Presidenten
[10:34:43 ]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [10:35:04 ] (ordfører for saken): Takk
til komiteen for samarbeidet ved behandlingen av denne saken fra
Rødt, som handler om frys av salg av barnehageeiendom.
Et flertall i
komiteen går imot forslaget og anbefaler altså at forslaget ikke
vedtas.
På vegne av Fremskrittspartiet
vil jeg også si at vi er dypt skeptiske til forslaget. Vi mener
dette er brudd på eiendomsretten. Vi vil også vise til den suksessen
som barnehagereformen var for å få til en storstilt utbygging av
barnehageplasser og for å sikre at vi i dag har full barnehagedekning
i Norge.
Elise Waagen (A) [10:35:56 ] : Nok en gang diskuterer vi barnehager
i denne salen, og jeg er glad for at det er et gjentakende engasjement.
Det er bred enighet
om at vi skal ha barnehager med god kvalitet som skaper gode dager
for ungene våre. Når vi diskuterer regulering og finansiering, er
det til syvende og sist ungene våre det handler om. Med barnehageforliket
i 2003 fikk vi en historisk utbygging av barnehageplasser, med lovfestet
rett til plass for ettåringer, sånn at man kunne være sikret plass.
Med en makspris sånn at familiene faktisk hadde råd, var dette en
milepæl for mange familier. Det har gjort en forskjell for damer,
som har kommet ut i jobb, og det har gjort en forskjell for ungene
våre, som har fått et godt tilbud i barnehagen.
Det har skjedd
mye siden den tid – 2003. Barnehagesektoren har vært i endring,
og jeg tror det er et ganske bredt flertall som stiller seg bak
at det er nødvendig å se på finansieringen og reguleringen i private
barnehager.
I januar la regjeringen
fram strategien for barnehager. Kvalitet og kompetanse står helt
sentralt for barnehagen vi skal ha i framtiden. Dette bygger regjeringens politikk
opp under. Vi vil ha bedre og billigere barnehager, og det er nettopp
derfor vår regjering gang på gang har prioritert å sette ned maksprisen
i barnehagen – i kontrast til den forrige regjeringen, som økte
den år for år.
Det er et utdatert
regelverk for private barnehager, det slår også regjeringen fast
i regjeringsplattformen.
Arbeiderpartiet
ønsker ikke å gå inn for forslaget som er fremmet her i dag. Det
er en stor inngripen å vedta dette over bordet. Selv om velferdstjenesteutvalgets rapport
peker på nettopp barnehageeiendommer som attraktive investeringsobjekter,
mener vi at det her kreves en helhetlig, god og bred gjennomgang
av både finansiering og regulering før vi kan gå inn på enkeltforslag.
Jeg ser fram til
at regjeringen legger fram det varslede arbeidet, og jeg er sikker
på at det vil skape forutsigbarhet og kvalitet for alle ungene våre
også i framtiden.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:38:41 ] : Barnehager er en veldig
viktig del av grunnmuren i velferdsstaten vår. Dyktige ansatte i
kommunale og private barnehager jobber hver eneste dag for barna,
foreldrene og oss som samfunn. Det er en enormt viktig jobb.
Gode barnehager
med trygge og kompetente ansatte sikrer starten på at alle barn
skal få like muligheter. Før 2000-tallet fantes det ikke nok barnehageplasser
i Norge. Det måtte et enormt dugnadsarbeid til for å sikre det.
I 2003 fikk vi
barnehageforliket, der staten inviterte private gründere til å være
med på en storstilt dugnad for å sikre et felles mål: Alle barn
skulle få en barnehageplass. Uten dette hadde det norske samfunnet
trolig sett helt annerledes ut. Uten barnehageforliket hadde veldig mange
barn manglet den trygge rammen barnehagen er i hverdagen, og svært
mange voksne, trolig flest kvinner, hadde ikke kunnet delta i arbeidslivet
på samme måte som vi gjør i dag.
I dag har vi en
velfungerende barnehagesektor i Norge. Det er stort mangfold, valgfrihet
for foreldrene, høy kvalitet i tilbudene som gis, og stor tilfredshet
blant barn og foreldre.
Høyre mener fortsatt
det er klokt – og nødvendig – å invitere alle gode krefter inn i
barnehagesektoren, men for at de skal være her, trenger vi som politikere
å sikre forutsigbare og trygge rammer for drift av en mangfoldig barnehagesektor.
Men – etter snar
to år med Støre-regjering ser vi at venstresidens iver etter å begrense
private aktører er en stor påkjenning for de private barnehagene.
Private barnehager trenger trygge rammevilkår, slik at de kan fortsette
investeringen i ansattes kompetanse, barnehagebygg og lekeapparater.
Dette forslaget
føyer seg inn i rekken av forslag og uttalelser som gjør barnehagene
utrygge og bidrar til uro og uforutsigbarhet. Mangel på forutsigbarhet
og trygge vilkår for videre drift hindrer investering i kompetanse,
lekeapparater, bygg og ansatte. Det eneste dette bidrar til, er
et dårligere barnehagetilbud til ungene våre. Det er vi ikke tjent
med.
Maren Grøthe (Sp) [10:41:18 ] : Representantforslaget fra Rødt
som vi behandler i dag, er ett av en rekke forslag fremmet av Rødt
i Stortinget denne perioden, med mål om å svekke private barnehager.
Som sagt tidligere fra denne talerstolen er Senterpartiet opptatt
av at vi skal beholde og videreutvikle den norske barnehagemodellen
etter barnehageforliket med et mangfold av både private og offentlige
barnehager. Dette forslaget bidrar ikke til det.
Vi anerkjenner
til dels bekymringene som løftes i forslaget, og at svak regulering
av husleie kan gi insentiv til å drive leiekostnadene i barnehagene
opp. Barnehager skal ikke være et investeringsobjekt for kommersielle
interesser, men det jeg opplever at alle partier i Stortinget er
enige om.
Selv om enkelte
som har bygd opp barnehager i sin tid, fikk gunstige rammevilkår
fra det offentlige, f.eks. billige tomter, har de også tatt en stor
risiko, investert og ofte satset hele livsverket sitt for å svare
på et behov for barnehageplasser. Det skal vi som er folkevalgte,
ha stor respekt for. Men det å fryse alle eiendomstransaksjoner fram
til ny barnehagelov er vedtatt, som Rødt foreslår, er uaktuelt.
Et sånt grep ville ha vært en sterk inngripen i de private barnehagenes
råderett over egen eiendom. Samtidig må et sånt forslag utredes,
sendes på høring og behandles av Stortinget på vanlig måte om det
skulle ha vært aktuelt.
Som statsråden
poengterer i sin uttalelse til komiteen, må en sånn utredning inneholde
en vurdering opp mot Grunnlovens bestemmelser om tilbakevirkende kraft
og eiendomsrett, rettsregelverket og Den europeiske menneskerettskonvensjons
tilleggsprotokoll artikkel 1, om beskyttelse av eiendom.
Barnehagesektoren
vår har i for mange år vært gjenstand for enkeltforslag og enkeltendringer,
med nye forslag som er sendt fram og tilbake, og enkeltkutt. Resultatet
er at mange i sektoren opplever en stor usikkerhet rundt framtidig
drift. Det er en usikkerhet som vi skal ta på alvor. Målet må være
at vi skal ha gode barnehager med høy kvalitet, til beste for unger
og familier i hele landet. Skal det kunne satses på, må fokuset
dreies til forutsigbarhet for nettopp det. Regjeringen er i gang
med arbeidet med et nytt og helhetlig styrings- og finansieringssystem
for private barnehager. Det systemet må adressere og løse begge
disse problemstillingene.
Grete Wold (SV) [10:44:03 ] : Først takk til Rødt, som fremmer
et viktig forslag. Det er ingen overraskelse at dette er helt i
tråd med SVs politikk på dette området. Det handler enkelt fortalt
om hvordan vi skal forvalte fellesskapets midler, og hvordan vi
skal sørge for gode barnehager der skattebetalernes penger går til
barna og ikke til barnehageprofitørene.
Utviklingen i
barnehagesektoren har vært urovekkende over mange år. Det er ikke
kvaliteten i barnehagen vi er bekymret for i denne saken. Det er
ingen uenighet om at vi alle her vil legge til rette for trygge
barnehager med omsorgsfulle, godt kvalifiserte ansatte som skaper
en arena for sosial erfaring og verdifull læring. Hvem som eier
barnehagen, trenger ikke å ha noen som helst betydning for kvaliteten,
noe som man i denne saken synes å trekke opp som en form for motsats
til det denne saken egentlig handler om, nemlig at det er noen,
og etter hvert store aktører, som utvikler forretningsmetoder for
å få mest mulig profitt ved å drive barnehage og eiendomsdrift under
samme overskrift. Barnehage og eiendom reguleres ikke likt. Det
er problemstillingen, ikke et behov for å redusere mangfoldet eller
foreldrenes valgfrihet, som det vises til fra motsatsen i denne
saken.
Situasjonen er
alvorlig, og den har pågått lenge. Det er helt nødvendig å stoppe
det som nå skjer, og det er tilstrekkelig med dokumentasjon til
at det på ingen måte burde være uklart lenger hva som faktisk skjer.
Vi som politikere har et ansvar for å sørge for at de pengene vi har
fått tillit til å forvalte, skal komme dem som trenger det, til
gode. Penger innbetalt til fellesskapsordninger som barnehage, skal
gå nettopp til det, og ikke til profitt for noen få eiere som har
vært kreative med forretningsideen sin. Den kreativiteten må de
faktisk finansiere selv.
SV mener derfor
at det haster med å rydde opp i dette og støtter derfor også Rødt
i at man raskt fryser alle transaksjoner som innebærer at eierskap
til eiendom i barnehagesektoren endres, inntil gjennomgangen av barnehageloven
er tatt og nødvendige forslag til grep faktisk er lagt på bordet.
Med det tar jeg
opp det forslaget SV er en del av.
Presidenten
[10:46:02 ]: Da har representanten Grete Wold tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [10:46:12 ] : Det har gått mange flyttelass
til Sveits de siste årene, og noen av de aller største har vært
barnehagebaronene sine. De har blitt rike på barnehagedrift, ja,
men aller rikest har de blitt på eiendom. Med base i fellesskapets
midler og tilskudd har de kjøpt eller fått tomter og bygget og driftet
barnehagebygg. Hver dag genererer byggene leieinntekter og over
tid enorme eiendomsformuer.
Siden barnehageforliket
har barnehageeiendom vært den minst regulerte delen av den private
barnehagesektoren, og det har fått store konsekvenser. De siste årene
har vi vært vitne til en utvikling der mange barnehageeiere først
har skilt ut eiendommen i et eget selskap og så betalt husleie til
dette selskapet. Udir påpekte senest i år at denne typen omstrukturering
ofte fører med seg høyere husleie for barnehagen, og at det er akkurat slik
eierne kan realisere verdier som ligger i byggene.
Velferdstjenesteutvalget
ba forrige regjering vurdere om slike salg kunne ses på som ulovlig
gitt statsstøtte til private næringsvirksomheter. Det er fortsatt
ikke gitt noe godt svar på det. Noen eiere har gått enda et skritt videre
og solgt eiendommene til utlandet. Investeringsfond på eiersiden
er ikke noe nytt i sektoren. For eksempel har SBB, et svensk selskap,
solgt halvparten av barnehageaksjene sine til et kanadisk fond,
Brookfield. Hvordan dette kommer barna til gode, slik det heter
i loven, er ikke så lett å få øye på.
De siste årene
er det solgt barnehagebygg til summer som tilsvarer hva det ville
ha kostet å tilby alle familier gratis barnehageplass de neste seks
årene. Det er synd at de pengene stort sett har forsvunnet i private lommer
i Sveits.
Jeg oppfatter
at det er en relativt bred politisk enighet om at den kommersielle
barnehagesektoren må reguleres strengere, og at dette selvsagt også
innebærer gevinster fra salg av eiendommer. I regjeringens barnehagestrategi
har det kommet lovende signaler, men mens vi venter på ny regulering
er det en politisk oppgave å nå sørge for at aktørene ikke tapper
sektoren for enda mer av fellesskapets penger.
Vårt forslag har
blitt framstilt som ellevilt og radikalt. Det er det ikke. Det bygger
på et forslag fra Storberget-utvalget og er helt logisk. Dersom
vi mener alvor med å stramme inn på hvor velferdspengene våre i
barnehagene flyter, må vi også forstå at aktørene som tapper penger
på det, vil prøve å komme oss i forkjøpet. Vi kan hindre det ved
å fryse salg av barnehageeiendommer inntil man har en regulering
som sikrer at pengene går til barnas beste, og ikke til privat profitt.
Statsråd Tonje Brenna [10:49:01 ] : Utbygging av barnehagesektoren
i Norge hadde ikke vært mulig uten engasjementet og investeringsviljen
fra private eiere, men den hadde heller ikke vært mulig uten de
sterke insentivene som har fulgt av skattefinansierte tilskudd og
subsidier. Fellesskapet har bidratt med investeringstilskudd, merverdiavgiftskompensasjon,
gunstige lån i Husbanken og billige eller gratis tomter. Vi har
også hatt et sjenerøst finansieringssystem som har muliggjort at
store verdier har bygget seg opp i sektoren over tid.
De siste årene
har vi sett at verdier som har blitt bygd opp med fellesskapets
midler, har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett
at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse
for sektoren. Jeg deler forslagsstillernes analyse og mener også
det er behov for endringer i regelverket. Jeg er, som forslagsstillerne,
bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehager. Dette
er en utvikling jeg ønsker å snu. Pengene skal gå til barna og de
ansatte i barnehagene, og ikke til å forvalte og drifte eiendom.
Selv om vi er
enige om målet, er det ikke alltid vi er enige om virkemidlene.
En umiddelbar stans i salg av barnehageeiendom vil være et svært
inngripende tiltak som vi mangler lovhjemmel for å innføre. Et slikt
tiltak vil måtte utredes grundig og sendes på høring før det eventuelt
kan vedtas av Stortinget.
Det er krevende
å få til en god debatt om utviklingen av barnehagesektoren i Norge.
Jeg tror dessverre en av årsakene til dette er kommersialiseringen
vi har sett i sektoren. I barnehagestrategien framhever regjeringen at
private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet,
men ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser. Regjeringen
mener at private barnehageeieres viktigste oppgave er å drive god
pedagogisk virksomhet. Et strengt regelverk skal sørge for at drift
av offentlig finansierte velferdstjenester ikke er attraktivt for
kommersielle konserner.
Samtidig skal
vi fortsatt ha en levedyktig privat barnehagesektor. Private barnehager
skal fremdeles være trygge på at de får tilskudd som gjør det mulig
å gi barna et godt barnehagetilbud av minst like høy kvalitet som
i kommunale barnehager. Regjeringen jobber for at alle barn skal
få et godt tilbud uansett hvor de bor og hvilken barnehage de går
i.
Regjeringen jobber
med et helhetlig system for styring og finansiering av private barnehager.
Forslaget skal etter planen sendes på høring i løpet av dette året. Vi
vil bl.a. vurdere tiltak som sikrer at kjøp og salg av barnehager
reguleres strengere. Jeg ser fram til å legge fram for Stortinget
regelverksforslag om nytt styrings- og finansieringssystem for barnehagesektoren
når den tid kommer.
Presidenten
[10:51:42 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [10:51:58 ] : Jeg hadde egentlig ikke tenkt
å ta noen replikk, for jeg synes det var et veldig godt innlegg
og tenker at vi har veldig stor enighet om målet, som statsråden
sier. Igjen blir det store spørsmålet: Når kan vi forvente å få
noe tilbake? Er ikke også statsråden bekymret for at mens vi utreder,
og mens vi tar en grundig gjennomgang, forsvinner disse pengene ut
av fellesskapet? De pengene får vi ikke tilbake igjen. Er det virkelig
ingen tiltak, noen signaler eller noe statsråden kan gjøre for å
forhindre at det skjer, mens arbeidet pågår?
Statsråd Tonje Brenna [10:52:35 ] : Jeg deler bekymringen for
det som foregår nå, og som har foregått over lang tid. Derfor er
det egentlig på overtid at Stortinget får et forslag til nye regler,
fordi vi i hvert fall gjennom ti år har fått advarsler om hvor ille
dette har båret av sted. Jeg er samtidig opptatt av at når vi lager
nye regler og nytt finansieringssystem, må vi trygge dem som eier private
barnehager i at de kan fortsette å drive godt. Vi kan ikke komme
i en situasjon hvor undertegnede enten legger fram noe, eller vi
vedtar noe som skaper tvil om hvorvidt det er mulig å drive barnehager
godt i framtiden, og dermed risikere at barnehageplasser legges
ned. Derfor er jeg opptatt av å gjøre dette på en grundig måte.
Vi har flere utvalg
som har kommet med en rekke forslag – dem vurderer vi. Som sagt
vil jeg legge fram forslag til et helhetlig, nytt system i løpet
av året. Vi har allerede gjort en del innstramminger. Det betyr
ikke at ingenting har skjedd, men selve finansieringssystemet må vi
legge fram på en god måte som trygger også de private barnehagene
i at de kan drifte godt i årene som kommer.
Hege Bae Nyholt (R) [10:53:50 ] : Det er noe underlig naivt
over hvordan man har holdt fast ved reguleringene fra barnehageforliket,
selv om vi bare har fått mer og mer kunnskap og dokumentasjon om
utviklingen i sektoren. Kommersiell eiendomsdrift er en av de tydeligste pekepinnene
på at en driver av en barnehage har profitt som mål. Per i dag finnes
det ikke noe skille mellom ideelle og kommersielle barnehager, selv
om regjeringens barnehagestrategi sier at de vil gi kommunene muligheten
til å prioritere ideelle. Debatten har løftet opp den usikkerheten
som private barnehager gir uttrykk for. Derfor synes jeg det er
på sin plass å spørre statsråden hva hun vil si til de ideelle barnehagedriverne,
som nå sliter med å få endene til å møtes fordi de rammes av regler
som er ment å begrense de store, kommersielle aktørene, i påvente
av at vi får regelverket på plass.
Statsråd Tonje Brenna [10:54:40 ] : De små, ideelle rammes
ikke av regler som er ment å ramme de kommersielle. De små, enkeltstående
barnehagene rammes av at vi har et finansieringssystem som ikke
gjør det mulig for de aller minste å drive på en god måte. Til dem
vil jeg si: For det første trenger vi dere, vi trenger at dere bidrar
med de viktige, gode barnehageplassene dere har – dere bidrar til
mangfoldet. Det aller viktigste jeg vil si, er at det nettopp er
dem vi ønsker å ta enda bedre vare på i framtiden. Det er et paradoks
at noen av de barnehagene som er del av store konserner, driver med
overskudd, mens veldig mange av de små, enkeltstående som må klare
seg selv, sliter – de som egentlig var utgangspunktet for hvordan
den private barnehagesektoren så ut. Det tyder på at representanten
har helt rett i at det er behov for å modernisere og endre regelverket,
for sektoren har endret seg. Det er nettopp de private, ideelle
vi har et ønske om å ta godt vare på når vi etter hvert legger fram
et nytt finansieringssystem for private barnehager.
Hege Bae Nyholt (R) [10:55:33 ] : Det er ingen tvil om at vi
i denne salen anerkjenner at barnehagene er viktige for samfunnet.
Det er heller ingen tvil om at vi er opptatt av både kvalitet, innhold
og muligheten for foreldrene til å velge. Det er en mulighet som
tidvis er mest på papiret og ikke i realiteten. Det vet vi også.
Det er behov for
å rydde i debatten fordi man ganske ofte, nok med overlegg – men
ikke alle – velger å omtale alt som en slags stor grøt av private
barnehager. Vi trenger en definering av hva som er de ideelle kontra
de kommersielle. Jeg deler SV-representantens utålmodighet, for
jeg lurer på hvilke holdepunkt statsråden har for å tro at de som
restrukturerer hele sin virksomhet rundt å bygge eiendomsformuer
med offentlig finansierte barnehagebygg, vil sitte og vente på at
vi skal finne ut av dette. Hva tenker statsråden om tidsaspektet
i å skape trygghet både for våre felles velferdspenger og for dem som
skal drifte velferdsgodene for oss?
Statsråd Tonje Brenna [10:56:38 ] : Som jeg har sagt mange
ganger fra denne talerstolen, tror ikke undertegnede at de sitter
og venter. Det er intensiteten i de oppkjøpene som nå skjer, og
som har skjedd over tid, som er hele bakgrunnen for bekymringen
vi har felles for hvordan denne sektoren skal utvikle seg. Jeg mener
det er negativt for mangfoldet vi har, at stadig færre konsern eier
stadig flere barnehager. Det peker på noe som er veldig viktig for
meg å bidra til å rydde opp i, nemlig at forutsetningene for å drive
barnehage endrer seg ganske dramatisk avhengig av om man er en enkeltstående
eller en av 600 barnehager i et stort konsern. Derfor har vi et
behov for å rydde i regelverket. Vi har et behov for å rydde i finansieringssystemet.
Jeg har også et behov for å være helt tydelig på at målet må være
at det er godt å drive barnehage. Det gjelder også for de private
barnehagene, for de bidrar med et veldig viktig velferdstilbud til
familiene gjennom våre kommuner.
Dette vil jeg
gjøre på en grundig måte, så raskt som mulig, men det er krevende
å finne et regelverk som vil fungere både for den ene enkeltstående
og for dem som er del av et stort konsern.
Presidenten
[10:57:40 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel