Stortinget - Møte tirsdag den 18. april 2023

Dato: 18.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 262 S (2022–2023), jf. Dokument 8:131 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:28]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Gisle Meininger Saudland, Dagfinn Henrik Olsen, Erlend Wiborg og Bengt Rune Strifeldt om en fleksibel sykepengeordning for kreftpasienter og andre i lengre behandling (Innst. 262 S (2022–2023), jf. Dokument 8:131 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Anna Molberg (H) [] (ordfører for saken): Tusen takk til komiteen for et godt samarbeid i denne saken.

Norge har blant verdens mest generøse sykelønnsordninger, og det er noe vi skal være stolte av. Å bli alvorlig syk kan skje hvem som helst av oss – når som helst, og når vi minst venter det. I en så prekær situasjon er det i det minste til hjelp å kunne vite at man for det neste året ikke trenger å tenke på økonomien.

Men sykefravær koster oss også veldig mye, både den som er syk, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Vi har verdens høyeste sykefravær i Norge, og det er helt avgjørende for bærekraften i hele systemet vårt at folk ikke mister tilknytningen til arbeidslivet.

Til selve forslaget om en tidskonto for langtidssykmeldte mener Høyre at man ikke skal gjøre så store endringer i en så sentral velferdsytelse gjennom et representantforslag i Stortinget. Det betyr ikke at Høyre er uenig med forslagsstillerne i at sykelønnsordningen kunne vært mer fleksibel. Et langt sykdomsforløp er uforutsigbart, og det kan være behov for større fleksibilitet ved uttaket av sykedagene. Hvis det også kan bidra til å øke tilknytningen til arbeidslivet for den enkelte – ja, så er det også et viktig hensyn å ta i betraktning.

Det melder seg likevel mange spørsmål ved utformingen av en slik ordning. Sykelønnsordningen er spesiell i sin natur fordi den finansieres gjennom et spleiselag mellom arbeidsgiver og Nav. Hvis man skal endre strukturen i dette, er det viktig å involvere partene i arbeidslivet i denne diskusjonen.

Videre oppstår det også spørsmål om hvilke sykdommer som skal regnes som alvorlige nok for å få unntak fra den universelle sykelønnsordningen. Definisjonen av hvem som kan regnes som langtidssykmeldt, er heller ikke helt avklart.

For å sikre et mest mulig rettferdig system for alle, som i tillegg skal være bærekraftig, er det nødvendig med en god utredning og en avklaring med partene i arbeidslivet.

Jeg tar opp forslaget som Høyre er med på i innstillingen.

Presidenten []: Representanten Anna Molberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Agnes Nærland Viljugrein (A) []: Velferdsordningene våre må gi folk den hjelpen de trenger, og gi trygghet når vi opplever usikkerhet. Når vi blir syke eller skadde, må vi ha en god sykepengeordning som sikrer inntekten fram til vi kan komme tilbake i jobb. Jeg er veldig positiv til intensjonen bak representantforslaget som ligger til grunn for innstillingen vi nå behandler, men det er viktig at endringer i velferdsordningene våre gjøres på en skikkelig måte. Det betyr at vi må se reglene for sykepenger i sammenheng med intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv.

Avtalen som er inngått mellom regjeringen og alle hovedsammenslutningene i arbeidslivet, er en viktig del av den norske modellen, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider tett for å sikre et arbeidsliv med både gode ytelser når man blir syk, og god oppfølging og behandling. Det gjøres i samarbeid med helsevesenet, Nav, arbeidsgivere og arbeidstakere for å legge til rette for at man kan bli frisk så fort som mulig, og dermed vende tilbake til jobb så fort som mulig.

I dag innebærer IA-avtalen en klausul som betyr at eventuelle endringer i sykelønnsordningen ikke kan gjøres uten enighet blant avtalepartene. Dette bidrar til å sikre at en viktig velferdsordning ikke endres forhastet. Eventuelle endringer i sykelønnsordningen må derfor tas inn i diskusjon med partene. Dersom Stortinget nå skulle vedta forslaget slik det foreligger, vil vi tvinge regjeringen til å bryte en viktig avtale som skaper forutsigbarhet i arbeidslivet.

Jeg vil vise til at intensjonen i forslaget er noe som regjeringspartiene deler, og som er nedfelt i regjeringsplattformen, der det står at man vil prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykmelding. Vi ser at det er tilfeller der dagens ordning med 100 pst. sykmelding i ett år ikke nødvendigvis er den beste løsningen. Dette kan f.eks. gjelde for kreftpasienter, der en mer fleksibel ordning som åpner for en lengre sykmelding ved gradert sykmelding, kan være mer passende. Det er samtidig viktig at vi ikke forhaster oss når vi gjør slike endringer. Sånne endringer bør ikke vedtas gjennom representantforslag her i stortingssalen, men gjennom forslag fremmet på grunnlag av grundige utredninger og i tett dialog med partene i arbeidslivet.

Eivind Drivenes (Sp) []: Det er en viktig problemstilling som blir reist av forslagsstillerne. Det er nesten så en skulle tro de har lest Hurdalsplattformen. Sykelønnsordningen er en av bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet, og ordningen har gjennom årenes løp blitt videreutviklet og forbedret utallige ganger. I Hurdalsplattformen står det at vi skal prøve ut en ordning der sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto med gradert sykmelding.

Det som er viktig når en skal teste ut nye varianter av sykelønnsordningen, er å få en grundig vurdering før vi igangsetter utprøvingen, for hvis vi prøver ut noe, det ikke er vellykket, og det kommer galt ut for den enkelte, er det det verste som kan skje med en slik ordning.

Det er viktig å understreke at ordningen med inkluderende arbeidsliv forplikter regjeringen til ikke å komme med endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden. Vi i Senterpartiet er klare for å prøve ut tidskonto når det er enighet med partene i arbeidslivet. Når de er klare for det, er vi klare for det.

Oppsigelsesvernet står også sterkt i Norge. Det er riktig, og det er bra. Dette har blitt innskjerpet flere ganger. Forslagsstillerne ønsker å gjøre endringer nå, men dette henger sammen med endringer i sykepengeordningen og kan ikke tas stykkevis og delt, sånn som forslagsstillerne egentlig ønsker.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Langvarig sykdom og fravær fra arbeidet kan føre til at arbeidstakere kommer over på andre helserelaterte ytelser og etter hvert mister tilknytningen til arbeidslivet. Å beholde tilknytningen til arbeidslivet under sykdom er viktig, bl.a. for å oppleve mestringsevne og fellesskap på arbeidsplassen, og det kan bidra til at folk raskt kommer tilbake i fullt arbeid.

Sysselsettingsutvalget, som la fram sin utredning i 2019, beskrev muligheten for en mer fleksibel ordning for sykepenger med mulighet for å gradere og utvide sykefraværsperioden, slik at langtidsfraværet kan reduseres, og samtidig bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet med andre helserelaterte ytelser.

Fremskrittspartiet mener det vil være hensiktsmessig å innføre en ordning som sikrer økt fleksibilitet for personer som er rammet av sykdom med langt behandlingsforløp. For å belyse dette: Dagens sykepengeordning er sammensatt av flere utfordringer. En sykmeldt arbeidstaker kan som hovedregel motta sykepenger fra trygden i inntil 248 dager. Når den perioden er over, må arbeidstakeren være helt arbeidsfør i 26 uker før en ny sykepengeperiode er opptjent. De 26 ukene kan for svært mange være sårbare.

Senskader og tilbakefall etter kronisk sykdom gjør at mange strever med å stå i en full jobb etter et sånt sykdomsforløp. En trussel om betydelig nedgang i inntekt ved bortfall av sykepenger er en ekstra påkjenning for dem det gjelder. Sykefraværsstatistikk viser eksempelvis at personer som er rammet av kreft, har gjennomsnittlig langt behandlingsforløp og flere sykefraværsperioder, noe som Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse og LHL – som representerer viktige, store pasientgrupper – påpeker, samt at det er nødvendig å se på nye løsninger.

En mer fleksibel sykelønnsordning vil være et verdifullt tiltak for å løse utfordringer ved at arbeidstakere gis mulighet til å være i jobb til tross for varierende arbeidsevne. Det foreslås at sykepengeperioden utvides i inntil to år avhengig av sykmeldingsgrad, og at den organiseres som en tidsordning. Antall dager med rett til sykepenger utvides ikke, men en tidskontoordning sikrer økt fleksibilitet og mulighet til fortsatt tilknytning til arbeidslivet.

Parallelt med en slik ordning må en også se på oppsigelsesvernet. Partssamarbeidet i oppfølgingen må også forsterkes for å forhindre frafall fra arbeidslivet. De som står utenfor arbeidslivet når de blir syke, må også sikres oppfølging fra Nav og lege. Dette vil igjen føre til større mulighet for oppfølging med mer fleksibel sykmelding og vil kunne motivere flere til å spare dager og dermed beholde tilknytningen til arbeidsstedet i en tidlig fase.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at vi ser på sykepengeordningen, og ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. Det som står i disse forslagene fra Fremskrittspartiet, er ikke at vi forventer at en ordning er på plass i løpet av 14 dager.

Med dette tar jeg opp forslagene nr. 2 og 3, på vegne av Fremskrittspartiet og Rødt.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene har refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å takke saksordføreren for arbeidet og også for tydelig å framheve viktigheten av partssamarbeidet og at det legges til grunn for eventuelle endringer når det gjelder sykepengeordningen.

Det er veldig lett å ha sympati og forståelse for forslaget, og jeg viser til foregående taler. I mine øyne framstår dette forslaget som noe regjeringspartiene allerede har varslet at skal komme, og som det ble sagt i debatten, står omtalt i Hurdalsplattformen. Vi fra SVs side ser fram til å få den saken til behandling i Stortinget, men med de nøye vurderingene og utredningene som ligger bak en slik type forslag. Det handler rett og slett om at vi har erfart og vet at det er mulig at man med veldig gode intensjoner kan gjøre endringer som viser seg blir svekket i andre enden, eller ikke har fått tydelige nok konsekvenser forelagt på forhånd. Noe av det vi tenker på her, er at det ikke framkommer tydelig nok av forslaget om det f.eks. skal erstatte ordningen med arbeidsavklaringspenger for langtidssyke. Det kan jo ende opp i en svekkelse om ikke den typen spørsmål er godt nok behandlet på forhånd.

Så er vi fra SVs side veldig positive til å styrke tilknytningen til arbeidsplassen for folk som er rammet av langvarig sykdom, og vi støtter intensjonen i forslaget som fremmes. Men vi ønsker også å vise til statsrådens svar til de forslagene som fremmes i saken, og det som går på behovet for å styrke dialogen, der statsråden veldig tydelig peker på at dette er naturlig å drøfte direkte i dialog med partene. Der tenker jeg at dette arbeidet må starte.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det å få kreft tror jeg er en rimelig vanskelig opplevelse for de fleste som har vært innom det. Min mor har hatt kreft nesten så lenge jeg har levd. Å tro at det går an gjennom et excel-ark å si at det tar ett eller to eller tre år og så er man frisk på en eller annen måte – det stemmer ikke. Grunnen til at Kreftforeningen er så opptatt av dette tidskontoforslaget Fremskrittspartiet har fremmet, og som Rødt stiller seg bak, er nettopp at sykdomsforløpene til mennesker, kroppene deres, livet deres, følger ikke de reglene vi har satt i velferdsstaten. Dermed trengs det utvilsomt en større fleksibilitet. Det er ingenting i mine øyne som tilsier at det skal være nødvendig for staten å kreve at man for å få bruke ett års sykmelding skal være sykmeldt sammenhengende det året på den måten vi langt på vei gjør i dag. Da er en tidskontoordning som den som her er foreslått, og som Kreftforeningen støtter, langt mer fleksibel.

Det snakkes mye om partssamarbeidet, og det er gode grunner til at vi har det, men en part det ikke har blitt snakket så mye om her i dag, er de som er syke. De syke har bedt om denne endringen. De er også en part i sykelønnsordningen. De er kanskje ikke en så høylytt part eller en part man er så mye i dialog med alltid, men de har åpenbart behov for disse endringene.

Så vil jeg legge vekt på det forslaget Rødt har fremmet alene. Uansett hva vi gjør med sykelønnsordningen, er virkeligheten for mange syke at de havner på arbeidsavklaringspenger. De er i lange behandlingsløp, det tar flere år. Det er ikke aktuelt eller mulig å ha dem på sykelønn, og de havner da på arbeidsavklaringspenger. Da må også arbeidsavklaringspengene være fleksible. Derfor har Kreftforeningen i forbindelse med denne saken spilt inn at det på en enklere måte enn i dag skal være mulig å studere samtidig som man går på arbeidsavklaringspenger. Jeg forstår ikke at det skal være vanskelig for den norske velferdsstaten å akseptere. Tvert imot framstår det for meg veldig dumt at syke mennesker med håp om å bli friske ikke skal kunne ha mulighet til å studere og dermed kvalifisere seg for eventuelt nytt arbeid hvis de blir friske, mens de er på arbeidsavklaringspenger. Det er bakgrunnen for at Rødt også i dette spørsmålet følger Kreftforeningen og har valgt å fremme et forslag om at det skal bli enklere å kombinere arbeidsavklaringspenger med studier.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Representanten Mímir Kristjánsson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Representantene fra Fremskrittspartiet foreslår at Stortinget skal be regjeringen om å komme tilbake med forslag til en ordning hvor sykepengeperioden for langtidssyke gjøres om til en tidskonto.

Vi har en svært god sykelønnsordning der reglene gjelder likt for alle. Dagens ordning gir rett til ett år med sykepenger uavhengig av om man er helt sykmeldt eller gradert sykmeldt. Etter dette kan man ha rett til arbeidsavklaringspenger, som gis med en lavere kompensasjonsgrad enn sykepenger.

Jeg har forståelse for at overgangen fra sykepenger til en lavere ytelse etter ett år er krevende for mange rent økonomisk. En forlengelse av sykepengeperioden for langtidssyke ved gradert fravær vil imidlertid innebære en utvidelse av dagens rettigheter. Endringen vil dermed trolig medføre økte utgifter over statsbudsjettet og vil måtte vurderes og prioriteres opp mot andre formål og tiltak.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykmelding. Vi må vurdere nærmere hvordan dette punktet skal følges opp. En slik ordning vil måtte utredes grundig, og det vil også være naturlig å drøfte spørsmålet med partene i arbeidslivet.

Representantene foreslår at Stortinget skal be regjeringen om å komme med forslag til hvordan man kan sikre at oppsigelsesvernet ved langtidssykdom opprettholdes ved en utvidet sykepengeperiode. Dersom det innføres en ordning med tidskonto ved gradert sykmelding, er jeg enig i at det også er naturlig å vurdere om det bør gjøres endringer i arbeidsmiljølovens regler om vern mot oppsigelse.

Representantene foreslår også at Stortinget skal be regjeringen om å sikre en praksis som styrker dialogen og partssamarbeidet i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere. Jeg er helt enig i at det er avgjørende med målrettet innsats fra alle de fire sentrale aktørene i sykefraværsoppfølgingen for å redusere sykefraværet og bidra til at sykmeldte kommer tilbake i arbeid. Både den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og arbeids- og velferdsetaten må bidra, og alle har ulike roller og ansvar. Dagens system for sykefraværsoppfølging er utarbeidet og justert i tett dialog med partene i arbeidslivet.

Gjennom intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, har vi en tett dialog med partene i arbeidslivet i arbeidet med å bidra til avtalens mål om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Dette er en viktig arena for å drøfte partenes rolle i forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. I den grad det framkommer behov for å styrke dialogen og partssamarbeidet i oppfølgingen av sykmeldte, vil det være naturlig at vi drøfter og vurderer dette nærmere i dialog med partene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Som det står i svaret fra statsråden, sier regjeringen i Hurdalsplattformen at man ønsker å prøve ut en slik ordning. Da er det legitimt å stille spørsmålet: Har man tenkt på når noe sånt kan komme til Stortinget, eller er det bare tenkte tanker, men ikke satt i verk noe som helst?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at vi ønsker å prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykmelding. Det må vurderes nærmere hvordan dette punktet skal følges opp. En eventuell slik ordning vil måtte utredes grundig. Gjennom IA-avtalen har vi også forpliktet oss til å drøfte eventuelle justeringer i sykelønnsordningen med partene i arbeidslivet. En forlengelse av sykepengeperioden med gradert fravær for langtidssyke vil innebære en utvidelse av dagens rettigheter. Det vil derfor også med stor sannsynlighet medføre økte utgifter over statsbudsjettet. En sånn utvidelse må da også vurderes og prioriteres opp mot andre formål og tiltak.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Håpet vårt er jo at en slik ordning skal bidra til at man reduserer kostnadene på andre nivåer, så det er ikke sikkert at dette nødvendigvis kommer til å bli så mye dyrere for staten. Men det er helt riktig at det må utredes, og det er ingenting i vårt forslag som sier at dette ikke skal behandles på en god måte.

Vi har hatt gjentatte saker i denne salen, iallfall siden jeg kom inn, der man har kritisert statsråden og hennes departement for at man har iverksatt ting, f.eks. innenfor innleie, som vi mener er dårlig utredet, og vi har også kritisert det at man ikke iverksetter Stortingets vedtak fordi man bruker tid på å utrede. Også i denne saken har jeg en viss følelse av at man nærmest har vegring mot å stemme for et godt forslag og sette i verk en jobb som gagner dem som egentlig fortjener det.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Vi har veldig god dialog med partene om sykefraværsoppfølgingen. Blant annet gjennom intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv har vi tett dialog med partene i arbeidslivet. I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at vi ønsker å vurdere nærmere hvordan det skal gjøres, men det krever en utredning. Selv om forslagsstillerne har vist til sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, som beskrev muligheten for en mer fleksibel ordning med sykepenger som vil gi mulighet til å gradere og utvide sykefraværsperioden, vil jeg peke på at det forslagsstillerne ikke viser til, er at ekspertgruppen samtidig foreslo at kompensasjonsgraden reduseres til et lavere nivå i siste del av sykepengefraværsperioden og gjøres uavhengig av gradering. Dette krever utredning og en nøye gjennomgang.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: I dag er det dessverre mange kreftpasienter og andre langtidssyke som sliter med å komme tilbake i arbeidslivet etter endt behandling. Mange sliter med senvirkninger av behandlingen og har vanskelig for å jobbe fulltid med en gang. Det er forståelig.

Da hjelper det ikke at vi har en sykepengeordning som gjør det enda vanskeligere å beholde tilknytningen til arbeidslivet og komme tilbake i jobb. Det er mye bedre at de som kan og vil jobbe litt, gjør det, enn at de blir stående helt utenfor arbeidslivet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å endre dagens rigide og firkantede sykepengeordning for å sikre at veien tilbake til arbeidslivet skal være lettest mulig for dem som kan og vil stå delvis i jobb.

Dette forslaget vil være med på å gi litt mer frihet til den enkelte og bidra til at flere kan ha en noe mer fleksibel arbeidshverdag etter endt sykdom. Det er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Dette forslaget vil også sørge for at vi setter enkeltmennesket foran systemet, og for at det skal være mulig å komme tilbake i jobb i sitt eget tempo uten at sykepengeordningen står i veien.

Det er mange som ønsker å jobbe i en redusert stilling, men dette lønner seg ikke i henhold til sykepengeordningen. Derfor bør sykepengene organiseres som en tidskonto, slik at man kan motta sykepenger og samtidig jobbe det man klarer ved siden av.

Både Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse og LHL har tatt til orde for at det er behov for en mer fleksibel sykepengeordning. Dette er snakk om store pasient- og brukergrupper som representerer mennesker som selv opplever disse utfordringene i hverdagen. Det bør vi ta på alvor. Dette forslaget vil gi mer fleksibilitet til mennesker som har vært syke over lengre tid, og som trenger litt ekstra hjelp for å kunne beholde tilknytningen til arbeidslivet.

Jeg må si jeg er litt overrasket i debatten her over å høre fra så mange representanter hvor viktig det er å vente og vurdere og se på og tenke på i stedet for faktisk å handle. Man viser til og med til Hurdalsplattformen, hvor man sier akkurat dette. Jeg lurer nesten på om noen av representantene faktisk har lest hva forslaget sier. Forslaget ber nemlig om det mange er opptatt av – at man skal få dette utredet og gå gjennom det og komme tilbake til Stortinget. Så sier man at det ligger i Hurdalsplattformen.

Alle er opptatt av partene i arbeidslivet. Ja, det er vi alle sammen, men vi i Fremskrittspartiet er også opptatt av den parten som står midt oppe i dette, nemlig den syke parten, den dette handler om, og om å gi en bedre hverdag, bedre trygghet og litt mer fleksibilitet, sånn at man kanskje kan klare å komme tilbake til arbeidslivet lettere og raskere. Jeg er overrasket over at både Høyre, SV og Arbeiderpartiet er så opptatt av at man må vente, i stedet for faktisk å støtte dette forslaget og komme i gang og få utredningene, sånn at man kan komme tilbake til Stortinget raskest mulig for å hjelpe disse pasientene.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel