Presidenten
[15:27:25 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [15:27:52 ] (ordfører for saken): Selv
om komiteens flertall avviser forslaget om å utrede en justering
av handlingsregelen, herunder innføring av en kontantstrømregel,
ønskes debatten om framtidig utforming av en økonomisk bærekraftig handlingsregel
velkommen. Flertallet legger faktisk til grunn at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget innen rimelig tid med en slik utredning.
Grunnen til dette
er at det er relativt kort tid siden det ble gjort endringer i handlingsregelens
innretning. Regjeringen Solberg nedjusterte anslaget for forventet realavkastning
fra 4 pst. til 3 pst. i 2017, og dermed også rettesnoren for uttak.
Handlingsregelen er i tillegg fleksibel for å kunne jevne ut svingninger
i økonomien, der det gjennom en aktiv finanspolitikk kan brukes
mer penger i dårlige tider mot å holde igjen når økonomien går på
høygir. For å sikre et handlingsrom i budsjettpolitikken mot økonomiske
tilbakeslag bør det derfor brukes godt under 3 pst. når økonomien
også går godt.
Komiteen viser
videre til Thøgersen-utvalgets vurdering om at retningslinjen for
bruk av fondet bør være enkel, forståelig og lett å kommunisere
for å sikre legitimitet og politisk eierskap til regelen. Derfor
må endringer veies opp mot eventuelle ulemper som kan følge av å
forlate en rettesnor som virker godt forstått og forankret, og derfor
avviser komiteens flertall forslaget nå.
Samtidig ønsker
flertallet å få presentert departementets arbeid med å analysere
ulike utforminger av rettesnorer for bruk av fondsmidler, slik at
vi får et bredere og mer solid faglig grunnlag for å vurdere bærekraften
i statsfinansene under handlingsregelen. I tillegg viser flertallet
til at det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser uttaler
at en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses,
ikke bør drøye for lenge.
Flertallet er
kjent med de framskrivningene for norsk økonomi som forslagsstillerne
peker på, og at de viser et strammere økonomisk handlingsrom og
et betydelig inndekningsbehov fram mot 2060. Da handlingsregelen
ble innført i 2001, understreket Stortinget at oljeinntektene ikke
måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer.
Bruken av oljeinntekter skulle øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom
investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
En samlet finanskomité gjentok dette i forbindelse med behandlingen
av perspektivmeldingen 2017.
Avslutningsvis
vil jeg på egne vegne si at jeg er glad for at finansministeren
i sitt svarbrev til komiteen anerkjenner at budsjettene under regjeringen
Solberg la opp til et fondsuttak godt under rettesnoren i årene
etter 2016. Oljepengebruken var tidligere tilpasset situasjonen
i norsk økonomi.
Frode Jacobsen (A) [15:31:03 ] : Takk til saksordføreren for
godt arbeid og godt grunnlag for enighet og merknader til denne
saken.
Den 29. mars 2001
presenterte daværende statsminister, Jens Stoltenberg, og daværende
finansminister, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, handlingsregelen. Tanken bak
var at handlingsregelen skulle bidra til å bevare verdiene i oljefondet
så lenge som mulig.
Jeg tror det bør
være bred enighet om å si at handlingsregelen har tjent Norge vel.
Handlingsregelen har løst minst to problemer: Vi unngår at oljepengebruken svinger
med oljeprisen, som den gjorde tidligere, og samtidig begrenses
pengebruken for å unngå høy inflasjon og høye renter, noe som alle
her vet rammer både næringsliv og folk.
Handlingsregelen
er justert underveis, men det skjer ikke ofte, og det skjer med
varsomhet. Sånn bør det være, samtidig som vi gjerne diskuterer
og blir klokere rundt dette temaet.
Vi skal diskutere
fondsmeldingen om noen uker, så jeg går ikke nærmere inn på fondets
formål og krav til avkastning. Det får vi komme tilbake til.
De senere årene
har vist oss at handlingsregelen er fleksibel og praktiseres fleksibelt,
og kan praktiseres i kombinasjon både med finanspolitikken og med
pengepolitikken ellers. Det er til sjuende og sist opp til oss i Stortinget
å være vårt ansvar bevisst og ikke bruke mer penger enn hva som
er bra for økonomien, samtidig som vi trygger folks jobber og sikrer
gode velferdstjenester.
Finansministeren
viser i sitt svar til pågående arbeid både i regjeringens rådgivende
utvalg for finanspolitiske analyser og i departementet. Dette arbeidet
skal presenteres for Stortinget senere, og vi gleder oss til det
og til videre diskusjoner om et viktig tema.
Sveinung Rotevatn (V) [15:33:08 ] : Takk til saksordføraren
for å greie ut om behandlinga og kva fleirtalet står på.
Frå Venstre si
side har vi lagt fram dette representantforslaget, ikkje fordi handlingsregelen
ikkje har fungert godt, for det har han, men fordi det er grunn
til å diskutere korleis han skal praktiserast framover.
Handlingsregelen
har vore følgd om ikkje fullstendig tverrpolitisk, så i alle fall
med eit stort, breitt sentrumsorientert fleirtal i mange år, i alle
fall kva gjeld prosenten. Det er ein tendens til at ein ikkje er
så flink til å hugse på den delen av handlingsregelen som seier
noko om kva ein skal bruke handlingsrommet på, nemleg at ein bør
prioritere vekstfremjande skattelettar, satsing på forsking og kunnskap,
infrastruktur og samferdsel. Det vil eg også ha nemnt i denne samanhengen,
for det er viktig.
Samtidig er det
slik at vi skal inn i ei tid der eg trur det vil verte meir krevjande
å følgje handlingsregelen, og ikkje minst der det er grunn til tru
at fondsverdiane vil svinge mykje meir. Trass i at det no er rekordhøge
olje- og gassprisar og det sjølvsagt bidrar til å fylle godt på i
fondet, er det neppe grunn til å forvente det på lang sikt. På lang
sikt vil olje- og gassinntektene gå ned, og den største delen av
veksten i dette fondet, viss den kjem, vil vere aksjeverdiar. Eg
trur dei fleste, på tvers av partia, ser at med eit fond som står
i fare for å svinge veldig mykje basert på børskursar, vil dette
kunne verte krevjande.
Sjølv om vi skal
kome tilbake til debatten i samband med revidert nasjonalbudsjett,
vil eg også seie det er illustrerande at vi har ein handlingsregel
som seier at vi kan bruke meir når det er tronge økonomiske tider.
Det er ikkje tronge økonomiske tider no. Det går tvert imot veldig
godt i norsk økonomi. Likevel vert det altså føreslått at vi for
inneverande år skal liggje på 3 pst. – ikkje fordi økonomien går
dårleg, men fordi han går bra og det er behov for meir pengar i
offentleg sektor.
Vi treng desse
diskusjonane. Det er eigentleg berre det forslaget ber om. Vi ber
regjeringa om å følgje opp det som rådgjevande utval for finanspolitisk
analyse har sagt, nemleg at dei tilrår ei snarleg utgreiing av korleis handlingsregelen
skal praktiserast framover, og at det «bør ikke drøye lenge».
Det er det vi
føreslår, og eg tek opp forslaget frå Venstre om nettopp det. Eg
høyrer kva saksordføraren seier – at fleirtalet legg til grunn at
dette vil ein gjere. Vi får i det minste håpe at det er noko finansministeren
merkar seg. Forhåpentleg er han i gang med dette arbeidet allereie
og er i tilløpet til å kome til Stortinget med ei slik utgreiing,
men det ville vore fint om han kunne kome inn på det i innlegget
sitt.
Vi meiner vi eigentleg
berre kunne vedta dette forslaget. Eg tek det opp, og vi kjem til
å stemme for det. I alle tilfelle er eg glad for at fleirtalet legg
til grunn at dette vil skje, og det er jo noko.
Presidenten
[15:36:03 ]: Da har representanten Sveinung Rotevatn tatt
opp Venstres forslag.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:36:13 ] : Jeg skal ikke
dra denne debatten veldig langt ut, for det er egentlig ganske stor
grad av samstemthet. Jeg er ikke veldig uenig i det som representanten
Rotevatn sier heller. Det er bare at debatt om handlingsregelen
er klokt så lenge man har som felles mål at det skal være en langsiktig
forvaltning som kommer framtidige generasjoner til gode.
Vi har de årlige
fondsmeldingene der vi har gode og grundige runder, også med den
brede høringen som vi alle er deltakere i. Det kan kanskje noen
ganger oppleves litt rituelt, men jeg tror det er veldig viktig
nettopp for å forankre det verktøyet som Statens pensjonsfond utland
og Statens pensjonsfond Norge er.
Det som er viktig
med regler, er at de er lett å forstå, og dagens handlingsregel
er ganske enkel å forstå, den 3-prosentregelen, men også at den
er fleksibel, at vi kan bruke mer kraft når det trengs, eller sånn
som i år, når vi bruker mer penger på grunn av den forferdelige
krigen i Ukraina og alle de ulike konsekvensene av den som slår ned
i Norge. Et samlet storting gikk f.eks. inn for Nansen-programmet,
som vi mente var riktig, og som vi i fellesskap mener er riktig.
Som jeg skriver
i svaret til komiteen, kommer vi tilbake igjen til vurderinger av
hvordan vi best skal operasjonalisere handlingsregelen i de årlige
budsjettdokumentene, at vi kan ha en diskusjon om det. Selvfølgelig skal
jeg følge det opp, men jeg mener at vi skal tenke oss svært nøye
om hvis man på et eventuelt tidspunkt skulle gjøre noen justeringer,
nettopp fordi den er så bredt forankret. Den er så enkel. Den er
forståelig. Den har bred politisk støtte. Derfor tror jeg det skal
være veldig gjennomtenkt, selv om man ved første øyekast kan bli
besnæret av de argumentene om en løpende kontantstrøm som Venstre
har løftet fram. Til nå har dagens handlingsregel tjent oss veldig
godt, men vi tar selvfølgelig med oss debatten som har vært i salen.
Presidenten
[15:38:12 ]: Dermed er debatten i sak nr. 12 ferdig.
Votering, se tirsdag 23. mai