Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Tale til Ukrainas parlamentsformann Ruslan Stefantsjuk

Presidenten []: It is a great honour for us to greet the Chairman of the Verkhovna Rada of Ukraine, Mr. Ruslan Stefantsjuk. Mr. Chairman, a warm welcome to you and your whole delegation. The Storting unanimously supports Ukraine and its people in its struggle against the Russian aggression. We wish you all the best for your stay here in Norway and for your important work after your return to your homeland.

Representantene applauderte stående.

Presidenten []: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene nr. 1–6 på dagens kart, og sammen skal vi prøve å gjøre dette så smidig og raskt som mulig.

Votering i sak nr. 1, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med trygt drikkevann (Innst. 330 S (2022–2023), jf. Dokument 3:8 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 3:8 (2022–2023) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med trygt drikkevann – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og Ingvild Wetrhus Thorsvik om umiddelbar stans i planene for nye Oslo universitetssykehus for å unngå uforsvarlige kutt i helsetjenestene i Oslo-regionen og Helse Sør-Øst for øvrig (Innst. 339 S (2022–2023), jf. Dokument 8:140 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Seher Aydar satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse arbeidet med nedleggelse av Ullevål sykehus og bygging av nytt sykehus på Gaustad.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en fullstendig risikoanalyse knyttet til prosjektet Nye Aker og Nye Rikshospitalet, der også økonomiske konsekvenser for investeringsprosjektene ved de andre sykehusene i Helse Sør-Øst belyses.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som grundig utreder et alternativ til dagens sykehusplaner for Oslo, med en trinnvis utvikling av Ullevål sykehus som komplett regionsykehus samt etablering av Aker sykehus som lokalsykehus i Oslo.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:140 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og Ingvild Wetrhus Thorsvik om umiddelbar stans i planene for nye Oslo universitetssykehus for å unngå uforsvarlige kutt i helsetjenestene i Oslo-regionen og Helse Sør-Øst for øvrig – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble innstillingen vedtatt med 68 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Votering i sak nr. 3, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot, Tone Wilhelmsen Trøen og Jan Tore Sanner om styrket pasientsikkerhet gjennom økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen (Innst. 348 S (2022–2023), jf. Dokument 8:165 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Alfred Jens Bjørlo satt fram to forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det foretas endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv for å kunne ta i bruk simulering som del av praksisundervisningen i sykepleierutdanningen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforske hvilket handlingsrom som finnes innenfor dagens yrkeskvalifikasjonsdirektiv, slik at det kan tilrettelegges for lik og mer bruk av simulering ved norske utdanningsinstitusjoner.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:165 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe, Sandra Bruflot, Tone Wilhelmsen Trøen og Jan Tore Sanner om styrket pasientsikkerhet gjennom økt bruk av simulering i sykepleierutdanningen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 58 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.22)

Votering i sak nr. 4, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (økt folkevalgt innflytelse mv.) (Innst. 342 L (2022–2023), jf. Prop. 80 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt fram tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder krav om positivt kommunalt vedtak for etablering av private skoler med offentlig støtte samt adgang for kommunen til å redusere slike tilbud.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med arbeidslivets parter, utrede ytterligere endringer i privatskolelova, herunder at det kan stilles krav om at privatskoler ved etablering, eller senest ved åpning av skoledriften, har inngått gyldig tariffavtale.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres endinger i aktuelt lovverk, slik at privatskoler ved etablering plikter å oppfylle samme norm for lærertetthet som offentlige skoler.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 84 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.20)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i privatskolelova (økt folkevalgt innflytelse mv.)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd femte og nytt sjette punktum skal lyde:

Departementet skal leggje vesentleg vekt på fråsegna til vertskommunen eller vertsfylket. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1 og til å drive verksemd etter lova.

§ 6A-6 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Departementet fastset i forskrift kor stor del av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, skolane får i statstilskot til godkjend opplæring. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst tilsvarar eit halvt skoleår. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for og rapportering av elevtal. Departementet kan gi forskrift om korleis skolane skal dokumentere at krava i første ledd er oppfylte, og om skolane si plikt til å godtgjere at innkjøp og leige er gjort på grunnlag av marknadsvilkår.

Skolane kan krevje skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Departementet fastset i forskrift kor stor del av tilskotsgrunnlaget etter tredje ledd som skolepengane maksimalt kan utgjere. I tillegg til dei ordinære skolepengane kan skolane krevje eit beløp fastsett av departementet for dekning av utgifter til husleige eller kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle fastsetje tidsavgrensa unntak frå kravet.

§ 7-2 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om meldeplikt ved sal, fusjon, fisjon og nedlegging av private skolar.

Statsforvaltaren fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av §§ 3-3, 3-5, 3-6, 3-7, 3-8 og 3-10. Reglane i kommuneloven kapittel 30 gjeld for denne tilsynsverksemda.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 2-1 første ledd femte og sjette punktum, § 6A-6 tredje og fjerde ledd og II.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 58 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.55)

Presidenten: Det voteres over I § 7-2 tredje og fjerde ledd.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Svein Harberg, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv (Innst. 351 S (2022–2023), jf. Dokument 8:151 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:151 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Svein Harberg, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 58 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.28)

Votering i sak nr. 6, debattert 16. mai 2023

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å satse på trykte lærebøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen (Innst. 347 S (2022–2023), jf. Dokument 8:170 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 3–5, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

  • forslagene nr. 6 og 7, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på trykte lærebøker senest i statsbudsjettet for 2024 for å sikre at trykte lærebøker får en større plass som det sentrale læremiddelet i skolen.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at kommunene kjøper inn trykte lærebøker som det sentrale læremiddelet i skolen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–5, fra Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en satsing på læremidler senest i statsbudsjettet for 2024, for å sikre at alle elever har tilgang til oppdaterte læremidler i tråd med fagfornyelsen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en betydelig styrking av skolebibliotekene senest i statsbudsjettet for 2024.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan flere lærere kan få muligheten til å gjennomføre etter- og videreutdanning i bruk av digitale læremidler i undervisningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 91 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av digitale læremidler i den norske skolen for å gi en oversikt over bruken, vurdere resultatene og gi et grunnlag for å målrette bruken bedre som et supplement til trykte læremidler.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med partene i skolen, utarbeide og legge frem en forpliktende plan for å tilby kompetanse til lærere om bruk av digitale læremidler samt læringsressurser og -plattformer i undervisningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:170 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å satse på trykte lærebøker og redusere og målrette skjermbruken i skolen – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 72 mot 26 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.03)

Forrige kapittel