Voteringer

Votering i sak nr. 13, debattert 23. mai 2023

Innstilling frå næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om et bærekraftig og langsiktig havbruk (Innst. 368 S (2022–2023), jf. Dokument 8:216 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 23. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt 16 forslag. Det er

forslaga nr. 1–14, frå Torgeir Knag Fylkesnes på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 15, frå Rasmus Hansson på vegner av Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 16, frå Rasmus Hansson på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det blir votert over forslag nr. 16, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen inkludere dødelighet i sjøfasen i trafikklyssystemet for havbruk. Grensen for å kvalifisere til grønt lys bør settes til maksimalt 10 pst.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 93 mot 6 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.14)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 15, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, etablere et investeringstilskudd til fiskeoppdrettere som vil gå over til lukkede anlegg eller en teknologi med tilsvarende miljøstandard.»

Votering:

Forslaget frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.01.34)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 1–14, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge om trafikklyssystemet i havbruk slik at prisen på tillatelser senkes for de aktørene som leverer på krav om null lus, null rømming, null eggutslipp og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen justere trafikklyssystemet i havbruk, slik at rødt lys i et område gir krav om umiddelbar nedskalering av produksjon, uten unntak.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen uten unntak fryse produksjonen i områder som får gult lys i henhold til trafikklyssystemet for havbruk, til nye miljøkrav innfris og nye konsekvensutredninger er på plass.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen føre strengere kontroll med oppfyllelse av tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø, slik at tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø kan trekkes tilbake dersom miljøkravene i trafikklyssystemet for havbruk brytes.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye tillatelser fra nå kun tildeles forurensningsfrie oppdrettsanlegg, som lukkede anlegg.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle nye tillatelser skal gå til oppdrettsanlegg som nyttiggjør seg slammet fra anlegget.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav til eksisterende oppdrettsanlegg om bærekraftig oppsamling av slam for bruk til biogass og fosforgjødsel.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen 2024 utforme en plan for hvordan alt slam fra oppdrettsanlegg skal samles opp og i en så stor grad som mulig nyttiggjøres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvikle oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder, hvor aktører som må flytte, får forrang på nye lokaliteter utenfor laksefjordene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige forskriftsendringer for å gjennomføre en overgang fra maksimalt tillatt biomasse (MTB) til maksimalt tillatt utsett (MTU) for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjennomføres naturtypekartlegging og kartlegging av rødlistearter ved alle nye akvakulturlokaliteter.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen heretter kun gi tidsbegrensede konsesjoner for all form for havbruk, med en ramme på maksimalt 20 år.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse nye tillatelser til torskeoppdrett og fryse all produksjon inntil konsekvenser for kysttorsken er nøye utredet.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby bruken av villfanget rensefisk innen 2025.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei tilrådinga vedteken med 85 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.02.10)

Votering i sak nr. 14, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om forsvarlig hundehold (retting av inkurier) (Innst. 385 L (2022–2023), jf. Prop. 105 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 23. mai

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om forsvarlig hundehold (retting av inkurier)

I

I lov 4. juli 2003 nr. 74 om forsvarlig hundehold gjøres følgende endringer:

§ 19 andre ledd første punktum skal lyde:

Er det tvil om en hund går inn under første ledd bokstav c, kan politiet ta hunden i forvaring og kreve at hundeholderen bekoster og medvirker ved en kyndig undersøkelse av hundens adferd for å avklare om den er vel avbalansert eller har en lav terskel for aggresjon eller andre farlige egenskaper mv.

§ 20 femte ledd skal lyde:

Kongen kan fastsette forskrift om unntak fra forbudet i § 19 første ledd bokstav a og vilkår for slike unntak.

Kapittel 8 oppheves.

§ 29 oppheves.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 15, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en opptrappingsplan for landbruket før sommeren (Innst. 371 S (2022–2023), jf. Dokument 8:185 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 15, tirsdag 23. mai

Presidenten: Under debatten har Dag-Inge Ulstein sett fram eit forslag på vegner av Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en tidfestet opptrappingsplan for landbruket i løpet av vårsesjonen 2023.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen.

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:185 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en opptrappingsplan for landbruket før sommeren – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei tilrådinga vedteken med 97 mot 3 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.03.28)

Votering i sak nr. 16, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Alfred Jens Bjørlo, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Ingunn Foss, Lene Westgaard-Halle og Tor André Johnsen om strengere straff for alvorlig dyrekriminalitet (Innst. 369 S (2022–2023), jf. Dokument 8:219 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 16, tirsdag 23. mai

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

forslaga nr. 1 og 2, frå Anna Molberg på vegner av Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 3, frå Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegner av Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 4, frå Rasmus Hansson på vegner av Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

Det blir votert over forslag nr. 4, frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjøre uaktsomme lovbrudd i dyrevelferdsloven straffverdige.»

Votering:

Forslaget frå Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 93 mot 7 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.29)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i tråd med Økokrims anbefalinger fremme forslag om å øke den øvre strafferammen for alvorlig dyrekriminalitet til seks år.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 56 mot 44 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.04.51)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i opplistingen i straffeprosessloven § 216 b første ledd bokstav b.»

Høgre, Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 51 representantar hadde røysta mot forslaget frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne og 49 representantar hadde røysta for.

(Voteringsutskrift kl. 14.05.18)

Presidenten: Fleire har røysta feil, og me tek voteringa på nytt.

Votering:

Forslaget frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei vedteke med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.05)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til å drive med husdyrhold.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre, Framstegspartiet, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei vedteke med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.06.37)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.

Presidenten: Arbeidarpartiet og Senterpartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 53 mot 47 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.07.07)

Votering i sak nr. 17, debattert 23. mai 2023

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.) (Innst. 361 L (2022–2023), jf. Prop. 87 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 17, tirsdag 23. mai

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i jordskiftelova, domstolloven og skjønnsprosessloven mv. (jordskiftelagdommerens deltakelse i lagmannsretten mv.)

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 12 annet ledd lyde:

Ved anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten som har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø, kan førstelagmannen beslutte at en av de tre dommerne som nevnt i første ledd kan være jordskiftelagdommer. Jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer, og lede retten.

II

I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:

§ 34 annet ledd skal lyde:

Førstelagmannen kan bestemme at en jordskiftelagdommer kan delta og styre overskjønn etter første ledd når skjønnet er behandlet av jordskifteretten. Det samme gjelder når skjønnet er behandlet av tingretten med unntak av skjønn etter

1. lov 22. mars 2019 nr. 7 om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen § 5-6
2. lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap § 18
3. lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret § 27
4. lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 3-3
5. lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 5-6
6. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten kapittel 18 III, og
7. lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 9.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

III

I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endringer:

§ 5-3 bokstav p, § 5-4 annet punktum og § 5-6 annet punktum oppheves.

§ 8-7 første ledd skal lyde:

Ved prøving av dom, orskurd eller vedtak frå jordskifteretten skal lagmannsretten setjast med tre dommarar. Førstelagmannen kan vedta at ein av dei tre dommarane kan vera jordskiftelagdommar.

IV

I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 2 skal lyde:

2. I Nordland og Trøndelag fylker: Fra og med 1. juli til og med 31. august.

§ 5 nr. 2 skal lyde:

2. I Nordland og Trøndelag fylker: Rautasvuoma, Kaalasvuoma, Norrkaitum, Mellanbyn, Sörkaitum, Sirkas, Tuorpon, Luokta-Mavas, Semisjaur-Njarg, Svaipa, Gran, Ran, Umbyn, Vapsten, Vilhelmina norra, Vilhelmina södra og Frostvikens norra.

V

I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane skal § 36 første ledd annet punktum lyde:

Oppsynsmenn kan gjevast politifullmakt etter § 20 tredje ledd i lov 4 august 1995 nr. 53 om politiet.

VI

I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene gjøres følgende endringer:

I § 1-1 overskriften, § 1-1, § 1-3 annet ledd, § 2-7 første og annet ledd, § 2-8 første ledd, § 2-13 annet ledd, § 2-16 første ledd, § 2-18 første ledd, § 2-19, § 4-1 første ledd, § 4-3 annet ledd, § 4-4 annet ledd, § 4-9 og § 4-11 annet ledd skal «Statens skogforvaltning» endres til «Statskog SF».

§ 2-4 første ledd første punktum skal lyde:

Ved forpaktning av eiendom med tilliggende virkesrett, skal det fremgå av en forpaktningsavtale om forpakteren helt eller delvis skal utøve virkesrett i allmenningen.

§ 2-12 første ledd annet punktum skal lyde:

For bygninger som har vært forsikret etter en lavere verdi, gjelder det samme for den del av gjenoppføringen eller utbedringen som dekkes av forsikringssummen.

§ 2-17 tredje ledd bokstav k skal lyde:

k. Nærmere vilkår for ytelser til gjenoppbygging og utbedring av bygninger etter brann m.v., jfr. § 2-12 annet ledd.

VII

I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 4 første ledd lyde:

Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og Hedmark hvor reindriftssamene fra gammelt av har utøvet reindrift (det samiske reinbeiteområdet).

VIII

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget går då til votering i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringar i energiloven (endringar om funksjonelt skilje for nettføretak) (Innst. 376 L (2022–2023), jf. Prop. 65 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Ove Trellevik sett fram eit forslag på vegner av Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en nettstruktur med betydelig færre nettselskaper enn i dag, og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

Votering:

Forslaget frå Høgre og Framstegspartiet blei med 65 mot 35 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.18)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringar i energiloven (endringar om funksjonelt skilje for nettføretak)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. skal § 4-7 tredje ledd lyde:

Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for nettforetak med færre enn 100 000 nettkunder.

II

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Presidenten: Høgre, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 62 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.08.47)

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Høgre, Framstegspartiet og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne med 59 mot 38 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.09.12)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering) (Innst. 360 L (2022–2023), jf. Prop. 100 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i energiloven og naturgassloven (overskuddsvarme, energikartlegging, måling og fakturering)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1-1 fjerde ledd annet punktum oppheves.

§ 1-3 femte ledd skal lyde:

Med energikartlegging forstås en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter.

§ 1-3 nytt åttende ledd skal lyde:

Med omfattende oppgradering menes en oppgradering hvor kostnadene er høyere enn 50 prosent av investeringskostnadene for et nytt sammenlignbart anlegg. Installasjon av utstyr til oppsamling av CO₂ med sikte på å lagre det geologisk, anses ikke som oppgradering i denne sammenheng.

Kapittel 5 overskriften skal lyde:

Kap 5. Fjernvarmeanlegg mv.

Ny § 5-8 skal lyde:

§ 5-8 (Måling og fakturering)

Departementet kan gi forskrift om måling og fakturering av fjernvarme og fjernkjøling og om måling og fakturering av energibruk i hver enkelt bruksenhet i bygninger som har felles varmeanlegg for romoppvarming eller tappevann eller felles kjøleanlegg for romavkjøling eller tappevann.

Kapittel 7 overskriften skal lyde:

Kap. 7. Energiplanlegging og kost-nytteanalyser

Nye §§ 7-2 til 7-4 skal lyde:

§ 7-2 (Anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse)

En tiltakshaver skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ved planlegging av følgende anlegg:

a. termiske kraftverk med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt
b. industrianlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som vil ha overskuddsvarme med anvendbar temperatur
c. fjernvarmeanlegg og fjernkjøleanlegg
d. energiproduksjonsanlegg med mer enn 20 MW samlet innfyrt termisk effekt som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg
e. datasentre med mer enn 2 MW samlet tilført elektrisk effekt
f. andre anlegg med mer enn 20 MW samlet tilført elektrisk effekt.

Det samme gjelder ved omfattende oppgradering av anlegg som nevnt i første punktum bokstav a, b og d.

Departementet kan gi forskrift om hvilke tiltakshavere og anlegg som omfattes av første ledd.

§ 7-3 (Innholdet i kost-nytteanalyser)

En kost-nytteanalyse for anlegg som nevnt i § 7-2 skal inneholde en vurdering av kostnader og fordeler som kan oppstå ved å gjennomføre følgende tiltak:

a. å drive et termisk kraftverk som et høyeffektivt kraftvarmeverk
b. å oppgradere et termisk kraftverk til å kunne drive høyeffektiv kraftvarmeproduksjon
c. å drive et industrianlegg slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel
d. å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når nye fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg planlegges, eller anlegg for energiproduksjon i eksisterende fjernvarme- eller fjernkjøleanlegg planlegges oppført eller omfattende oppgradert
e. å drive datasentre som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav f slik at overskuddsvarme brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel.

Departementet kan gi forskrift om nærmere definisjon av tiltakene i første ledd og innholdet i og gjennomføringen av en kost-nytteanalyse.

§ 7-4 (Godkjenning og oppfølging av kost-nytteanalyser)

En kost-nytteanalyse etter § 7-2 og § 7-3 skal godkjennes av departementet før byggingen eller oppgraderingen settes i gang. Departementet kan gi forskrift om innsending, godkjenning og bruk av kost-nytteanalysene.

Departementet kan i enkeltvedtak fastsette at et anlegg ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene. Dette gjelder ikke anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og f.

Kapittel 8 overskriften skal lyde:

Kap. 8. Energitilstand i bygninger og energikartlegging i store foretak

§ 8-5 skal lyde:

§ 8-5 (Energikartlegging i store foretak)

Store foretak skal regelmessig gjennomføre en energikartlegging. Departementet gir forskrift om hva som regnes som store foretak.

Departementet gir forskrift om kvalifikasjonskrav for den som utfører energikartlegging, kartleggingens utarbeidelse og innhold og rapportering, lagring og bruk av resultatene fra energikartlegging.

§ 10-5 første ledd annet punktum skal lyde:

Overtredelse av §§ 7-2 til 7-4 eller bestemmelser i kapittel 8 medfører likevel ikke straff.

§ 10-7 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. § 3-1 første ledd, § 4-2 første ledd, § 5-1 første ledd, § 5-4 første og tredje ledd, § 5-5 første og annet ledd, § 5-7 første, tredje og fjerde ledd, § 6-1 annet ledd, § 7-1, § 7-2 første ledd, § 7-3 første ledd, § 7-4 første ledd, § 8-2, § 8-3 første ledd, § 8-4 første ledd, § 8-5 første ledd, § 9-1 annet ledd, § 9-2 første ledd, § 9-3 første og annet ledd, § 9-5 annet ledd eller § 10-1 annet ledd

II

I lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass skal § 13 første ledd lyde:

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne loven, blant annet nærmere bestemmelser om retten til adgang til systemet, driften av systemet, krav til naturgassforetakenes virksomhet, konsesjon, regnskap, krav om oppbevaring av opplysninger, leverandørbytte, beskyttelse av forbrukere og andre kunder, måling og fakturering, unntak fra loven i geografisk avgrensete områder og for ny infrastruktur, behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak.

III

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse (Innst. 359 S (2022–2023), jf. Prop. 96 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse.

Votering:

Tilrådinga til komiteen blei samrøystes vedteken.

Votering i sak nr. 4, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven (energitilstand i bygninger) (Innst. 358 L (2022–2023), jf. Prop. 96 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Sofie Marhaug sett fram eit forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bruke levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.46)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i energiloven (energitilstand i bygninger)

I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-1 skal lyde:

§ 8-1 (Energiattest)

En energiattest for en bygning skal bestå av dokumentasjon av de faktiske opplysninger utregningen bygger på, et energimerke og en tiltaksliste for energitiltak.

Energiattesten er gyldig i 10 år.

Departementet gir forskrifter om utformingen av, innholdet i, beregningsmåter for og utstedelse av energiattesten og bruk av den i markedsføring, samt lagring av opplysninger, herunder personopplysninger.

Departementet kan gi forskrifter om kvalifikasjonskrav for den som utfører energiattestering.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke bygninger som er unntatt fra krav i §§ 8-2 og 8-3 om energiattest, hvilke bygninger som anses å være ofte besøkt av allmennheten som nevnt i §§ 8-2 og 8-3, og hvem som er ansvarlig for å oppfylle pliktene til energimerking.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2 (Energiattest ved salg, utleie og ferdigstilling av nye bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest ved salg eller utleie. Energiattesten skal legges fram for kjøperen eller leietakeren før avtale om salg eller utleie blir inngått.

Eieren av en ny bygning skal innhente energiattest ved ferdigstilling. Som ny bygning regnes også hovedombygging av en eksisterende bygning.

Dersom en bygning som nevnt i første eller annet ledd har et samlet bruksareal på mer enn 500 kvadratmeter og ofte besøkes av allmennheten, skal eieren sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen.

§ 8-3 skal lyde:

§ 8-3 (Energiattest for offentlige bygninger)

Eieren av en bygning skal innhente energiattest og sørge for at et sammendrag av energiattesten plasseres synlig for brukerne av bygningen når:

a. mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av offentlige myndigheter, og bygningen ofte besøkes av allmennheten
b. mer enn 250 kvadratmeter av bygningens bruksareal brukes av departementer, direktorater eller tilsynsorganer.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i pliktene etter første ledd.

§ 8-4 skal lyde:

§ 8-4 (Energivurdering av varme- og klimaanlegg)

Eieren av varme- eller klimaanlegg i en bygning skal sørge for dokumenterbare systemer, rutiner eller jevnlige kontroller som legger til rette for energieffektiv drift av anlegget, og skal sørge for at det foreligger en dokumentert vurdering av dimensjoneringen av anlegget. Vurderingen skal oppdateres ved relevante endringer på bygningen eller anlegget.

Departementet kan gi forskrift om energivurdering av varme- og klimaanlegg, kvalifikasjonskrav for den som utfører energivurdering, dokumentasjonskrav og liknende, og hvilke bygninger og anlegg som omfattes av kravene i første ledd.

II

Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft forskjellige bestemmelser til forskjellig tid.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om å ikke fornye utenlandskabler (Innst. 311 S (2022–2023), jf. Dokument 8:173 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Sofie Marhaug sett fram to forslag på vegner av Framstegspartiet og Raudt.

Framstegspartiet har under debatten varsla at dei skal ut av forslag nr. 2.

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Raudt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke fornye eksisterende kabler til Danmark når de når sin tekniske levetid. Om Danmark ønsker fornyelse, kan regjeringen benytte anledningen til å reforhandle styringen av utenlandskabler med EU.»

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 95 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.47)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Raudt.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at søknad fra Statnett om utenlandsforbindelser til Danmark legges fram til behandling for Stortinget.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Raudt blei med 81 mot 19 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:173 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen, Bjørnar Moxnes og Mímir Kristjánsson om å ikke fornye utenlandskabler – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 82 mot 15 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.36)

Votering i sak nr. 6, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om strengere prioritering av kraften, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Kristoffer Robin Haug om en bærekraftig tildeling av kraft (Innst. 314 S (2022–2023), jf. Dokument 8:169 S (2022–2023) og Dokument 8:195 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt ti forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Nikolai Astrup på vegner av Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 2, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 3, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 4, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne
forslag nr. 5, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 6, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti
forslag nr. 7, frå Lars Haltbrekken på vegner av Sosialistisk Venstreparti
forslaga nr. 8 og 10, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt
forslag nr. 9, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Når det gjeld forslag nr. 4, blir det vist til § 38 femte ledd i Stortingets forretningsorden, og presidenten vil dermed ikkje ta forslaget til votering på nytt.

Det blir votert over forslag nr. 10, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at datasentre for utvinning av kryptovaluta ikke får tilknytning til strømnettet, gjennom å etablere dette som et tydelig kriterium i behandling av søknader om nettilknytning.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 85 mot 15 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.53)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 9, frå Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne blei med 96 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.09)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 8, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille planer om elektrifisering av norsk olje- og gassproduksjon i bero og heller legge frem en forpliktende plan for alternativer til elektrifisering som kan bidra til utslippskutt på sokkelen.»

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 95 mot 5 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.27)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 7, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi oljenæringen pålegg om å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen, og betale for disse investeringene. Elektrifisering skal ikke brukes til å opprettholde oljeproduksjon som er i strid med 1,5-gradersmålet.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti blei med 92 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.45)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 6, frå Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen pålegge olje- og gassektoren å redusere egne utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore eller CCS.»

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 89 mot 11 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.05)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 5, frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stoppe elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land og sikre at krav om utslippskutt oppnås med andre nullutslippsløsninger.»

Votering:

Forslaget frå Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 92 mot 8 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.24)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for tilknytningsplikt til strømnettet og prioritering av prosjekter, hvor samfunnsnytten gjennom bidrag til utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting prioriteres. Regjeringen bes legge frem forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.44)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at et vilkår for tilknytning til strømnettet for datasentre og batterifabrikker er å ha en plan for bruk av overskuddsvarme.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti blei med 82 mot 18 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.03)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for omfattende kutt fra punktutslipp i norsk industri.»

Votering:

Forslaget frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti blei med 59 mot 41 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.24)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

I

Dokument 8:169 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om strengere prioritering av kraften – vedtas ikke.

II

Dokument 8:195 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Kristoffer Robin Haug om en bærekraftig tildeling av kraft – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 82 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.46)

Votering i sak nr. 7, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i forurensningsloven (endring av tillatelser og tilsyn med kommunenes internkontroll) (Innst. 383 L (2022–2023), jf. Prop. 54 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i forurensningsloven (endring av tillatelser og tilsyn med kommunenes internkontroll)

I

I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall gjøres følgende endringer:

§ 18 fjerde ledd skal lyde:

Tillatelse kan endres når dette er påkrevet etter regler som gjennomfører direktiv 2010/75/EU om industriutslipp jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1f.

Nåværende § 18 fjerde ledd blir nytt femte ledd.

§ 48 a første ledd skal lyde:

Statsforvalteren kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§ 9, 22, 23, 24, 26, 29, 30, 31, 32 a, 33, 34, 35, 37, 43, 44, 46, 47, 48 og 81 og kommunens internkontroll etter kommuneloven § 25-1 knyttet til disse pliktene.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal og Morten Stordalen om behovet for en nasjonal finansieringsløsning for sjeldne diagnoser (Innst. 389 S (2022–2023), jf. Dokument 8:147 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det sett fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 2, frå Tone Wilhelmsen Trøen på vegner av Høgre
forslaga nr. 3 og 4, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet og Pasientfokus

Det blir votert over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med ny prioriteringsmelding for helse- og omsorgstjenesten sette «sjeldenhet» som et eget kriterium og på denne måten sikre at de særegne kjennetegnene ved sjeldne diagnoser fanges opp.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Pasientfokus blei med 84 mot 16 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.01)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en plan for hvordan man kan sikre rask tilgang til nye og tilgjengelige medisiner for pasienter med sjeldne diagnoser.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet og Pasientfokus blei med 80 mot 20 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.22)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Høgre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag om prioritering i helsetjenesten, og vurdere endringer slik at man i ny prioriteringsmelding best mulig kan møte dagens og fremtidens utfordringer.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre blei med 72 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.42)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om en endring i finansieringsansvaret for sykehusene ved behandling av sjeldne sykdommer gjennom en nasjonal ordning, eksempelvis et fond for sjeldne sykdommer eller en nasjonalt finansiert resept.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus blei med 71 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.04)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:147 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold, Silje Hjemdal og Morten Stordalen om behovet for en nasjonal finansieringsløsning for sjeldne diagnoser – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 83 mot 16 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.19.38)

Votering i sak nr. 9, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold og Sylvi Listhaug om å etablere et utbyggingsselskap for sykehus (Innst. 382 S (2022–2023), jf. Dokument 8:153 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus
forslag nr. 2, frå Bård Hoksrud på vegner av Framstegspartiet

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget utbyggingsselskap med ansvar for investeringer i utbygging, drift og vedlikehold av sykehus etter modell av Nye Veier AS.»

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 86 mot 13 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.13)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i forbindelse med nasjonal helse- og sykehusplan 2024–2027 foreslås en finansieringsmodell for sykehusene som skiller mellom drift og investeringer, og som sikrer en tilstrekkelig finansiering av sykehusutbygging, slik at det bygges sykehus som er effektive og har kapasitet som dekker behovene.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus blei med 71 mot 29 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.20.35)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:153 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Morten Wold og Sylvi Listhaug om å etablere et utbyggingsselskap for sykehus – vedtas ikke.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 87 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.05)

Votering i sak nr. 10, debattert 25. mai 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) (Innst. 363 L (2022–2023), jf. Prop. 90 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten er det sett fram i alt åtte forslag. Det er

forslaga nr. 1–4, frå Mari Holm Lønseth på vegner av Høgre
forslaga nr. 5–8, frå Tobias Drevland Lund på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt

Det blir votert over forslaga nr. 5–8, frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at den fleksibiliteten som gis personer med opphold etter utlendingsloven § 34 i integreringsloven gjennom behandlingen av Prop. 90 L (2022–2023), kan utvides til å gjelde alle flyktninger i Norge.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle som deltar i introduksjonsprogrammet, kan ta det på deltid, enten det er grunnet arbeid, studier, helsesituasjon eller andre omsorgsforpliktelser som hindrer dem i å ta del i introduksjonsprogrammet på heltid.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer med opphold etter utlendingsloven § 34 sikres plikt og rett til deltakelse i introduksjonsprogrammet.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at personer med opphold etter utlendingsloven § 34 kan innvilges ett års introduksjonsprogram allerede ved oppstart.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 80 mot 20 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.21.48)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Høgre. Forslaget lyder:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del VII om endringer i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling skal § 20-9 lyde:

§ 20-9 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendig. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet underretter snarest kommunen om beslutningen.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»

Votering:

Forslaget frå Høgre blei med 77 mot 22 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.06)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1 og 4, frå Høgre.

Forslag nr. 1 lyder:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del IV om endring i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 2-5 om individuell plan

b. § 2-5 a om koordinator

c. § 2-5 c om kontaktlege.

I del V om endring i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 2-5 d lyde:

§ 2-5 d Midlertidige unntak fra rettigheter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er strengt nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 2-1 b andre ledd andre punktum om fastsettelse av frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp

b. § 2-1 b fjerde ledd om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på frist fastsatt etter andre ledd andre punktum

c. § 2-2 første ledd første punktum om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp

d. § 2-2 første ledd fjerde punktum om informasjon om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang

e. § 2-2 andre ledd om plikt til å kontakte HELFO

f. § 2-3 om rett til fornyet vurdering

g. § 2-4 om rett til valg av behandlingssted

h. § 2-5 om rett til individuell plan

i. § 2-5 a om rett til kontaktlege

j. § 2-5 b om rett til koordinator

k. § 2-5 c om rett til barnekoordinator.

I del VIII om endring i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 7-2 b lyde:

§ 7-2 b Midlertidige unntak fra plikter

Når det som følge av et svært høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

a. § 7-1 om individuell plan

b. § 7-2 om koordinator

c. § 7-2 a om barnekoordinator.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen raskt utrede flere tiltak som skal bidra til at kommuner kan mobilisere pensjonister for å avhjelpe situasjonen som følge av ankomstene av fordrevne fra Ukraina».

Venstre har varsla støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Høgre blei med 75 mot 25 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.26)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå Høgre. Forslaget lyder:

«I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

I del II om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 8-52 tredje ledd lyde:

Første ledd første punktum gjelder ikke overfor et medlem som mottar ugradert avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med personer fordrevet fra Ukraina. Unntaket gjelder fra 1. april 2022 til og med 31. desember 2023. Sykepenger som er tilstått i perioden, løper ut ordinær sykepengeperiode.

Del XI nr. 2 skal lyde:

2. Del II til X a i loven oppheves 1. juli 2024.»

Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Høgre blei med 72 mot 28 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 14.22.47)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.)

I

I lov 10. juni 2022 nr. 35 om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina gjøres følgende endringer:

Del I om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester oppheves.

Del II om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd oppheves.

I del V om endring i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 2-5 d bokstav g lyde:

g. § 2-4 om rett til valg av behandlingssted

I del IX om endringer i lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 37 b andre ledd lyde:

Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kompetansekartlegging etter § 10 i loven her. Personer som deltar i introduksjonsprogram etter § 37 c, har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen. Kartleggingen skal bidra til å avklare om vedkommende er kvalifisert for tilgjengelige arbeidsplasser i kommunen, og til at introduksjonsprogrammet etter § 37 c blir tilpasset den enkeltes behov.

I del IX om endringer i lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal § 37 c femte ledd lyde:

Retten til å delta i et introduksjonsprogram etter andre eller tredje ledd gjelder også for personer som har gått ut i arbeid i Norge, og derfor har avvist eller avbrutt deltagelse i programmet. § 3 tredje ledd gjelder ikke.

Ny del X a skal lyde:

I lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler skal ny § 9-3 a lyde:

§ 9-3 a Midlertidig unntak ved utleie av fritidsbolig som bolig

For bygning hvor det er gitt unntak for tidsbestemt bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10, kan det inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ned til ett år.

Del XI nr. 2 skal lyde:

2. Del III til X a i loven oppheves 1. juli 2024.

II

1. Loven trer i kraft straks.
2. Plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging etter integreringsloven § 37 b andre ledd gjelder for personer som starter i introduksjonsprogram etter at loven trer i kraft.
3. Husleieloven § 9-3 a gjelder for avtaler som inngås etter at loven trer i kraft.

Presidenten: Det blir votert over I, Del II og Del XI nr. 2.

Høgre og Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 76 mot 24 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 14.23.19)

Presidenten: Det blir votert over resten av I, og II.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 25. mai 2023