Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går då til votering over sakene nr. 1–6 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 20. april 2023

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Endringer i helsepersonelloven (statens partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas vedtak) (Innst. 267 L (2022–2023), jf. Prop. 39 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i helsepersonelloven (statens partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas vedtak)

I

I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal § 71 første ledd nytt fjerde punktum lyde:

Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling.

II

Loven trer i kraft straks.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Voteringstavlene viste at 62 representantar hadde røysta for tilrådinga og 31 representantar hadde røysta imot.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.00)

Presidenten: Me tek voteringa på nytt.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 67 mot 33 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.00)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 65 mot 33 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.21)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 20. april 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten) (Innst. 268 L (2022–2023), jf. Prop. 40 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Cecilie Myrseth sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«vedtak til lov

om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)

I

I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endring:

§ 6-1 første ledd andre punktum skal lyde:

Smittevernhjelp er å anse som en del av retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 første og annet ledd og § 2-2.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 3-11 første ledd skal lyde:

Helseinstitusjoner som omfattes av loven her, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2, § 2-2 a, § 2-3, § 2-4, § 2-4 a annet ledd bokstav a og § 2-5.

§ 3-16 overskriften og innledningen til første ledd skal lyde:

§ 3-16 Legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet

Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om legemiddelassistert rehabilitering av personer med rusmiddelavhengighet og kan blant annet gi regler om:

§ 3-16 andre ledd skal lyde:

Regler etter første ledd bokstav b og d kan gjøre unntak fra reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre og tredje ledd, § 2-2 a andre og tredje ledd og 2-2 b første ledd første punktum.

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling, forpleining, reise og opphold og reise og opphold for nødvendig ledsager når en pasient har rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b første ledd eller § 2-4 a annet ledd bokstav a, og en annen norsk myndighet har forskuttert beløpet overfor norske eller utenlandske tjenesteytere.

III

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:

Nåværende § 2-1 a blir ny § 2-1. § 2-1 b oppheves.

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Pasienten har rett til øyeblikkelig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-1.

Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen.

Retten til nødvendig helsehjelp gjelder de tjenestene som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å yte og finansiere, jf. spesialisthelsetjenesteloven §§ 2-1 a og 4-4.

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som skal anses som helsehjelp som pasienten kan ha rett til.

Ny § 2-2 a skal lyde:

§ 2-2 a Rett til vurdering, tidsfrist, tidspunkt og informasjon om nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgstjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, de helse- og behandlingsmessige opplysninger personen trenger for å kunne ivareta sin rett.

Pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, har innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen rett til å få en vurdering fra spesialisthelsetjenesten av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. § 2-2 andre ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Pasient som vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp, har samtidig rett til å få fastsatt en faglig forsvarlig tidsfrist for når helsehjelpen senest skal være påbegynt og rett til å få fastsatt tidspunkt for oppstart av helsehjelpen innenfor denne tidsfristen. Pasienten har deretter rett til et faglig forsvarlig pasientforløp.

Innen 10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, har pasienten rett til å få informasjon fra spesialisthelsetjenesten om:

a. vurderingen av retten til nødvendig helsehjelp

b. det fastsatte tidspunktet for oppstart av helsehjelpen

c. den fastsatte tidsfristen for når helsehjelpen senest skal være påbegynt

d. klageadgangen, klagefristen og den nærmere fremgangsmåten ved klage.

Henvisende instans skal få samme informasjon som pasienten.

Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til vurdering av retten til nødvendig helsehjelp, fastsettelse av tidsfrist og tidspunkt og informasjon raskere enn etter andre og tredje ledd.

De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner som skal fastsette tidsfristen og tidspunktet etter andre ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. De regionale helseforetakene kan også bestemme at private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak, skal ha adgang til å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og fastsette tidsfrist og tidspunkt etter andre ledd.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsettelse av, og informasjon om, tidsfristen etter andre ledd, herunder tidsfristen for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsettelse av tidspunktet etter andre ledd og om at visse pasientgrupper skal ha rett til vurdering raskere enn innen 10 virkedager. Departementet kan også gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvilke private virksomheter som skal ha adgang til å vurdere retten til nødvendig helsehjelp og fastsette tidsfristen og tidspunktet etter andre ledd.

Ny § 2-2 b skal lyde:

§ 2-2 b Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ved fristbrudd eller fare for fristbrudd

Dersom det regionale helseforetaket ikke sørger for at pasienten får helsehjelpen påbegynt innen den fastsatte tidsfristen etter § 2-2 a, har pasienten rett til å få den påbegynt uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan fastsette et tidspunkt for oppstart av helsehjelpen før den fastsatte tidsfristen etter § 2-2 a, eller tidspunktet senere må endres slik at tidsfristen ikke kan overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte Helfo. Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten gi nødvendige helseopplysninger til Helfo dersom det er nødvendig for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøret for, tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.

§ 2-4 første og andre ledd skal lyde:

Pasienten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen skal vurderes, jf. § 2-2 a. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter § 2-2.

Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-2 andre ledd, kan velge ved hvilken virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientens rett til å velge etter første punktum omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.

§ 2-4 a andre ledd bokstav a skal lyde:

a. dersom pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter § 2-2, og det ikke finnes et tilbud i riket, eller helsehjelpen i utlandet er dokumentert mer virkningsfull enn den helsehjelpen som tilbys av det offentlige i Norge.

§ 2-5 d bokstav a til e skal lyde:

a. § 2-2 a andre ledd tredje punktum om fastsettelse av tidsfrist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp

b. § 2-2 b første ledd om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på tidsfrist fastsatt etter § 2-2 a andre ledd tredje punktum

c. § 2-2 a andre ledd bokstav a om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp

d. § 2-2 a andre ledd bokstav b om informasjon om tidspunkt for oppstart av helsehjelpen

e. § 2-2 b første ledd om plikt til å kontakte Helfo

§ 7-4 andre ledd skal lyde:

Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11 og gi pålegg til virksomhet etter helsetilsynsloven § 8 og spesialisthelsetjenesteloven § 7-1.

IV

I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. gjøres følgende endring:

§ 19 andre punktum skal lyde:

Loven gjelder også skade ved helsetjenester som mottas i utlandet i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4 a annet ledd bokstav a eller etter annet oppdrag fra norske myndigheter, og som det offentlige helt eller delvis bekoster, herunder behandlingsreiser.

V

I lov 2. juli 2004 nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende endring:

§ 6 tredje ledd første punktum skal lyde:

Adgang til brukerromsordningens tjenester er ikke nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1.

VI

I lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. gjøres følgende endring:

§ 4 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Når det føres tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, skal dette gjøres etter reglene i kommuneloven kapittel 30.

VII

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.»

Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:
I

Prop. 40 L (2022–2023) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten) sendes tilbake til regjeringen.

II

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag som sikrer helhet i pasientforløpet og som ivaretar pasientenes rettsstilling.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart forslaget vedteke med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.13)

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedtekne med 55 mot 44 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.36)

Presidenten: Lovvedtaket vil verta sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 20. april 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet (Innst. 245 S (2022–2023), jf. Dokument 8:80 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Erlend Svardal Bøe på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti

  • forslaga nr. 2 og 3, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus

  • forslag nr. 4, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus

  • forslag nr. 5, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet

  • Det vert votert over forslag nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en makstid for behandling av saker i Norsk pasientskadeerstatning.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet vart med 86 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.24)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 2 og 3, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket som åpner for at Norsk pasientskadeerstatning kan redusere erstatningen fordi tiden pasienten vil leve, er kortere enn det man la til grunn da erstatningen ble tilkjent.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en praksis i Norsk pasientskadeerstatning som ivaretar pasientsikkerheten og sikrer pasientkontakt i saker der det anses som nødvendig.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.02)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning og legge dette frem som en sak for Stortinget.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Høgre har varsla subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus vart med 59 mot 39 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.23)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Alle parti har no varsla støtte eller subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vart samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:80 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om en full gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning for å sikre norske pasienters rettssikkerhet – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 66 mot 32 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.10)

Votering i sak nr. 4, debattert 20. april 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om en plan for en styrket helseberedskap (Innst. 281 S (2022–2023), jf. Dokument 8:101 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 21 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Morten Wold på vegner av Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslaga nr. 3–6, frå Morten Wold på vegner av Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 7, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslaga nr. 8 og 9, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslaga nr. 10 og 11, frå Olaug Vervik Bollestad på vegner av Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslaga nr. 12–20, frå Olaug Vervik Bollestad på vegner av Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 21, frå Olaug Vervik Bollestad på vegner av Kristeleg Folkeparti

Det vert votert over forslag nr. 21, frå Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie og helsesykepleie, og for spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Kristeleg Folkeparti vart med 95 mot 3 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.30)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 12–20, frå Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får lønn med permisjon tilsvarende studiebelastningen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede 21 studenter i praksis.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere lederspennet for ledere i helsetjenestene for å sikre god faglig ledelse av helsetjenestene, og vurdere former for normering av lederspenn for å sikre kvaliteten i tjenestene.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 96 mot 4 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.46)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 10 og 11, frå Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 90 mot 8 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.02)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge helseforetakene å sette klare måltall for andelen hele og faste stillinger, samt utarbeide konkrete planer og strategier og årlig redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde ansatte gjennomføres.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 87 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.14)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et program for å rekruttere og beholde ansatte i kommunal helse og omsorg. Programmet må inkludere tiltak som lederstøtte, veileder i hvordan utarbeide gode arbeidstidsordninger og hvordan det kan legges til rette for økt grunnbemanning, flere hele og faste stillinger, kompetansetiltak og redusert bruk av innleie fra kommersielle aktører.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 86 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.29)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategorien for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere, praksisveiledere, nok praksisplasser og avanserte simuleringssentre.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 88 mot 12 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.45)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 3–6, frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i ambisjonene om å heve grunnbemanningen i helsetjenestene og sikre nødvendige forutsetninger for å heve grunnbemanningen for den enkelte leder i helsetjenestene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 83 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.03)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 79 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.20)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 75 mot 25 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.37)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:101 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein om en plan for en styrket helseberedskap – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 86 mot 4 røyster.

Votering i sak nr. 5, debattert 20. april 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Kathy Lie, Marian Hussein og Cato Brunvand Ellingsen om en opptrappingsplan for habilitering og en nasjonal modell for veiledning i hjemmet (Innst. 282 S (2022–2023), jf. Dokument 8:103 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Morten Wold på vegner av Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

  • forslag nr. 2, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, frå Marian Hussein på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å behandle habilitering i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og samhandling mellom nivåene, som en særskilt del av Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 85 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.39)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles en nasjonal modell for veiledning i hjemmet og hverdagslivet til barn med nedsatt funksjonsevne, og komme med anbefalinger til hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten kan sikre at pårørende får den bistanden de har behov for.»

Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Pasientfokus vart med 68 mot 32 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.57)

Presidenten: Det vert votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å styrke samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre en god habiliterings- og rehabiliteringstjeneste i hele landet.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti vart med 80 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.14)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:103 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Kathy Lie, Marian Hussein og Cato Brunvand Ellingsen om en opptrappingsplan for habilitering og en nasjonal modell for veiledning i hjemmet – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 80 mot 18 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.44)

Votering i sak nr. 6, debattert 20. april 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å vidareføre tilbodet ved Mork rehabiliteringssenter (Innst. 280 S (2022–2023), jf. Dokument 8:100 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

  • forslaga nr. 1 og 2, frå Seher Aydar på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, frå Seher Aydar på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det vert votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer gjennomføring av «Prosjekt Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Møre og Romsdal», som er et samarbeid mellom kommunene i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF, slik at rehabiliteringstjenesten på Mork videreføres.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt vart med 80 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.19)

Presidenten: Det vert votert over forslaga nr. 1 og 2, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Mork rehabiliteringssenter i Helse Møre og Romsdal videreføres med spesialisert rehabilitering.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges frem en flerårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen på Mork, slik at tilbudet kan videreføres også på lengre sikt.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus vart med 66 mot 34 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.37)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:100 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Sylvi Listhaug, Bård Hoksrud, Morten Wold og Frank Edvard Sve om å vidareføre tilbodet ved Mork rehabiliteringssenter – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 65 mot 33 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.05)

Presidenten []: Då er voteringa avslutta, og me går tilbake til sakene på dagens kart.

Forrige kapittel