Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 280 S (2022–2023), jf. Dokument 8:100 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [12:07:17]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å vidareføre tilbodet ved Mork rehabiliteringssenter (Innst. 280 S (2022–2023), jf. Dokument 8:100 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): Mork rehabiliteringssenter er et tverrfaglig spesialisert tilbud for rehabilitering av pasienter som har gjennomgått hjerneslag, traumatiske hodeskader og andre nevrologiske sykdommer. Tilbudet er nå truet av nedleggelse da Helse Møre og Romsdal ønsker å flytte plassene til Ålesund.

Dette er en sak som har vekket stort engasjement. Komiteen har mottatt mer enn 90 høringsinnspill fra bl.a. pasient- og fagorganisasjoner, kommuner, lokale partilag og enkeltpersoner. De er enige om én ting: at Mork rehabiliteringssenter må bestå.

Komiteens flertall vil avvise forslaget, og jeg antar at de vil redegjøre for sitt syn. Komiteens mindretall, Rødt, SV, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, står bak forslagene om at Mork rehabiliteringssenter blir videreført med spesialisert rehabilitering, og at det blir lagt fram en flerårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen.

Det handler om at en nedleggelse vil svekke rehabiliteringstilbudet til befolkningen i området. Avstanden fra Mork til Ålesund er så stor at fagmiljøet på Mork vil oppløses. Helse Møre og Romsdal har, etter at forslaget fra Fremskrittspartiet ble fremmet, vedtatt nedleggelse i styremøte 1. februar 2023.

Rehabilitering er ofte en langvarig prosess. Den døgnbaserte rehabiliteringen er bare en begrenset periode av dette forløpet. Målet med rehabilitering er at den som har vært syk eller skadet, skal komme seg tilbake til hjemmet og leve et mest mulig selvstendig liv i den kommunen personen bor i. Gode og effektive rehabiliteringsforløp fordrer gode samarbeid og nærhet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. I Møre og Romsdal finnes det et sånt samarbeid i prosjektet Utvikling av rehabiliteringstjenestene i Møre og Romsdal.

Å legge ned Mork og flytte rehabiliteringen til Ålesund er et sparetiltak som kun gir mening på skrivebordet. Det har vært lokale protester. Tusenvis av mennesker har sendt underskrifter til helseforetaket for å bevare Mork. Hundrevis av folk har gått i fakkeltog i protest mot nedleggelse. Fagmiljøet på Mork blir ikke med til Ålesund.

For å si det på en ganske kort og konkret måte: Det å legge ned Mork er å svekke rehabiliteringstilbudet i regionen, på tvers av befolkningens behov og fagfolks vurderinger.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er med på.

Presidenten []: Representanten Seher Aydar har da tatt opp mindretallets forslag i saken.

Even A. Røed (A) []: Rehabilitering er en veldig viktig del av helsetjenestene våre. Det at man får opptrening og veiledning er viktig for at man skal kunne leve et godt liv i etterkant av sykdom, skade eller operasjon. Det er vi opptatt av, og det har også Helse Møre og Romsdal vært da de har behandlet saken om Mork rehabiliteringssenter.

Helsepersonellkommisjonen har akkurat presisert for oss hvor viktig det er å bruke ressursene effektivt, og at vi må sørge for at kvaliteten blir så god som mulig for så mange som mulig. Helsepersonell er et knapphetsgode.

Mork rehabiliteringssenter har i mange år gitt et godt tilbud innen spesialisert rehabilitering for pasienter i Møre og Romsdal og andre steder i landet. Engasjementet som er vist rundt Mork i forbindelse med Helse Møre og Romsdals vedtak om samlokalisering av rehabiliteringstilbudet, er en anerkjennelse av tilbudet og fagmiljøet som er ved Mork.

Styret i Helse Møre og Romsdal har gjort et vedtak i saken og viser til at det er bygningsmasse ved Mork rehabiliteringssenter som har en for dårlig tilstandsgrad, og mener at det ikke er rom for større tiltak for utbedring av bygningsmassen i langtidsperioden. De peker også på at det er gjort vurderinger de siste fem årene rundt kapasitet på spesialisert rehabilitering i opptaksområdet, der konklusjonen er at døgntilbudet er noe overdimensjonert. Da er det viktig at ressursene brukes riktig. Vi har tillit til at Helse Møre og Romsdal gjør solide og gode vurderinger i denne saken spesielt, men også sett i sammenheng med resten av helsetjenestene i helseforetaket.

Reduksjonen i antall sengeplasser er en tilpasning til dagens behov. Da er det også viktig å understreke at ved den vedtatte samlokaliseringen av rehabiliteringstilbudet til Ålesund sykehus, må kvaliteten på tjenesten være tilsvarende som i dag eller bedre. Det er kanskje unødvendig å si det, men det er en forutsetning at det uavhengig av lokalisering og organisering gis et godt rehabiliteringstilbud som ivaretar behovene for spesialisert rehabilitering i hele regionen.

Erlend Svardal Bøe (H) []: Habilitering og rehabilitering er et viktig område for Høyre. Det handler om å trene opp og vedlikeholde ferdigheter, men også evnen til å mestre livet. Det er klart at saken om Mork rehabiliteringssenter har skapt veldig mye engasjement. Det er først og fremst en anerkjennelse av det tilbudet som har vært der, bl.a. med de høringsinnspillene som komiteen har fått, med over 90 høringssvar på saken.

Styret i Møre og Romsdal helseforetak bestemte 1. februar å samlokalisere tilbudet i Ålesund. Det er flere grunner til at helseforetaket har gjort den prioriteringen. Det handler om både en krevende økonomisk situasjon, at en har en bygningsmasse som vil trenge nye investeringer, og at en må justere ned antall senger for å treffe behovet og kapasiteten bedre, men det handler også om helsepersonell. Det er en prioritering som helseforetaket har gjort.

Høyre mener det ikke vil være riktig å gå politisk inn og overstyre et slikt vedtak i en enkeltsak. Vi hadde skrotet hele helseforetaksmodellen dersom Stortinget skulle ha gått inn og styrt hvert enkelt helseforetak ut fra enkeltsakene. Det er òg grunnen til at Høyre ikke stemmer for forslaget i den saken: Vi ønsker ikke å politisk overstyre vedtaket som er gjort i Møre og Romsdal helseforetak.

Ansvaret her ligger på helseforetaket, som skal sørge for at en har et samlet, godt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det er helse- og omsorgsministeren som gir de ulike oppdragene som helseforetakene skal gjennomføre, til helseforetakene. Stortinget skal behandle Nasjonal helse- og samhandlingsplan i løpet av høsten 2023, og der kan en også komme med ulike føringer.

Jeg skal ikke rippe opp i diskusjonen vi hadde i forrige sak, men det er jo sånn at Høyre også fremmet forslag om at vi skulle vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform i Norge. Det er et forslag som var støttet av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, og som ville bidratt til at en styrket det samlede rehabiliterings- og habiliteringsområdet i landet vårt.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: At ei sak om lokalisering av helsetenester hamnar i denne salen, er ingen ny situasjon. Bakgrunnen for at det skjer, handlar som regel alltid om usemje lokalt og regionalt og dårleg eller inga forankring mellom helseføretak, kommunar og lokalsamfunn. Det gjeld òg i denne saka. Mork rehabiliteringssenter syter for gode og kvalifiserte rehabiliteringstenester der kompetanse og tverrfagleg samhandling har vore viktige kjerneverdiar.

Eg registrerer at helseføretaket gjennom sitt vedtak 1. februar har vedteke samlokalisering, og at dei tenestene som har vore representerte ved Mork rehabiliteringssenter, no vert flytta til Ålesund sjukehus. Vurderingane og tilrådingane som vart gjevne, handlar i stor grad om økonomiske forhold ved helseføretaket, der ein ikkje ser grunnlag for ei investeringsramme som vil ta høgde for det behovet som er uttrykt for å imøtekoma krav og standard til byggkvalitet.

Uavhengig av dette har me registrert stort engasjement frå Volda kommune i saka. Kommunen har ved ei rekkje anledningar lagt fram alternative modellar og løysingar for korleis ein kan vareta pasientar, tilsette og den samla aktiviteten som ligg til Mork rehabiliteringssenter i dag. Det vert oppfatta at ein i liten grad har fått anledning til å føra fram desse forslaga i helseføretaket, og heller ikkje til å sikra fleire alternativ til dei vedtaka som er fatta i saka.

Ei slik lokalisering av helsetenester skal i hovudsak sjølvsagt handla om godt tilrettelagde tenester for pasientar som treng god oppfølging frå helsetenestene, men det handlar òg om viktige arbeidsplassar og lokalsamfunnsutvikling. Dette har sjukehusutvalet nyleg tydeleggjort gjennom NOU 2023:8, Fellesskapets sykehus. Utgreiinga tek på ein god måte føre seg demokratisk kontroll og innverknad. Utvalet slår i sine vurderingar fast at både tidlegare og pågåande prosessar viser at ein innan helseføretaksmodellen ikkje har lukkast godt nok med å sikra at alle relevante interessentar vert høyrde og varetekne. Vidare slår dei sjølvsagt fast at lokalisering og funksjons- og oppgåvefordeling i helseføretaka har konsekvensar langt utover det som vedkjem spesialisthelsetenesta.

Med dette som bakteppe er det viktig for meg å signalisera at regjeringa og statsråden må fylgja saker som dette tett, og gjennom eigarstyringa si sikra at helseføretaka har god dialog med det lokale og regionale folkevaldnivået, slik at alle forhold vert belyste med god lokal og regional involvering.

Bård Hoksrud (FrP) []: Den siste tiden har vi sett en bølge av viktige og spesialiserte tilbud som legges ned over hele landet. Det er alvorlig for distriktene, for helsesektoren, for lokalbefolkningen, for ansatte og ikke minst for pasientene. Nok et eksempel på et svært velfungerende tilbud som blir lagt ned, får vi nå, med nedleggelsen av Mork rehabiliteringssenter.

Pasientene er strålende fornøyd med tilbudet, de ansatte er fornøyd med arbeidsplassen, og senteret har etablert viktig kompetanse på et viktig område. På tross av at senteret fungerer etter alle hensikter, velger man likevel å legge ned tilbudet. De ansatte skal få tilbud om å jobbe på Ålesund sykehus i stedet, men når det for mange betyr en ekstra pendlervei på 1 time og 20 minutter, er det ingen tvil om at vi vil miste mye viktig kompetanse på rehabiliteringsfeltet.

Mork er et viktig tilbud for mange i Møre og Romsdal. Likevel er ikke Mork alene i den situasjonen de står i. Jeg frykter at vi med dagens regjering vil se stadig flere nedleggelser av viktige tilbud i distriktene. Vi vet at regjeringen har gitt opp fødeavdelingen i Kristiansund. Vi ser også en prekær sykehusøkonomi som vil føre til nedleggelse av flere gode tilbud.

Hvis ikke regjeringen endrer kurs med hensyn til hvordan vi finansierer og organiserer sykehusene våre og sikrer tilstrekkelig økonomisk kraft, er jeg redd for at vi i løpet av regjeringsperioden vil se en drøss av fakkeltog og fortvilte lokalbefolkninger. Et viktig prinsipp er like tjenester til alle uavhengig av hvor man bor i landet. Jeg kan derfor ikke fatte og begripe at regjeringen, med Senterpartiet i spissen, legger ned et svært velfungerende tilbud i distriktene, for Mork rehabiliteringssenter har vært et godt tilbud med gode skussmål. Det er meningsløst å kutte i tilbud som faktisk fungerer, og å miste fagkompetansen på kjøpet.

Det er en svært trist dag i dag. Det viser med all tydelighet at det hos partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre ikke er vilje til å ta grep og gi klar melding til helseforetakene at dette får de ikke lov til. Det viser vel egentlig at det er byråkratene i helseforetakene som får bestemme. Politikerne i de nevnte partiene viser en vegring for å ta grep for å stoppe håpløse vedtak. På denne måten sier Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre snipp, snapp, snute, så er dette fantastiske tilbudet borte. Dagen i dag er en svært trist dag for alle ansatte, for alle pasientene som har ønsket å bruke dette fantastiske tilbudet, og for alle dem som har brukt det, som viser hvor bra det er.

Dette er en trist dag.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Dei mange høyringsinnspela etterlèt ingen tvil om at Mork rehabiliteringssenter har utvikla god spesialkompetanse innanfor rehabilitering. Kvifor leggje ned eit svært godt fungerande fagmiljø og strippe Søre Sunnmøre for rehabiliteringstilbod og kompetansearbeidsplassar fordi eit bygg treng rehabilitering? Bygg er den minste verdien. Det er fagmiljøet og folket som skaper dei største verdiane. Om rekruttering er utfordringa, er det i alle fall ikkje lurt å bryte opp eit godt fungerande fagmiljø. Ørsta–Volda er eit område som det er attraktivt å bu i og har variert arbeidsliv, og det er liten grunn til å argumentere for at det er vanskeleg å rekruttere i denne regionen.

Ofte kan institusjonar lokaliserte utanom byane gje mindre gjennomtrekk og meir stabil arbeidsstokk, noko som gjev eit godt grunnlag for å byggje nettopp eit slikt fagmiljø. Det er heller ikkje noko grunnlag for å påstå at det er vanskeleg å forske om rehabiliteringa er lokalisert i Volda. Eg kjenner geografien og veit at å pendle mellom Søre Sunnmøre og Ålesund vil vere svært upraktisk. Det er ikkje viljen det står på når fagpersonar varslar at dei mest sannsynleg ikkje blir med til Ålesund. Eg meiner det er eit poeng i seg sjølv å planleggje for god utvikling av kompetansearbeidsplassar i alle delar av landet, slik at folk kan sleppe å pendle.

Det kanskje største problemet for rekrutteringa er skapt av føretaksmodellen og sentraliseringsspøkelset som heng over offentlege institusjonar. Eg trur mange har forventningar til at regjeringa skal gjere noko med helseføretaksmodellen, som gjer at det må sparast på teneste for å skaffe nødvendig eigenkapital for å gjere investeringar i bygga. I dette systemet er det særleg tenester som rehabilitering og helsehjelp til personar med kroniske lidingar som taper når sparekniven må fram. Når SV støttar dette forslaget, er det nettopp fordi me ønskjer å utøve ein kritikk mot helseføretaksmodellen, der eit styre gjer vedtaka utan at dei står politisk ansvarlege overfor befolkninga i området.

Eg trur at mange rundt om i landet hadde forventningar til at sitjande regjering skulle satse på regionane og distrikta og byggje på dei gode fagmiljøa som finst. Logistikk og geografi gjer det nødvendig å ha fleire desentraliserte døgnplassar for rehabilitering framover, ikkje færre. Ved å flytte det til Ålesund, blir det mest sannsynleg færre. Å reise fleire timar i buss eller med kollektivtransport for å kome inn til ein poliklinikk, i ein situasjon der ein er slagramma, er rett og slett ikkje realistisk, og det vil høgst sannsynleg gå ut over tilbodet. SV meiner at Mork rehabiliteringssenter og det gode fagmiljøet som er bygd opp på Søre Sunnmøre, bør utviklast, ikkje bli splitta opp og sentralisert i denne prosessen.

Sveinung Rotevatn (V) []: Dette kunne ha vorte ein gledesdag for Mork rehabiliteringssenter, for Søre Sunnmøre og for dei mange pasientane som har fått hjelp til å ta kvardagen tilbake med hjelp av det spesielle kompetansemiljøet som finst der. Eg tenkjer at uansett kva endringar som skal og må skje i helsevesenet i åra framover – og det er mange – så er det nokre område ein ikkje kan nedprioritere. Eit av dei er førebygging, det å hindre at folk vert sjuke, og det andre er rehabilitering, å sørgje for at folk som har vore sjuke, kan kome seg tilbake i arbeid og få nødvendig hjelp til å meistre kvardagen på eiga hand.

Det er ut frå det perspektivet at Venstre, både lokalt og her, meiner at nedlegginga av Mork rehabiliteringssenter er svært uheldig og svært lite framtidsretta. Vert senteret no lagt ned, vil det fagmiljøet mest sannsynleg forvitre og verte borte. Det er langt frå Volda til Ålesund. Halvannan time med dagpendling er noko dei færraste vil vere med på, og det føreset at ein rekk ferja.

Eg trur vi treng fleire gode fagmiljø på rehabilitering over heile landet framover, ikkje færre. Difor vil Venstre – sjølv om vi ikkje sit i komiteen – varsle at vi vil støtte dei mindretalsforslaga som ligg på bordet: om å be regjeringa sørgje for at Mork rehabiliteringssenter vert vidareført med spesialisert rehabilitering, om å be om at det vert utarbeidd ein fleirårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen, og om å sikre gjennomføring av prosjektet «Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Møre og Romsdal», som er eit samarbeid mellom kommunane i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Noreg, slik at ein kan vidareføre dette tilbodet.

Eg sa i den fyrste setninga at dette kunne ha vorte ein gledesdag. Det ser det ikkje ut til å verte. Trass i at store delar av opposisjonen her – Framstegspartiet, SV, Raudt, Kristeleg Folkeparti, Pasientfokus og Venstre – har samla seg, er det lite som tydar på at det vert fleirtal, når Høgre, Arbeidarpartiet og Senterpartiet vel å stemme imot. Det synest Venstre er beklageleg, for me må stille opp når det brenn blå lys for gode rehabiliteringstilbod rundt omkring i landet som allereie finst, og som vil forvitre dersom dei vert lagde ned.

Eg tenkjer at uansett kva utfallet av voteringa her no vert, vil eg iallfall nytte moglegheita til å takke dei tilsette og andre knytt til Mork for det fantastiske tilbodet dei har skapt for å hjelpe folk med å ta kvardagen tilbake etter sjukdom, som har hjelpt så mange menneske over så mange år. Det er ein innsats dei kan vere stolte av, uansett kva som no vert konklusjonen, og så får vi håpe at så mange som mogleg ønskjer å fortsetje å bidra i det flotte helsevesenet vårt.

Irene Ojala (PF) []: I januar i år sa helseministeren at sykehusene må prioritere hardt i året som kommer. Kjerkol la heller ikke skjul på at det er den økonomiske utviklingen i samfunnet som er årsaken til en stram økonomi. Til NRK sa ministeren:

«Jeg vil be helsesektorene se på hva de kan gjøre mindre av.»

Få uker etter statsrådens tale var stramme økonomiske rammer og innsparingsbehov grunnlaget for at styret i Helse Møre og Romsdal besluttet å legge ned Mork rehabiliteringssenter i Volda – og med det flytte plassene til Ålesund.

Saken Fremskrittspartiet løfter fram i dag, er viktig av flere grunner. Igjen ser vi at et helseforetak legger ned et tilbud som befolkningen trenger. Igjen får vi høre at dette ikke er Stortingets sak, for dette bestemmes av helseforetaket – et helseforetak som leverer på helseministerens bestilling. Statsråden sa i Stortinget i går at hun mener foretaksmodellen på mange måter fungerer godt. Det kan sikkert være gode argumenter for at statsråden mener akkurat det, men det jeg ikke klarer å forstå, er dette: Hva med demokratiet? Hva med folkestyret? Problemet er at folk ikke har noen innflytelse over helseforetakene. Folk velger verken administrasjon, styreleder eller styre for helseforetakene. Folket velger Stortinget, og det er fra Stortinget regjeringen utgår. Hvis Stortinget, vi, folkets representanter, ikke skal kunne styre helsetilbudet, men bare si at det er opp til helseforetakene, eller at det er faglige vurderinger som foretakene har ansvaret for, eller at det ikke er politiske vurderinger eller politikere som skal styre dette, da mener jeg at folk ikke har styring, da har ikke folket mulighet til å påvirke. Sånn kan vi ikke ha det i et demokrati.

Det er enkelt å rive ned. Det tar tid å bygge opp. Jeg lurer på hvor mye av sykehustilbud, fødetilbud, eldres rettigheter, pasienters livline, akuttilbud eller rehabiliteringstilbud, som ved Mork, helseforetakene kan endre før vi kan sette foten ned, for saken er at det er for pasientenes beste vi har en helsepolitikk. Vi politikere har en plikt til å sikre pasientene lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet uansett hvor pasienten bor. Allikevel ser vi at pasienter i store deler av Distrikts-Norge og Norge for øvrig ikke får det tilbudet som er pålagt gjennom pasient- og brukerrettighetsloven. Hvor lenge kan dette fortsette?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vedtaket om flytting av rehabiliteringstilbudet fra Mork til Ålesund sykehus har møtt motstand og skapt et forståelig og sterkt engasjement i Møre og Romsdal. Vedtaket bygger ifølge Helse Midt-Norge på grundige vurderinger av bygningsmassen på Mork og hvordan man best kan utnytte ressursene man har til spesialisert rehabilitering, i dag og i framtiden, til beste for pasientene. I denne vurderingen er sentrale elementer at man kan rekruttere fagfolk med riktig kompetanse og fremme fagutvikling og forskning innen fagområdet rehabilitering.

I regionen og i fylket vil mangel på arbeidskraft være en utfordring framover. For å sikre innbyggerne rehabiliteringstjenester må derfor ressursene brukes på en mest mulig effektiv måte. Helsepersonellkommisjonen har vist hvor krevende situasjonen med tilgang på fagfolk vil bli. Møre og Romsdal merker allerede at det er krevende å rekruttere fagfolk innen f.eks. fysikalsk medisin og nevropsykologi, som er viktige kompetanser innen rehabilitering. Helse Møre og Romsdal mener rekrutteringen vil bli noe lettere ved et større og bredere fagmiljø i Ålesund sykehus.

Vi må opprettholde, og på flere områder øke, tilbudet for å svare på befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Dette gjelder ikke minst rehabilitering av en eldre befolkning. Tjenestene må derfor organiseres slik at vi får mest mulig pasientbehandling og oppfølging igjen. Denne omstillingen vil bli krevende flere steder enn på Mork og i Møre og Romsdal.

Jeg er enig med komiteens flertall når de sier at engasjementet i denne saken er en stor anerkjennelse av rehabiliteringstilbudet og de dyktige fagfolkene som arbeider ved Mork.

I planene som nå legges for flytting, er det viktig å ivareta fagressursene på Mork på en god måte, og at Helse Møre og Romsdal ivaretar og utvikler tilbudet om spesialisert rehabilitering i hele regionen. Innbyggerne her skal fortsatt være trygge på at de også i framtiden vil få et godt rehabiliteringstilbud, når de har behov for det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det har i mange år vore mange som har prøvd å leggje ned Mork-senteret i Volda. Det måtte ei Senterparti-regjering til for å gjere det, ser det ut for. Det har vore fakkeltog med over 3 000 deltakarar, og engasjementet rundt Mork er formidabelt – frå brukarane, pasientane og folket. Mitt spørsmål til statsråden er rett og slett: Ønskjer statsråden å lytte til brukarane og folket?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er veldig viktig at vi lytter til brukerne av tjenestene, og de er helt avhengig av at vi har gode faglige tilbud. Derfor er det ikke er riktig å si at vi legger ned et rehabiliteringstilbud. Det gjør vi ikke. Vi flytter det til Ålesund. Her sto man i et valg om enten å bygge nytt bygg på Mork eller å bruke eksisterende lokaler i Ålesund.

Jeg vet ikke hvilke vurderinger Frank Sve gjør når han har behov for å pusse opp huset sitt eller gjøre vedlikehold. Det er en kost nytte-vurdering og man ønsker å få mest igjen for de ressursene Stortinget har bevilget, sånn at pasientene får god oppfølging. Dette er et regionalt tilbud som gjelder pasienter, ikke bare de som bor på Søre Sunnmøre, men som gjelder alle i hele regionen. Innholdet i tilbudet handler om fagfolk, og de må også ha gode og forsvarlige ytre rammer å drive tjenesten i, og da trengs det moderne byggløsninger.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Nedlegginga her har jo ikkje skjedd med bakgrunn i at det er eit dårleg tilbod. Det er eit fantastisk godt tilbod på Mork, og det er altså heva over ein kvar tvil. Det å flytte det til Ålesund er altså aldeles greinalaust i forhold til areala ute på Mork. Mork har ei plassering for den behandlinga som gjer at det er heilt perfekt for dei som skal nytte den tenesta. Det å påstå at det er dårleg behandling som gjer at ein må flytte det, ønskjer eg at statsråden utdjupar litt nærare.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er Frank Sve sine ord. Det er ikke mine ord. Det er bygningsmassen på Mork som trenger oppgradering. Det har ingenting med det faglige tilbudet som gis å gjøre. Men for framtiden kan man ikke fortsette å ha en bygningsmasse som er forfallen. Da må man enten rehabilitere bygget, investere kroner og øre i det som finnes, bygge nytt eller samle det i Ålesund. Og det er den vurderingen Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge har gjort.

Jeg vil holde fram det gode tilbudet på Mork og de fantastiske fagfolkene. Og alle pasientene som har opplevd å få god rehabilitering der, vil nok være helt enig med meg i det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg var sikker på at eg høyrde statsråden bruke argument om kvaliteten på behandlinga. Kvaliteten på behandlinga er altså vanvettug god på Mork. Det er ingen som trur at det vert betre behandling og betre kvalitet ved å flytte det til Ålesund, snarare tvert imot når det gjeld bygningsmassen og areala rundt.

Vi har sett at engasjementet er enormt stort om både høyringane og anna. Og når det gjeld tilbakemeldingane kan vi lese i media at dei som jobbar på Mork, ikkje ønskjer å flytte med vidare til Ålesund. Når då statsråden argumenterer med at det er vanskeleg å rekruttere i helsevesenet: Korleis har statsråden tenkt å rekruttere til det tilbodet som ein skal ha i Ålesund, når dei som jobbar på Mork, som er fantastisk i dag, ikkje ønsker å flytte med?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror representanten Frank Sve kan ta ansvar for sine uttalelser, så kan jeg som statsråd ta ansvar for mine uttalelser. Heldigvis blir dette både overført og vi har referenter til å finne ut hvem som har sagt hva.

Jeg mener at engasjementet i denne saken er en enorm anerkjennelse av rehabiliteringstilbudet og de dyktige fagfolkene som arbeider ved Mork. Og i de planene som nå legges for flytting, er det kjempeviktig å ivareta fagressursene på Mork på en god måte. Det betyr at Helse Møre og Romsdal må videreutvikle den spesialiserte rehabiliteringen i hele regionen, og det gjør man gjennom å beholde den kompetansen man har, og utvikle den for framtiden.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg set pris på at statsråden har fått eit så godt bilete av det som skjer på Mork. Når SV er med og støttar desse forslaga, er det fordi vi er veldig kritiske til helseføretaksmodellen og den samanblandinga mellom investeringar i bygg og at sjukehusa og institusjonane må spare på drifta for å byggje opp eigenkapital. Eg skjønar at ein treng ei viss form for kontroll på pengebruken, men det er ikkje tvil om at dei store behova for investeringar i bygg i det eine sjukehuset etter det andre, også på Mork, er med og pressar tenestene ganske langt. Det med å flytte dette inn til Ålesund og seie at då blir det like bra, tek eg med ei klype salt, for det skal ha plass, det skal vere bemanning der, og å bryte opp dette fagmiljøet no og skulle byggje det opp igjen på nytt vil ta lang tid.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er slik også for kommuner og fylkeskommuner som er direkte folkevalgt styrt, at man kan bruke penger enten på drift eller på investeringer i personell og utstyr, og at man er nødt til å se dette i en sammenheng for å få best mulig utnyttelse av de samlede ressursene. Så er det en vurdering som jeg langt på vei deler med representanten, det med at terskelen for å bygge nye sykehusbygg – og da snakker vi store sykehusbygg – påvirkes av at sykehusene må spare 30 pst. i egenkapital. Nå har vi satt ned sykehusutvalget, og de kommer med et forslag om at det kan reduseres til 10 pst. Det er et interessant forslag. Den NOU-en er nå ute på høring, og den vil vi komme tilbake til og legge fram for Stortinget når vi legger fram helse- og samhandlingsplanen. Da er spørsmålet om Stortinget er villig til å gjøre endringer på det.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det blir sagt at det er for stor kapasitet på døgnplassar samanlikna med andre område – eg veit ikkje korleis ein reknar ut desse statistikkane. Når det gjeld denne typen pasientar som treng opptrening så fort som råd, og som har avgrensa kapasitet på grunn av den helsehendinga dei har vore ute for: Meiner statsråden at det er nok slike rehabiliteringsinstitusjonar no framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at rehabilitering er et ganske bredt fagfelt. Vi har rehabilitering innenfor flere fag, og de som trenger spesialisert rehabilitering – uansett hvor de bor i Norge eller hva det er som er deres skade, sykdom eller tilstand – skal få det ut fra individuelle behov. Her er det noen tilbud som er samordnet på lokalt nivå og andre på regionalt nivå, og vi har også rehabiliteringstilbud som nesten er å regne som nasjonale tilbud. Det er en balanse mellom å få tilbudene nært og tilgjengelig nok for pasientene og å kunne ha god nok spesialisering. Det krever et sett av virkemidler og et perspektiv som strekker seg over hele landet. Det er altså vanskelig å si noe til akkurat det spørsmålet fra representanten: om det er nok plasser.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det var akkurat det eg etterlyste, for vi har ei aldrande befolkning. Slagtilfelle vil det kanskje bli fleire av, og det å ha nok kapasitet til å gje eit godt nok tilbod kjapt etter slike hendingar er kjempeviktig. Så er det nok slike behandlingsplassar i landet? Og vil det bli like mange om ein flyttar det til Ålesund, med den modellen som helseføretaket legg opp til?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Stortinget har gitt hver eneste pasient i Norge retten til medisinsk behandling, ut fra den enkelte pasients behov. Noen plasser i Norge vil man ha en tilstrekkelig kapasitet på døgnplasser, mens andre vil ha en annen organisering av rehabiliteringstilbudet. Skal jeg si noe generelt om det, vil jeg gjerne få komme tilbake til representanten og få utdype det. Da kunne kanskje representanten også presisere spørsmålet sitt noe.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg var med på eit fakkeltog for Mork, med over 3 000 deltakarar. Det var ei heilt absurd oppleving og ei sterk oppleving. Eg er folkevald. Dei som skal sitje i denne salen, og som sit i denne salen, er folkevalde. I den fakkelaksjonen med over 3 000 deltakarar var ingen frå denne salen frå Arbeidarpartiet, frå Senterpartiet eller frå Høgre. Det er ganske spesielt at dei tre partia heller ønskjer å lytte til byråkratiet som ikkje er folkevalt, for det er slik at helseføretaka ikkje er folkevalde, men dei folkevalde, innbyggjarane og pasientane ønskjer ein ikkje å lytte til.

Det har sjeldan vore eit større engasjement for eit tilbod som det som er på Mork. Det er ingen som forstår at det tilbodet skal verte så mykje betre med å flytte til Ålesund, i den bygningsmassen som er der, og som er liten frå før, og å ta det vekk frå det landlege, perfekte området for å kunne rehabilitere dei pasientane som er på Mork. Dei frå alle fagområde som vi snakkar med, seier det stikk motsette av argumentasjonen som kjem frå statsråden, om at det er svært å samlokalisere.

Det måtte eit Senterparti i regjering til for å leggje ned Mork. Det måtte eit Senterparti i regjering til for å fjerne eit veldig viktig distriktstilbod og sentralisere det. Mål politikarane på det ein gjer, og ikkje på det ein seier. Senterpartiet er eit veldig godt døme på det. I Møre og Romsdal er det eit opprør på grunn av nedlegginga av Mork, og at Senterpartiet kan stå der med to ordførarar, i Volda og i Ørsta, og ikkje få gehør frå sitt eige parti for å unngå nedlegging, er det absolutt ingen som forstår. Eg trur ikkje dei forstår det sjølve heller.

Så skal eg ta ein liten visitt til Høgre. Eg les i partiprogramma til Høgre, og der står det:

«Vi tror på Norge fordi vi tror på alle oss som bor her: på enkeltmennesker, familier» osv.

Ja, gjer Høgre det når dei ikkje giddar å høyre – unnskyld uttrykket, det var kanskje eit feil parlamentariske ord – men dei ønskjer ikkje å lytte til innbyggjarane og brukarane, for Høgre er meir oppteke av byråkratiet i helseføretaket, som ikkje folkevalt. Det er det viktig å lytte til, men 3 000 i eit fakkeltog og heile Søre Sunnmøre, 70 000–80 000 innbyggjarar, ønskjer ein ikkje å lytte til. Eg er veldig skuffa over Høgre, og eg er veldig skuffa over at dei ikkje stemmer for forslaget om å bevare Mork.

Bård Hoksrud (FrP) []: Selv kunne jeg godt ha tenkt meg å bruke ganske sterke ord fra denne talerstolen, men jeg skal prøve å passe på så jeg ikke blir klubbet av presidenten. Det er en spesiell opplevelse, det er nesten litt sånn på grensen å høre på de representantene som har vært på denne talerstolen og pratet varmt for hvorfor man nå skal legge ned Mork. Man er ikke villig til å ta politisk styring og kontroll og si at dette finner vi oss ikke i.

Arbeiderparti-representanten Røed sier at engasjementet er en anerkjennelse av tilbudet ved Mork – det er helt spesielt. Derfor sier Arbeiderpartiet ja til å legge det ned. Det er det man gjør. Man må gjerne gjemme seg bak helseforetakene, men saken er kommet til denne salen, og det er faktisk opp til dem som sitter her, om man skal ta styring eller om det er helsebyråkratene i helseforetak som skal få lov til å bestemme.

Representanten Myrvold sier at Volda kommune har kommet med mange forslag. Det er i hvert fall ingen fra flertallet i denne sal som vil lytte til de forslagene, dessverre.

Regjeringen skal følge dette opp tett og nøye, ja, så tett at det blir lagt ned. Beslutningen er allerede fattet. Det er det som er realitetene.

Senterpartiet har mange ganger løftet saker opp i denne salen og vært opptatt av å hindre at helseforetakene gjør ditt og datt, men i dag sitter man sannsynligvis og ser ned i stolen, trykker på knappen og stemmer for at Mork skal legges ned. Det er konsekvensen av det som skjer i dag.

Så sier statsråden at det er ledig kapasitet innenfor rehabilitering. Jeg opplever ikke at det er mye ledig kapasitet innenfor rehabiliteringsområdet i Norge.

Statsråd Ingvild Kjerkol (fra salen): Jeg har ikke sagt det!

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden sa det på spørsmål fra Frank Sve. Statsråden sa at reduksjonen i tilbudet er for å tilpasse seg behovene. For meg er det en reduksjon når man sier det – en reduksjon for å tilpasse seg behovene.

Som sagt opplever ikke jeg at det er noe ledig kapasitet der ute. Folk står i lang tid og venter. Det er skuffende av Høyre, som nå altså sitter på vippen og kunne sørget for at Mork fortsetter å være et godt rehabiliteringstilbud for alle dem som er der. 3 000 mennesker stiller opp i fakkeltog, og organisasjonene er opptatt av at de ønsker å beholde tilbudet, men fordi man skal holde lang avstand til helseforetakene og ikke blande seg inn, på samme måte som vi så med fødeavdelingen i Kristiansund, så opplever vi nå at det samme skjer med Mork.

Fremskrittspartiet tør og vil være tydelige på at når vi mener at noe er feil, så sier vi ifra, og vi vil følge det opp med vedtak i denne salen. Jeg håper at flertallet – spesielt Høyre og Senterpartiet, som absolutt ikke burde støtte dette forslaget – besinner seg og faktisk stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: I fare for at det skal verta ei for teatralsk avslutning på denne debatten, har eg teikna meg.

Det er faktisk slik at det partiet som no både radbrekker dei folkestyrte elementa av helseføretaksmodellen og på anna vis peikar på enkeltparti som utgjer lagnaden for dette reprentantforslaget, dette Dokument 8-forslaget som er fremja av Framstegspartiet, faktisk var med på å innføra den helseføretaksmodellen me alle kjenner. Dei har òg representert han i åtte år, store delar av dei med regjeringsmakt, utan evne til å peika på at det trengst forbetringar og styrkingar, særleg innanfor det eg viste til i innlegget mitt innleiingsvis, nettopp dette som handlar om tydelegare forhold mellom forankringsleddet og lokalt og regionalt folkevalt nivå.

Det er akkurat det denne regjeringa har sett i gang eit arbeid rundt. Sjukehusutvalet, som eg òg refererte til, har peika på ei rekkje forslag til forbetringar av dagens føretaksmodell. Det er den vegen me må jobba systematisk. Då kan eg eigentleg berre referera utsegna til representanten Sve herifrå: «Mål politikarane på det ein gjer, og ikkje på det ein seier.»

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Dessverre var det sånn i forrige periode: Under forrige regjering var det et flertall som ønsket å endre foretaksmodellen. Dessverre snudde Høyre etter at man hadde fått forslag om det. Fremskrittspartiet skulle gjerne gjort det og vil gjøre det. Jeg registrerer at Senterpartiet, som nå har alle muligheter til å sørge for at Mork ikke blir lagt ned, velger å prate om alt mulig annet og ikke faktisk trykke på den knappen som sier ja til å bevare Mork til glede for både ansatte og alle dem som bruker dette fantastiske tilbudet. Det er trist for alle de ansatte som har gjort en fantastisk jobb i mange år, for nå blir tilbudet lagt ned. Det kommer også til å være trist for mange pasienter og brukere som gjerne vil at dette tilbudet skal fortsette å bestå.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er ein grunn til at Framstegspartiet er det desidert største partiet i Møre og Romsdal, og det er fordi vi vert målte på det vi gjer, og ikkje på det vi seier. Det er faktisk ein viktig sak i denne debatten. Å bevare Mork er ei så viktig sak at ho kjem til å ha veldig stor innverknad på fylkestingsvalet i Møre og Romsdal til hausten – garantert – fordi veljarane i Møre og Romsdal er vande med å måle politikarane på kva ein faktisk gjer, og ikkje det ein seier. Eg står her no som representant i dette stortinget. Eg var ikkje på Stortinget i førre periode, eg var heller ikkje i regjering, men eg har vore leiar av det største Framstegsparti-fylkeslaget i landet – som bl.a. sørgde for eit bomfritt fylke, bommar som altså dei raud-grøne partia no har ført tilbake – fordi vi faktisk får gjennomslag og vert målte på det vi gjer, og ikkje det vi seier.

At representanten frå Senterpartiet står her og seier kva vi hadde gjort eller ikkje gjort i regjering – det hjelper ikkje Mork eitt komma. Det hjelper ikkje Mork eitt komma kva som har skjedd tidlegare. Tidlegare har faktisk Mork vorte bevart. Det har vore kamp om Mork tidlegare. Både Stoltenberg-regjeringa og den borgarlege regjeringa klarte å verne om Mork til slutt, men dagens regjering, ei Senterparti-regjering, sørgjer for at Mork vert lagt ned og flytta til Ålesund. Det er det umogleg å vri seg unna. Slik er det. At ein då får hjelp frå Høgre, som kunne utgjort ein forskjell i denne saka, trur eg innbyggjarane i Møre og Romsdal vil leggje merke – dessverre. Vi ønskjer eit godt samarbeid med Høgre, men i denne saka er det ingen som forstår kvifor ikkje Høgre kan lytte til innbyggjarane i Møre og Romsdal i staden for å lytte til helsebyråkratane i helseføretaket. I denne saka har faktisk dei ulike partia i Møre og Romsdal gjort det, i fleire regjeringar, og har sikra at Mork har bestått. Det er ein av dei beste rehabiliteringstenestene i heile landet, så klarer ein altså å leggje det ned.

Eg legg merke til at det ser ut som å vere ein trend i dagens regjering at ein ønskjer å leggje ned ting som er veldig bra. Ein skal kanskje ikkje dra samferdsel inn i debatten, men Flytoget er eit døme på dette. No skal ein altså leggje ned eit rehabiliteringssenter som folket krev at ein skal bevare, men ein vil ikkje lytte til folket, ein vil ikkje lytte til brukarane. Her legg ein ned Mork, vil ikkje høyre på brukarane, knip igjen auga, synest det er bra, klarer ikkje å argumentere med at det vert eit betre tilbod, og det er heller ingen som trur på at det vert eit betre tilbod. For «sorry», eg er ganske så sikker på at det vert eit dårlegare tilbod, og eg trur at dette er ei sak som folk i Møre og Romsdal er veldig lei seg for i dag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel