Stortinget - Møte torsdag den 25. mai 2023

Dato: 25.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 314 S (2022–2023), jf. Dokument 8:169 S (2022–2023) og Dokument 8:195 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:16:00]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om strengere prioritering av kraften, og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Kristoffer Robin Haug om en bærekraftig tildeling av kraft (Innst. 314 S (2022–2023), jf. Dokument 8:169 S (2022–2023) og Dokument 8:195 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid om denne innstillingen. Vi behandler to ulike representantforslag der det er fremmet totalt åtte ulike forslag som omhandler en strengere prioritering av kraften og mer bærekraftig tildeling av kraft.

Selv om en ikke slutter seg til de forslagene som er fremmet, viser en samlet komité til at et overordnet mål i energipolitikken er å sikre høy verdiskaping gjennom en effektiv og god forvaltning av energiressursene. Komiteen mener videre at økt utbygging av fornybar kraft, mer effektiv energibruk og forsterkning av nettet er forutsetninger for den ønskede samfunnsutviklingen framover.

Forslagene som berører prioritering av prosjekter for tilknytning til strømnettet, blir avvist av et flertall i komiteen. Flertallet viser til strømnettutvalgets rapport, som kom i 2022, og regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og en mer effektiv utnyttelse av nettet. Et stort flertall viser til at tilgang på ren og rimelig kraft i årtier har vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Slik ønsker vi at det også skal være i framtiden. For å nå denne energipolitiske målsettingen samt Norges omstillingsmål vil det kreve energisparing og betydelig utbygging av ny fornybar kraft og nettinfrastruktur.

Videre ber en regjeringen om å utarbeide et forslag til forbud mot kryptovalutautvinning. Dette blir avvist av et flertall av komiteens medlemmer, der de viser til regjeringens pågående arbeid med ny datasenterstrategi.

Forslagene som gjelder utslipp fra energiproduksjon og elektrifisering av sokkelen, blir også avvist. Komiteen viser samtidig til at klimagassutslipp knyttet til olje- og gassutvinning står for omtrent 25 pst. av Norges totale klimagassutslipp i dag, og at denne sektoren også må bidra for å redusere norske klimagassutslipp. Komiteen viser til rapporten Kraft fra land til norsk sokkel, fra 2020. Den understreker at en viktig forutsetning for elektrifisering med kraft fra land er at det ikke går på bekostning av forsyningssikkerheten til eksisterende kunder.

Videre er det et forslag om å pålegge olje- og gassektoren å stoppe alle sine utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore, CCS eller annet. Det er også et forslag der regjeringen bes legge fram en plan for å rense alle store punktutslipp innen 2030 og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Disse har heller ikke fått flertall i komiteen.

Jeg er sikker på at de ulike partiene vil begrunne sine standpunkt gjennom denne debatten.

Hadia Tajik (A) []: Denne regjeringa har vore oppteken av å prioritera bruken av kraft på ein betre måte og ikkje minst forsøkja å få opp tempoet i saksbehandlingstida når ein behandlar konsesjonssøknader. Difor har ein sett av eigne midlar for å få ned den tidsbruken. Denne våren la regjeringa fram handlingsplanen for raskare nettutbygging og meir effektiv utnytting av nettet. I handlingsplanen står det konkrete tiltak for å få til både raskare behandling, ei meir effektiv tilknyting til straumnettet og betre utnytting av den nettkapasiteten ein har i dag.

Eg trur ein har vorte meir bevisst på at kraft er eit gode det er knapt med, og at det då er riktig å gjera nokre prioriteringar. Regjeringa viser gjennom handlingsplanen at me tek eit skritt vekk frå det som er situasjonen i dag, med lange tilknytingskøar og førstemann-til-mølla-prinsippet. Regjeringa introduserer i staden nokre kriterium for å prioritera mellom prosjekt som ønskjer nettkapasitet. Det handlar særleg om å prioritera modne prosjekt over umodne og eksisterande verksemder framfor verksemder som ikkje finst per i dag. Enklare forklart handlar det om å sikra arbeidsplassar og å auka tempoet for den grøne omstillinga i etablerte bedrifter. Det handlar rett og slett om å tryggja jobbar og om å kutta utslepp.

