Else Marie Rødby (Sp) [16:20:42 ] (ordfører for saken): Det
er en samlet komité som står bak denne innstillingen, og jeg vil
takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i saken.
I proposisjonen
foreslås flere endringer som i første rekke gjelder jordskiftelagdommernes
deltakelse ved lagmannsrettens behandling av avgjørelser som er
tatt henholdsvis i jordskifteretten og i tingretten. Den bygger
på en rapport som Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks-
og matdepartementet mottok fra Domstolsadministrasjonen i januar
2021, som pekte på at det er behov for endringer i regelverket.
Dette ble begrunnet med at Høyesterett gjennom flere avgjørelser har
begrenset muligheten til å sette rett med jordskiftelagdommer ved
anke over sak fra tingrett og ved overskjønn. Det går fram av saken
at dette fra flere hold har skapt uklarhet om hvilke saker jordskiftelagdommerne kan
delta i. Det har også gitt seg utslag i at antallet saker hvor jordskiftelagdommere
deltok, ble redusert med omtrent 30 pst. i perioden fra 2020 til
2022.
Forslagene har
vært på høring, hvor bl.a. samtlige lagmannsretter, Høyesterett
og flere jordskifteretter har uttalt seg. Under høringen har det
kommet fram en bred enighet om behov for endringer av regelverket,
særlig da med bakgrunn i den usikkerheten som er skapt i kjølvannet
av Høyesteretts uttalelser.
Komiteen har
sluttet seg til departementets vurderinger om at det er behov for
å utvide muligheten til å sette rett med jordskiftelagdommer, slik
at det blir mer i tråd med det som var tiltenkt ved innføringen
av ny jordskiftelov i 2013.
Jeg vil knytte
noen kommentarer til noe av det som har kommet fram i høringen.
Selv om det har vært bred oppslutning om proposisjonens innhold
blant høringsinstansene, har enkelte høringsinstanser vært kritiske
til jordskiftelagdommernes juridiske kompetanse. Til dette er det
å si at det er noe usikkert hvor den bekymringen kommer fra, da
det ikke er noe konkret i saken som tyder på at det skulle være
grunn til en sånn kritisk holdning. Det er greit i denne sammenheng
å understreke at det rent faktisk er sånn at begge dommerbakgrunnene
hviler på solid grunnkompetanse, og at utnevnelsesprosessene er
de samme, uavhengig av dommerbakgrunn.
Jordskiftelagdommerne
har spesiell og verdifull kompetanse knyttet til saker som omhandler
fast eiendom, mens en juridisk dommer på den andre side kan ha en
bredere, overordnet formell kompetanse knyttet til den materielle
jussen. I komiteen er det derfor enighet om at de to dommerbakgrunnene
er velegnet til å komplimentere hverandre i de aktuelle sakene,
og at jordskiftedommernes deltakelse i disse sakene må anses som
en styrke for saksbehandlingen.
Hvis en skal
se litt på hvordan dette fungerer i praksis, har Agder lagmannsrett
i sin høringsuttalelse holdt fram at deres erfaring etter å ha gjennomført
saker med konstituerte jordskiftelagdommere fra alle de andre lagmannsrettene
de siste årene er utelukkende positiv. Her blir jordskiftelagdommerne
beskrevet som verdifulle ressurser og en viktig tilvekst til dommerkollegiet
i lagmannsretten. Det er også enighet i komiteen om at det vurderes
som en styrke for lagmannsretten at jordskiftedommerne kan delta
i behandlingen av slike saker, og at de foreslåtte lovendringene
vil styrke rettssikkerheten og også bidra til mer effektiv avvikling
av saker for lagmannsretten.
Proposisjonen
inneholder også forslag til endringer av rent teknisk art i form
av rettelser i jordskifteloven, reindriftsloven, statsallmenningsloven,
fjelloven og grensereinbeiteloven. Disse endringene er det fra komiteen
ingen kommentarer til.