Stortinget - Møte tirsdag den 18. april 2023

Dato: 18.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 265 S (2022–2023), jf. Dokument 8:112 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:47:58]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad og Torgeir Knag Fylkesnes om opprydding av nedlagte og forurensende gruver (Innst. 265 S (2022–2023), jf. Dokument 8:112 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil først få lov til å takke komiteen for arbeidet med dette Dokument 8-forslaget.

Næringskomiteen har behandlet forslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad og Torgeir Knag Fylkesnes om opprydding av nedlagte og forurensende gruver.

Det er en enstemmig komité som legger fram følgende tilråding:

«Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene, og innen utgangen av vårsesjonen 2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vi fikk en orientering fra næringsminister Jan Christian Vestre den 15. februar. Det legges fram tre mindretallsforslag, som jeg benytter anledningen til å ta opp.

Jeg vil knytte noen ord fra oss i Rødt til dette gode representantforslaget og takke forslagsstillerne for et viktig forslag.

Når det gjelder de nedlagte gruvene, som staten har et ansvar for, 15 i alt, utgjør de en vedvarende forurensningskilde til mark og vassdrag. Og for å understreke hvor vanskelig dette er, kan jeg ta et eksempel fra mitt eget hjemfylke Nordland, Sulitjelma, hvor man i dag ennå ikke vet hvordan man skal få stanset denne forurensningen. Man har forsøkt å fylle de gamle kobbergruvene med vann, som et forbedrende tiltak, men det viser seg da at avrenningen faktisk har blitt verre – forurensningsfaren har blitt større. Det understreker hvor viktig dette er.

Når vi framover skal få en minerallov, og vi skal satse på å utvinne mer metaller og mineraler her hjemme i Norge, er vi også nødt til å ha et sterkt fokus på hva som skjer når virksomheten er avsluttet. Moderne gruvedrift er ikke i dag som den var i 1906, da de fant en jernmalmforekomst i Sør-Varanger. Så oppsto det en by og et samfunn med arbeiderkamp, med skoler, sykehus og alt. Nei, dagens moderne gruvedrift er en del av det internasjonale kapitalistiske systemet. Man får en brakkerigg og et selskap som skal drive ut malmen og utnytte dette raskest mulig før de drar av gårde til neste sted. Da må vi ikke komme dit at lokalsamfunnene sitter igjen med tømte verdier og en vedvarende forurensningskilde i mange, mange år. Det blir viktig for statsråd Jan Christian Vestre å sy igjen den sekken når mineralloven kommer.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp mindretallsforslagene i saken.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en ryddig framleggelse av saken.

Det er ingen tvil om at gruveindustrien historisk har vært utrolig viktig for Norge. Den har bidratt til yrende lokalsamfunn og lokal verdiskaping mange steder i landet. Det er heller ingen tvil om at datidens krav til miljø og tilgjengelig teknologi har etterlatt seg relativt store områder med ulik grad av forurensning i forbindelse med gammel gruveinfrastruktur.

For Arbeiderpartiet har det vært veldig viktig å ta tak i de områdene der forurensningsfaren er størst. Det var også bakgrunnen for at vi iverksatte omfattende tiltak på Løkken Verk etter pålegg i 2008, og i statsbudsjettet for inneværende år har vi bevilget 16 mill. kr til de første trinnene i opprydningen i Folldal Gruver. Jeg registrerer også det forrige representant nevnte fra talerstolen, om Sulitjelma, at man der ikke har funnet noen varig løsning. Vi mener, og det understreker vi også i merknads form, at det er viktig at man framover går i mye tettere dialog med de faglige myndighetene, men også med kunnskapsmiljøene, universitetsmiljøene, for å finne gode løsninger også for framtiden.

Når tiltakene på de mest forurensede gruvene nå er iverksatt, mener vi det fornuftige neste steget er å gå videre med kartlegging. Det er mange gamle gruver rundt om i landet vårt der forurensningsfaren ikke er avklart, og derfor er jeg glad for at hele komiteen kan stille seg bak forslaget om å kartlegge gamle, nedlagte gruver og forurensningsfaren disse utgjør.

Jeg vil også legge til at vi i Arbeiderpartiet i stor grad mener at flere av de andre forslagene som forslagsstillerne løfter, har gode intensjoner, men understreker at vi må gjøre dette skrittvis. Derfor mener vi det nå må kartlegges for å avdekke alle vesentlige forhold, før vi fatter eventuelle andre vedtak knyttet til ansvar og videre opprydding.

I det grønne skiftet og i den digitale tidsalderen vi nå lever i, vil behovet for mineraler bli stadig større, og Norge skal gå foran og vise verden at vi kan skape verdens mest miljøvennlige og bærekraftige mineralnæring. Heldigvis har teknologien utviklet seg også på mineralfeltet. Vi klarer i dag å utnytte i all vesentlighet de fleste massene som tas ut, og håndteringen av forurensede masser er også betydelig bedre. Det er like fullt viktig at vi rydder opp etter gamle synder fra fortidens gruveindustri. Det er vi godt i gang med allerede, og med vedtaket senere i dag om kartlegging mener jeg at vi tar det arbeidet et viktig steg videre.

Olve Grotle (H) []: Mineralnæringa er ei viktig næring for landet vårt og ei næring som kjem til å bli viktigare og viktigare. Grunnane til det er mange, men sentralt står både behovet for mineral i det grøne skiftet og den geopolitiske situasjonen, der det kan bli mangel på strategisk viktige mineral.

Saka i dag handlar rett nok om ei anna side ved mineralnæringa, nemleg dei miljøutfordringane næringa har og kan gje. Når vi behandlar saka i dag, er det difor ikkje berre fordi det er viktig å ta fatt i dei utfordringane som representantforslaget tek opp, men òg fordi det seier noko om korleis vi skal behandle problemstillingane framover. Skal vi lykkast med å utvikle mineralnæringa vår i åra framover, må vi gjere det på ein miljømessig god og berekraftig måte.

Som resten av komiteen er Høgre oppteke av å avgrense forureining frå gamle, nedlagde gruver. Fleirtalet har i saka vist til svarbrevet frå statsråden til komiteen, der det blir gjort greie for forureiningslova § 7 andre ledd, om at den ansvarlege, når det er fare for forureining, skal sørgje for tiltak for å hindre forureininga. Vidare skal miljøstyresmaktene i saker der ansvarsforholda er uklare, vurdere frå sak til sak kven som er nærmast til å ta ansvar, og vidare gje pålegg om å setje i verk tiltak. Det er i saka òg vist til fleire konkrete gruver og saksforhold, men det vil gå utover rammene i dette innlegget å kome inn på det her.

Når komiteen no samrøystes går inn for at regjeringa skal innhente eit totalt oversyn over gamle, nedlagde gruver i Noreg, forureiningsfaren dei utgjer for den lokale kvaliteten til vatn- og jordførekomstane, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte, meiner Høgre at det vil gje eit godt grunnlag for å arbeide vidare med temaet. Dette gjeld det som også elles er nemnt i merknadene, nemleg at styresmaktene i større grad enn i dag bør involvere relevante forskings- og kunnskapsmiljø for å utvikle kompetanse og nye løysingar på feltet.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av å begrense forurensningen fra gamle nedlagte gruver. Det ble igangsatt et systematisk arbeid på 1980-tallet, men til tross for det pågår det fortsatt forurensning flere steder. Det er tatt gode grep, men mer gjenstår. Det er innført tiltak på eksempelvis Løkken Verk, hvor to av tre miljømål per i dag er oppfylt. Det er avsatt 16 mill. kr til første trinn av oppryddingen i Folldal. Det varsles også tiltak i andre områder. Det er bra.

Jeg er glad for at myndighetene er opptatt av å bygge opp ytterligere kompetanse på gruveforurensning, og at forsknings- og kunnskapsmiljøene involveres for å utvikle nye løsninger og kompetanse.

Gruvedrift har spilt en viktig rolle i norsk næringsliv og er blant de eldste eksportindustriene i landet. Næringen har en lang og betydningsfull historie, og det er derfor viktig å ta ansvar for forurensningen fra gamle gruver. Jeg tillater meg derfor å referere til innspill gitt til komiteen fra kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Kommunene, som tilhører verdensarvområdenes buffersone, setter stor pris på at denne saken blir tatt opp, og viser tydelig engasjement. De poengterer at ansvaret for oppfølging, opprydding og sikring av gruveområdene, herunder finansiering, bør plasseres hos staten, for å sikre at en har en langsiktig og tydelig organisering.

Avslutningsvis: Det er å legge merke til at en samlet komité ser fram til en total oversikt over gamle nedlagte gruver og hvilke forurensningsfarer disse utgjør.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til forslagsstillerne, som tar opp denne viktige problemstillingen.

Riksrevisjonen har altså konkludert med en ganske dramatisk kritikk av regjeringen og departementet i denne saken og har slått fast at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven. Det er en alarmerende situasjon, spesielt når det gjelder tre av de mest forurensende gruvene, Løkken Verk, Folldal Verk og Sulitjelma, som har hjemfalt til staten. Derfor er jeg glad for at en samlet komité foreslår å be regjeringen innhente en total oversikt over de gamle, nedlagte gruvene og forurensningsfaren som de utgjør.

Så er det desto mer synd at det ikke er flertall for de langt mer presise forslagene som er lagt fram, om å avklare forurensningsansvaret for disse gruvene, om at det økonomiske ansvaret til selskapene som har hentet ut verdier fra gruvevirksomheten, vektlegges i vurderingen av hvem som har forurensningsansvaret, og om å lage en tidfestet plan for opprydding av alle de nedlagte og forurensende gruvene.

Den situasjonen vi nå diskuterer, er et resultat av at de som har hatt politisk makt, som er omtrent de samme som har politisk makt i dag, ikke har stilt de nødvendige miljøkravene til utøverne. Da er det deprimerende at de samme partiene nå ikke vil stille tilstrekkelig strenge krav om opprydding. Dette er jo miljøgjeld som forfaller til betaling, og tiden er inne for at vi må begynne å betale denne gjelden, ikke fortsette å skyve den foran oss og stikke fra ansvaret.

Jeg forventer i hvert fall at regjeringen følger opp vedtaket som får flertall i dag, på en spesielt grundig måte, og at tidligere vedtak om å stille strengere krav om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse blir fulgt opp. Dette skal sette standarden for framtidens gruvedrift, som vi nå er svært opptatt av i en situasjon hvor det trengs nye metaller, osv. – en debatt vi har vært innom i stor grad – samtidig som den nye gruvevirksomheten må være miljøvennlig og naturpositiv i en helt annen utstrekning enn til nå, slik at den ikke skaper nye problemer av den kategorien som vi nå er nødt til å betale for.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig med – og vil gjerne takke – både forslagsstillerne og hele komiteen i engasjementet for at det er viktig å redusere forurensning fra våre gamle gruver.

Det generelle utgangspunktet kjenner vi jo. Etter både tidligere og dagens lovgivning er det den som driver, eller som har drevet, med mineralvirksomhet, som er ansvarlig for sikring og opprydding etter driften. Så sa representanten Hansson at det ansvaret kunne henledes til sittende regjering. Vel, Folldal gruver startet sin virksomhet på midten av 1700-tallet, så her er det nok mange som har ansvaret både for de miljøkrav som har blitt stilt, og for den oppfølgingen som senere har blitt gjort, når det gjelder både sikring og opprydding etter denne driften. Det viktigste er at vi sammen tar ansvaret.

Når det så gjelder gamle gruveområder, er det ikke alltid at virksomheten som tok ut mineralene, eksisterer lenger, eller at rettsetterfølgerne kan pålegges et ansvar for opprydding. I saker med uklart ansvarsforhold vil miljømyndighetene vurdere fra sak til sak hvem som er nærmest til å ha dette ansvaret og som da også kan gis pålegg om opprydding. Det gjelder uavhengig av om det er en privat eller en statlig aktør som vurderes å være nærmest til å ha ansvar for den forurensende eiendommen. Det er Klima- og miljødepartementet som er overordnet miljømyndighet i Norge.

Det finnes nedlagte gruver i alle landets fylker. I tillegg til å være en kilde til forurensning er også disse gamle gruvene en industri- og kulturhistorisk verdi for oss. Det er over tusen vannforekomster i Norge som er påvirket av avrenning fra nedlagte gruver. Selv ved en individuell vurdering og påfølgende tiltak som kan være både omfattende og svært kostnadskrevende, tilsier både erfaring og kunnskap om nedlagte gruver at vannforekomstene ikke nødvendigvis vil oppnå god tilstand.

Når det gjelder de gruveområdene som Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for, er jeg selvfølgelig helt enig med Riksrevisjonen i at det er viktig å begrense forurensningen og oppfylle miljøpåleggene. Samtidig må tiltakene vurderes mot eventuelle ulemper, og det er ikke alltid sånn at det vil være riktig ressursbruk hvis effekten av tiltakene er svært usikker. Konkret for gruver som mitt departement har ansvar for, er forurensningsrisikoen vurdert til å være størst for Folldal Verk, Løkken Verk og Sulitjelma gruver. Det er bakgrunnen for at Løkken Verk tidligere er blitt prioritert i oppryddingsarbeidet, og at vi i statsbudsjettet for inneværende år har bevilget 16 mill. kr til å starte oppryddingsarbeidet i Folldal.

Det ble gjennomført en omfattende kartlegging på 1980- og 1990-tallet. Da ble det utarbeidet en liste på ca. hundre gruver der potensialet for forurensning ble prioritert. Vi har prioritert den listen med 12–13 gruver, deriblant dem jeg nevnte, inklusiv Røros. Miljødirektoratet og myndighetene har siden det jobbet kontinuerlig med både å avklare ansvarsforhold og pålegge tiltak for dette. Det vil vi også i det videre gjøre – nå med Stortingets ferske vedtak.

Presidenten []: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Heidi Greni (Sp) []: Det er godt å se at komiteen er enig om den viktige målsettingen at forurensning fra nedlagte gruver ikke skal ødelegge naturgrunnlaget for fisk og dyr, og ikke minst at en enstemmig komité støtter at Stortinget ber regjeringen «innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene», og at dette skal komme til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2024.

Det er helt nødvendig å få en oversikt for at vi skal klare å ta tak i dette. Én ting er de gruvene som har statlig eierskap – der er ansvarsforholdet kartlagt – men vi har mange gruver, særlig i mitt område, der eierforholdet er mer uavklart. Jeg kommer fra Holtålen kommune. Det er en kommune med et vernet vassdrag, Gaulavassdraget, samtidig som vi er en del av buffersonen til verdensarvstedet Røros. Vi har Killingdal gruver, der dette er en veldig aktuell problemstilling, som ble nedlagt i 1986. Mye tyder på at det er kommunen som står som eier, men det er staten som har gjort oppryddingsarbeidet og tatt det ansvaret. Men som det står i innstillingen, er det mye av det oppryddingsarbeidet som alltid vil være midlertidig, og nå, 15–20 år etterpå, ser vi at avrenningen fra veltene øker, osv.

Situasjonen hos oss er at avrenningsvannet skal gå ned i gruven. Da det ble prosjektert, var planen at dette skulle være en tørr gruve fordi to luftesjakter skulle holdes tørre, ifølge fagfolk. Nå er situasjonen at den er fylt over det krysningspunktet, og det er ikke lenger gjennomtrekk, og vi har en kjempeutfordring fordi vi ikke vet hvordan det ser ut. Det er Nord-Europas dypeste gruve, men vi aner ikke hvor mye det stiger i året, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før gruven er fylt.

Etter mitt syn er det helt umulig for en kommune å ha verken kompetansen eller økonomien til å gjøre noe med dette, så jeg er glad for at det nå blir kartlagt. Jeg er helt overbevist om at staten må ta ansvaret for både oppfølgingen og det økonomiske, for ingen kommune – verken min eller andre kommuner – har mulighet eller kompetanse til det.

Vi hadde også en situasjon i 2018 da det oppsto et stort synkehull der. Da var det en stor diskusjon om hvorvidt det var grunneierlaget som skulle ta det ansvaret. Til slutt ble det til at staten tok ansvaret og fikk tettet det igjen, for det utgjorde en stor trussel mot ferdsel i området. Dette er også et kulturminne som blir brukt til kulturelle aktiviteter.

Jeg er altså veldig glad for at dette nå blir kartlagt, og jeg håper at vi kommer fort i gang med tiltak i disse gruvene.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel