Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 313 S (2022–2023), jf. Dokument 8:171 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:30:47]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om offentlig eierskap til vindkraft (Innst. 313 S (2022–2023), jf. Dokument 8:171 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) [] (ordfører for saken): La meg først få lov til å takke komiteen for godt og effektivt samarbeid om denne innstillingen.

Det er fremmet tre forslag i dette representantforslaget som vi har til behandling. Det første dreier seg om offentlig eierskap til vindkraft, på linje med vannkraften. Det blir avvist av et bredt flertall i komiteen, og det er mange gode grunner til det. Fremover vil det bli nødvendig med en rask økning i kraftproduksjonen i Norge, uavhengig av hvor godt vi lykkes med energieffektivisering, jf. den forrige debatten. I dette hører både vindkraft på land og vindkraft til havs med, og det vil være behov for privat kapital for å realisere en slik satsing. For havvind er det anslått opp mot 1 000 mrd. kr i investeringer hvis vi skal klare å realisere 30 GW med havvind, slik ambisjonene er. Det er en betydelig innsats.

Vindkraft skiller seg også fra vannkraft på flere vesentlige punkter. Historisk har det ikke vært noen grunnrente på vindkraft på land. Regjeringen har nylig slått fast i proposisjon til Stortinget at de heller ikke ser at det er noen grunnrente på vindkraft til havs. Det betyr altså at det ikke har vært noen superprofitt som kommer til fordeling, og behovet for offentlig eierskap er derfor ikke til stede på samme vis som for vannkraften.

Dagens eierstruktur for vindkraftverk på land er et resultat av at investeringer i slike har vært kjennetegnet av lav, men stabil avkastning. De fleste av dem er realisert gjennom det felles svensk-norske sertifikatmarkedet, altså gjennom subsidier, og det tyder jo på at det heller ikke har vært særlig lønnsomt i de årene vi har bak oss. Det er heller ikke utsikter, slik jeg ser det, til at det blir det i tiden fremover.

Det skal satses mye fremover, og den kapitalen som er nødvendig, er ikke tilgjengelig i offentlig eide kraftselskaper alene. Det vil i så fall bero på kapitalinnskudd fra eierkommuner og fylker som ikke er tilgjengelig i dag.

Det foreslås også hjemfall ved konsesjonstidens utløp. Dette avvises også av et bredt flertall. Det mener jeg er fornuftig, for det å ha hjemfall på 30 år gamle turbiner er ikke i skattebetalernes interesse, men det er et stort inngrep i den private eiendomsretten dersom man skal ekspropriere grunn som er leid ut av private til vindkraftverk i dag.

Helt til slutt: Åpenhet om eierskap er hele komiteen enig om, selv om man ikke slutter seg til de forslagene som er fremmet, og det er også fremsatt forventninger til regjeringen om å følge det opp i det videre arbeidet.

Hadia Tajik (A) []: Mange vindkraftverk i Noreg er eigde av utanlandske aktørar, og mykje av årsaka er at dei er utvikla i ein periode der utsiktene til avkastning har vore låge, og norske kapitalsterke aktørar har ikkje vore interesserte i å leggja pengane sine der. Heldigvis kan me seia at nokre utanlandske aktørar har vore villige til å stilla pengane sine til rådigheit for bygging i denne perioden likevel. Det er noko som ser ut til å verka provoserande på enkelte.

Det er lett å gløyma at i utlandet er det me som er utlendingane. Det norske pensjonsselskapet KLP er inne på eigarsida i fleire vindkraftprosjekt, bl.a. i Sverige. Dei er òg inne på eigarsida i eit solcelleprosjekt i Egypt. Statens pensjonsfond utland har òg gjort svært store fornybar-investeringar rundt om i verda, inkludert vindprosjekt, bl.a. i Spania. I mars kunne me lesa at dei saman med Storebrand er inne på eigarsida i eit tysk vindprosjekt. Nokon vil difor seia at det er mykje seletøy, men lite hest i forslaget som er til behandling. Viss det er problematisk at det er utanlandsk kapital, og då typisk pensjonsfond, som er inne på eigarsida i vindkraft i Noreg, antar eg at det òg må vera problematisk for dei same partia at norske pensjonsfond opptrer som utanlandsk kapital i utlandet – for det gjer dei.

Det som det likevel er behov for, er større grad av openheit om eigarforholda når utanlandsk kapital er involvert. Her kan ting verta betre enn i dag. Arbeidarpartiet meiner difor saman med eit fleirtal av partia at det er viktig at regjeringa sørgjer for at vindkraftselskap med verksemd i Noreg vert pålagde å oppgje detaljar om eigarforhold i forbindelse med konsesjonssøknad og ved overføring av konsesjon som følgje av eigarskifte. Det er viktig at alle veit kven det er som har økonomiske interesser i Noreg. Det kan òg ha betydning for nasjonal sikkerheit. Difor er dette viktig å få fortgang i.

Dei neste åra vil det vera behov for auka kraftproduksjon i Noreg, og det vil krevja store investeringar. Representanten Merkesdal sa i førre debatt at me må over frå trav til galopp, og det støttar eg fullt ut. Viss privat kapital skal verta avskoren, vil det gjera utbygging vanskeleg. Då vil nokon seia at me har ingen hestekrefter å mista. For Arbeidarpartiet vil det vera viktig at vidare utbygging av vind på land skal vera mest mogleg lokalt forankra, og at delar av kraftoverskotet vert fordelt til lokalsamfunnet. Der går det eigne prosessar i energilova og plan- og bygningslova som vil gje kommunane ei styrkt rolle og endra skatteregimet for vindkraftselskapa, og det kjem me tilbake til i denne salen.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Senterpartiet er positiv til mer offentlig eierskap av vindkraft, men vi mener at det allerede i dag finnes verktøy som kan bidra til at mer av vindkraftutbyggingen framover er på offentlige hender. Regjeringen er godt i gang med å fylle den verktøykassen. Kommune, fylke og stat har over 90 pst. av produksjonskapasiteten på vannkraft, det eies av de offentlige i dag. Dette er norske selskaper som er svært godt rigget for å bygge ut ny energiproduksjon, både vindkraft til havs og vindkraft til lands.

Ny kraftproduksjon må basere seg på lokal aksept og en rettferdig fordeling av overskuddet. Det må tilbake til lokalsamfunnene. Bare sånn kan vi få den kraften vi trenger i årene som kommer. Det har vært store konflikter ved utbygging av vindkraft på land de siste årene. Kommunene har fått lite igjen for å avse arealer. Lokale folkevalgte har i sum hatt liten påvirkning på de endelige utbyggingsplanene, og det har vært lite transparens og åpenhet om eierskap i en del av disse selskapene. I sum har dette skapt stor lokal motstand mot vindkraft. Jeg er glad for at regjeringen arbeider for at registeret som skal sørge for økt åpenhet og bekjempe hvitvasking, kommer på plass så raskt som mulig. Regjeringen har nå fremmet en sak for Stortinget om at kommunene skal få mer makt og myndighet gjennom endring i plan- og bygningsloven og energiloven. Mest mulig avklaring mellom kommune og utbygger i forkant vil også være tidsbesparende i konsesjonsprosessen. Det er et klokt grep.

For Senterpartiet er det viktig at selskaper som bruker fellesskapets ressurser, skal gi mer av overskuddet tilbake til samfunnet, spesielt lokalsamfunnet som lever med naturinngrepet.

Utenlandske selskaper eier 67 pst. av norsk vindkraft, viser tall fra NVE. Jeg tror at dette kommer til å endre seg i tiden framover. Offentlig eide kraftselskap er nok blant de selskapene som er relativt konservative når de skal vedta investeringsbeslutninger, og det er forståelig når styrene skal forvalte verdiene til eierkommunene på en god måte, men vindkraft på land har gjennom de siste årene blitt en moden teknologi som er lønnsom uten støtteordninger. Når industriaktører inngår langsiktige kraftavtaler med vindkraftaktørene i dag, er det fordi vindkraft er blitt konkurransedyktig også på pris.

Norsk vannkraft ble bygd ut med betydelig innslag av privat kapital, men hjemfallsretten har sikret at det offentlige eier det aller meste av norsk vannkraftproduksjon. Det er et gode vi skal hegne om, men vindkraft er forskjellig fra vannkraft. Retten til å utnytte vinden tilhører grunneierne der vinden blåser.

Til slutt vil jeg påpeke at det vil være svært inngripende i den private eiendomsretten dersom grunn som i dag leies ut til vindkraftproduksjon, i praksis blir ekspropriert av staten gjennom en hjemfallsordning.

Lars Haltbrekken (SV) []: Hvert år strømmer det store summer inn til den offentlige velferden – til barnehager, til skoler, til eldreinstitusjoner og annet som vi nyter godt av i fellesskapet – store summer som kommer fra den offentlig eide vannkraften. For over 100 år siden hadde vi framsynte politikere i denne sal som sikret at 90 pst. av vannkraftproduksjonen i Norge i dag er offentlig eid.

Hva er den prinsipielle forskjellen på å ha offentlig eierskap til vannkraften kontra det å ha offentlig eierskap til vindkraften? Begge deler handler om å utnytte en naturressurs, noe som tilhører fellesskapet. Da bør også fellesskapet nyte godt av de store inntektene dette bringer. Derfor har SV både i denne stortingsperioden, i dag og i den forrige stortingsperioden flere ganger foreslått at vi skal ha et offentlig eierskap til vindkraften, på linje med det eierskapet vi har til vannkraften.

Det argumenteres mot hjemfall til staten på vindkraft fordi staten ikke skal arve 30 år gamle vindturbiner, men det er ikke bare vindturbinene som blir bygd i forbindelse med vindkraftverk. Det anlegges veier, og det bygges transformatorstasjoner. Det er en rekke ting som her kunne tilfalle det offentlige, for det vil nok være en del av vindkraftkonsesjonærene som søker om ny konsesjon når konsesjonen går ut. Derfor bør dette hjemfalle staten, slik vannkraften i sin tid også hjemfalt staten.

Jeg tar med det opp de forslagene SV står bak, både alene og sammen med andre.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt er, som alle vet, motstander av å bygge ut mer vindkraft. Vi mener likevel at når det først er bygget ut vindkraft, bør disse ressursene tilfalle fellesskapet, og det taler for et langt sterkere offentlig eierskap enn det vi har i dag.

Vi vet fra rapporten til Tax Justice fra 2021 at over 60 pst. av alle vindkraftverk har utenlandske eiere. Hvis tallene fra NVE, som representanten Mykjåland refererte, stemmer, har det tallet bare gått opp siden 2021. I tillegg kan syv av de ti største selskapene spores tilbake til skatteparadis.

Rødt har gjentatte ganger utfordret regjeringen på eierskap – skriftlig og i den muntlige spørretimen – og bedt om å få en oversikt over eierskap til norske vindkraftverk og om de kan spores tilbake til skatteparadis. Svarene fra regjeringen har vært god dag mann – økseskaft. De har ikke kontroll over hvem som eier vinden. Jeg har ikke sett noe til det lovede registeret heller. Da får vi i stedet Exit-lignende tilstander, der det grønne skiftet har blitt det grådige skiftet. Det svekker tilliten til klimadugnaden, raserer naturen og samler pengene hos færre enn før.

Vindkraftproduksjonen skiller seg ganske radikalt fra annen energiproduksjon av et visst volum her til lands. Både vann, olje og gass i Norge har hatt et sterkt offentlig eierskap, heldigvis. Da har fellesskapet fått noe igjen for det tunge arbeidet og de store naturødeleggelsene som denne produksjonen har medført. Sånn er det ikke med vindkraft. Vindkraftlobbyen har til og med klart å sutre seg til å utsette innføring av grunnrenteskatt selv om det er helt åpenbart for alle at vindkraft har blitt svært lønnsomt. Vi har som kjent grunnrenteskatt på både vann, olje og gass.

Rødt er med på det meste av forslag i dag. Vi vil understreke at vi er skeptiske til å bygge ut mer vindkraft, for det er vi imot, enten det er i privat eller offentlig regi. Vi har en naturkrise som ikke tillater det. Jeg vil framheve forslag nr. 1, fra SV, MDG og Rødt, om at vindkraftprodusentene må lage en plan for opprydding når konsesjonene løper ut. Allerede nå begynner anlegg å dra på årene, og vi står igjen med ødelagt natur. Jeg stoler ikke på at de utenlandske selskapene vil rydde opp etter seg uten videre.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal være kort. Venstre går imot alle forslagene i denne saken. Vi støtter innstillingen – at de avvises. Vi ser ingen grunn til at vi skulle gjøre noe vedtak om å ha offentlige vindkraftverk i Norge. Vi trengte de private aktørene, og også utenlandske aktører, tidlig da vi fikk ny vindkraft i Norge. Det var ingen som den gang hadde sterk interesse av å etablere vindkraftanlegg i Norge. Det er fortsatt lav avkastning. Jeg tror det er liten grad av superprofitt innen vindkraftproduksjonen i Norge, så vi ser ingen grunn til å gjøre noen endringer her.

Jeg synes også det vi påpeker om at det er et betydelig norsk eierskap av vindkraftverk ellers i Europa, er viktig. Jeg tror Statkraft i hvert fall tidligere var den største utenlandske eieren i Tyskland. Om de er det nå, er jeg litt usikker på, men de er en betydelig eier. Jeg ser ingen problemer med det.

Når det gjelder spørsmålet om hjemfall ved konsesjonstidens utløp, er jeg enig med dem som sier at det er det ingen grunn til. Det er 30 år gamle anlegg. At staten skal overta det, ser vi heller ingen grunn til.

Det eneste Venstre ble med på, og som er en viktig sak, er det med åpenhet omkring eierskap. Også der bør regjeringen være aktiv inn mot EU – vi følger jo gjerne de samme regelverkene også der – sånn at vi er en pådriver for større åpenhet om eierskap når det gjelder vindkraftverkene i Norge.

Med det støtter Venstre innstillingen.

Une Bastholm (MDG) []: SV ønsker at det offentlige skal eie vindkraften for å føre mer av selskapenes inntekter tilbake til fellesskapet. De viser til vannkraften og bidraget som den har gitt til velferdsstaten. Det er riktig at vannkraften har tilbakeført store deler av verdiskapingen, både til de kommunale eierne gjennom utbytte og også til staten gjennom grunnrenteskatten.

For vindkraft vurderer regjeringen i dag innføring av en grunnrenteskatt. Det gjenstår nå å se hvordan de vil foreslå utformingen av den. Dersom den innføres, vil staten få en større del av inntektene fra vindkraft, selv om selskapet er privat.

Kraftproduksjonen i Norge er i all hovedsak på offentlige hender, selv om det er noe privat. De utenlandske eierinteressene er relativt begrensede, men økende, bl.a. innen vind. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig hvordan dette reguleres, og at det er åpenhet om eierskap, sånn at fellesskapet kommer best mulig ut når det skal høstes av kraftressursene, når det gjelder både miljø, inntekter, lokale arbeidsplasser og arealkonflikt med andre interesser. Vår holdning er at mesteparten av dette bør reguleres som vilkår i konsesjonssystemet for vindkraft, og ved at kommunene har stor makt i regulering av arealene.

Miljøpartiet De Grønne er opptatt av klok beskatning og rammer som kan gi en raskere omstilling til en grønnere økonomi. Vi er også opptatt av at det ikke skal betales ut store statlige subsidier som siden puttes ned i investorenes lommer og smugles ut til Sveits, som i realiteten var det som skjedde med den gunstige oljeskattepakken som dagens regjeringspartier overbød Solberg-regjeringen i å gi til oljeselskapene.

Vi trenger ikke pålegge offentlig eierskap i all vindkraft for å unngå dette. Jeg vil understreke at offentlig eierskap heller ikke er noen garanti for åpenhet eller til hinder for korrupsjon – tvert imot. Før sommeren vil vi legge fram et forslag som tar hensyn til behovet for mer kapital for omstilling til en grønnere økonomi, samtidig som mer av gevinsten går til fellesskapet og en unngår stor privat berikelse på en felles naturressurs.

SV ønsker å sikre at det er midler igjen i vindkraftselskapene til opprydding av naturområdene etter endt konsesjon. Vi er enig i at dette er viktig, og vi er bekymret for både evnen og viljen til naturrestaurering i etterkant, også i offentlig eide selskaper.

Vi mener dette handler mer om god regulering og riktige krav enn om hvorvidt det er offentlig eller privat eierskap. Derfor fremmer vi i dag et forslag om å innføre en ordning hvor selskapene må avsette et årlig beløp som skal sikre at det er nok midler etter endt konsesjon til å gjennomføre en god og forsvarlig naturrestaurering. Det vil være bevisstgjørende, og helt konkret vil det gjøre at naturrestaureringen må inngå i kostnadsanalysene til selskapene fra starten av, uansett om selskapet heter Statkraft eller Trønderenergi eller er helprivat. Det er et godt forslag, og jeg håper på støtte til det.

Statsråd Terje Aasland []: Det å etablere produksjonsanlegg for vindkraft er kapitalintensivt. Et lovverk som binder opp offentlige midler for å realisere disse produksjonsanleggene, mener jeg er lite hensiktsmessig og kan bli en betydelig hemsko for utviklingen av vindkraft i fortsettelsen. Vi trenger mer utbygging av fornybar energi, og privat kapital vil være viktig for å realisere dette innenfor vindkraftområdet.

Når det er sagt, er det absolutt ingen begrensninger mot at vi kan bruke det offentlige eierskapet gjennom eksisterende kraftselskap til å delta i utbyggingen av vindkraftverk i fortsettelsen. Tvert om: Jeg mener at eksisterende kraftselskap i større grad egentlig burde engasjere seg i å bygge ut også vindkraft.

Det er viktige forskjeller mellom utbygging av vannkraft og vindkraft når det gjelder både teknologiene og naturressursene, som gjør det krevende å skulle likebehandle disse. Representantforslaget tar utgangspunkt i at det er viktig å sikre offentlig eierskap når konsesjoner eventuelt skal forlenges. Ved konsesjonens utløp vil selve anlegget ikke ha noen verdi grunnet levetiden. Da er det bare grunnen igjen, og det vil være lite hensiktsmessig om staten skal overta private grunneieres posisjon, eller egentlig veldig uheldig kanskje overfor grunneiere som stiller areal til disposisjon, fordi de tidligere har leid ut grunnen til vindkraftproduksjonen.

Når det gjelder krav om å oppgi informasjon om eierforhold, er dette en del av hva som skal inngå i konsesjonssøknaden etter energiloven. I den pågående konkurransen om havvind på norsk sokkel stilles det krav om å dokumentere selskapsstruktur og reelt eierskap. Unnlatelse av å dokumentere dette vil føre til at selskapene blir diskvalifisert fra den videre konkurransen.

Jeg vil også vise til at vi har et tverrsektorielt regelverk om register over reelle rettighetshavere, og en ny avgjørelse fra EU-domstolen om allmennhetens tilgang til opplysninger fra registeret har komplisert arbeidet med utrullingen av dette. Finansdepartementet er i prosess med å vurdere dommens betydning og ulike løsninger på denne problemstillingen. Jeg har merket meg hva som også blir uttrykt fra salen i denne debatten om at en følger opp akkurat det punktet gjennom de reguleringer og regler som allerede gjelder.

Når det gjelder istandsetting av arealet, er det allerede krav om at en skal avsette midler og kunne stille en garanti etter tolv år for at en har kapital og krefter til å gjennomføre det.

Presidenten []: Da blir det replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Representanten Marhaug sa at det er åpenbart for alle at det «har blitt svært lønnsomt» å investere i vindkraft. Er statsråden enig i den beskrivelsen?

Statsråd Terje Aasland []: Det er nok ikke «svært lønnsomt» å investere i vindkraftanlegg. Det er jo lønnsomt, og det gir en sikker og stabil avkastning, men «svært lønnsomt» er nok et uttrykk som kan modifiseres. Når det gjelder grunnrente og grunnlaget for grunnrente i landbasert vindkraft, mener vi at det er til stede, og vurderer det.

Nikolai Astrup (H) []: KPMG har gått gjennom de faktiske tallene til de vindkraftverkene vi har – i en såkalt sort boks-prosess, slik at selskapene har kunnet gi tallene sine uten at de ble kjent for konkurrenter og andre. De har kommet til motsatt konklusjon, nemlig at det ikke er grunnlag for grunnrente på vindkraft på land og derfor ikke er noen superprofitt, og at representanten Marhaug sånn sett tar feil, mens SSB har kommet frem til et tall basert på en teoretisk tilnærming i dette spørsmålet om at det kan være grunnrente. Det er vel ett enkelt år de har klart å identifisere, og det var 2021.

Hva er årsaken til at statsråden ikke fester lit til den regnskapsmessige gjennomgangen som revisjonsselskapet KPMG her har gjort?

Statsråd Terje Aasland []: Nå har vi hatt grunnrenteforslaget ute på høring, og det har kommet 140 kommentarer og høringsinnspill til dette grunnrenteforslaget. De vurderes nå, og så kommer vi tilbake igjen til høsten med hvordan vi eventuelt ser for oss utformingen av dette. Det som uansett er viktig for regjeringen, er å legge til rette for at vi kan få til investeringer i vindkraftanlegg også på land, for det er særdeles verdifullt. Det er i utgangspunktet en enkel kraftutbygging med forholdsvis lave kostnader.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg er enig i at det er viktig å komme i gang med investeringer i vindkraft på land. Tror statsråden at det er mange som nå kommer til å legge planer for å investere i vindkraft på land før man vet hvordan innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten blir? Og mener statsråden det bidrar til tempo i investeringer i vindkraft at vi nå må vente ytterligere et halvt år for å få avklart hva regjeringen har tenkt å foreslå når det gjelder grunnrenteskatt på vindkraft på land?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er helt enig i at det er noen forutsetninger som må ligge til grunn for at en skal kunne investere i vindkraft. Det første er at det blir stilt areal til disposisjon, som gjør at en kan bygge ut vindkraft på land, og der mener jeg denne regjeringen, i motsetning til den forrige, har tatt viktige grep. Vi har både gjenopptatt konsesjonsbehandlingen og sørget for at en nå får innlemmet plan- og bygningsloven, og at det blir mer av verdiskapingen igjen til kommunene.

Men jeg er helt enig i at rammebetingelsene må være forutsigbare og trygge, og derfor er det viktig at regjeringen avklarer dette til høsten.

Lars Haltbrekken (SV) []: Arbeiderpartiet har i mange år vært sterke forsvarere og tilhengere av det offentlige eierskapet til vannkraften, men når det gjelder vindkraften, er de imot å lovfeste de samme kravene til offentlig eierskap. Mitt spørsmål er: Hva er det som skal til for at Arbeiderpartiet inntar den samme holdningen til offentlig eierskap for vindkraft som det de har for vannkraft?

Statsråd Terje Aasland []: Det er som jeg sa: Det er en forskjell på vindkraft og vannkraft. Vannkraften har et evigvarende perspektiv. Konsesjonsperioden for vindkraftanlegg er 30 år, og da er det i utgangspunktet grunnen som skal tilbakefalle til grunneier – det er forskjellen. Men Arbeiderpartiet er veldig for offentlig eierskap. Jeg er veldig for at det sterke offentlige eierskapet vi har i de ulike kraftselskapene rundt omkring i hele landet, i utgangspunktet burde være en veldig god posisjon for at de aktørene kan være med og investere i vindkraftanlegg i tiden framover. Å utforske de mulighetene mener jeg er et ansvar de egentlig har. Med det gode rammeverket vi legger til rette for nå, med plan- og bygningsloven, med avkastning til vertskommuner som stiller areal til disposisjon osv., mener jeg at det er et godt grunnlag for det i fortsettelsen, sånn at vi også får et sterkt offentlig eierskap og inntreden i vindkraftanlegg.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret.

Nå er det jo ikke utenkelig at en del av dem som har konsesjon til vindkraftverk i dag, vil søke om forlengelse etter at det har gått 30 år. Ser ikke statsråden og Arbeiderpartiet da behovet for at dette kan tilfalle det offentlige, sånn at det framover er det offentlige som får inntektene fra dette, som da kan brukes på vår felles velferd?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder inntektene fra vindkraftanleggene, har regjeringen egentlig en klar holdning om at vi ønsker å innføre en form for grunnrenteskatt også på vindkraftverk. Vi mener det er et grunnlag for det. En får en eksklusiv rettighet, og jeg oppfordrer som sagt også det sterke offentlige eierskapet vi har i eksisterende kraftselskap til å investere mer i vindkraft i fortsettelsen. Det betyr ikke at vi nødvendigvis bør lovregulere at det offentlige skal eie det, men vi kan være tydelige på at vi ønsker at også offentlige eiere utvikler sin posisjon og sitt eierskap i vindkraftanlegg på land i fortsettelsen.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal stille et spørsmål til statsråden som også handler om replikkene til Høyre, som kanskje var mer et spørsmål til meg enn til statsråden. KPMGs rapport er bestilt av vindkraftselskap som er imot innføring av grunnrenteskatt. SSB har pekt på at det er grunnlag for grunnrenteskatt på vindkraft. Sanderud-utvalget anbefalte dette allerede i 2019, altså før prisene begynte å stige. Noen vil jo tenke at vindkraftselskaper som bestiller en rapport som er enig med vindkraftselskapene om en grunnrenteskatt på vind på land, er litt som bukken som passer havresekken, og at SSB og kraftskatteutvalget er mer pålitelige kilder når man skal vurdere superprofitt i vindkraften.

Hvilke kilder stoler statsråden på?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har fremmet et forslag som vi har fått inn veldig mange høringsinnspill på, som omhandler grunnrenteskatt på vindkraftanlegg. Jeg mener at all den tid en får en eksklusiv rettighet til å utnytte naturressursene, som en gjør i vindkraftssammenheng, bør det omfattes av grunnrenteskatt, men det må innrettes på en slik måte at vi fremdeles får fram investeringer som vi sårt trenger i ny fornybar energiproduksjon. Som sagt: Dette er et arbeid som regjeringen holder på med, og som Finansdepartementet har ansvar for, og vi kommer til å fremme våre tanker og vårt forslag om dette til høsten.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Nikolai Astrup (H) []: La meg først få lov til å takke for debatten som i og for seg antakelig har brakt oss lite nytt, men vi har i hvert fall vært samlet her, og det har vært hyggelig. Utover det har jeg noen kommentarer til de innleggene som har vært, og la meg starte med representanten Haltbrekken.

Han spør hva som er den prinsipielle forskjellen på vannkraft og vindkraft. Den prinsipielle forskjellen er om det er superprofitt i vindkraften eller ikke. Hvis man skal legge til grunn at det ikke er superprofitt, og det er ingenting historisk som tilsier det – og selv om regjeringen har foreslått en grunnrenteskatt, betyr ikke det at det er en superprofitt på denne næringen – kan en sidestille vindkraften i Norge med all annen ordinær virksomhet. Skal man da forfølge Haltbrekkens resonnement, bør i grunnen staten eie all virksomhet som kaster noe av seg, som kan gi en flom av penger inn til staten, til gode formål. For det er slik sett ingen forskjell på et vindkraftverk som, hvis det tjener penger, betaler 22 pst. skatt, og en hvilken som helst annen virksomhet i Norge som, hvis den tjener penger, betaler 22 pst. skatt.

Jeg merker meg at Haltbrekken er interessert i at vi skal overta 30 år gamle veier og transformatorstasjoner. Jeg er helt sikker på at det blir en veldig god butikk for staten, som vil gi staten strie strømmer av penger som vi kan bruke på velferd og andre goder.

Så må jeg si at når representanten Marhaug slår fast at det er Exit-liknende tilstander i vindkraftbransjen, er det en relativt useriøs påstand å fremme fra Stortingets talerstol. I det hele tatt det å sammenligne de aktørene som investerer i vindkraft i Norge, med en fiksjonsserie basert på fire narkomane sjarlataner, mener jeg ikke hører hjemme i denne debatten, og jeg mener at representanten Marhaug bør holde seg for god for det. Det er ikke åpenbart for noen særlig andre enn Marhaug at dette er et område hvor det foregår fusk og fanteri, og hvor det er svært lønnsomt å investere.

Ja, jeg har tillit til KPMGs tall. De har gjort en uavhengig analyse basert på reelle regnskapstall. Hvorfor man skal betvile de tallene, vet ikke jeg, og hvilket grunnlag Marhaug har for å betvile det, kjenner ikke jeg til, men jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det. SSB tar slik sett ikke høyde for at de aller fleste vindkraftverkene i Norge er basert på langsiktige kraftkjøpsavtaler, gjerne med lokal industri, til ca. 30 øre per kilowattime. Det gir ingen superprofitt. I tillegg er det slik at 67 pst. av vindkraftverkene i Norge vel ligger nord for Dovre. Der har det relativt sett vært lave priser, ergo heller ikke grunnlag for noen superprofitt til tross for høye markedspriser i denne ekstraordinære situasjonen som vi står i nå.

Det er viktig at vi legger til rette for investeringer i vindkraft. Vi kommer til å trenge både offentlig og privat kapital for å få til det kraftløftet som vi skal gjennom. La oss ikke utelukke viktige krefter i det arbeidet.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg lurer på om saksordføreren har misforstått forslaget, rett og slett. Det er jo ikke ut ifra at det er superprofitt eller ikke at vi foreslår offentlig eierskap for vindkraften. Det er fordi man snakker om utnyttelse av fellesskapets naturressurs. Akkurat som vannkraft er utnyttelse av fellesskapets naturressurs, er utnyttelse av vindenergi også en utnyttelse av fellesskapets ressurs. Da mener vi at dette også bør være i offentlig eie, for å sikre at inntektene kommer det offentlige til gode.

Sofie Marhaug (R) []: Da jeg snakket om Exit-lignende tilstander, var det ikke først og fremst kokainbruken jeg refererte til, men den siste sesongen av Exit, som baserer seg på Tax Justices rapport om skatteparadis og vindkraftanlegg i Norge og eierskap knyttet til det. Der har de tatt opplysninger direkte fra rapporten og puttet dem inn i en – selvfølgelig – fiktiv serie, men de faktaopplysningene om vindkraft som de har latt seg inspirere av, gjelder jo. Problemet er at skatteparadis finnes, og at de pengene ikke kommer tilbake til fellesskapet.

Det er også helt riktig at det er lønnsomt med vindkraft på land i Norge, og det er et spørsmål om noe av det skal komme tilbake til fellesskapet, når det har blitt så lønnsomt som det har blitt.

Det er helt greit at representanten Astrup fester stor lit til en privat bestilt rapport av og for vindkraftbransjen, men jeg synes at representanten Astrup heller burde feste en viss lit til det kraftskatteutvalget som hans egen regjering satte ned, som anbefalte å se på grunnrenteskatt for vindkraft, og feste større lit til Statistisk sentralbyrå, som ikke har interesser eller en agenda på samme måte som vindkraftselskapene, som har bestilt den rapporten fra KPMG som representanten Astrup har forelsket seg i.

Nikolai Astrup (H) []: Først til representanten Haltbrekken: Mener han da at enhver virksomhet som benytter seg av en form for våre felles naturressurser, burde bli statlig på et eller annet tidspunkt? Det er jo det som følger av hans resonnement. Da snakker vi om offentlige fiskebåter. Vi snakker om offentlige havbruksselskaper. Det siste vil kanskje representanten Haltbrekken absolutt foretrekke. Vi snakker om statlig landbruk, selvfølgelig, og statlig skogbruk – og mange andre eksempler. Hvis man først starter på den galeien, er det klart at det ikke er noen grense for hva det offentlige skal eie og drive. Det blir ikke et mer produktivt, mer innovativt og mer verdiskapende næringsliv, som kaster mer av seg til fellesskapet, ved at staten eier. Det er ingen naturlov som tilsier det.

Så til representanten Marhaug, som er opptatt av min forelskelse: Jeg kan forsikre om at jeg ikke har noen spesiell forkjærlighet for KPMG over andre revisjonsselskaper, men jeg er opptatt av at vi må se på de konkrete tallene og ta utgangspunkt i det. Hvis man leser Tax Justice Norges rapport, som jeg har gjort, finner man at det er mange av disse selskapene som ikke betaler skatt – ikke fordi de ikke vil betale skatt, men fordi de ikke er i skatteposisjon fordi de ennå ikke går med overskudd. Det tyder ikke på at det er noen superlønnsomhet, eller at det er åpenbart for alle at her er det bare å skuffe inn penger.

Så er det noen som tjener penger på å låne ut penger til disse selskapene, det er helt riktig, slik banken også tjener penger på å låne ut penger til representanten Marhaug og alle andre som har boliglån. Det er kanskje for mye forlangt, mener jeg, i det internasjonale kapitalmarkedet at vi skal mene at folk skal låne ut penger gratis. Jeg tror ikke det ville fungert i praksis.

Ja, noen tjener penger i denne verdikjeden, men samlet sett er ikke dette en næring med superprofitt. Samlet sett er det ikke grunnlag for noen av de karakteristikkene som representanten Marhaug her serverer. Jeg mener at vi trenger å ha en litt annen type debatt om dette hvis vi skal være et attraktivt land å investere i.

Nå har regjeringen selv bidratt til betydelig politisk risiko med investeringer i både vindkraft og i og for seg annen kraftproduksjon, og jeg mener at den måten regjeringen har forvaltet kraftpolitikken og skattepolitikken på de siste månedene, er svært uheldig. Det gjenstår å se hvilke skadevirkninger det får for investeringsviljen i Norge, men det er ingen tvil om at Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, er svekket. Det er svært uheldig. Det kommer til å ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten. Tillit bygges i millimeter og rives ned i kilometer, og dessverre har vi et langt stykke å gå før vi klarer å gjøre den jobben.

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder både havbruk og vindkraft, mener jeg at det er berettiget å stille krav om grunnrenteskatt. Det er ingen tvil om at det er fellesskapet som stiller store naturressurser til disposisjon for at en skal kunne drive eksklusivt i de to næringene. Jeg mener at berettigelsen for grunnrente på det er på sin plass. Det må innrettes på en måte som gjør at det er trygt og forutsigbart å videreutvikle disse næringene, og det kommer regjeringen til å legge opp til.

Det at det er motstand mot den slags innføring av skatter, er det ingen tvil om. Det er ingen som egentlig ønsker å betale dem. Det må innrettes på en god måte, og jeg tror det er klokt at vi også innretter byggingen videre med tanke på fellesskapet, basert på den holdningen og den – skal vi si – skattetenkningen som har ligget til grunn for å bygge fellesskapet, både når det gjelder olje- og gassressursene våre, og når det gjelder vannkraften vår. Jeg tror vindkraft og havbruk er to områder som det er høyst relevant for. Som sagt: Det må innrettes på en god måte.

Jeg skal ikke forlenge debatten, men jeg kan bruke anledningen til å ønske alle sammen en riktig god 17. mai-feiring. Vi kan avslutte debatten fra min side nå. Takk.

Presidenten []: Presidenten kan slutte seg til ønsket om en god nasjonaldagsfeiring.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 23. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel