Presidenten
[12:25:14 ]: Interpellasjonen tas opp av representanten Linda
Hofstad Helleland fra Høyre.
Linda Hofstad Helleland (H) [12:25:27 ] : NHOs kompetansebarometer
for 2022 viser at to av tre bedrifter opplever et stort udekket
behov for kompetanse. Når vi i Høyre er ute og snakker med bedrifter,
er tilbakemeldingen entydig. Mangel på arbeidskraft og behovet for
kompetanse er en av de største bekymringene bedriftene melder tilbake
om for at de skal kunne bidra til en sunn utvikling av bedriften
og ha mulighet for økt verdiskaping.
Hva forteller
tallene oss? I 2022 manglet NHO-bedriftene 38 200 nyansatte. De
manglet 2 600 lærlinger, 11 400 nyansatte med fagskoleutdanning
og 18 600 nyansatte med håndverksfag.
Jeg tror vi alle
forstår at den bekymringen bedriftene føler på, virkelig er reell.
Det kommer til å bli stor konkurranse om arbeidskraft i tiden fremover.
Helsepersonellkommisjonen har nettopp redegjort for utredningen
innen helse- og omsorgsfeltet, og fremover vil vi også ha demografiutfordringer
som får stor innvirkning på arbeidsmarkedet.
Vi vet at det
var 3 000 ubesatte IKT-stillinger i 2020. Abelia melder om at man
innen 2030, og det er ikke mange årene til, vil trenge 40 000 flere
teknologiutdannede. Bare byggenæringen melder om at de vil mangle 84 000
arbeidstakere i 2035. Dette er en formidabel oppgave for oss politikere
å forsøke å løse.
Økte muligheter
for kompetanseutvikling og omskolering vil være avgjørende for å
møte kompetansebehovet. Samtidig som vi finner tiltak for det, må
vi sørge for at arbeidskraftreserven utenfor arbeidslivet kan benyttes
i større grad. Det er 60 000 nordmenn i arbeidsfør alder som står
utenfor arbeidslivet. Noen av disse kan ikke jobbe. Flere av dem
ønsker å være i arbeid, men trenger kanskje tilrettelegging eller
et kompetanseløft for å være en del av arbeidslivet. At så mange
er utenfor arbeid, bidrar til økte forskjeller og tapt verdiskaping.
I 2018 satte Solberg-regjeringen
for fullt i gang arbeidet med inkluderingsdugnaden for å bidra til
at personer med hull i cv-en og nedsatt funksjonsevne skulle være
en del av arbeidslivet. Både offentlig og privat sektor ble invitert
til å delta. Dugnaden la vekt på tre hovedområder: å redusere arbeidsgivers
risiko ved å ansette, å videreutvikle arbeidsrettede tilbud for
personer med rus- og psykisk helse-utfordringer og å bedre mulighetene
til tilrettelagt opplæring. Det ble gjennomført forsøk med tilrettelagt
opplæring for voksne, bl.a. innen helse- og oppvekstfag og byggfag.
Kompetansepluss-ordningen ble styrket for å gi flere kurs i grunnleggende
ferdigheter på arbeidsplassen sin. Det ble også gjort endringer i
Navs opplæringstiltak for at flere brukere skal få et bedre tilbud
som gir formell kompetanse.
Inkluderingsdugnaden
pekte også på at det trengs mer og bedre samarbeid mellom Nav, fylkeskommunene
og næringslivet for å tilpasse opplæringstilbudet som er rettet
mot behovene i markedet. I forlengelsen av dette er Trøndelagsmodellen
etablert. Det er et samarbeid mellom Nav, Trøndelag fylkeskommune
og næringslivet for å kvalifisere kandidater til å matche arbeidsmarkedet.
I mars 2022 ble det sendt 6 000 sms-er til personer i Trøndelag
som stod utenfor arbeidslivet. Rundt 600 mennesker møtte opp til
kickoff. Det ble arrangert møteplasser der næringslivet og aktuelle
kandidater fikk møte hverandre flere steder i Trøndelag. Drøyt 400 av
dem fikk læreplass og er nå godt i gang med et skreddersydd løp
mot fagbrev og fast jobb.
Hvordan vil arbeids-
og inkluderingsministeren bidra til at flere fylker i landet får
et tettere samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, kommuner og næringsliv
– enten ved bruk av noe som ligner Trøndelagsmodellen, eller andre
modeller som også ser ut til å ha god effekt – sånn at opplæring
og kvalifiseringstiltak matcher det behovet bedriftene har for kompetanse
og arbeidskraft?
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:30:48 ] : Jeg vil gjerne starte
med å takke, først representanten Angell Gimse og deretter representanten
Hofstad Helleland, for å løfte et svært aktuelt og viktig tema.
Vår felles velferd
bygger på at flest mulig deltar i arbeidslivet. Arbeid bidrar til
verdiskaping. Arbeid skaper fellesskap, utvikling og mestring og
er nøkkelen til mer rettferdig fordeling. Regjeringens utgangspunkt
er derfor at alle som kan og vil jobbe, skal få muligheten til dette.
Det er viktig
at de som trenger hjelp til å få eller beholde arbeid, får tilbud
om god og tilrettelagt bistand. Nav skal bistå de som strever med
å komme i arbeid, bl.a. gjennom å tilby god avklaring, oppfølging
og nødvendig tilrettelegging.
Nav kan også tilby
ulike arbeidsmarkedstiltak avhengig av den enkeltes behov. Flere
har sammensatte utfordringer og behov som ikke kan løses av én sektor alene.
I slike tilfeller må hjelpen bygge på et nært samarbeid med andre
sektorer. Særlig gjelder dette innsats som foregår i skjæringspunktet
mellom helse, utdanning og arbeid.
Dagens arbeidsmarked
er preget av høy etterspørsel etter arbeidskraft, og lav ledighet.
Dette gir et godt utgangspunkt for å inkludere flere av dem som
står utenfor arbeidslivet. Samtidig melder virksomheter om at de har
utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Kompetansen
de trenger, samsvarer ikke alltid med kvalifikasjonene hos personer
som står uten arbeid. Slike utfordringer kan en ikke løse uten en
betydelig satsing på kompetanse, og denne regjeringen vil gjøre
det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving.
Regjeringen har
nylig lagt fram forslag til ny opplæringslov, hvor det bl.a. innføres
en rett til fullføring av videregående opplæring og rett til å ta
flere fagbrev. Regjeringen vil også innføre modulstrukturert opplæring som
hovedmodell for voksne fra høsten 2024. Det vil legge til rette
for mer tilpassede og ofte kortere opplæringsløp for voksne.
For noen uker
siden la regjeringen også fram en stortingsmelding om kompetansebehovet
i Norge. Her understrekes det bl.a. at det å kvalifisere og mobilisere flere
av dem som står utenfor arbeidslivet, vil være ett av regjeringens
prioriterte områder innenfor utdannings- og kompetansepolitikken
framover.
44 pst. av voksne
utenfor arbeidslivet har i dag kun grunnskoleutdanning. Samtidig
blir fullført videregående opplæring stadig viktigere for å få en
stabil tilknytning til arbeidslivet, og regjeringen ønsker å kvalifisere flere
gjennom å legge til rette for et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen
og Nav, slik at flere får mulighet til å gjennomføre fag- og yrkesopplæring.
Flere av Navs
brukere har dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og trenger
støtte og tro på egen mestring. Mange vil også ha behov for ekstra
tilrettelegging underveis i utdanningsløpet, og tett kontakt med
arbeidslivet er sentralt både for å planlegge tilbud og for å sikre
læreplasser og muligheter for jobb i den andre enden.
Det er allerede
i dag utviklet flere lokale samarbeidsmodeller spesielt rettet mot
å kvalifisere Navs brukere. Et godt eksempel på en slik samarbeidsmodell
er, slik representanten Hofstad Helleland nevner, Trøndelagsmodellen.
Det som kjennetegner
flere av samarbeidsmodellene, er at Nav, fylkeskommunen, kommunen
og lokale arbeidsgivere samarbeider om skreddersydde utdanningsløp
som matcher lokale arbeidskraftsbehov. Navs rolle er særlig knyttet
til arbeidsmarkedsanalyser, rekruttering, oppfølging og bidrag til
finansiering. Kommunene og arbeidsgivere bidrar ofte med praksisplasser og
læreplasser, mens fylkeskommunene står ansvarlig for det formelle
utdanningsløpet.
For 2023 er det
bevilget 25 mill. kr til et forsøk med tilpasset videregående opplæringstilbud
for ledige og for personer med nedsatt arbeidsevne som trenger fag- og
yrkesopplæring for å komme i arbeid. Nav og fylkeskommunen skal
samarbeide om tilbudene, og midlene skal bl.a. dekke tjenester og
tiltak som kommer i tillegg til det ordinære tilbudet. Forsøket
skal evalueres og vil kunne danne grunnlag for nasjonal politikkutvikling.
Mitt inntrykk
er at det allerede foregår mye godt samarbeid om opplæring og kvalifisering
i fylkene. Regjeringen vil understøtte dette arbeidet og legge til
rette for videreutvikling av tilbudet framover. Jeg deler dermed
vurderingen til representanten som har tatt opp denne interpellasjonen,
av at et samarbeid mellom Nav, fylkeskommunen, kommunen og næringslivet
er viktig for økt sysselsetting og inkludering over hele landet.
Det er også viktig å ha i mente at mye av kompetanseutviklingen
faktisk foregår på arbeidsplassen, og at det gjør arbeidslivet til
den viktigste arenaen for livslang læring.
Linda Hofstad Helleland (H) [12:36:01 ] : Jeg vil takke statsråden
for svaret, og jeg er veldig glad for at det er et tema som statsråden
og regjeringen er veldig opptatt av.
Å få til et tettere
samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene haster,
og det må også tilrettelegges for det i praksis. Derfor er det veldig
fint at også næringsministeren sitter i salen akkurat nå, for her trengs
det samarbeid på alle nivåer, både i politikk og forvaltning og
med næringslivet. Når de skriker etter flere fagfolk og høykompetente
medarbeidere, er det noe vi må hensynta for å sikre verdiskapingen
og den omstillingen vi skal gjennom, særlig når det gjelder utforming av
opplæring og kvalifiseringstiltak. Hvilke samarbeidsmekanismer trenger
vi nå for å sikre en effektiv og målrettet problemløsning? Jeg har
lyst å vise til Trøndelag, der vi ser at vi lykkes med dette lokalt
hos oss. Sånt trenger vi mer av.
Jeg har lyst til
å utfordre regjeringen og statsråden konkret på hva som kan gjøres.
Hvordan ser statsråden på at vi gjennomgår særaldersgrenser, sånn
at vi kan vurdere disse i takt med utviklingen av levealderen? Hvordan
ser statsråden på å utrede insentiver for å få flere til å stå lenger
i jobb og få arbeidsgivere til å beholde og også ansette flere arbeidstakere
over 62 år, som har verdifull kompetanse, og som kanskje med litt
skolering og kurs kan bidra til å gjøre en god jobb? Hvordan tenker
regjeringen og statsråden at man helt konkret kan legge til rette
for samarbeid mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og det regionale
og lokale næringslivet? Hvordan sikrer man den kompetansen som bedriftene
i den regionen som er knyttet til den enkelte utdanningsinstitusjonen,
har, og hvordan kan man sikre rask behandling av nye utdanninger
som i større grad er tilpasset det næringslivet vi har i dag?
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:38:59 ] : Det er ingen tvil
om at det er viktig å jobbe i alle deler, og ikke minst i begge
ender, av arbeidslivet for å sikre at flere kan stå i arbeid. Jeg
kan forsikre representanten om at regjeringen sammen med partene
er i gang med et arbeid om særaldersgrenser og også med oppfølging
av pensjonsreformen, for at flere får insentiv til å stå i jobb. Jeg
vil understreke det jeg sa i mitt forrige innlegg, at den viktigste
læringsarenaen er på arbeidsplassen, og vi må jobbe videre for å
sikre at flere kan jobbe lenger og også få påfyll av kompetanse
gjennom hele arbeidslivet.
De siste årene
er det gjennomført en betydelig satsing på å kvalifisere flere som
står uten arbeid, og legge til rette for at de får en mer stabil
tilknytning til arbeidslivet. Jeg har også lyst til å nevne ungdomsgarantien
som regjeringen innfører i Norge, der vi skal gi tett og tidlig oppfølging
og ikke minst et tverrfaglig samarbeid med både utdanningssektoren,
Nav og også helsetjenesten, som er viktig. Ungdomsgarantien skal
sørge for at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid, får nettopp
den tidlige innsatsen med tett oppfølging så lenge det er nødvendig.
Det finnes flere
samarbeidsmodeller enn Trøndelagsmodellen rundt omkring i landet,
og jeg mener at nettopp det som nevnes av representanten Hofstad
Helleland om at man har god kontakt med det lokale næringslivet,
er veldig viktig. Vi har ulike næringsstrukturer rundt omkring i
landet. Vi har f.eks. også Samarbeidsmodell Oslo, som er en fagopplæring
rettet mot voksne, arbeidssøkende innvandrere med svake formelle
kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter, som trenger
et kompetanseløp og et tilpasset opplæringsløp og bistand fra Nav
for å få et fagbrev. Det er tilpasset den situasjonen som er i Oslo,
og det er et samarbeid mellom Nav og Utdanningsetaten. Vi har også
Menn i helse, som er et viktig tiltak for å få flere til å bli egnet
for arbeid i helse- og omsorgssektoren. Det gir målgruppen, som
er Nav-brukere og menn i alderen 25–55 år, en mulighet til å ta
videregående skole, med vg1 og vg2, komprimert til ett år.
Det finnes enda
flere modeller rundt omkring i landet som baserer seg på nettopp
at man må gi kvalifisering. Når 100 000 unge i dag står utenfor
arbeid, kvalifisering, utdanning eller opplæring, er nettopp dette
viktig å sørge for. Det er derfor vi styrker bemanningen, for å
gi flere muligheten til å få en ungdomsveileder. Det skjer med helårsvirkning
fra neste år.
Linda Hofstad Helleland (H) [12:42:31 ] : Jeg takker igjen
for svaret.
Jeg er helt enig
med statsråden i at det er mange ulike måter å gjøre dette på, og
jeg tror at ulike prosjekter kan fungere ulikt fra sted til sted.
Det viktige vi politikere gjør nå, er å bidra til forståelsen om
at man her må jobbe sammen. Næringslivet vil ikke greie å skaffe
seg den kompetansen alene, og utdanningsinstitusjonene vil ikke
klare det alene, så å jobbe på utradisjonelt vis og si at dette
er en stor felles utfordring for oss som nasjon på alle områder,
er helt nødvendig.
Jeg er bekymret
over at det er så mange som fortsatt står uten jobb. Vi vet at mange
som har lyst til å jobbe og bidra, ikke klarer å komme seg inn i
arbeidslivet. Det at vi ikke klarer å benytte oss av det potensialet
som er der, er et stort tap både for næringslivet og for offentlig
sektor.
Fra Høyres side
er dette – og det tror jeg statsråden vet – noe vi kommer til å
følge nøye med på. Vi har selv, hos oss, utviklet mye politikk på
området, nettopp fordi vi hører hvilke konkrete løsninger som etterspørres
fra myndighetenes side. Vi vil bidra konstruktivt i tiden framover
for å komme med forslag og initiativ til hvordan vi kan bedre samarbeidet
mellom de ulike aktørene, hvordan vi på kort og lengre sikt skal
klare å sikre den kompetansen vi trenger, samtidig som vi i mye
større grad klarer å hente inn veldig mange av dem som ønsker å
bidra, som ønsker å jobbe, inn i arbeidslivet.
Statsråd Marte Mjøs Persen [12:45:20 ] : Det hadde vært enda
kjekkere hvis vi var flere som hadde ordet i denne debatten, som
kanskje er en av de viktigste i vår tid. Jeg vil derfor nok en gang
gi honnør til representantene Hofstad Helleland og Angell Gimse
for å ta opp dette viktige temaet.
Jeg deler representanten
Hofstad Hellelands bekymring for at for mange står utenfor arbeidslivet.
Vi vet hvilke utfordringer dette kan skape for den enkelte, samtidig
som samfunnet går glipp av viktige ressurser. Framover blir vi flere
eldre og relativt færre i arbeidsfør alder. Tilgangen på arbeidskraft
fra utlandet er også usikker, og under pandemien så vi hvor sårbart
deler av det norske arbeidslivet er.
Det siste året
har krigen i Ukraina ført til at mange har måttet flykte fra sine
hjem. I 2022 kom over 37 000 fordrevne fra Ukraina til Norge, og
i 2023 forventes tallet å bli høyere. Det er viktig at så mange
som mulig av disse kan komme raskt i arbeid og bli i stand til å
forsørge seg og familien sin så lenge de er i landet. Det er også
en stor utfordring.
Jeg har allerede
understreket at regjeringen er opptatt av at alle som kan og vil
jobbe, skal få muligheten til dette. Vi har iverksatt en betydelig
innsats rettet mot unge og vil innføre en egen ungdomsgaranti i
Nav fra andre halvår 2023. Vi vil også innføre et forsøk med arbeidsorientert
uføretrygd for unge uføre under 30 år og styrke innsatsen overfor
unge med psykiske lidelser og rusproblemer.
I årene som kommer,
kan knapphet på kompetanse bli en av de viktigste flaskehalsene
for å løse store samfunnsutfordringer. Regjeringen har nylig lagt
fram en stortingsmelding som belyser dette utfordringsbildet og foreslår
tiltak for å møte situasjonen.
Vi vet at det
å ha gjennomført videregående opplæring reduserer risikoen for ledighet
og varig utenforskap. Nav legger derfor vekt på fag- og yrkesopplæring
som tiltak for dem som trenger kvalifisering. Ofte trengs det tilrettelegging
for å fullføre utdanningen. Regjeringen har derfor iverksatt satsing
som støtter opp under et tettere samarbeid mellom Nav og fylkeskommunen
om mer tilrettelagte videregående opplæringsløp for dem som trenger
det. Flere av virksomhetene Nav samarbeider med, er også opptatt
av å videreutvikle kompetansen til de kandidatene som formidles
fra Nav, bl.a. med sikte på at flere kan ta fagbrev og ansettes
i faste, hele stillinger.
Det er et stort
behov for å inkludere flere i arbeidslivet, og jeg håper vi kan
stå sammen om å finne gode løsninger som bidrar til nødvendig kvalifisering,
høy sysselsetting og ivaretakelse av velferdssamfunnet.
Presidenten
[12:47:55 ]: Sak nr. 6 er dermed omme.