Presidenten
[11:47:57 ]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathy Lie (SV) [11:48:39 ] (ordfører for saken): Jeg vil starte
med å takke Venstre for et viktig representantforslag som setter
barns personvern i den digitale verden på dagsordenen. Jeg vil også
takke komiteen for arbeidet som er gjort i denne saken.
De som har lest
innstillingen, vil se at det i denne saken er mange merknader som
hele komiteen står bak. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring
for et økt press mot barns rett til personvern, barns sårbarhet
for uheldig påvirkning fra markedsføring og barn og unges evne til
å vurdere konsekvensene av manglende personvern.
Barn og unge utsettes
daglig for markedsføring i sosiale medier. Det er bekymringsfullt
når over halvparten av barn mellom 13 og 18 år sier at de har fått
reklame for produkter som skal gi vekttap eller store muskler, og
at flere undersøkelser viser at barn og unge daglig utsettes for
reklame for alt fra hurtigmat og snacks til kosmetiske operasjoner.
Et problem som
løftes fram, er atferdsbasert markedsføring mot barn ved hjelp av
selskapenes kartlegging av forbrukernes identitet og alder. En annen
problemstilling handler om barns personvern i familiære forhold.
Her er det flere problemstillinger som bør diskuteres, bl.a. foreldre
som publiserer bilder av barna sine i sosiale medier både i privat
sammenheng og til markedsføring av foreldrenes kommersielle virksomheter.
Komiteen er enig
med forslagsstillerne i at barn og unge er spesielt utsatte og sårbare
med hensyn til ivaretakelse av personvern på digitale flater, og
at kunnskap er viktig for både foreldrene og barna.
I forslaget foreslås
det både å styrke undervisning om personvern som en grunnleggende
menneskerettighet og å etablere et forskningsmiljø for barn og digitale medier.
Barne- og familieministeren
har i sitt svar til komiteen redegjort for de tiltak og prosesser
som er under arbeid på dette området. Blant annet kom personvernkommisjonens
NOU 2022: 11 i høst med over 140 anbefalinger om tiltak for å bedre
personvernet. NOU-en har vært på høring, og det har kommet inn over
100 skriftlige innspill, som regjeringen nå holder på å behandle.
Regjeringen har
også nylig nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal
se nærmere på forbrukervernet til barn i digitale medier. Flertallet
i komiteen støtter intensjonen i forslagene, som i hovedsak er lik
de anbefalingene personvernkommisjonen foreslår i NOU-en. Personvernkommisjonen
har gjort en grundig og god jobb og har gitt oss mange gode anbefalinger.
At dette er et viktig tema, viser de over 100 høringsinnspillene
som har kommet i saken.
Til tross for
at det er stor enighet i komiteen om at det er et klart behov for
å styrke barns personvern på digitale flater og hegne om barns kognitive,
emosjonelle og sosiale utvikling i den digitale verden vi lever
i, kommer ikke flertallet til å stemme for forslagene som fremmes
i denne saken. Årsaken til det er etter flertallets mening at det
er for tidlig å vedta disse konkrete forslagene før innspillene
fra høringen er ferdig behandlet i departementet.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:51:55 ] : Personvern overfor
barn og unge er noko vi tek på høgste alvor. Difor fortener dette
området ei ordentleg behandling.
Intensjonen i
forslaga er vi nok ganske samde om fordi barns personvern er veldig
viktig, og mykje arbeid er i gang på feltet, bl.a. personvernkommisjonen
si utgreiing, NOU 2022: 11, som blei overlevert til kommunal- og
distriktsministeren på hausten i fjor, og no har vore på høyring.
I utgreiinga blir
det føreslått fleire tiltak, som saman med over 100 høyringsinnspel
har blitt gjennomgått. I tillegg er regjeringa i gang med eit grundig
arbeid mellom departementa som har ansvar for barn og unge sin kvardag,
som ser nærare på forbrukarvernet til barn i digitale media i ein
heilskapleg gjennomgang, eit arbeid som er leidd av barne- og familieministeren,
der det allereie er gjennomført eit offentleg innspelsmøte.
Som sagt er eit
stort arbeid allereie i gang nettopp for å vareta barn og unge i
ein stadig meir digital kvardag på ein best mogleg måte. Då vil
eg seie at det verkar som eit hastearbeid og feil måte av Venstre
i denne salen å fremje desse forslaga no utan å sjå det i samanheng
med det arbeidet som er i gang. Dei forslaga som blir fremja i denne
saka, er i all hovudsak henta frå anbefalingane til personvernkommisjonen,
som no er til behandling i Kommunal- og distriktsdepartementet.
Difor meiner Arbeidarpartiet at det er problematisk at desse forslaga forskotterer
behandlinga av enkelte av personvernkommisjonen sine anbefalingar,
utan å avvente konklusjonar frå høyringsprosessar. Vi er opptekne
av at arbeidet må føregå på ein heilskapleg og grundig måte for
den demokratiske behandlinga, med høyringar og ein ordentleg gjennomgang.
Det handlar om at det arbeidet som allereie er i gang, blir best
mogleg, med ein ordentleg demokratisk høyringsprosess der vi lyttar
til høyringsinnspela, og der me ser heile biletet og ikkje brotstykke,
nettopp til det beste for våre barn og unge.
Tage Pettersen (H) [11:54:34 ] : Den digitale utviklingen har
skapt mange positive følger med tanke på barn og unges tilgang til
informasjon, sosialt samvær, underholdning, læring og muligheter
til å ytre seg. Samtidig er denne gruppen spesielt utsatt og sårbar
med hensyn til ivaretakelse av personvern på de samme digitale flatene.
Derfor er det riktig at vi tar dette temaet på største alvor.
Ser vi på dem
som har avgitt høringsuttalelser i sakens anledning, er det ingen
her som ytrer seg negativt til noen av de forslagene som er fremmet.
Representantforslaget er både omfattende og på flere områder veldig detaljert,
og så blir det en avveining mellom å ha det berettiget travelt på
den ene siden – og på de unges vegne – og å avvente enkelte prosesser
som allerede er igangsatt for å se helheten på den andre siden.
Solberg-regjeringen
igangsatte mye arbeid som i disse dager bl.a. er grunnlaget for
en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på forbrukervernet
til barn på digitale flater. Denne gjennomgangen skal ta for seg relevant
regelverk på tvers av sektorene. Anbefalingene fra både personvernkommisjonen
og medieskadelighetsutvalget omfatter flere deler av forslagene
som fremmes i dette representantforslaget.
Videre vedtok
Solberg-regjeringen nye læreplaner som ble tatt i bruk høsten 2020.
Disse planene legger stor vekt på at elevene utvikler kunnskap om
personvern og grunnleggende menneskerettigheter. Sist, men ikke
minst, har Stortinget allerede bedt regjeringen om å vurdere hvilke
handlingsrom Norge har for å regulere digitale tjenester utover
reguleringene i EU-forordningene DSA og DMA.
Med bakgrunn i
dette vil jeg si at Høyre er enig med forslagsstillerne i sak og
i mål, men at vi med bakgrunn i de pågående prosessene velger å
ikke støtte alle forslagene som fremmes i saken. Imidlertid er også
Høyre utålmodige, og derfor fremmer vi forslag om at regjeringen
sørger for fortsatt norsk deltakelse i forskningsprosjektet EU Kids
Online. Videre fremmer vi forslag om at regjeringen bes vurdere
ulike framgangsmåter for å styrke forståelsen av barns rett til
personvern i familiære forhold, og forslag om at regjeringen kommer
tilbake med en vurdering av hvordan man best kan regulere at foreldre
ikke publiserer barns personvernopplysninger, inkludert bilder,
for kommersielle formål på nett.
Høyre vil understreke
at det er viktig å bygge kultur og kompetanse både i virksomheter,
hos forbrukerne og i familiene på hva som er et godt personvern,
og straffe dem som bryter reglene. Dette gjelder i særdeleshet overfor
nettopp barn og unge.
Jeg tar med dette
opp de forslagene som Høyre er en del av.
Presidenten
[11:57:19 ]: Da har representanten Tage Pettersen tatt opp
de forslagene han refererte til.
Margrethe Haarr (Sp) [11:57:33 ] : Dette representantforslaget
tar opp et viktig tema. Det har vært en stor digital utvikling de
siste årene som har gitt mange positive konsekvenser. Samtidig har
det åpnet opp for flere og nye problemstillinger.
Barn og unge lever
i en digital hverdag, både i skolen, i hjemmet og på fritiden. For
de aller fleste har det gitt dem nye muligheter for økt kunnskap
og ikke minst sosiale møteplasser, men samtidig ser vi at barn og
unge i større grad blir utsatt for markedsføring og reklamepress
og, som representantforslaget påpeker, et økt press mot barns rett
til personvern.
Bekymringene som
representantforslaget tar opp, er en bekymring vi i Senterpartiet
deler. Vi er opptatt av å verne barn og unge på digitale flater
og å sikre deres rett til personvern, men skal vi få til dette,
må vi ha en helhetlig politisk tilnærming til utfordringen og iverksette
flere tiltak.
I fjor høst la
personvernkommisjonen fram en utredning med en rekke anbefalinger
til tiltak som kan styrke barns personvern på digitale flater. Kommisjonen
har i et par år kartlagt ulike personvernutfordringer og har fremmet
over 140 anbefalinger. Denne utredningen er nå til behandling i
Kommunal- og distriktsdepartementet, og regjeringen har varslet
at de med utgangspunkt i utredningen og høringsinnspillene vil utarbeide en
nasjonal personvernstrategi.
Forslagene som
fremmes i dette representantforslaget, er i stor grad hentet fra
denne utredningen. Man har plukket noen få av de 140 anbefalingene
som Venstre har vurdert er de beste, og lagt dem fram for Stortinget. Senterpartiet
er ikke nødvendigvis uenig i at de foreslåtte tiltakene er gode,
men vi ønsker at det før vi vedtar tiltak, skal gjennomføres en
demokratisk prosess, og at departementet skal få muligheten til
å gå gjennom høringsinnspillene og anbefalingene og legge fram en
sak for Stortinget.
Det er et bredt
engasjement i denne saken. Departementet har nettopp gjennomført
en høring, og det har kommet over 100 skriftlige innspill. Da er
det også vårt ansvar å sikre at vi lytter til disse innspillene
før vi konkluderer med hva som er de riktige tiltakene.
Som barne- og
familieministeren påpekte i sitt svarbrev, har regjeringen satt
ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på forbrukervernet til
barn og unge i digitale medier. Dette skal være en helhetlig gjennomgang som
vil ta for seg regelverk på tvers av sektorer. Det å få innspill
direkte fra barn og unge vil være avgjørende for at vi får en bedre
forståelse av hvordan bruk av digitale flater påvirker barn og unge,
og for at vi treffer med de tiltakene vi iverksetter. Jeg har selv
vært så heldig å få være med barne- og familieministeren på møtet
med statsforvalteren i Innlandets barne- og ungdomspanel, kloke
ungdommer med et reflektert syn på hvordan de påvirkes og eksponeres
i ulike digitale medier. De ga oss en rekke gode innspill – og konkrete
innspill – som vil være nyttig i det videre arbeidet til regjeringen.
Silje Hjemdal (FrP) [12:00:28 ] : Jeg og Fremskrittspartiet
er enige med forslagsstillerne i at den digitale utviklingen har
hatt mange positive effekter og følger med tanke på barn og unges
tilgang til informasjon, sosialt samvær, underholdning og læring
og ikke minst muligheter til å ytre seg.
Komiteen understreker
imidlertid at vi deler forslagsstillernes bekymring for økt press
mot barns rett til personvern, barns sårbarhet for uheldig påvirkning
fra markedsføring, både direkte og indirekte, og barn og unges evne
til å vurdere konsekvensene av manglende personvern. I komiteen
er vi også er enige i at barn og unge er spesielt utsatte og sårbare
med hensyn til ivaretakelse av personvern på digitale flater, og
at kunnskap er viktig for barna, men kanskje vel så viktig for foreldrene.
Fremskrittspartiet
mener i prinsippet at mye av det som i dag skjer på digitale flater,
fortsatt omfattes av gjeldende lover og regler, f.eks. forbud mot
reklame rettet mot barn og i hvilken grad foreldre kan bruke sine barn
i egen økonomisk virksomhet. Det er en del av de samme prinsippene
som gjelder for digitale medier, som for de tradisjonelle mediene.
Vi i Fremskrittspartiet er veldig klare på at vi mener personvern
er et viktig tema som særlig blir aktualisert gjennom de store teknologiske
endringene. Barn og unge er i en digital hverdag utsatt på en annen
måte enn vi som er litt eldre.
Som flere har
vært inne på, er det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe
som ser nærmere på forbrukervernet til barn i digitale medier, og
det tenker vi er veldig bra. Fremskrittspartiet støtter som sagt
intensjonen i noen av forslagene og viser til at forslagene, som flere
andre har påpekt i denne sak, i all sak er hentet fra anbefalingene
til personvernkommisjonen. Vi er imidlertid veldig klare på at her
bør man ha en helhetlig gjennomgang, og etter hva jeg forstår, er
man allerede ganske godt i gang med det arbeidet. På bakgrunn av
det mener jeg og Fremskrittspartiet at det er riktig å avvente en
større gjennomgang av dette og den varslede nasjonale personvernstrategien
som regjeringen har lovet å komme tilbake med.
Grunde Almeland (V) [12:03:33 ] : Jeg er glad for å høre at
alle partiene understreker at det er viktig å ta barn og unges personvern
på det høyeste alvor. Det virker kanskje litt rart å begynne med
å si nettopp det, men det er fordi vi som storting på ingen måte
har gjort det. Ved en rekke anledninger der vi har tatt viktige
beslutninger om personvern, har vi ikke brukt tilstrekkelig tid
på å finne ut hvordan det vil virke for barn og unge. Vi har ikke
vurdert konsekvensene for barn og unge, og vi har i dag heller ikke
et regelverk som er tilpasset barn og unge og den virkeligheten
som de lever i. Det er det beste vitnesbyrdet for at det høyeste
alvoret som alle her i dag beskriver, ikke har vært til stede hos
representantene tidligere.
Denne saken har
en litt lengre historikk enn en del ser ut til å huske her i dag.
Det første jeg gjorde da jeg kom inn på Stortinget i 2017, var å
fremme et forslag om barns personvern. Ganske mye er likt det som
er her i dag. Konklusjonen på den saken var at Stortinget vedtok at
den da varslede personvernkommisjonen skulle få et eget mandat som
gjaldt barn og unges personvern. Det fikk de. De har gjort en jobb
der de har sett på en del av dette, og de har kommet med et produkt
som jeg ser fram til at vi skal få behandle i sin helhet.
En rekke av de
punktene som har vært diskutert tidligere, og som personvernkommisjonen
har sett på, mener jeg at dette Stortinget kan gi konkrete bestillinger
til regjeringen om å følge opp. Det handler om at Stortinget skal
være tydelig på hva vi mener er viktig i den videre oppfølgingen.
Det er ikke slik at noen av de vedtakene som Venstre foreslår her
i dag, og med dette tar opp, vil bryte med tradisjonene for hvordan
vi håndterer dette i et demokrati, slik enkelte representanter gir
uttrykk for. Det er klart at alle skal bli hørt i disse sakene,
og det legger også disse forslagene her i dag opp til.
Det vises til
noen ulike typer arbeider, bl.a. den interdepartementale arbeidsgruppen
som skal se på forbrukervern. Jeg er kjempepositiv til at den har
blitt satt ned, men den svarer på ingen måte til de forslagene jeg fremmer
her i dag, om et lovutvalg som skal gjennomgå og foreslå endringer
i regelverket for å beskytte barn og unge på digitale flater. Den
gruppen skal kun se på forbrukervernet, ikke helheten. Det jeg har
inntrykk av etter denne debatten, er at regjeringspartiene er opptatt av
helheten. Hvorfor har de ikke satt ned en gruppe som nettopp skal
se på noe mer enn bare utelukkende forbrukervernet?
Presidenten
[12:06:33 ]: Representanten Grunde Almeland tatt opp de forslagene
han refererte til.
Statsråd Kjersti Toppe [12:06:48 ] : Dei siste 20–30 åra har
oppveksten til norske barn utvikla seg masse. Før var spel, skjerm
og internett interesser for nokre få. No er dei for alle og er ein
sjølvsagt del av kvardagen.
Sosiale medium,
digital marknadsføring, innsamling av persondata, teknologigigantar
og andre sider av den teknologiske utviklinga har konsekvensar for
oppveksten til barn. Balansegangen mellom det å støtta det som er
positivt, demokratiserande og bra, og det å åtvara mot det som er
negativt og skadeleg, er ikkje alltid enkel, men det er eit myndigheitsansvar
å verna barn mot desinformasjon og kommersiell utnytting og å sikra
barn sin rett til personvern og privatliv.
Det skjer ein
god del på dette feltet no. Det er levert fleire viktige utgreiingar
med tiltak for korleis barn og unge kan verta betre verna på nett.
Barnelovutvalet hadde fleire forslag til lovendringar for å betra
barn sin rett til privatliv og personvern. medieskadelegheitsutvalet
si utgreiing er òg relevant. Personvernkommisjonen si utgreiing
er den siste i rekka med forslag til tiltak for å verna barn sitt
personvern. Regjeringa har òg nyleg varsla at vi vil setja ned eit
eige skjermbrukutval.
Når det gjeld
representantforslaget, deler eg det som kjem fram i innstillinga,
bekymringa for personvernet til barn i dag. Så er det slik at dei
fleste – om ikkje alle – forslaga allereie er i prosess. Dei forslaga
som kjem frå personvernkommisjonen, vert følgde opp i Kommunal- og
distriktsdepartementet, der eg og Barne- og familiedepartementet
vil sørgja for at personvernet til barn vert varetatt i det arbeidet.
Og så leiar eg – det som ingen klarar å seia rett her – ei tverrdepartemental
utgreiing, ein heilskapleg gjennomgang av forbrukarvernet til barn
i digitale medium, på tvers av departement, som har med barn og
unge å gjera.
Det er viktig
å sjå dette arbeidet saman med det som skjer i EU med Digital Services
Act og Digital Markets Act, og korleis det kan påverka norske barn
og forbrukarar.
Vi ser heilskapleg
på dette. Vi skal fremja ei stortingsmelding om trygg digital oppvekst,
som òg skal omhandla barn sitt forbrukarvern, som vert fremja til neste
år. Til neste år skal vi òg koma med oppfølging av barnelovutvalet
og med konkrete lovreguleringar som gjeld nettopp barn sitt personvern.
Elles viser eg til mine skriftlege svar på forslaget og går ikkje
vidare inn på enkeltforslaga no.
Presidenten
[12:09:51 ]: Det blir replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [12:10:05 ] : Da kan vi jo benytte anledningen
nå til å gå litt dypere inn på noen av de konkrete forslagene, og
jeg har lyst til å utfordre statsråden med forskningsprosjektet
EU Kids Online. Det har pågått gjennom flere år ved og gjennom forskningsmiljøet
ved Universitetet i Oslo. Flere av høringsinstansene peker også
på at det er viktig at vi fortsatt er med på dette for å sikre oss
den kunnskapen, men i statsbudsjettet for 2023 er pengene borte.
Statsråden svarer komiteen at departementet har mottatt en søknad
fra Universitetet i Oslo, at den er til behandling, og at statsråden
har dialog med relevante departementer om den. Det svarbrevet er
datert 3. februar. Det er noen uker og til og med noen måneder siden,
så spørsmålet til statsråden er: Har man kommet noe lenger i vurderingen
av søknaden?
Statsråd Kjersti Toppe [12:11:03 ] : Eg synest det er eit viktig
spørsmål. Det er klart at dette er viktig, men det er eit budsjettspørsmål,
så det vert vanskeleg for meg å svara her og no på det. Men representanten
refererte til mitt svar, og slik er det. Eg kan ikkje seia noko meir
her og no, men det er eit viktig spørsmål.
Grunde Almeland (V) [12:11:44 ] : Statsråden viser til en rekke
ulike prosesser som kommer, og som jeg, som er opptatt av nettopp
disse spørsmålene knyttet til barn og unges personvern, ser veldig
fram til at vi skal behandle i Stortinget.
Et av de konkrete
oppfølgingspunktene som flere representanter fra regjeringspartiene
i dag har vist til, er en nasjonal personvernstrategi. Det er ikke
slik at vi tidligere har hatt verken strategier eller andre dokument, men
det vi må erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til, er å ivareta
barneperspektivet i en rekke av disse ulike strategiene nettopp
på personvernfeltet, for det er en rekke særegne utfordringer knyttet
til barn og unges personvern.
Så mitt spørsmål
er hvordan barns personvern spesifikt vil bli behandlet i den varslede
nasjonale personvernstrategien. Vil det være en egen del om dette,
og ville det ikke egentlig vært formålstjenlig å ha en egen strategi
knyttet til nettopp den særegne utfordringen som går på barn og
unges personvern?
Statsråd Kjersti Toppe [12:12:51 ] : No spør representanten
om noko som ikkje er under mitt ansvarsområde. Personvernstrategien
høyrer til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det eg tenkjer er
viktig, er at vi ikkje berre skal tenkja rein strategi. Det eg har
ansvar for, er barnelova som skal koma neste år. I barnelovutvalet
hadde dei òg forslag til ulike forbetringar i lovverket for å sikra
personvernet til barn. Eg tenkjer det er kjempeviktig at vi får
til noko betre i det vi skal levera da.
Når det gjeld
personvernstrategien, høyrer eg kva representanten seier, men no
har altså personvernkommisjonen sin rapport vore ute på høyring.
Eg er einig med representanten i at vi har vore for lite dedikerte
til utfordringane barn har. Når det er slik at ein NOU som eitt
av tiltaka tilrår ein ny NOU, eit nytt lovutval, er det òg ei erkjenning
av at dei heller ikkje hadde nok kunnskap om personvernet til barn
i si tilråding. Det er eit av tiltaka vi no vurderer som oppfølging
av høyringa.
Grunde Almeland (V) [12:13:56 ] : Det statsråden konkluderer
med, var vel også det Venstre argumenterte for i 2017, da vi også
ønsket en egen innsats nettopp for barn og unges personvern. Men
det er vel så. Grunnen til at jeg viste til den nasjonale personvernstrategien
konkret nå, er utelukkende at det var den det ble vist til som svar
fra en rekke av regjeringens representanter i salen i dag.
For å gå over
til det ene konkrete forslaget vi har om å nedsette et lovutvalg:
Jeg er, som jeg sa i mitt innlegg, positiv til at man har satt ned
denne arbeidsgruppen, der flere departementer er involvert, men
man har da ikke valgt å se helhetlig på utfordringen til barn og
unge på digitale flater. Kan statsråden redegjøre for hvorfor hun
mener dette er en riktig måte å gjøre det på versus det å nedsette
et konkret lovutvalg som skal gå igjennom konkrete lovendringer,
som vi vet at veldig mange av høringsinstansene har pekt på at det
er et behov for?
Statsråd Kjersti Toppe [12:14:58 ] : Eg er ueinig i at vi ikkje
ser heilskapleg på dette. Vi skal fremja ei stortingsmelding om
digital oppvekst, der vi nettopp ser heilskapleg på alle sider av
den digitale bruken til barna, inkludert dette med personvern og
forbrukarvern. Ei stortingsmelding vil jo ikkje endra lova. Difor
er barnelovutvalet òg viktig når det gjeld konkrete lovendringar
for å sikra barna sitt personvern. Eg har ikkje sagt at eg er imot
at det skal setjast ned eit lovutval, men vi har begynt med å gjera
denne gjennomgangen i departementa – vi er allereie i gang. Vi har
hatt innspelsmøte, så vi er i gang med ein heilskapleg gjennomgang.
Eit forslag frå personvernkommisjonen har vore ute på høyring –
høyringa er no ferdig – om at ein på toppen av dette bør setja ned
eit eige lovutval, og det er slikt som regjeringa vil vurdera.
Grunde Almeland (V) [12:16:03 ] : Da skal jeg spare det forslaget
mitt og ta det opp igjen når det blir aktuelt senere, og så kan
jeg kanskje da også minne om at vi hadde den diskusjonen allerede
nå.
Spørsmålet mitt
handlet om hvilken metode man har valgt fra regjeringens side for
å gjennomgå en rekke av disse utfordringene som høringsinstansene
har pekt på – at det er for lite koordinerte regler og lovverk,
og at man trenger å ta en felles lovgjennomgang for å ha et tydeligere
regelverk som er lettere å forstå og lettere å følge. Da har altså
regjeringen valgt å se utelukkende på forbrukerområdet, men ikke
tenkt helhetlig på de andre områdene, som også burde blitt inkludert
når man setter ned et lovutvalg. Det er det det gjelder, den metoden. Hvorfor
har man valgt den når man allerede har gått til det steget? Hvorfor
ta det halvveis og ikke fullt ut?
Statsråd Kjersti Toppe [12:17:01 ] : Fordelen med å gjera eit
arbeid mellom departementa er at da får departementa eit eigarskap
til det, og ein kan kanskje få til betre forslag og ei betre oppfølging
enn om ein set ned eit eksternt utval som kjem med nokre tilrådingar
som skal ut på høyring, og så er ein ikkje sikker på korleis det vert.
Det er fordelar og ulemper i vurderinga av om ein skal setja ned
eit utval eller starta arbeidet mellom departementa. Eg har valt
å starta dette arbeidet mellom departementa. Det har vorte godt
mottatt, og det trur eg er viktig, men ein må sørgja for ei koordinering.
Så har eg sagt at det kan visa seg at vi skal setja ned eit lovutval
på toppen av dette, slik personvernkommisjonen seier, men vi har
allereie starta denne jobben. Det tenkjer eg uansett måtte gjerast,
og det er vorte veldig godt mottatt. Eg har tru på at det iallfall
er eit viktig første steg i arbeidet for å sikra personvernet til
barn og unge.
Presidenten
[12:18:01 ]: Replikkordskiftet er omme.
Kathy Lie (SV) [12:18:20 ] : Jeg må innrømme at det gjør litt
vondt å ikke stemme for gode forslag vi er for. Som jeg sa i mitt
tidligere innlegg, handler dette først og fremst om prosess, ikke
om politisk uenighet.
SV mener det er
viktig å stoppe selskapenes bruk av personopplysninger til adferdsbasert
markedsføring. Adferdsbasert markedsføring er problematisk for alle, men
det er spesielt utfordrende når den rettes mot barn og unge. Vi
vet at ikke alle barn og unge er i stand til å vurdere kritisk den
reklame de påføres helt uten å ha bedt om det. Nyere forskning har
også vist at uheldig reklamepåvirkning av barn og unge er med på
å føre til dårligere livsstil, mer press og psykiske påkjenninger.
En viktig og vanskelig
problemstilling er barns selvstendige rett til privatliv holdt opp
mot foreldrenes samtykkekompetanse. Hvor langt kan foreldre gå inn
i barnas privatliv? Bør ikke foreldre følge med på barnas sosiale
liv? Er det ikke viktig at foreldre har kompetanse til å veilede
barna om hva som er lurt og mindre lurt i sosiale medier? Skal barn
alltid få ha alt i fred? Dette er noen viktige spørsmål.
Andre spørsmål
handler om hvor grensen går for hva foreldre kan publisere i sosiale
medier, om og med sine barn. Er det greit å legge ut bilder av barna?
– Det var jo bare en hyggelig situasjon som jeg ville dele med venner.
Hva vil barna tenke om disse bildene når de blir større? Her er
det en hårfin grenselinje.
Et tema som vi
i SV er svært opptatt av, og hvor vi er helt enig med forslagstillerne,
handler om foreldre som bruker barna sine i sosiale medier til å
fremme kommersielle virksomheter. Dette mener vi bør forbys. Igjen:
Vi er enige i at dette er et godt forslag; vi er likevel opptatt av
en god demokratisk prosess hvor høringsinstansenes innspill skal
vurderes.
Jeg må si det
er provoserende når Venstre går ut offentlig og sier at de er de
eneste som mener at dette er viktig, og at vi synes det er helt
greit at foreldre bruker barna sine som markedsføringsverktøy på
nett. Etter en god prosess i komiteen, og med de merknadene vi står sammen
om, synes jeg rett og slett det er dårlig spill. De eneste som mener
at bruk av barn i kommersiell hensikt på nett er i orden, er Fremskrittspartiet.
De sammenligner dette med gutten på leverposteiboksen. I SV mener vi
denne sammenligningen ikke tar inn over seg den digitale utviklingen,
hvor bilder spres ukontrollert og brukes uten at den avbildede har
noen som helst kontroll på hvor de blir av.
Å vedta gode lover
er viktig, men det er også viktig å sørge for gode muligheter for
å melde fra om lovbrudd og finne gode muligheter til å stanse lovbruddene.
Dette blir også et viktig arbeid som vi må se nøye på framover.
Jeg ser fram til
en god prosess videre og har forventninger til det regjeringen kommer
fram til når høringsinnspillene er ferdigbehandlet. Mange av høringsinnspillene
støtter opp om personvernkommisjonens anbefalinger knyttet til barns
personvern, noe som gir forventninger om at mange av de forslagene
som er fremmet i denne saken, vil bli fulgt opp på en god måte.
Grunde Almeland (V) [12:21:29 ] : Jeg må bare få avslutte med
å si at jeg er veldig glad for at vi har fått diskutert barns personvern
ganske grundig, og at vi har fått behandlet dette ganske grundig
i komiteen. Forhåpentligvis betyr det at dette temaet får større
oppmerksomhet enn historien kanskje viser at det har fått, når det
til slutt også skal følges opp med konkrete forslag av regjeringen.
Jeg ser veldig fram til det.
Så må jeg bare
si at jeg reagerer litt på måten SV argumenterer på her på slutten,
hovedsakelig fordi SV i stort sett alle andre saker er opptatt av
å markere sitt standpunkt og å stemme for det de er for. Men jeg
registrerer at i denne komiteen har de tydeligvis lagt seg på den
linjen at det er viktigere å være støttehjul for regjeringen enn
å stå for det de i utgangspunktet mener. Det kan stå for deres egen
regning. Jeg har i media utelukkende vist til hva det faktisk stemmes
over i denne salen.
Jeg ville egentlig
bare holde dette innlegget for å gi en kort stemmeforklaring. Det
er at hvis forslagene nr. 8 og 9, fra Venstre, ikke får flertall,
noe det ser ut til at de ikke kommer til å få, kommer Venstre subsidiært
til å stemme for forslagene nr. 2 og 3, fra Høyre.
Presidenten
[12:22:43 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel