Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 348 S (2022–2023), jf. Dokument 8:165 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:14:39]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot, Tone Wilhelmsen Trøen og Jan Tore Sanner om styrket pasientsikkerhet gjennom økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen (Innst. 348 S (2022–2023), jf. Dokument 8:165 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil tre minutter.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for moglegheita til å halde saksordførarinnlegget i saka på vegner av Venstre sin medlem i utdannings- og forskingskomiteen, Abid Raja, som dessverre måtte delta i ei gravferd i dag.

På vegner av saksordføraren vil eg takke komiteen for ei god handsaming av saka. Forslaget er fremja av fire representantar frå Høgre og handlar om å styrkje pasientsikkerheita gjennom meir bruk av simulering i sjukepleiarutdanningane.

Komiteen heldt skriftleg høyring med frist 12. april, og det kom inn to høyringsinnspel. Komiteen er samd i at relevante praksisplassar i sjukepleiarutdanninga er avgjerande for å utdanne tilstrekkeleg kvalifisert helsepersonell og for god pasientsikkerheit og kvalitet i tenestene. Komiteen er òg positiv til bruk av simulering i utdanninga for at fleire studentar kan øve i simulerte, kontrollerte og trygge miljø, der det er mogleg å gjere feil og lære av dei utan at det går ut over menneske.

Elles reknar eg med at komitémedlemene gjer greie for sitt eige syn på saka.

Venstre står i lag med Høgre og Framstegspartiet om å fremje dei to framlegga som opphavleg låg i representantframlegget frå Høgre. Det eine er om å sjå på moglegheitene for å nytte det handlingsrommet som er innanfor EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å leggje betre til rette for bruk av simulering. Det andre er eit forslag om at regjeringa skal ta initiativ til endringar i direktivet for å gjere dette mogleg i endå større grad.

Simulering gjer det mogleg å øve på ferdigheiter og prosedyrar utan at pasientar er involverte, og på den måten kan praksisstudentane bli meir effektive. Samstundes er det ikkje meininga at simulering skal erstatte den kliniske kompetansen studentane får gjennom direkte kontakt med pasientar. Det er viktig for kvaliteten på utdanninga.

Venstre meiner at yrkeskvalifikasjonsdirektivet er eit viktig direktiv for å sikre at ein kan nytte utdanninga si i heile EØS-området, så forslaget handlar om å finne ein betre balanse mellom simulering og pasientkontakt.

Eg tek med det opp dei forslaga Venstre er med på.

Presidenten []: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.

Lise Selnes (A) []: Dette er en sak vi alle er for, selv om vi ikke støtter forslagene som ligger i saken.

Regjeringen er allerede godt i gang med å jobbe for å åpne opp for mer simulering i sykepleierutdanningen, og vi lener oss i Arbeiderpartiet også på helsepersonellkommisjonen, som er helt tydelig på at yrkeskvalifikasjonsdirektivet reduserer mulighetene. Her er det krav om klinisk møte med pasient og krav om teori som er utfordrende, og derfor har statsråden også vært tydelig på at her brukes alle muligheter for å kunne endre på dette.

Praksis er en av de delene av sykepleierutdanningen som begrenser at vi kan utdanne flere. I Norge har vi et sterkt behov for flere helsearbeidere og flere sykepleiere, og der vil simuleringsbasert læring være et viktig bidrag i å øke pasientsikkerheten og gjøre det mulig for oss å utdanne enda flere sykepleiere i Norge.

Dette er en sak der jeg oppfatter at det er samlet enighet om å jobbe for å øke muligheten for å bruke simulering i sykepleierutdanningen.

Kari-Anne Jønnes (H) []: For meg som innbygger og pasient er det viktig at jeg møter godt kvalifisert helsepersonell når jeg trenger det. Vi vet at behovet for helsepersonell er sterkt økende, og det er bekymringsfullt at tilgangen på relevante praksisplasser er en flaskehals for å utdanne nok sykepleiere og annet helsepersonell i årene som kommer. Skal vi dekke behovet for helsepersonell i årene som kommer, samtidig som alle studenter får tilstrekkelig praktisk erfaring, mener vi i Høyre det er åpenbart at vi må ta i bruk simulering i langt større grad enn i dag.

Vi mener det er behov for å bruke handlingsrommet som EU-direktivet gir, parallelt med aktivt å jobbe for å endre det. Det er nødvendig å hente inspirasjon og kunnskap fra EU-land om hvordan de bruker handlingsrommet i dag.

Helsepersonellkommisjonen trekker i sin rapport fram at yrkeskvalifikasjonsdirektivet begrenser muligheten til å benytte simulering i praksis. Kommisjonen viser til at Stortinget i behandlingen av St.meld. 16 for 2020–2021, arbeidsrelevansmeldingen, sluttet seg til at Norge skal se på muligheten for endringer i yrkeskvalifikasjonsdirektivet for i større grad å kunne benytte simulering i praksis.

Norsk Sykepleierforbund støtter forslaget vårt og viser i sin høringsuttalelse til at det er i tråd med deres innspill til helsepersonellkommisjonen.

Vi kan ikke lenger unngå at klok bruk av simulering blir en større del av utdanningen. Simulering kan ikke erstatte klinisk praksis, men det kan være et godt tillegg. Vi har flere utdanningsinstitusjoner som har gode simuleringsarenaer. Det betyr at vi kan utdanne helsepersonell som har trent og praktisert mye, noe som kommer meg til gode som pasient når jeg møter dem ute i pasientens helsetjeneste.

Høgskolen på Vestlandet har f.eks. flere simuleringsarenaer. Der kan studentene øve på reelle situasjoner igjen og igjen og bli trygge og gode i situasjoner de vil møte i sitt daglige virke som sykepleiere.

Øvelse gjør mester, og det er en verdi i seg selv å kunne øve mye. Likevel er den viktigste grunnen til at vi må øke bruken av simulering i utdanningen, at vi må øke volumet i utdanningen av sykepleiere, og at tilgangen til praksisplasser ikke skal være begrensende.

Vi har utdanningsinstitusjoner som er klare, sykepleierne er klare, og da burde også regjeringen være villig til å se på handlingsrommet og hente inspirasjon fra våre naboland.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Høyre begynner å erkjenne opposisjonsrollen sin og fremmer politikk de kanskje burde ha vært for og gjort noe med mens de satt i regjering. Det er et interessant skue.

Og til det siste representanten fra Høyre sier: Statsråden er jo i gang.

Vi er mange som er opptatt av sykepleiere, rekruttering til arbeidslivet og utdanningene og at det er gode utdanninger med god praksis. For mange er praksis en flaskehals, og det kan være krevende å gjennomføre utdanningen. Dette har Senterpartiet flagget en bekymring for i mange år uten at vi opplevde at Høyre i regjering grep inn da.

Forslaget som er fremmet, er redegjort for, og statsråden kommer til å svare utdypende på hvordan dette i aller høyeste grad blir ivaretatt, for vi har en framoverlent regjering som alt er i gang med endring på feltet. Jeg vil bruke resten av innlegget på å framsnakke regjeringens tiltak ellers.

I desember 2021 skjedde følgende: Helsepersonellkommisjonen ble satt ned. I tilleggsproposisjonen for 2022 la regjeringen 250 mill. kr ekstra i potten for å legge til rette for desentraliserte utdanningstilbud generelt. Regjeringen ville øke kapasiteten på sykepleierutdanningene med 500 studieplasser fra høsten 2022, der 300 var nye, mens 200 var omprioritert. I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble 50 mill. kr brukt på utgifter til reise og bosted for helse- og sosialfagsstudenter som får praksisplass langt fra campus.

I statsbudsjettet for 2023 økte vi de søknadsbaserte ordningene for studiesenter og desentraliserte, fleksible utdanninger med 10 mill. kr, og samlet er ordningene nå på 200 mill. kr. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 er det foreslått å bruke 20 mill. kr på å dekke reise- og boutgifter for studenter med helse- og sosialfag på ny. I tillegg får Høgskolen i Molde 5 mill. kr til et nytt simuleringssenter i Kristiansund, der helsefagstudenter kan trene på realistiske situasjoner i trygge rammer. Som resultat av de 50 millioner kronene som alt er brukt på reise- og boutgifter i 2022, så vi at 1 157 studenter har fått støtte, der 108 av studentene alt har gjennomført praksisopphold – i 47 ulike kommuner som ikke har hatt praksisstudenter før. De siste 2 397studentene som har fått stipend, skal ha praksis i 2023. Det betyr enda flere praksiskommuner.

Senterpartiet ønsker mer simulering i utdanningene velkommen, og da særlig som et viktig supplement til øvrig god praksis. Gode veiledere og god oppfølging må til for å lære, både i simulering og i praksis. Jeg ser fram til regjeringens videre arbeid med å løse floken med EU-direktiv og begrensningene det legger for å få flere gode sykepleiere i Norge.

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er en viktig og riktig sak som tas opp, og jeg legger egentlig til grunn at det er full enighet i denne salen om hva vi ønsker å oppnå, og for så vidt også hvordan vi skal gjøre det. Hvordan en håndterer de forslagene som er fremmet av Høyre, er egentlig ikke uttrykk for noe annet enn det faktum at vi rett og slett allerede er i gang med å gjøre begge deler. Det er nemlig godt dokumentert at bruk av simulering i utdanningen er viktig for å fremme kvalitet. Sykepleierstudentene har bedre grunnlag for å utøve oppgavene sine på en tilfredsstillende måte når de får øve først. Det gjør en bl.a. gjennom trygge rammer, og der kan simuleringsverktøy være uhyre viktig.

Dersom det blir større mulighet for å benytte simulering og ferdighetstrening, kan studentene bli trygge på livsviktige prosedyrer før de skal praktisere på pasienter. For eksempel vil det være avgjørende for pasienten at studenten er kjent med hvordan hjertestarteren virker, før den tas i bruk.

I EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv er det satt minimumskrav som gjelder for sykepleieutdanningene våre. Det er bl.a. et krav om at halvparten av utdanningen skal være praksis, og at praksisen skal gjennomføres i direkte kontakt med pasienter.

I forbindelse med en vurdering av konsekvenser av covid-19, da det var en helt annen situasjon, uttalte Europakommisjonen seg om sin tolkning av yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og at man holder fast ved kravet om direkte pasientkontakt for å få godkjent utdanningsløpet. I Europakommisjonens uttalelse kom det tydelig fram at bruk av ulike former for simulering ikke kan medregnes i praksis – det må med andre ord i så fall tas fra den teoretiske delen av utdanningen.

På bakgrunn av dette legger jeg til grunn at det er vanskelig å finne handlingsrom innenfor eksisterende yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Gitt at vi ikke skal etablere vår helt egen sykepleierutdanning som bare er gyldig her i Norge, har vi ikke noe annet valg enn å forholde oss til yrkeskvalifikasjonsdirektivet slik det foreligger. Derfor er jeg enig med forslagsstillerne når de skriver at det haster å se på mulighetene for endring i den delen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet som berører sykepleierutdanningene.

Jeg har derfor allerede satt i gang et langsiktig arbeid for å endre direktivet. Mange land er nødt til å være enige for at så skal skje, og dette arbeidet går over tid. Vi har flere viktige internasjonale samarbeidsarenaer som allerede er benyttet for å opprette dialog om denne tematikken.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal sikre at sykepleierne har den nødvendige kompetansen. Det er viktig at norsk sykepleierutdanning er i tråd med dette direktivet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Takk for et godt innlegg fra statsråden, i hvert fall avslutningen.

Det er veldig bra at vi i denne salen er enige om viktigheten av økt bruk av simulering, og så må det ikke på noe tidspunkt trekkes i tvil at Høyre også er opptatt av at vi skal oppfylle yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Vi skal ikke redusere kvaliteten i utdanningen. Men vi erfarer jo at simulering brukes i større grad i noen av våre naboland enn her. Da blir mitt spørsmål til statsråden om regjeringen har kontakt med våre naboland, og om vi har noe å lære av dem når det gjelder bruk av simulering.

Statsråd Ola Borten Moe []: Aller først: Det er ikke gitt at man ville ha redusert kvaliteten på sykepleierutdanningene hvis man hadde valgt å gjøre det annerledes. Det er bare det at hvis vi ikke er i takt med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, vil vi få problemer med å få godkjent våre sykepleierutdanninger i utlandet, og vice versa. Det er min vurdering at det er en lite hensiktsmessig vei å gå for Norge. Det er lurt å ha en felles standard.

Det er likevel verdt å merke seg at simulering brukes på stadig flere områder i det norske samfunnet. Det er bl.a. sånn at de som skal fly F-35, lærer seg å gjøre det i simulator fordi det ikke finnes F-35 med to seter. Det er derfor helt intuitivt at det også kunne ha vært benyttet mye bedre innenfor sykepleierutdanningene våre.

Det er hvert enkelt lands oppgave å holde seg innenfor yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det som er vår klare forståelse, er at hvis man skal ha mer bruk av simulering, er det nødt til å gå på bekostning av den teoretiske delen av sykepleierutdanningene.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Når statsråden sier at det er vår klare forståelse at det må gå på bekostning av den teoretiske delen, må jeg stille spørsmål om hvordan det da kan ha seg at simulering brukes i større grad i andre land enn her. Er det da som et tillegg til den ordinære undervisningen?

Vi deler oppfatningen av at det ville være bra, og at det er viktig med kvalitet i undervisningen, osv. Vi deler også oppfatningen av at økt simulering må gå gjennom EU-systemet. Spørsmålet er egentlig hvordan man i større grad kan benytte handlingsrommet som åpenbart ligger der, siden noen bruker det i dag. Er regjeringen villig til å se på det? Jeg skjønner at undervisningen ikke nødvendigvis kan endres fra klinisk praksis til simulering, men kan man legge det i tillegg?

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Ola Borten Moe []: Det er f.eks. sånn at Danmark har en sykepleierutdanning som strekker seg over tre og et halvt år, og ikke tre, sånn som i Norge. Hvis man går til Irland, er sykepleierutdanningen fire år. Det finnes ulike måter å løse dette på i ulike land. Gitt at man ikke skal gjøre om på lengden på den norske sykepleierutdanningen, som altså er tre år, og at minst halvparten av tiden, altså 2 300 timer, skal være pasientnær praksis, enten med friske eller med syke pasienter, står man igjen med den andre halvdelen å spille på. Da er det den teoretiske delen av utdanningen som i så fall er nødt til å prioriteres ned til fordel for økt bruk av simulering – hvis man ikke skal gjøre utdanningsløpet lenger.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Jeg har lyst til å si takk til komiteen for at den har tatt dette viktige forslaget på alvor. Og jeg vil gjerne få hilse til Senterpartiet og si at i dette forslaget følger Høyre opp sin politikk i regjering, for dette var nemlig noe vår forsknings- og høyere utdanningsminister var tydelig på i arbeidsrelevansmeldingen som ble lagt frem før valget.

Det vi kanskje snakker litt lite om i dag, er den effekten som simulering virkelig har for å bedre pasientsikkerheten. Derfor er det godt at man bruker ord som at man intensiverer innsatsen for dette og de avklaringene som trengs overfor EU, men jeg vil nesten si at det haster. Det er viktig å følge opp dette nøye fordi det er så mye forskning som viser at simulering vil bidra svært godt til pasientsikkerheten. Når WHO er så tydelig på det, mener jeg at det også understreker alvoret og hasten i dette.

Det er ugreit at det oppleves og rapporteres om veldig ulik praktisering i EU. Det er nettopp derfor vi nå er opptatt av at dette løftes raskt. Det er lurt å ha en felles standard, sier statsråden. Ja, det er det, men da må vi sikre at det faktisk er en lik standard. Jeg så at min kollega i helsekomiteen, Olaug Bollestad, var ute og jobbet en dag som sykepleier. Hun er som kjent også intensivsykepleier. Hun satte veneflon på en pasient så lett som bare det. Jeg må bare innrømme for Stortinget at det er ti år siden jeg var sykepleier, og jeg var ikke særlig god på å sette venefloner. Så ikke bare må jeg øve mye på det, men det hadde vært fint å kunne simulere det i stedet for å øve på en pasient for å bli skikkelig god før jeg igjen slippes løs som sykepleier i norske sykehus eller sykehjem.

Poenget er at simulering selvfølgelig kan brukes. Det kan brukes i dag, og det finnes mange gode, norskutviklede simuleringsverktøy for å gjøre det, men vi peker også på at det kan være viktig å gjøre det som en del av praksis, for det har vist seg og er dokumentert gjennom forskning at det vil bedre sykepleierstudentenes ferdigheter. Det er viktig når de skal ut i en kjempetravel hverdag hvor det ikke alltid er tid til å øve, under harde, tøffe vakter på sykehus eller sykehjem.

Jeg håper intensiveringen betyr intensivering. Jeg synes det haster, og jeg håper statsråden følger det opp raskt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel