Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2023

Dato: 22.05.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 350 S (2022–2023), jf. Dokument 8:161 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [12:06:18]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om å heve strafferammen for menneskehandel (Innst. 350 S (2022–2023), jf. Dokument 8:161 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kamzy Gunaratnam (A) [] (ordfører for saken): Dette representantforslaget handler om å heve strafferammen for menneskehandel. Forslaget går ut på å heve strafferammen i straffeloven §§ 257 og 258 om menneskehandel til henholdsvis inntil 10 års og inntil 15 års fengsel. Jeg viser også til statsrådens vurdering av representantforslaget i brev til komiteen.

På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil jeg starte med å vise til at Straffelovrådet nylig har gått gjennom straffelovens kapittel om seksuallovbrudd og vurdert strafferammene og straffenivåene. I utredningen har rådet bl.a. kommentert forholdet mellom strafferammen i bestemmelsene om voldtekt og strafferammen i bestemmelsene om menneskehandel. Denne utredningen er nå ute på høring, og oppfølgingen av utredningen er en prioritert oppgave for regjeringen.

Endringer i straffeloven må bygge på et grundig arbeid. Dette gjelder også heving av strafferammer. Ved utformingen av straffeloven ga Stortinget uttrykk for at strafferammene burde være realistiske. Derfor pekte man på at en heving av den øvre strafferammen for å gi signaler om et høyere straffenivå for normalovertredelser ofte strider mot målsettingen om mer realistiske strafferammer. Det er grunn til å komme tilbake til spørsmålet om hvorvidt strafferammene for overtredelse av disse straffelovparagrafene om menneskehandel bør endres, etter at Stortinget har behandlet den kommende proposisjonen om endringer i bestemmelsene i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Menneskehandel er alvorlig lovbrudd som rammer sårbare mennesker. Etterforskning av saker som gjelder menneskehandel, har over flere år vært en prioritet. Blant annet har samtlige politidistrikt spesialiserte grupper som skal arbeide mot menneskehandel. Politiets erfaringer tilsier at menneskehandel normalt er krevende å avdekke og iretteføre. Dette skyldes bl.a. at det gjerne er profesjonelle og godt organiserte kriminelle nettverk som står bak, og at mange fornærmede har lav tillit til politiet og er redde for å forklare seg, f.eks. av frykt for represalier mot seg selv eller familien i hjemlandet. Disse forholdene gjør det særlig viktig at straffene som utmåles, er avskrekkende.

Siden menneskehandel ble kriminalisert i 2003, har fire av fem fellende dommer i saker om menneskehandel omhandlet utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Ved straffutmålingen er det derfor særlig naturlig å se på straffenivåene i dommer som gjelder seksuallovbrudd, noe som også gjøres i praksis.

Sveinung Stensland (H) []: I denne saken er vi på linje med representanten fra regjeringspartiene, saksordføreren, nemlig at det er all grunn til å se dette i sammenheng med den bebudede proposisjonen som kommer for å behandle saken fra Straffelovrådet. Menneskehandel er en alvorlig forbrytelse, men dette må også ses i sammenheng med strafferammene for seksuallovbrudd. Derfor har vi gått inn i fellesmerknader omkring det og stemmer mot forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å takke Kristelig Folkeparti for at de løfter et viktig tema. Det å fokusere på strengere straffer liker vi i Fremskrittspartiet. Vi har den klare tilnærming til all kriminalitet at det må straffes, og det må straffes strengt – enda strengere enn i dag. Når det gjelder menneskehandel, kan man i mange tilfeller ha med brutale og kyniske bakmenn å gjøre, som på det verste og råeste utnytter andre mennesker i en sårbar situasjon. Det dreier seg om prostitusjon, og det dreier seg om annen form for tvangsarbeid. Der har vi sett flere saker.

Det er mange forskjellige yrkesgrupper som kan bli utsatt for tvangsarbeid – ikke bare prostituerte – og vi i Fremskrittspartiet reagerer litt på at Kristelig Folkeparti tydeligvis legger opp til en gradering av hva slags menneskehandel man skal straffe hardt og ikke hardt. Vi er prinsipielle på det og ønsker å heve strafferammen generelt sett for all type menneskehandel og ikke gradere det til å gjelde kun en spesiell type menneskehandel.

Ellers benytter vi muligheten til å fremme forslaget som vi faktisk fremmet i komiteen:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen i straffeloven §§ 257 og 258 om menneskehandel til henholdsvis inntil 10 års og inntil 15 års fengsel.»

Kristelig Folkeparti er som kjent ikke i komiteen, så da sparte vi Kristelig Folkeparti for den jobben. Det er hyggelig å kunne komme med en håndsrekning til et godt, kristelig parti.

Presidenten []: Da har representanten Tor André Johnsen tatt opp det forslaget han refererte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg vil starte med å skryte av Kristelig Folkeparti for å løfte dette forslaget og sikre at Stortinget diskuterer en av de svært alvorlige formene for kriminalitet vi har i samfunnet.

Menneskehandel gjør at mennesker blir redusert til forbruksvarer, til utnyttelse, til prostitusjon og tvangsarbeid. Dette rammer særlig sårbare mennesker. Vi lever i en verden som er preget av krig, konflikt, fattigdom og arbeidsløshet, og alt dette gir grobunn for menneskehandel. Derfor er det viktig at vi bekjemper både kriminaliteten og også årsakene til denne kriminaliteten.

I dag har vi et strengt straffenivå for menneskehandel, og det er riktig. Derfor støtter ikke vi dette forslaget om å øke straffenivået ytterligere. Det handler også om at Straffelovrådet nylig har levert en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og bestemmelsene i straffeloven står i et forhold til hverandre og må ses i den sammenhengen. Derfor er det ikke riktig å justere bare én bestemt paragraf nå mens det arbeidet pågår.

Jeg vil understreke at det å bare øke straffenivået alltid må vurderes opp mot om det vil bidra til at det blir mindre av den typen kriminalitet. Svært ofte er det sånn at når man i utgangspunktet har et høyt straffenivå, er den avskrekkende effekten til stede, men risikoen for å bli tatt må vi alltid jobbe med. I dag er dessverre risikoen for å bli tatt for lav, og derfor må vi styrke måten politiet arbeider med dette på. Vi må styrke hjelpeapparatet til de menneskene som er offer for menneskehandel, gi dem trygge veier ut. På den måten kan vi bidra til å bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: FNs kvinnediskrimineringskonvensjon stadfester at konvensjonspartene skal treffe alle tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form, for å gjøre ende på enhver form for handel med kvinner og utnyttelse av kvinneprostitusjon. Venstre mener at det er formålstjenlig å vurdere andre tiltak enn økte strafferammer for å bekjempe menneskehandel.

Straffesporet, som legger opp til en refleksjonsperiode hvor ofrene for menneskehandel skal reflektere over hvorvidt vedkommende ønsker å anmelde forholdet, framstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel, som kommer spesielt fra Øst-Europa, er i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Det kan gjøre det svært vanskelig for dem å anmelde forholdet. En del velger derfor å ikke anmelde, fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store. Organisasjonen ROSA har derfor ytret et ønske om en dreining vekk fra politisporet, med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler for å få mennesker ut av menneskehandel.

De fleste som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon, ofte med forsørgeransvar. Etter Venstres syn er det absolutt viktigste tiltaket for å hjelpe mennesker ut av menneskehandel og forhindre kriminalitet muligheten for en anstendig jobb i det regulære arbeidsmarkedet. Per i dag eksisterer det imidlertid ingen landsdekkende tiltak som tar sikte på å oppnå dette. ROSA rapporterer om at mange derfor står i fare for å havne i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med bistandsapparatet.

Venstre mener at en implementering av et landsdekkende arbeidsrettet tiltak er et mer naturlig sted å begynne for å bekjempe menneskehandel. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser.

Venstre mener, i likhet med bl.a. ROSA og GRETA, at et treffsikkert tiltak for å hindre retrafikkering er å øke kompetansen til ofrene for menneskehandel. Å gi disse menneskene muligheten til å ta en utdanning som vil gi dem et yrke og en alternativ kilde til inntekt, vil gjøre ofre for menneskehandel bedre rustet til å bryte med bakpersoner.

Norge har en avvergingsplikt mot menneskehandel, og kompetente myndigheter har en plikt til å identifisere utsatte. ROSA rapporterer om at det i dag er svært tilfeldig hvem som har kunnskap om hva menneskehandel er, og hvem som henvises til hjelp. Statsadvokatembetet i Oslo kritiserte i 2021 Oslo-politiet for manglende etterforskning av tvangsarbeid og ensidig fokus på uttransportering. Norges innsats ble også nedgradert i USAs globale rapport om menneskehandel.

Venstre etterlyser en bredere tilnærming til spørsmålet om hvordan man kan avverge menneskehandel, og hvordan man kan få flere til å oppsøke hjelp så tidlig som mulig. Ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen har gjentatte ganger understreket at hjelp til utsatte ikke skal avhenge av straffesak og begrenses av innvandringspolitiske hensyn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke for gode innlegg og også SV og Venstre for gode merknader i innstillinga. Jeg er glad for det som løftes opp av komiteen – utfordringene knyttet til menneskehandel og ikke minst viktigheten av at regjeringa følger opp GRETAs innvendinger mot norsk politikk og måten vi behandler menneskehandelsakene på.

Jeg vil innledningsvis si at for Kristelig Folkeparti er kampen mot menneskehandel, eller det jeg ofte kaller for vår tids slaveri, veldig viktig, og jeg mener at det er en av de alvorligste kriminalitetsformene vi har. Det er grov utnyttelse, som flere har vært inne på, av mennesker som er ekstremt sårbare. Derfor vil jeg også si at Kristelig Folkeparti har fremmet en rekke forslag om avdekking av menneskehandel og oppfølging av ofre for menneskehandel, om bedre mulighet til oppholdstillatelse osv.

I dag slutter vi oss til Fremskrittspartiets forslag, som jeg er glad for at de fremmer, knyttet til strafferammene for menneskehandel. Grunnen til at vi gjør det, er at når vi har jobbet med de ulike sakene – og heldigvis er det noen som har gått i rettssystemet, men altfor få – har vi sett at veldig mange av disse sakene ender med det jeg vil si er for lave dommer, og, som vi også skriver i representantforslaget, særlig når en ser det opp mot andre kriminalitetsformer. Jeg vil sitere tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som skriver:

«Straffenivået i disse sakene gir grunn til ettertanke: Som jeg kommer tilbake til ved behandlingen av §§ 291–293 om voldtekt, er normalstraffenivået for én voldtekt til samleie fengsel i fire år. Det samme gjelder for «sovevoldtektene». I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 421 understreket departementet ved tilføyelsen av «tvinger» at «[d]ette uttrykker bedre at også for eksempel prostitusjon kan ha elementer av tvang i seg». Når man da kan konstatere at D i den saken som er omtalt foran, for menneskehandel til prostitusjon i en treukersperiode, samt en rolle i hovedforholdet som varte i ett år, ilegges samme straff som normalstraffen for én «sovevoldtekt», er det etter min mening svært dårlig sammenheng i straffenivået mellom de to lovbruddene. Straffenivået for «sovevoldtekt» er kanskje noe strengt, mens straffenivået for menneskehandel til prostitusjon er for mildt.»

Hvis man også ser til f.eks. Høyesteretts uttalelse fra 2019 knyttet til en sak om nettovergrep, sa Høyesterett at de mente det var grunnlag for en fengselsstraff på 15–16 år for seksuelle overgrep mot 49 mindreårige. Når en da ser at strafferammen knyttet til menneskehandel er seks år og ti år i dag, mener jeg at forholdsmessigheten her er litt spesiell.

Jeg har forståelse for at en peker til Straffelovrådet, og at en skal se ting i sammenheng. Men så langt jeg ser, er det ingen forslag i det. Det viktige for Kristelig Folkeparti er i hvert fall at det tas en grundig vurdering av disse opp mot hverandre.

Statsråd Emilie Mehl []: Vi diskuterer i dag et tema hvor vi har et felles utgangspunkt: Det er ikke plass til menneskehandel i Norge. Menneskehandel er alvorlig utnyttelse av sårbare mennesker.

Etterforskning av saker som gjelder menneskehandel, har vært prioritert over flere år. Blant annet har samtlige politidistrikter spesialiserte grupper som skal jobbe mot menneskehandel. Politiets erfaring er på tross av det at menneskehandel normalt er krevende å avdekke og iretteføre. Det gjør det særlig viktig at straffenivået er avskrekkende. Jeg er oppmerksom på at det kan stilles spørsmål ved om strafferammene for menneskehandel er høye nok.

Det er viktig at eventuelle endringer i straffeloven bygger på et grundig arbeid. Det gjelder også når man skal vurdere heving av strafferammene. Da straffeloven ble utformet, pekte Stortinget på at strafferammene burde være realistiske. En heving av den øvre strafferammen for å gi signaler om høyere straffenivå for normalovertredelser strider ofte mot målsettingen om mer realistiske strafferammer.

Siden menneskehandel ble kriminalisert i 2003, har fire av fem fellende dommer gjeldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Ved straffeutmålingen i saker der ofre for menneskehandel har blitt utnyttet til prostitusjon, ser domstolene hen til straffenivåene i saker som gjelder seksuallovbrudd.

I desember i fjor leverte Straffelovrådet en utredning om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. I utredningen har rådet gått gjennom straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. De har bl.a. vurdert strafferammene og kommentert forholdet mellom strafferammen i bestemmelsene om voldtekt og strafferammen i bestemmelsene om menneskehandel. Denne utredningen har vært ute på høring, og departementet jobber nå med å følge den opp videre.

På bakgrunn av det mener jeg det er grunn til å komme tilbake til spørsmålet om hvorvidt strafferammene for menneskehandel bør endres, etter at Stortinget har behandlet den kommende proposisjonen om endringer i bestemmelsene om seksuallovbrudd.

Innsatsen for å forebygge og bekjempe menneskehandel må være målrettet og bred. Regjeringen la i oktober i fjor fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Et sterkere vern for arbeidstakere i en sårbar posisjon kan også øke mulighetene for å avdekke og følge opp saker om utnyttelse i arbeidslivet og forebygge alvorlige tilfeller av menneskehandel i form av tvangsarbeid.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg, og jeg er glad for det engasjementet hun viser. Som hun sier: Forholdet mellom menneskehandelsaker opp mot andre seksuallovbrudd ble også kommentert i Straffelovrådets rapport, men så vidt jeg har klart å få med meg, er det ingen konkrete forslag der for å gjøre noe med strafferammene. Jeg sier strafferammene, for jeg er enig i at normalnivået ikke nødvendigvis er det viktigste, men når man i mange menneskehandelsaker, og særlig knyttet til prostitusjon, har tilfeller der man kan bli utsatt for voldtekt flere ganger om dagen i lange, lange perioder, synes jeg en strafferamme på seks år og i grove tilfeller ti år likevel er veldig lav når man sammenligner det med andre saker.

Det betyr at det ikke er sendt ut noen forslag til endring på høring, så mitt spørsmål er egentlig hvordan statsråden ønsker å løfte det som en problemstilling, sånn at det faktisk blir tatt stilling til før det kommer en proposisjon til Stortinget.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for et godt spørsmål.

Engasjementet for å kunne bekjempe menneskehandel deler vi, som jeg også sa fra talerstolen.

Utredningen fra Straffelovrådet er ganske omfattende, man har gått gjennom hele seksuallovbruddskapitlet i straffeloven, og jeg mener det er veldig viktig at vi får komme tilbake med en proposisjon så raskt som mulig, bl.a. for å få en samtykkebestemmelse, og for å se om det er endringer man skal gjøre i de generelle seksuallovbruddsbestemmelsene.

Jeg mener det er naturlig at vi etter det kan se på menneskehandelsbestemmelsen. Når det blir, må vi komme tilbake til. Jeg mener det er en naturlig rekkefølge – og så er det regjeringens intensjon at arbeidet med den første delen av dette går så raskt som mulig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Er det da riktig å oppfatte statsråden slik at hun ikke ønsker å gå inn i det i denne runden, at proposisjonen skal lages på bakgrunn av det som ligger fra rådet, og at man dermed ikke vil gå inn i en vurdering av økte strafferammer når det gjelder menneskehandel? Jeg tenker at det vil være naturlig å kunne gjøre det i det arbeidet, når en først skal ha en proposisjon til Stortinget, og ikke få den gjennom, og så eventuelt komme tilbake til noe senere – når en er opptatt av å se helheten i det.

Statsråd Emilie Mehl []: Som vi begge har nevnt, har forholdet mellom disse bestemmelsene vært nevnt av Straffelovrådet. Jeg vil ikke utelukke at det kan være med i en sånn proposisjon, men jeg vil heller ikke love det, for det er viktig at vi også får en framdrift. Det gjelder både med hensyn til alle de andre bestemmelsene i straffeloven og med hensyn til det generelle vernet mot seksuell utnyttelse og seksuell vold. Også av hensyn til dette er det ikke sikkert at det vil være det mest hensiktsmessige.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed over.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se tirsdag 23. mai