Presidenten
[12:48:16 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgensen (R) [12:48:48 ] (ordfører for saken): Jeg vil
først få lov til å takke komiteen for arbeidet med dette Dokument
8-forslaget.
Næringskomiteen
har behandlet forslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken,
Birgit Oline Kjerstad og Torgeir Knag Fylkesnes om opprydding av nedlagte
og forurensende gruver.
Det er en enstemmig
komité som legger fram følgende tilråding:
«Stortinget ber regjeringen innhente
en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren
de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene,
og innen utgangen av vårsesjonen 2024 komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Vi fikk en orientering
fra næringsminister Jan Christian Vestre den 15. februar. Det legges
fram tre mindretallsforslag, som jeg benytter anledningen til å
ta opp.
Jeg vil knytte
noen ord fra oss i Rødt til dette gode representantforslaget og
takke forslagsstillerne for et viktig forslag.
Når det gjelder
de nedlagte gruvene, som staten har et ansvar for, 15 i alt, utgjør
de en vedvarende forurensningskilde til mark og vassdrag. Og for
å understreke hvor vanskelig dette er, kan jeg ta et eksempel fra
mitt eget hjemfylke Nordland, Sulitjelma, hvor man i dag ennå ikke
vet hvordan man skal få stanset denne forurensningen. Man har forsøkt
å fylle de gamle kobbergruvene med vann, som et forbedrende tiltak,
men det viser seg da at avrenningen faktisk har blitt verre – forurensningsfaren
har blitt større. Det understreker hvor viktig dette er.
Når vi framover
skal få en minerallov, og vi skal satse på å utvinne mer metaller
og mineraler her hjemme i Norge, er vi også nødt til å ha et sterkt
fokus på hva som skjer når virksomheten er avsluttet. Moderne gruvedrift er
ikke i dag som den var i 1906, da de fant en jernmalmforekomst i
Sør-Varanger. Så oppsto det en by og et samfunn med arbeiderkamp,
med skoler, sykehus og alt. Nei, dagens moderne gruvedrift er en
del av det internasjonale kapitalistiske systemet. Man får en brakkerigg
og et selskap som skal drive ut malmen og utnytte dette raskest
mulig før de drar av gårde til neste sted. Da må vi ikke komme dit
at lokalsamfunnene sitter igjen med tømte verdier og en vedvarende
forurensningskilde i mange, mange år. Det blir viktig for statsråd
Jan Christian Vestre å sy igjen den sekken når mineralloven kommer.
Presidenten
[12:51:51 ]: Representanten Geir Jørgensen har tatt opp mindretallsforslagene
i saken.
Tobias Hangaard Linge (A) [12:52:05 ] : Jeg vil starte med
å takke saksordføreren for en ryddig framleggelse av saken.
Det er ingen tvil
om at gruveindustrien historisk har vært utrolig viktig for Norge.
Den har bidratt til yrende lokalsamfunn og lokal verdiskaping mange
steder i landet. Det er heller ingen tvil om at datidens krav til
miljø og tilgjengelig teknologi har etterlatt seg relativt store områder
med ulik grad av forurensning i forbindelse med gammel gruveinfrastruktur.
For Arbeiderpartiet
har det vært veldig viktig å ta tak i de områdene der forurensningsfaren
er størst. Det var også bakgrunnen for at vi iverksatte omfattende
tiltak på Løkken Verk etter pålegg i 2008, og i statsbudsjettet
for inneværende år har vi bevilget 16 mill. kr til de første trinnene
i opprydningen i Folldal Gruver. Jeg registrerer også det forrige
representant nevnte fra talerstolen, om Sulitjelma, at man der ikke
har funnet noen varig løsning. Vi mener, og det understreker vi
også i merknads form, at det er viktig at man framover går i mye
tettere dialog med de faglige myndighetene, men også med kunnskapsmiljøene,
universitetsmiljøene, for å finne gode løsninger også for framtiden.
Når tiltakene
på de mest forurensede gruvene nå er iverksatt, mener vi det fornuftige
neste steget er å gå videre med kartlegging. Det er mange gamle
gruver rundt om i landet vårt der forurensningsfaren ikke er avklart, og
derfor er jeg glad for at hele komiteen kan stille seg bak forslaget
om å kartlegge gamle, nedlagte gruver og forurensningsfaren disse
utgjør.
Jeg vil også legge
til at vi i Arbeiderpartiet i stor grad mener at flere av de andre
forslagene som forslagsstillerne løfter, har gode intensjoner, men
understreker at vi må gjøre dette skrittvis. Derfor mener vi det
nå må kartlegges for å avdekke alle vesentlige forhold, før vi fatter eventuelle
andre vedtak knyttet til ansvar og videre opprydding.
I det grønne skiftet
og i den digitale tidsalderen vi nå lever i, vil behovet for mineraler
bli stadig større, og Norge skal gå foran og vise verden at vi kan
skape verdens mest miljøvennlige og bærekraftige mineralnæring. Heldigvis
har teknologien utviklet seg også på mineralfeltet. Vi klarer i
dag å utnytte i all vesentlighet de fleste massene som tas ut, og
håndteringen av forurensede masser er også betydelig bedre. Det
er like fullt viktig at vi rydder opp etter gamle synder fra fortidens
gruveindustri. Det er vi godt i gang med allerede, og med vedtaket
senere i dag om kartlegging mener jeg at vi tar det arbeidet et
viktig steg videre.
Olve Grotle (H) [12:54:50 ] : Mineralnæringa er ei viktig næring
for landet vårt og ei næring som kjem til å bli viktigare og viktigare.
Grunnane til det er mange, men sentralt står både behovet for mineral
i det grøne skiftet og den geopolitiske situasjonen, der det kan
bli mangel på strategisk viktige mineral.
Saka i dag handlar
rett nok om ei anna side ved mineralnæringa, nemleg dei miljøutfordringane
næringa har og kan gje. Når vi behandlar saka i dag, er det difor ikkje
berre fordi det er viktig å ta fatt i dei utfordringane som representantforslaget
tek opp, men òg fordi det seier noko om korleis vi skal behandle
problemstillingane framover. Skal vi lykkast med å utvikle mineralnæringa vår
i åra framover, må vi gjere det på ein miljømessig god og berekraftig
måte.
Som resten av
komiteen er Høgre oppteke av å avgrense forureining frå gamle, nedlagde
gruver. Fleirtalet har i saka vist til svarbrevet frå statsråden
til komiteen, der det blir gjort greie for forureiningslova § 7
andre ledd, om at den ansvarlege, når det er fare for forureining,
skal sørgje for tiltak for å hindre forureininga. Vidare skal miljøstyresmaktene
i saker der ansvarsforholda er uklare, vurdere frå sak til sak kven
som er nærmast til å ta ansvar, og vidare gje pålegg om å setje
i verk tiltak. Det er i saka òg vist til fleire konkrete gruver
og saksforhold, men det vil gå utover rammene i dette innlegget
å kome inn på det her.
Når komiteen no
samrøystes går inn for at regjeringa skal innhente eit totalt oversyn
over gamle, nedlagde gruver i Noreg, forureiningsfaren dei utgjer
for den lokale kvaliteten til vatn- og jordførekomstane, og kome
tilbake til Stortinget på eigna måte, meiner Høgre at det vil gje
eit godt grunnlag for å arbeide vidare med temaet. Dette gjeld det
som også elles er nemnt i merknadene, nemleg at styresmaktene i
større grad enn i dag bør involvere relevante forskings- og kunnskapsmiljø
for å utvikle kompetanse og nye løysingar på feltet.
Per Olav Tyldum (Sp) [12:57:33 ] : Senterpartiet er opptatt
av å begrense forurensningen fra gamle nedlagte gruver. Det ble
igangsatt et systematisk arbeid på 1980-tallet, men til tross for
det pågår det fortsatt forurensning flere steder. Det er tatt gode
grep, men mer gjenstår. Det er innført tiltak på eksempelvis Løkken Verk,
hvor to av tre miljømål per i dag er oppfylt. Det er avsatt 16 mill. kr
til første trinn av oppryddingen i Folldal. Det varsles også tiltak
i andre områder. Det er bra.
Jeg er glad for
at myndighetene er opptatt av å bygge opp ytterligere kompetanse
på gruveforurensning, og at forsknings- og kunnskapsmiljøene involveres
for å utvikle nye løsninger og kompetanse.
Gruvedrift har
spilt en viktig rolle i norsk næringsliv og er blant de eldste eksportindustriene
i landet. Næringen har en lang og betydningsfull historie, og det
er derfor viktig å ta ansvar for forurensningen fra gamle gruver.
Jeg tillater meg derfor å referere til innspill gitt til komiteen
fra kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Kommunene,
som tilhører verdensarvområdenes buffersone, setter stor pris på
at denne saken blir tatt opp, og viser tydelig engasjement. De poengterer
at ansvaret for oppfølging, opprydding og sikring av gruveområdene,
herunder finansiering, bør plasseres hos staten, for å sikre at
en har en langsiktig og tydelig organisering.
Avslutningsvis:
Det er å legge merke til at en samlet komité ser fram til en total
oversikt over gamle nedlagte gruver og hvilke forurensningsfarer
disse utgjør.
Rasmus Hansson (MDG) [12:59:40 ] : Takk til forslagsstillerne,
som tar opp denne viktige problemstillingen.
Riksrevisjonen
har altså konkludert med en ganske dramatisk kritikk av regjeringen
og departementet i denne saken og har slått fast at Nærings- og
fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte
gruvene i tråd med forurensningsloven. Det er en alarmerende situasjon,
spesielt når det gjelder tre av de mest forurensende gruvene, Løkken
Verk, Folldal Verk og Sulitjelma, som har hjemfalt til staten. Derfor
er jeg glad for at en samlet komité foreslår å be regjeringen innhente
en total oversikt over de gamle, nedlagte gruvene og forurensningsfaren
som de utgjør.
Så er det desto
mer synd at det ikke er flertall for de langt mer presise forslagene
som er lagt fram, om å avklare forurensningsansvaret for disse gruvene,
om at det økonomiske ansvaret til selskapene som har hentet ut verdier
fra gruvevirksomheten, vektlegges i vurderingen av hvem som har
forurensningsansvaret, og om å lage en tidfestet plan for opprydding
av alle de nedlagte og forurensende gruvene.
Den situasjonen
vi nå diskuterer, er et resultat av at de som har hatt politisk
makt, som er omtrent de samme som har politisk makt i dag, ikke
har stilt de nødvendige miljøkravene til utøverne. Da er det deprimerende at
de samme partiene nå ikke vil stille tilstrekkelig strenge krav
om opprydding. Dette er jo miljøgjeld som forfaller til betaling,
og tiden er inne for at vi må begynne å betale denne gjelden, ikke
fortsette å skyve den foran oss og stikke fra ansvaret.
Jeg forventer
i hvert fall at regjeringen følger opp vedtaket som får flertall
i dag, på en spesielt grundig måte, og at tidligere vedtak om å
stille strengere krav om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse
blir fulgt opp. Dette skal sette standarden for framtidens gruvedrift,
som vi nå er svært opptatt av i en situasjon hvor det trengs nye metaller,
osv. – en debatt vi har vært innom i stor grad – samtidig som den
nye gruvevirksomheten må være miljøvennlig og naturpositiv i en
helt annen utstrekning enn til nå, slik at den ikke skaper nye problemer
av den kategorien som vi nå er nødt til å betale for.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:02:32 ] : Jeg er helt enig
med – og vil gjerne takke – både forslagsstillerne og hele komiteen
i engasjementet for at det er viktig å redusere forurensning fra
våre gamle gruver.
Det generelle
utgangspunktet kjenner vi jo. Etter både tidligere og dagens lovgivning
er det den som driver, eller som har drevet, med mineralvirksomhet,
som er ansvarlig for sikring og opprydding etter driften. Så sa representanten
Hansson at det ansvaret kunne henledes til sittende regjering. Vel,
Folldal gruver startet sin virksomhet på midten av 1700-tallet,
så her er det nok mange som har ansvaret både for de miljøkrav som
har blitt stilt, og for den oppfølgingen som senere har blitt gjort,
når det gjelder både sikring og opprydding etter denne driften.
Det viktigste er at vi sammen tar ansvaret.
Når det så gjelder
gamle gruveområder, er det ikke alltid at virksomheten som tok ut
mineralene, eksisterer lenger, eller at rettsetterfølgerne kan pålegges
et ansvar for opprydding. I saker med uklart ansvarsforhold vil miljømyndighetene
vurdere fra sak til sak hvem som er nærmest til å ha dette ansvaret
og som da også kan gis pålegg om opprydding. Det gjelder uavhengig
av om det er en privat eller en statlig aktør som vurderes å være nærmest
til å ha ansvar for den forurensende eiendommen. Det er Klima- og
miljødepartementet som er overordnet miljømyndighet i Norge.
Det finnes nedlagte
gruver i alle landets fylker. I tillegg til å være en kilde til
forurensning er også disse gamle gruvene en industri- og kulturhistorisk
verdi for oss. Det er over tusen vannforekomster i Norge som er
påvirket av avrenning fra nedlagte gruver. Selv ved en individuell
vurdering og påfølgende tiltak som kan være både omfattende og svært
kostnadskrevende, tilsier både erfaring og kunnskap om nedlagte
gruver at vannforekomstene ikke nødvendigvis vil oppnå god tilstand.
Når det gjelder
de gruveområdene som Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar
for, er jeg selvfølgelig helt enig med Riksrevisjonen i at det er
viktig å begrense forurensningen og oppfylle miljøpåleggene. Samtidig må
tiltakene vurderes mot eventuelle ulemper, og det er ikke alltid
sånn at det vil være riktig ressursbruk hvis effekten av tiltakene
er svært usikker. Konkret for gruver som mitt departement har ansvar
for, er forurensningsrisikoen vurdert til å være størst for Folldal
Verk, Løkken Verk og Sulitjelma gruver. Det er bakgrunnen for at
Løkken Verk tidligere er blitt prioritert i oppryddingsarbeidet,
og at vi i statsbudsjettet for inneværende år har bevilget 16 mill. kr
til å starte oppryddingsarbeidet i Folldal.
Det ble gjennomført
en omfattende kartlegging på 1980- og 1990-tallet. Da ble det utarbeidet
en liste på ca. hundre gruver der potensialet for forurensning ble
prioritert. Vi har prioritert den listen med 12–13 gruver, deriblant
dem jeg nevnte, inklusiv Røros. Miljødirektoratet og myndighetene
har siden det jobbet kontinuerlig med både å avklare ansvarsforhold
og pålegge tiltak for dette. Det vil vi også i det videre gjøre
– nå med Stortingets ferske vedtak.
Presidenten
[13:05:37 ]: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Heidi Greni (Sp) [13:06:00 ] : Det er godt å se at komiteen
er enig om den viktige målsettingen at forurensning fra nedlagte
gruver ikke skal ødelegge naturgrunnlaget for fisk og dyr, og ikke
minst at en enstemmig komité støtter at Stortinget ber regjeringen
«innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren
de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene», og at dette skal komme
til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2024.
Det er helt nødvendig
å få en oversikt for at vi skal klare å ta tak i dette. Én ting
er de gruvene som har statlig eierskap – der er ansvarsforholdet
kartlagt – men vi har mange gruver, særlig i mitt område, der eierforholdet
er mer uavklart. Jeg kommer fra Holtålen kommune. Det er en kommune
med et vernet vassdrag, Gaulavassdraget, samtidig som vi er en del
av buffersonen til verdensarvstedet Røros. Vi har Killingdal gruver,
der dette er en veldig aktuell problemstilling, som ble nedlagt
i 1986. Mye tyder på at det er kommunen som står som eier, men det
er staten som har gjort oppryddingsarbeidet og tatt det ansvaret.
Men som det står i innstillingen, er det mye av det oppryddingsarbeidet
som alltid vil være midlertidig, og nå, 15–20 år etterpå, ser vi
at avrenningen fra veltene øker, osv.
Situasjonen hos
oss er at avrenningsvannet skal gå ned i gruven. Da det ble prosjektert,
var planen at dette skulle være en tørr gruve fordi to luftesjakter
skulle holdes tørre, ifølge fagfolk. Nå er situasjonen at den er
fylt over det krysningspunktet, og det er ikke lenger gjennomtrekk,
og vi har en kjempeutfordring fordi vi ikke vet hvordan det ser
ut. Det er Nord-Europas dypeste gruve, men vi aner ikke hvor mye
det stiger i året, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før gruven
er fylt.
Etter mitt syn
er det helt umulig for en kommune å ha verken kompetansen eller
økonomien til å gjøre noe med dette, så jeg er glad for at det nå
blir kartlagt. Jeg er helt overbevist om at staten må ta ansvaret
for både oppfølgingen og det økonomiske, for ingen kommune – verken
min eller andre kommuner – har mulighet eller kompetanse til det.
Vi hadde også
en situasjon i 2018 da det oppsto et stort synkehull der. Da var
det en stor diskusjon om hvorvidt det var grunneierlaget som skulle
ta det ansvaret. Til slutt ble det til at staten tok ansvaret og
fikk tettet det igjen, for det utgjorde en stor trussel mot ferdsel
i området. Dette er også et kulturminne som blir brukt til kulturelle
aktiviteter.
Jeg er altså veldig
glad for at dette nå blir kartlagt, og jeg håper at vi kommer fort
i gang med tiltak i disse gruvene.
Presidenten
[13:09:02 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel