Presidenten
[10:02:40 ]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Bente Irene Aaland (A) [10:03:11 ] (ordfører for saken): FNs
bærekraftsmål nr. 6 sier at vi skal sikre bærekraftig vannforvaltning
og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle. Vann er et
av menneskets viktigste grunnleggende behov. Tilgang på rent vann
er en av de viktigste faktorene for å opprettholde den enkeltes
helse og en god folkehelse. Drikkevannsforsyningen er samfunnskritisk
infrastruktur.
Jeg var så heldig
å få sitte i fylkeskomiteen for tv-aksjonen i 2014, hvor pengene
gikk til Kirkens Nødhjelp og formålet var rent vann. Slagordet var
«Vann forandrer alt». Jeg husker filmen om Agnes fra Tanzania. Hun var
tolv år og brukte tolv timer daglig på å hente vann til familien
sin. Dette var timer hun skulle brukt på lek, skolegang og utdanning.
Mange var klar over at unge kvinner befant seg på veien, og de unge
kvinnene var ofre for vold og seksuelle overgrep – en tapt barndom.
Dette kan det være
lett å glemme når vi daglig bare kan åpne springen og tappe rett
i glasset, uten å måtte bekymre oss for verken kvalitet eller tilgang.
Slik har vi hatt det i Norge, og slik vil vi gjerne ha det framover, men
det har vi ingen garant for. Det er trusler mot vannkvalitet og
tilgang. Vi skal ikke lenger tilbake enn til fjoråret, da vi så
at vannmagasinene gikk tørre og vannsparing og vanningsforbud var
et faktum for mange.
Riksrevisjonen
la i februar i år fram sitt Dokument 3:8 for 2022–2023, om myndighetenes
arbeid med trygt drikkevann, for kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetenes arbeid
med å sikre trygt drikkevann er i tråd med Stortingets vedtak og
forutsetninger. Dette handler om nasjonale mål for drikkevannskvalitet,
lekkasjer og fornyelse.
Riksrevisjonens
konklusjon er at de fleste innbyggernes drikkevann er trygt ut fra
de myndighetsbestemte kontrollene, men de understreker at det er
begrensninger i statlige myndigheters kunnskapsgrunnlag. Videre
fastslår de at de nasjonale målene om å redusere lekkasjer og fornye
ledningsnettet ikke er nådd. De sier videre at virkemidlene på drikkevannsområdet
ikke har ført til bedring i måloppnåelsen samlet sett. Det har vært
for lite samordning mellom de involverte departementer.
Riksrevisjonens
overordnede vurdering er at det er kritikkverdig at det ikke er
iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere
lekkasjer og fornye ledningsnettet. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
rapport.
Riksrevisjonens
anbefalinger, som komiteen også bifaller, er å
styrke
virkemiddelbruken i form av informasjon, regelverk og tilsyn mv.
for i større grad å redusere lekkasjer og øke fornyelsen av ledningsnettet
skaffe
informasjon om hvordan kommunene bruker eksisterende finansieringsmodell
for drikkevannstjenestene
innrette
regelverket for drikkevann slik at det i større grad bidrar til
å redusere lekkasjer i ledningsnettet
sørge
for bedre samordning mellom involverte departementer på drikkevannsområdet
sørge
for at styringsinformasjonen på drikkevannsområdet er tilstrekkelig
og innhentes på en effektiv måte
Det er oppløftende
å se statsrådens svar på Riksrevisjonens rapport. Det viser at hun
tar rapporten på stort alvor. Flere tiltak er allerede iverksatt,
og det regner jeg med at hun vil redegjøre for i sitt innlegg.
Til slutt vil
jeg takke komiteen for godt samarbeid.
Svein Harberg (H) [10:07:33 ] : Først vil jeg takke saksordføreren
for godt arbeid og en god gjennomgang her fra talerstolen. Dette
er en sak som vi debattmessig nok bare kunne avsluttet, og så gått
videre – statsråden har gitt gode svar – men jeg satt med en liten
følelse av at hvis vi sier altfor lite, blir det så lett å glemme
det. Derfor tenkte jeg at jeg bare ville ta ordet lite grann.
Det som kanskje
bekymrer meg mest i Riksrevisjonens funn, er at vi i dag, i 2023,
ikke greier å hente inn nok informasjon, og at ikke alle deltar
i det på en god måte. Vi vet jo, som saksordfører også sa, hvor
kritisk det er hvis drikkevannet forsvinner. Vi har hatt noen tilfeller hvor
det har skjedd som følge av uhell, men vi vet jo at det er en situasjon
som også kan oppstå som følge av bevisste handlinger, hvis noen
vil true oss. At vi da ikke har et godt nok system for å vite om
hverandres ressurser, og for å vite hvor vi kan gå hvis drikkevannet
vårt blir ødelagt – hvordan vi skal løse dette – er ganske alvorlig.
Det er bra at
statsråden sier at en vil gripe fatt i dette, men jeg har lyst til
å si at dette ansvaret ligger til langt flere enn statsråden. Dette
ligger til alle som har ansvar for drikkevann i landet vårt. De
må sørge for å oppdatere ledningsnett og ha alt det på plass, men
ikke minst sørge for å få på plass kommunikasjon og kunnskap som
gjør at vi kan handle på tvers. På den måten kan alvorlige situasjoner
bli mindre alvorlige. Vi kan komme lettere ut av dem hvis vi samhandler
godt på tvers av kommuner og på tvers av kommune, region og stat.
Jeg ville bare
understreke den delen – at vi alle har et ansvar for å få dette
på plass.
Statsråd Ingvild Kjerkol [10:09:54 ] : Riksrevisjonen belyser
utfordringsbildet vi står overfor på drikkevannsområdet. Selv om
de fleste innbyggerne i Norge har tilgang på trygt drikkevann, er
jeg veldig enig med Riksrevisjonen i at det er nødvendig å iverksette
ytterligere tiltak for å hindre framtidige problemer.
Det er kommunene,
som vannverkseiere, som har hovedansvaret for tjenestene, og som
derfor også må intensivere arbeidet sitt. Statens oppgave er å legge
godt til rette for det. Riksrevisjonen har, med utgangspunkt i de nasjonale
målene for vann og helse, funnet det kritikkverdig at det ikke er
iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere
lekkasjer og fornye vannledningsnettet.
Jeg tok allerede
våren 2022 initiativ til at de nasjonale målene for vann og helse,
som ble fastsatt i 2014, nå skal revideres, og at det skal utarbeides
en tverrsektoriell gjennomføringsplan. Samtidig tok jeg initiativ
til å opprette et interdepartementalt samarbeidsforum for vann og
avløp. I tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet inngår Justis-
og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal-
og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet i dette.
På denne måten sikres en bedre samordning mellom involverte departementer,
slik Riksrevisjonen etterspør.
Riksrevisjonen
peker konkret på at rapporteringssystemene fra vannverkene til Mattilsynet
ikke er tilstrekkelig funksjonelle og følgelig ikke gir nødvendig styringsinformasjon.
Mattilsynet ble i 2022 bedt om å øke innsatsen innen digitalisering
og deling av data og etablere hensiktsmessige løsninger. I 2023
er Mattilsynet blitt bedt om å starte arbeidet med å legge til rette for
digital rapportering innen drikkevannsområdet.
Jeg støtter Riksrevisjonens
anbefalinger og vil følge opp dette i det pågående arbeidet med
revisjon av de nasjonale målene og gjennomføringsplanen. Det er
et arbeid som pågår for fullt. En rekke tiltak vurderes med sikte
på helhetlig virkemiddelbruk for å følge opp Riksrevisjonens konklusjoner
og anbefalinger. Tiltakene skal være til nytte for kommunene og
kunne tilpasses lokale forhold. Jeg er opptatt av å ha god dialog
med kommunene og vil bruke konsultasjonsordningen mer aktivt også
innenfor drikkevannsområdet.
Presidenten
[10:12:32 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel