Stortinget - Møte tirsdag den 18. april 2023

Dato: 18.04.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:24:28]

Interpellasjon fra representanten Guro Angell Gimse til arbeids- og inkluderingsministeren: «600 000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. I 2018 satte Solberg-regjeringen i gang inkluderingsdugnaden for at flere skulle kunne bidra inn i arbeidslivet. Inkluderingsdugnaden pekte på viktigheten av mer samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og næringslivet om tilpasset opplæring. Trøndelagsmodellen bygger på dette. Hvordan vil statsråden bidra til at alle fylker får et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunene og næringslivet slik at opplæring og kvalifiseringstiltak møter næringslivets behov?»

Talere

Presidenten []: Interpellasjonen tas opp av representanten Linda Hofstad Helleland fra Høyre.

Linda Hofstad Helleland (H) []: NHOs kompetansebarometer for 2022 viser at to av tre bedrifter opplever et stort udekket behov for kompetanse. Når vi i Høyre er ute og snakker med bedrifter, er tilbakemeldingen entydig. Mangel på arbeidskraft og behovet for kompetanse er en av de største bekymringene bedriftene melder tilbake om for at de skal kunne bidra til en sunn utvikling av bedriften og ha mulighet for økt verdiskaping.

Hva forteller tallene oss? I 2022 manglet NHO-bedriftene 38 200 nyansatte. De manglet 2 600 lærlinger, 11 400 nyansatte med fagskoleutdanning og 18 600 nyansatte med håndverksfag.

Jeg tror vi alle forstår at den bekymringen bedriftene føler på, virkelig er reell. Det kommer til å bli stor konkurranse om arbeidskraft i tiden fremover. Helsepersonellkommisjonen har nettopp redegjort for utredningen innen helse- og omsorgsfeltet, og fremover vil vi også ha demografiutfordringer som får stor innvirkning på arbeidsmarkedet.

Vi vet at det var 3 000 ubesatte IKT-stillinger i 2020. Abelia melder om at man innen 2030, og det er ikke mange årene til, vil trenge 40 000 flere teknologiutdannede. Bare byggenæringen melder om at de vil mangle 84 000 arbeidstakere i 2035. Dette er en formidabel oppgave for oss politikere å forsøke å løse.

Økte muligheter for kompetanseutvikling og omskolering vil være avgjørende for å møte kompetansebehovet. Samtidig som vi finner tiltak for det, må vi sørge for at arbeidskraftreserven utenfor arbeidslivet kan benyttes i større grad. Det er 60 000 nordmenn i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Noen av disse kan ikke jobbe. Flere av dem ønsker å være i arbeid, men trenger kanskje tilrettelegging eller et kompetanseløft for å være en del av arbeidslivet. At så mange er utenfor arbeid, bidrar til økte forskjeller og tapt verdiskaping.

I 2018 satte Solberg-regjeringen for fullt i gang arbeidet med inkluderingsdugnaden for å bidra til at personer med hull i cv-en og nedsatt funksjonsevne skulle være en del av arbeidslivet. Både offentlig og privat sektor ble invitert til å delta. Dugnaden la vekt på tre hovedområder: å redusere arbeidsgivers risiko ved å ansette, å videreutvikle arbeidsrettede tilbud for personer med rus- og psykisk helse-utfordringer og å bedre mulighetene til tilrettelagt opplæring. Det ble gjennomført forsøk med tilrettelagt opplæring for voksne, bl.a. innen helse- og oppvekstfag og byggfag. Kompetansepluss-ordningen ble styrket for å gi flere kurs i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen sin. Det ble også gjort endringer i Navs opplæringstiltak for at flere brukere skal få et bedre tilbud som gir formell kompetanse.

Inkluderingsdugnaden pekte også på at det trengs mer og bedre samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene og næringslivet for å tilpasse opplæringstilbudet som er rettet mot behovene i markedet. I forlengelsen av dette er Trøndelagsmodellen etablert. Det er et samarbeid mellom Nav, Trøndelag fylkeskommune og næringslivet for å kvalifisere kandidater til å matche arbeidsmarkedet. I mars 2022 ble det sendt 6 000 sms-er til personer i Trøndelag som stod utenfor arbeidslivet. Rundt 600 mennesker møtte opp til kickoff. Det ble arrangert møteplasser der næringslivet og aktuelle kandidater fikk møte hverandre flere steder i Trøndelag. Drøyt 400 av dem fikk læreplass og er nå godt i gang med et skreddersydd løp mot fagbrev og fast jobb.

Hvordan vil arbeids- og inkluderingsministeren bidra til at flere fylker i landet får et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, kommuner og næringsliv – enten ved bruk av noe som ligner Trøndelagsmodellen, eller andre modeller som også ser ut til å ha god effekt – sånn at opplæring og kvalifiseringstiltak matcher det behovet bedriftene har for kompetanse og arbeidskraft?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg vil gjerne starte med å takke, først representanten Angell Gimse og deretter representanten Hofstad Helleland, for å løfte et svært aktuelt og viktig tema.

Vår felles velferd bygger på at flest mulig deltar i arbeidslivet. Arbeid bidrar til verdiskaping. Arbeid skaper fellesskap, utvikling og mestring og er nøkkelen til mer rettferdig fordeling. Regjeringens utgangspunkt er derfor at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til dette.

Det er viktig at de som trenger hjelp til å få eller beholde arbeid, får tilbud om god og tilrettelagt bistand. Nav skal bistå de som strever med å komme i arbeid, bl.a. gjennom å tilby god avklaring, oppfølging og nødvendig tilrettelegging.

Nav kan også tilby ulike arbeidsmarkedstiltak avhengig av den enkeltes behov. Flere har sammensatte utfordringer og behov som ikke kan løses av én sektor alene. I slike tilfeller må hjelpen bygge på et nært samarbeid med andre sektorer. Særlig gjelder dette innsats som foregår i skjæringspunktet mellom helse, utdanning og arbeid.

Dagens arbeidsmarked er preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft, og lav ledighet. Dette gir et godt utgangspunkt for å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet. Samtidig melder virksomheter om at de har utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Kompetansen de trenger, samsvarer ikke alltid med kvalifikasjonene hos personer som står uten arbeid. Slike utfordringer kan en ikke løse uten en betydelig satsing på kompetanse, og denne regjeringen vil gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving.

Regjeringen har nylig lagt fram forslag til ny opplæringslov, hvor det bl.a. innføres en rett til fullføring av videregående opplæring og rett til å ta flere fagbrev. Regjeringen vil også innføre modulstrukturert opplæring som hovedmodell for voksne fra høsten 2024. Det vil legge til rette for mer tilpassede og ofte kortere opplæringsløp for voksne.

For noen uker siden la regjeringen også fram en stortingsmelding om kompetansebehovet i Norge. Her understrekes det bl.a. at det å kvalifisere og mobilisere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, vil være ett av regjeringens prioriterte områder innenfor utdannings- og kompetansepolitikken framover.

44 pst. av voksne utenfor arbeidslivet har i dag kun grunnskoleutdanning. Samtidig blir fullført videregående opplæring stadig viktigere for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet, og regjeringen ønsker å kvalifisere flere gjennom å legge til rette for et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og Nav, slik at flere får mulighet til å gjennomføre fag- og yrkesopplæring.

Flere av Navs brukere har dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og trenger støtte og tro på egen mestring. Mange vil også ha behov for ekstra tilrettelegging underveis i utdanningsløpet, og tett kontakt med arbeidslivet er sentralt både for å planlegge tilbud og for å sikre læreplasser og muligheter for jobb i den andre enden.

Det er allerede i dag utviklet flere lokale samarbeidsmodeller spesielt rettet mot å kvalifisere Navs brukere. Et godt eksempel på en slik samarbeidsmodell er, slik representanten Hofstad Helleland nevner, Trøndelagsmodellen.

Det som kjennetegner flere av samarbeidsmodellene, er at Nav, fylkeskommunen, kommunen og lokale arbeidsgivere samarbeider om skreddersydde utdanningsløp som matcher lokale arbeidskraftsbehov. Navs rolle er særlig knyttet til arbeidsmarkedsanalyser, rekruttering, oppfølging og bidrag til finansiering. Kommunene og arbeidsgivere bidrar ofte med praksisplasser og læreplasser, mens fylkeskommunene står ansvarlig for det formelle utdanningsløpet.

For 2023 er det bevilget 25 mill. kr til et forsøk med tilpasset videregående opplæringstilbud for ledige og for personer med nedsatt arbeidsevne som trenger fag- og yrkesopplæring for å komme i arbeid. Nav og fylkeskommunen skal samarbeide om tilbudene, og midlene skal bl.a. dekke tjenester og tiltak som kommer i tillegg til det ordinære tilbudet. Forsøket skal evalueres og vil kunne danne grunnlag for nasjonal politikkutvikling.

Mitt inntrykk er at det allerede foregår mye godt samarbeid om opplæring og kvalifisering i fylkene. Regjeringen vil understøtte dette arbeidet og legge til rette for videreutvikling av tilbudet framover. Jeg deler dermed vurderingen til representanten som har tatt opp denne interpellasjonen, av at et samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunen og næringslivet er viktig for økt sysselsetting og inkludering over hele landet. Det er også viktig å ha i mente at mye av kompetanseutviklingen faktisk foregår på arbeidsplassen, og at det gjør arbeidslivet til den viktigste arenaen for livslang læring.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg vil takke statsråden for svaret, og jeg er veldig glad for at det er et tema som statsråden og regjeringen er veldig opptatt av.

Å få til et tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene haster, og det må også tilrettelegges for det i praksis. Derfor er det veldig fint at også næringsministeren sitter i salen akkurat nå, for her trengs det samarbeid på alle nivåer, både i politikk og forvaltning og med næringslivet. Når de skriker etter flere fagfolk og høykompetente medarbeidere, er det noe vi må hensynta for å sikre verdiskapingen og den omstillingen vi skal gjennom, særlig når det gjelder utforming av opplæring og kvalifiseringstiltak. Hvilke samarbeidsmekanismer trenger vi nå for å sikre en effektiv og målrettet problemløsning? Jeg har lyst å vise til Trøndelag, der vi ser at vi lykkes med dette lokalt hos oss. Sånt trenger vi mer av.

Jeg har lyst til å utfordre regjeringen og statsråden konkret på hva som kan gjøres. Hvordan ser statsråden på at vi gjennomgår særaldersgrenser, sånn at vi kan vurdere disse i takt med utviklingen av levealderen? Hvordan ser statsråden på å utrede insentiver for å få flere til å stå lenger i jobb og få arbeidsgivere til å beholde og også ansette flere arbeidstakere over 62 år, som har verdifull kompetanse, og som kanskje med litt skolering og kurs kan bidra til å gjøre en god jobb? Hvordan tenker regjeringen og statsråden at man helt konkret kan legge til rette for samarbeid mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og det regionale og lokale næringslivet? Hvordan sikrer man den kompetansen som bedriftene i den regionen som er knyttet til den enkelte utdanningsinstitusjonen, har, og hvordan kan man sikre rask behandling av nye utdanninger som i større grad er tilpasset det næringslivet vi har i dag?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at det er viktig å jobbe i alle deler, og ikke minst i begge ender, av arbeidslivet for å sikre at flere kan stå i arbeid. Jeg kan forsikre representanten om at regjeringen sammen med partene er i gang med et arbeid om særaldersgrenser og også med oppfølging av pensjonsreformen, for at flere får insentiv til å stå i jobb. Jeg vil understreke det jeg sa i mitt forrige innlegg, at den viktigste læringsarenaen er på arbeidsplassen, og vi må jobbe videre for å sikre at flere kan jobbe lenger og også få påfyll av kompetanse gjennom hele arbeidslivet.

De siste årene er det gjennomført en betydelig satsing på å kvalifisere flere som står uten arbeid, og legge til rette for at de får en mer stabil tilknytning til arbeidslivet. Jeg har også lyst til å nevne ungdomsgarantien som regjeringen innfører i Norge, der vi skal gi tett og tidlig oppfølging og ikke minst et tverrfaglig samarbeid med både utdanningssektoren, Nav og også helsetjenesten, som er viktig. Ungdomsgarantien skal sørge for at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, får nettopp den tidlige innsatsen med tett oppfølging så lenge det er nødvendig.

Det finnes flere samarbeidsmodeller enn Trøndelagsmodellen rundt omkring i landet, og jeg mener at nettopp det som nevnes av representanten Hofstad Helleland om at man har god kontakt med det lokale næringslivet, er veldig viktig. Vi har ulike næringsstrukturer rundt omkring i landet. Vi har f.eks. også Samarbeidsmodell Oslo, som er en fagopplæring rettet mot voksne, arbeidssøkende innvandrere med svake formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter, som trenger et kompetanseløp og et tilpasset opplæringsløp og bistand fra Nav for å få et fagbrev. Det er tilpasset den situasjonen som er i Oslo, og det er et samarbeid mellom Nav og Utdanningsetaten. Vi har også Menn i helse, som er et viktig tiltak for å få flere til å bli egnet for arbeid i helse- og omsorgssektoren. Det gir målgruppen, som er Nav-brukere og menn i alderen 25–55 år, en mulighet til å ta videregående skole, med vg1 og vg2, komprimert til ett år.

Det finnes enda flere modeller rundt omkring i landet som baserer seg på nettopp at man må gi kvalifisering. Når 100 000 unge i dag står utenfor arbeid, kvalifisering, utdanning eller opplæring, er nettopp dette viktig å sørge for. Det er derfor vi styrker bemanningen, for å gi flere muligheten til å få en ungdomsveileder. Det skjer med helårsvirkning fra neste år.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er helt enig med statsråden i at det er mange ulike måter å gjøre dette på, og jeg tror at ulike prosjekter kan fungere ulikt fra sted til sted. Det viktige vi politikere gjør nå, er å bidra til forståelsen om at man her må jobbe sammen. Næringslivet vil ikke greie å skaffe seg den kompetansen alene, og utdanningsinstitusjonene vil ikke klare det alene, så å jobbe på utradisjonelt vis og si at dette er en stor felles utfordring for oss som nasjon på alle områder, er helt nødvendig.

Jeg er bekymret over at det er så mange som fortsatt står uten jobb. Vi vet at mange som har lyst til å jobbe og bidra, ikke klarer å komme seg inn i arbeidslivet. Det at vi ikke klarer å benytte oss av det potensialet som er der, er et stort tap både for næringslivet og for offentlig sektor.

Fra Høyres side er dette – og det tror jeg statsråden vet – noe vi kommer til å følge nøye med på. Vi har selv, hos oss, utviklet mye politikk på området, nettopp fordi vi hører hvilke konkrete løsninger som etterspørres fra myndighetenes side. Vi vil bidra konstruktivt i tiden framover for å komme med forslag og initiativ til hvordan vi kan bedre samarbeidet mellom de ulike aktørene, hvordan vi på kort og lengre sikt skal klare å sikre den kompetansen vi trenger, samtidig som vi i mye større grad klarer å hente inn veldig mange av dem som ønsker å bidra, som ønsker å jobbe, inn i arbeidslivet.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det hadde vært enda kjekkere hvis vi var flere som hadde ordet i denne debatten, som kanskje er en av de viktigste i vår tid. Jeg vil derfor nok en gang gi honnør til representantene Hofstad Helleland og Angell Gimse for å ta opp dette viktige temaet.

Jeg deler representanten Hofstad Hellelands bekymring for at for mange står utenfor arbeidslivet. Vi vet hvilke utfordringer dette kan skape for den enkelte, samtidig som samfunnet går glipp av viktige ressurser. Framover blir vi flere eldre og relativt færre i arbeidsfør alder. Tilgangen på arbeidskraft fra utlandet er også usikker, og under pandemien så vi hvor sårbart deler av det norske arbeidslivet er.

Det siste året har krigen i Ukraina ført til at mange har måttet flykte fra sine hjem. I 2022 kom over 37 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og i 2023 forventes tallet å bli høyere. Det er viktig at så mange som mulig av disse kan komme raskt i arbeid og bli i stand til å forsørge seg og familien sin så lenge de er i landet. Det er også en stor utfordring.

Jeg har allerede understreket at regjeringen er opptatt av at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til dette. Vi har iverksatt en betydelig innsats rettet mot unge og vil innføre en egen ungdomsgaranti i Nav fra andre halvår 2023. Vi vil også innføre et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge uføre under 30 år og styrke innsatsen overfor unge med psykiske lidelser og rusproblemer.

I årene som kommer, kan knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene for å løse store samfunnsutfordringer. Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding som belyser dette utfordringsbildet og foreslår tiltak for å møte situasjonen.

Vi vet at det å ha gjennomført videregående opplæring reduserer risikoen for ledighet og varig utenforskap. Nav legger derfor vekt på fag- og yrkesopplæring som tiltak for dem som trenger kvalifisering. Ofte trengs det tilrettelegging for å fullføre utdanningen. Regjeringen har derfor iverksatt satsing som støtter opp under et tettere samarbeid mellom Nav og fylkeskommunen om mer tilrettelagte videregående opplæringsløp for dem som trenger det. Flere av virksomhetene Nav samarbeider med, er også opptatt av å videreutvikle kompetansen til de kandidatene som formidles fra Nav, bl.a. med sikte på at flere kan ta fagbrev og ansettes i faste, hele stillinger.

Det er et stort behov for å inkludere flere i arbeidslivet, og jeg håper vi kan stå sammen om å finne gode løsninger som bidrar til nødvendig kvalifisering, høy sysselsetting og ivaretakelse av velferdssamfunnet.

Presidenten []: Sak nr. 6 er dermed omme.