Det er viktig at kriteria for prioritering av krafta ikkje vert så detaljerte at etablering av ny næringsverksemd vert unødvendig politisert. Det er nøydt til å vera kriterium på eit heilt overordna nivå, og det er bakgrunnen for vurderingane i handlingsplanen.

Det er likevel slik at me har arva eit betydeleg etterslep når det gjeld nettkapasitet frå den førre regjeringa, og det er eit stort behov for å få opp dette tempoet. Fleire stader i landet har ein opplevd at det har vore aktuelt med investeringar til det som kunne vorte arbeidsplassar, men som har gått vidare til andre lokasjonar, òg i andre land, fordi det ikkje har vore tilstrekkeleg kapasitet i nettet. Difor er det gledeleg å sjå at investeringane i nett i år aukar med 1,5 mrd. kr. Regjeringa kjem til å jobba for at denne utviklinga fortset framover. Det er òg noko av grunnen til at regjeringa har meir kraft, meir nett og meir energieffektivisering som sitt prosjekt på feltet framover.

Nikolai Astrup (H) []: Det er behov for å bygge mer nett. Det er behov for å bygge nett raskere, og det er behov for å utnytte det nettet vi har, på en mer effektiv måte. Det har aldri blitt investert så mye i nettet som det som ble gjort under den forrige regjeringen, men det er uten tvil slik at det er behov for å investere mye mer i årene som kommer.

For nettopp å bygge nett raskere satte den forrige regjeringen ned strømnettutvalget, Nakstad-utvalget, som leverte sin rapport, Nett i tide, i juni i fjor. Der diskuteres også kriterier for nettilkobling. Det er uten tvil sånn at mange steder er køene for nettilkobling for lange, og førstemann til mølla er ikke et prinsipp som alene kan være styrende.

Det kan være fristende for oss i Stortinget å liste opp gode formål for hvem som skal få tilgang på kraft. Først er det likevel verdt å minne om advarselen fra strømnettutvalget om nettopp å politisere kriteriene for nettilkoblingen. Diffuse politiske målsettinger som tjener som prioriteringskriterier, vil gjøre nettilgangen mer vilkårlig, med den konsekvens at det blir mindre forutsigbart og attraktivt å investere i Norge for kraftkrevende virksomheter.

Regjeringens nylig fremlagte handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet er en god start på oppfølgingen av Nakstad-utvalgets anbefalinger og å tilnærme seg en bedre prioritering av kraften. Mange av prinsippene for bedre utnyttelse av nettet som regjeringen lanserer, er vi enig i.

Regjeringen har også fulgt opp utvalgets anbefalinger om å konkretisere modenhetskriterier for prioritering av nettilkobling. Her mener vi at regjeringen ikke er konkret nok, og i realiteten er det få holdepunkter for nettaktørenes prioritering. Dette er et område som Høyre vil se nærmere på, ikke minst i lys av at f.eks. kryptovirksomhet kan synes å favoriseres som vanlig industrietablering med de retningslinjene som gjelder i dag. Fra Høyres side mener vi at nasjonale beredskapshensyn må være overordnet, noe som saken med manglende krafttilgang for forsvarsindustribedriften Nammo tidligere i år illustrerer behovet for. Dette håper jeg at regjeringen følger opp fremover.

Til sist må vi ikke skal miste av syne at mer kraft og nett raskere er oppskriften på å løse opp i køen og dermed redusere behovet for å prioritere. I den sammenheng vil vi vise til tidligere foreslått politikk fra Høyre i Stortinget for mer kraftutbygging og raskere nettutbygging og konsesjonsprosesser for å løse den underliggende utfordringen.

La meg avslutte der jeg startet, med at det er behov for å utnytte det nettet vi har, på en bedre måte, bl.a. gjennom digitalisering av sensorteknologi. Her håper vi at regjeringen legger til rette for det i tiden fremover.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Nikolai Astrup tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det er behov for å prioritere hva vi bruker den fornybare kraften til framover, strengere. De retningslinjene som har kommet fra regjeringen, er overhodet ikke gode nok til å møte de utfordringene vi står foran. Vi må bl.a. legge stor vekt på om de nye industrietableringene som søker tilknytning til nettet, bidrar til utslippskutt av farlige klimagasser.

Vi ser også at det er etablert en del datasentre med kryptovalutaproduksjon i Norge. Det mener vi er svært beklagelig, og vi kommer derfor til å støtte det løse forslaget fra Rødt som er lagt fram her i dag. Mens jeg er inne på det å støtte forslag som vi ikke står inne i: Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 6, hvor Stortinget ber regjeringen pålegge olje- og gassektoren å redusere egne utslipp ved hjelp av egen strømproduksjon offshore eller karbonfangst og -lagring.

Det er viktig at selv om forslagene knyttet til utslippskutt fra store punktutslipp ikke får flertall, er regjeringen forpliktet til å følge opp intensjonen i disse forslagene gjennom punktutslippsprogrammet i Enova som SV fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene med regjeringen i fjor høst. Skal vi klare å nå våre klimamål, er det helt avgjørende at vi får kuttet utslippene fra de store punktutslippene.

Det har de siste dagene kommet nedslående nyheter fra Equinor om at de ikke lenger går videre med Trollvind-prosjektet sitt. Det viser at det er for billig og for enkelt for oljeselskapene å elektrifisere sin produksjon med strøm fra land. Derfor har SV tatt til orde for å innføre en elavgift for oljeselskapene for å gjøre dette mindre lønnsomt og for å øke lønnsomheten i offshore vindkraftproduksjon i regi av oljeselskapene. Vi vil også pålegge dem i større grad faktisk å gjøre det, og sammen med en økt CO2-avgift vil vi få økt lønnsomhet i dette.

Jeg tar med det opp de forslag som SV står bak.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Det kan hende det er riktig at det ble satt rekord i investeringer i nettutbygging under den forrige regjeringen, for det ble jo bygget to nye utenlandskabler, bl.a. verdens lengste undersjøiske utenlandskabel til England. Det kostet mange titalls milliarder, men det betyr jo ikke at nettet på land, infrastrukturen vår, ble forbedret i den perioden.

Vi må prioritere kraften strengere. Jeg har vært i så uendelig mange debatter om at vi går mot kraftunderskudd, og det er jo mantraet til særlig styringspartiene at vi må bygge ut mer for å skaffe mer kraft. Jeg tror ikke det er mulig å bygge ut så mye mer kraft som enkelte partier ønsker. Jeg mener heller ikke at det er ønskelig, for det byr på store inngrep i naturen, og vi har også en naturkrise, der arealnedbygging er den største trusselen. Kraft er rett og slett en begrenset ressurs, derfor må vi prioritere det strengere.

Jeg syns det er rart at det ikke blir flertall for å si det helt klart og tydelig, akkurat sånn som landsmøtet til Arbeiderpartiet sa. De presiserte til og med at Arbeiderpartiet skal si tydelig nei til kryptoutvinning. Likevel stemmer ikke Arbeiderpartiet for forslaget som er lagt på bordet, det løse anmodningsforslaget Rødt fremmer i dag, som vi mener er helt i tråd med Arbeiderpartiets vedtatte politikk. Det syns jeg er underlig.

Kriteriet om modenhet griper ikke inn i det som handler om kryptoutvinning eller ikke. Tvert imot har det egentlig ingenting med saken å gjøre. Det handler om hvorvidt nettet blir brukt eller ikke, sånn jeg har skjønt det.

Jeg syns også det er rart at regjeringen ikke støtter forslag nr. 1, men i stedet danner en grå hestesko sammen med Fremskrittspartiet om å si nei til å lage en plan for utslippskutt for fastlandsindustrien. Det er nettopp den vi bør prioritere. Det er den som bør få kraften, for det er en måte vi kan skape jobber og kutte utslipp på samtidig. Det er det Arbeiderpartiet sier at de ønsker, og som vi også ønsker, men da må vi faktisk gjøre det – prioritere det, ikke prioritere kryptodatasentre.

Så vil jeg også si at det ikke er diffuse kriterier. Det vi ber om, er at vi får en utredning av kriterier, som så ulike aktører som Industri Energi og Naturvernforbundet har bedt om. Det er et ønske om det, for det er en begrenset ressurs. Da er vi nødt til å be om det.

Med dette er våre forslag fremmet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre er helt klart for at vi må ha strengere prioritering når det gjelder kraften. Det er derfor vi tidligere i vinter foreslo helt eksplisitt at vi skal ha karbonfangst og lagring og ikke kraft fra land på Melkøya i Hammerfest. Vi fikk da også tilslutning fra et samlet storting om at regjeringen skal utrede karbonfangst og lagring. Testen er da om regjeringen faktisk går inn for karbonfangst- og lagring sånn at man ikke, skal vi si, bruker opp hele kraftoverskuddet i nord på Melkøya.

Venstre har også tidligere lagt fram forslag om mer karbonfangst og lagring på Melkøya, men også ellers på sokkelen, for å begrense behovet for kraft fra land for å få ned utslippene på sokkelen. Det er en tydelig prioritering. Og da er det egentlig bare regjeringen som må vise vilje til å prioritere, nemlig ved å gå inn for karbonfangst og lagring på Melkøya. Den beslutningen som tas, er vel den største beslutningen regjeringen skal ta innenfor dette feltet i den nærmeste framtiden, og det vil være helt avgjørende for kraftsituasjonen i nord i lang tid framover.

Som det er tatt opp tidligere, er Venstre likevel også enig med strømnettutvalgets Nett i tide, der det advares mot å politisere nettilgangen for mye. Samtidig er vi enig i at vi må ha strengere regler. Regjeringen har gått inn for modenhet som et tydelig kriterium. Jeg tror kanskje ikke det er nok. Vi er også med på merknader som ser på naturhensyn, når vi skal vurdere og prioritere nettilgang framover, men uten å gå inn på forslagene.

Så er det andre radikale forslag her. Venstre er, selv om vi er veldig for karbonfangst og lagring på Melkøya – vi må ha mer karbonfangst og lagring på sokkelen – likevel ikke mot at vi har kraft fra land. Kraft fra land er også en løsning for å få ned utslippene innenfor norsk petroleumsnæring, og den må ned 50 pst. innen 2030, som Stortinget har vedtatt.

Den energikrevende kryptovalutaen må reguleres strengere, uten at vi har konkludert på akkurat hvordan. Vi avventer datasenterstrategien og følger nøye med på hvilke prosesser som er i EU på dette feltet. Så med det er Venstre for noen forslag, men ikke alle.

Une Bastholm (MDG) []: Allerede om fire år forventes det at vi vil ha et høyere forbruk av elektrisk energi enn det Norge i dag produserer. Før jul i fjor sto over hundre bedrifter i kø for å få strøm i Norge. Mange av prosjektene som har søkt om tilknytning, blir derfor satt på vent eller droppet. Bedrifter som ønsker å starte opp, men ikke får strøm, vil måtte flytte investeringene sine og arbeidsplassene. Likedan må eksisterende bedrifter som ikke får økt tilgang på strøm, revurdere sine investeringsplaner. Det betyr tapte arbeidsplasser og mindre investeringer i tiltak som vil kutte norske utslipp.

Fram til nå har det vært førstemann til mølla som gjelder for søknader om nettilknytning og kraftleveranser. Regjeringen har nå gitt lokale nettselskaper mulighet til å prioritere basert på prosjektenes modenhet. Det gjøres imidlertid ingen prioritering ut fra hvilke prosjekter som vil bidra til utslippskutt, grønn omstilling eller lokal sysselsetting, eller som vil sikre kritiske funksjoner i samfunnet vårt nå i en kommende og økende energikrise.

Det finnes allerede mange eksempler på at strøm planlegges prioritert til bedrifter som har klart lavere samfunnsnytte enn bedrifter som er satt lenger bak i køen. Det kan vi gjøre noe med. Etter vår oppfatning er ikke modenhet et godt nok kriterium. Også for å klare å kutte utslippene med 50 pst. de neste sju årene, som er veldig raskt, må den fornybare strømmen prioriteres til de formålene som bidrar til det. Vi fremmer derfor, sammen med flere andre partier, i dag forslag om at regjeringen må utrede en annen form for prioritering av kraften, hvor utslippskutt, natur- og miljøhensyn og sysselsetting tillegges størst vekt.

I en periode hvor vi mangler kraft og sliter med å bygge ut nok ny kraftproduksjon uten å forsterke en naturkrise, må elektrifisering av sokkelen med kraft fra land stoppes. Vi fremmer derfor forslag om å stoppe elektrifiseringen av sokkelen med kraft fra land, men at klimamålene offshore skal ligge fast og må nås ved hjelp av andre nullutslippsløsninger. Vi fremmer også forslag om å utrede hvordan vi kan forby utvinning av kryptovaluta, og vil støtte det løse forslaget om å sørge for at sånne datasentre ikke får tilknytning til strømnettet.

Til slutt: Miljøpartiet De Grønne fremmer også forslag om å be regjeringen legge fram en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030. Det er også relevant for denne saken fordi det er noe som vil øke kraftbehovet framover. Organisasjonen ZERO har gjort et veldig grundig faglig arbeid med å foreslå hvordan dette kan oppnås i 2030. Jeg vil understreke at for å nå Norges klimamål innen 2030 er vi nødt til å gjøre noe med de store punktutslippene. Det overrasker meg at ikke flere partier er med på forslaget. Jeg håper det bare skyldes en inkurie og håper på støtte under voteringen etterpå. Jeg tar med det opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Da har representanten Une Bastholm tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Vi diskuterer her forslag fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, et sammensurium av forslag som tar for seg mye forskjellig. De fleste av disse har nok gode intensjoner, men veien til et veldig varmt sted er som oftest brolagt med gode intensjoner. Det er utrolig mange forslag som ikke henger sammen og ikke henger helt på greip.

En av de mest overraskende tingene er egentlig at Høyre er med på forslag nr. 1, uten at man har med budsjettkonsekvens og inngangsvinkel ved omfattende kutt fra punktutslipp i norsk industri. Hva vil dette koste, og hvordan skal man nå dette?

Forslag nr. 9 er vel enda verre, der Stortinget skal be regjeringen

«legge frem en plan for å fjerne alle store punktutslipp innen 2030, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Det enkleste er jo å legge ned disse punktutslippene, og det er det slik politikk vil føre til: skyhøye strømpriser, avgifter – store negative konsekvenser for norsk næringsliv og befolkningen. Sånn får vi kuttet klimagassutslippene – ved at næringsliv og befolkning flytter vekk.

Vi stemmer imot alt, også det løse forslaget, ene og alene fordi våre tidligere forslag som dekker dette, er bedre. Vi har tatt til orde for erstatningskraft, og vi har politikk som kutter klimagassutslipp enda bedre enn det regjeringen, de andre partiene og disse forslagene tar til orde for.

I korte trekk er denne diskusjonen for så vidt viktig og riktig, men den foregår på feil premisser. Dette er et energisystem og et nett, og hele politikken her må henge sammen. Det vi nå ser her, der man skal stoppe elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner, og man skal stoppe leting etter olje – det er vel ikke akkurat her, men likevel – henger ikke på greip med det som sies fra Det internasjonale energibyrået, fra IPCC og lignende. Olje og gass vil fremdeles være en viktig del av energimiksen i 2050, og da må vi ha en politikk som fører til at vi har god, stabil, levedyktig og bærekraftig norsk olje og gass i 2050 også. Derfor må politikkforslagene som kommer på disse områdene, henge mer sammen.

Vi er også skeptiske til elektrifisering av sokkelen med kraft fra land, vi ønsker erstatningskraft, men her handler det i større grad om å stoppe dem og påby dem kostbare tiltak. Det må være forslag om alternative kraftkilder de skal komme med, men såpass mye påbud og reguleringer som disse forslagene tar til orde for, stemmer vi imot.

Presidenten []: Presidenten vil anbefale representanten å ta en gjennomlesning av ord og uttrykk som ikke er parlamentariske, så slipper vi det for framtiden.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen fører en energipolitikk som skal bidra til økt verdiskaping og til å innfri Norges internasjonale klimaforpliktelser. Tilgang på rikelig med ren og rimelig fornybar kraft skal fortsette å være et konkurransefortrinn for industrien, et gode for samfunnet og noe som bidrar til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Omlegging fra fossil energi og framveksten av nye, grønne næringer krever mye kraft. Til sammen vil dette kreve et sterkere strømnett og økt produksjon av fornybar kraft. I tillegg må vi legge til rette for mer effektiv bruk av energien.

Jeg er glad for at det er vekst i norsk industri og næringsvirksomhet. Tilknytningsplikten legger til rette for at alle som ønsker det, har rett til å bli tilknyttet nettet, og den bidrar til stabile og gode rammevilkår for næringsutvikling i Norge. Dette er avgjørende for at Norge skal være et attraktivt land å henvende seg til når man skal etablere seg.

Over hele landet står det i dag prosjekter i kø for å få nettilknytning. Køen består bl.a. av prosjekter som legger til rette for direkte utslippsreduksjoner og nyetableringer som vil bidra til det grønne skiftet. Det viktigste tiltaket for å sørge for nett i tide er å bygge ut den nødvendige kapasiteten. Da må det gå raskere å etablere nettanlegg i framtiden. På kort sikt er det imidlertid avgjørende at nettet også utnyttes mest mulig effektivt.

Jeg har nettopp lagt fram regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Handlingsplanen tar for seg konsesjonsprosessen og gir nærmere føringer for nettselskapenes tilknytningsprosess og utnyttelse av nettet. Vi varsler bl.a. forskriftsendringer som skal sikre at prosjekter som prioriteres i tilknytningskøen, har gjennomføringsevne og tilstrekkelig framdrift. Vi gir prioritet til prosjekter som ligger an til å realiseres, og som dermed faktisk bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.

Modenhetskriterier legger også til rette for at eksisterende virksomheter kan omstille seg og vokse, fordi slike virksomheter bør ha gode forutsetninger for å demonstrere gjennomføringsevne. Dette er viktig for å bevare arbeidsplasser og kutte klimagassutslipp.

Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet og framdrift, legger regjeringen til grunn at eksisterende virksomheter skal prioriteres.

Regjeringen vil sørge for at alle som etablerer anlegg med mye overskuddsvarme, gjør en grundig vurdering av om denne varmen kan utnyttes. Vi har derfor nå fremmet og behandlet Prop. 100 L for 2022–2023 med forslag til endringer i energiloven som skal sørge for at nettopp bedrifter som har mye overskuddsvarme, undersøker muligheten for å utnytte den.

Regjeringen vil også utvikle petroleumssektoren slik at den bidrar til verdiskaping, sysselsetting og statlige inntekter, og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til våre allierte i Europa. Samtidig skal utslippene i sektoren ned. Fram mot 2030 er omlegging til drift med kraft fra land, gjerne og fortrinnsvis kombinert med havvind, det viktigste tiltaket. Kraft fra land er imidlertid ikke en hensiktsmessig løsning overalt og må vurderes fra sak til sak.

Aktørene i næringen arbeider også med andre teknologier som kan kutte utslippene på lengre sikt, bl.a. CO2-håndtering, ammoniakk, hydrogen og brenselceller. Disse teknologiene framstår per i dag ikke som realistiske løsninger, og vi vil måtte gjøre dette på en realistisk, bærekraftig og økonomisk forsvarlig måte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) []: Jeg skal forsøke å holde meg til de parlamentariske uttrykkene.

Et av forslagene som fremmes i et av dokumentene, er at «Stortinget ber regjeringen stoppe elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land». I den forbindelse nevnte statsråden at det er behov for mer havvind i tilknytning til petroleumsinstallasjoner, og vi vet jo alle at Equinor skrinla Trollvind på ubestemt tid. Spørsmålet mitt til statsråden er hva regjeringen nå vil gjøre for å legge til rette for flere havvindprosjekter i tilknytning til petroleumsinstallasjoner. Det interessante her er bl.a. at hvis man sammenligner med å produsere strøm fra gassturbiner, er havvind lønnsomt på kommersielle vilkår. Hvis man derimot sammenligner med kraft fra land, er det ikke lønnsomt. Hva tenker regjeringen å gjøre med det?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg skulle gjerne sett at Trollvind ble realisert. Jeg mener det var et viktig prosjekt. Spesielt med tanke på den tidsplanen som var lansert for prosjektet, at dette kunne komme i drift allerede fra 2027/2028, og uten offentlige subsidier, hadde det vært et glimrende prosjekt. Men på grunn av kostnadsveksten, som Equinor selv understreker har vært stor, i tillegg til at teknologien som de hadde tenkt å bruke, ikke var tilgjengelig de nærmeste årene innenfor den tidsplanen som forelå, valgte de altså å stoppe prosjektet. Jeg skulle gjerne hatt dem med.

For å utvikle dette med elektrifisering av norsk sokkel, fortrinnsvis med havvind i fortsettelsen, er det klart at de neste utlysningsrundene er helt avgjørende – at vi får i gang åpningsprosesser og finner egnede områder innenfor det som direktoratgruppen har foreslått som kan være fornuftig å knytte opp mot olje- og gassinstallasjonene. Det er regjeringens formål med dette.

Nikolai Astrup (H) []: Spørsmålet var hva regjeringen vil gjøre for å legge til rette for flere havvindparker i tilknytning til petroleumsinstallasjoner. Og et spørsmål i forlengelsen av det er: Er det behov for politiske grep for å få dette til, eller tror statsråden at dette er noe som kommer til å modnes frem helt på egen hånd?

Statsråd Terje Aasland []: Det er det for tidlig å si noe helt konkret om, for det er avhengig av hvordan kostnadsutviklingen blir. Jeg håper og mener at med den storstilte satsingen som er på havvind – ikke bare i Norge, men egentlig i hele Nordsjøbassenget – som et utgangspunkt, er det viktig at en får bygd opp kapasitet i leverandørindustrien, at en får industrialisert og får standardisert, slik at kostnadene kommer ned på et akseptabelt nivå. Hvis en lykkes med det, vil en raskt kunne se at kostnadene avtar, og at denne type prosjekter, havvindutbygging, kan realiseres uten offentlig støtte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg har et veldig enkelt spørsmål til statsråden, og det er: Hvorfor har ikke regjeringen lagt krav om kutt i utslipp av klimagasser inn i handlingsplanen for ny nettilknytning?

Statsråd Terje Aasland []: Fordi det kan virke også mot sin hensikt hvis en hadde hatt det ensidig som en løsning. Det ville f.eks. betydd at elektrifisering av sokkelen skulle framskyndes. Der er det store punktutslipp. Vi mener det er galt. Vi mener at vi har gjort det riktig sånn vi har gjort det nå: ved å bruke modenhetskriteriene samtidig som vi gir eksisterende virksomheter forrang foran nye virksomheter i den tiden vi er i, sånn at vi understøtter de investeringene som allerede er foretatt.

Når det gjelder sannsynligheten for hva denne strømmen vil bli brukt til, er dette i stor grad rettet inn mot innveksling av fossil energibruk med fornybar energibruk.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg synes det er merkelig at regjeringen ikke tar tak i en av de aller største utfordringene vi står foran i vår tid, nemlig klimakrisen, når de legger fram en sånn handlingsplan, og ikke legger krav om utslippskutt inn i den. Til det statsråden sier knyttet til elektrifisering av oljeplattformene: Man kunne jo ha løst det på en annen måte gjennom å stille krav i konsesjonstillatelsene om at de skal elektrifiseres ved hjelp av havvind. Da blir spørsmålet mitt: Vil regjeringen være med og se på hvordan man kan gjøre det mer lønnsomt å få investeringer i havvind fra oljeselskapene og mindre lønnsomt å bruke landstrøm, f.eks. gjennom å innføre en elavgift for oljeselskaper som bruker landstrøm til elektrifiseringen?

Statsråd Terje Aasland []: Det er ikke aktuelt for regjeringen å gjøre det dyrere å foreta gode klimatiltak, slik SV nå foreslår. Når det gjelder måten regjeringen har lagt fram handlingsplanen, modenhetskriteriene og det å prioritere eksisterende virksomheter på, mener jeg det også er godt innrettet når det gjelder å redusere klimagassutslipp, fordi det er eksisterende virksomhet. Når de ber om økt effektkapasitet i nettet, er det i all hovedsak en innveksling av fossil energibruk med fornybar energibruk som ligger til grunn for det. Vi ser veldig mange eksempler på det rundt omkring. Å sørge for at den type virksomheter og aktiviteter får nettilknytning, er viktig nettopp for å kutte klimagassutslipp.

Sofie Marhaug (R) []: Regjeringen og representanter for regjeringspartiene mener at de med f.eks. krav om modenhet – de viser i hvert fall til det i denne debatten og i media – legger noen føringer også med tanke på å begrense kryptoutvinning. Meg bekjent har ikke det modenhetskriteriet en sånn avgrensning. Tvert imot er det mange modne bitcoinfabrikker allerede. I Nord-Norge tar fire fabrikker opp nesten like mye strøm som hele Lofoten bruker. Det er alvorlig.

Statnetts brev som advarer mot kraftunderskudd allerede i 2027, peker spesielt på plasser i Nord-Norge der vi kan gå mot for dårlig kraftbalanse. Mener statsråden selv at kriteriet om modenhet vil ha noe som helst å si for de bitcoinfabrikkene som finnes i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: Vi sier at eksisterende virksomhet skal prioriteres foran ny virksomhet. I det ligger det en favorisering av dem som allerede har investert og har en nettilknytning, når de ber om økt effektuttak i fortsettelsen, så jeg mener det er en innretning. I tillegg kommer kommunal- og distriktsministeren med en egen datalagringsstrategi. Vi trenger datakraft og lagringskapasitet i Norge.

Jeg er enig med representanten i at dette med «bitcoin mining» er høyst omdiskutert. Å se på hvordan vi kan håndtere den situasjonen, tror jeg er viktig i fortsettelsen, og det jobber regjeringen med.

Sofie Marhaug (R) []: Det er bra at statsråden er enig med meg i det, for da er statsråden også enig med sitt eget parti i akkurat det. Problemet – som statsråden også bekrefter – er at dette modenhetskriteriet selvfølgelig ikke gjør noen forskjell på kryptoutvinning og andre eksisterende virksomheter, selv om kryptoutvinning tar opp masse kraft og nettkapasitet, ikke minst i Nord-Norge, der det kan gå mot dårligere kraftbalanse i framtiden. Det jeg lurer på da, er om statsråden kan garantere at regjeringen vil forby og si klart nei til kryptoutvinning gjennom andre politiske vedtak, ettersom modenhetskriteriet ikke har noen verdens ting å si for det.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg svarte på hva modenhetskriteriet og det å prioritere eksisterende virksomhet vil kunne bety. At det overhodet ikke har noen betydning, er jeg uenig med representanten i.

Når det gjelder måten å sortere nettilknytningen på, er jeg uenig i at vi skal gå inn og velge enkeltbedrifter og si ja eller nei til nettilknytning. Det er ikke bare bitcoin og «crypto mining» representanter fra Rødt er imot, de er også imot å bruke det til olje- og gassindustrien, til videreutvikling av Melkøya osv.

Jeg er ikke for og ikke tilhenger av at vi politisk skal sitte og sortere, men vi skal gjøre det mulig å kunne legge til rette for næringsvirksomhet og næringsutvikling på en god og trygg måte. På området «bitcoin mining» er det klart at vi går inn og ser på den problemstillingen når det er høyt energiforbruk og kanskje veldig liten verdiskaping knyttet til det.

Ola Elvestuen (V) []: Den største beslutningen statsråden skal ta framover når det gjelder prioritering av kraft, er hvorvidt han skal avvise kraft fra land på Melkøya eller ikke. Derfor har Stortinget bedt om en grundig vurdering av karbonfangst og -lagring som et alternativ – et alternativ som blir sterkere når vi ser at Equinor går bort fra havvind i Trollvind, som også gjør den koblingen mindre aktuell, vil jeg tro, i forbindelse med Melkøya.

Mitt spørsmål er da: Hvor langt har regjeringen kommet i utredningene av karbonfangst og lagring som et alternativ til kraft fra land på Melkøya?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har ikke kommet langt i utredningen av karbonfangst og lagring som et alternativ for Melkøya, for det var ikke det som var oppdraget fra Stortinget til regjeringen. Det som var oppdraget fra Stortinget til regjeringen, var at vi på eget grunnlag skulle vurdere karbonfangst og lagring som en mulig løsning. Det er vi godt i gang med.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg tror regjeringen skal legge til grunn at Stortinget vil at regjeringen skal ta en grundig vurdering, og dette er ikke en vurdering man tar på kontoret, det er en stor beslutning. Kan vi da forvente at det blir en utredning som er grundig nok til at vi kan ha et reelt valg mellom de to alternativene når beslutningen skal tas?

Statsråd Terje Aasland []: Vi følger opp det som er Stortingets vedtak, og der står det veldig tydelig at vi skal gjøre en vurdering av dette spørsmålet. Det gjør vi, det er vi godt i gang med, og vi følger opp saken. Ellers er jo hele Snøhvit Future til behandling i mitt departement, så hvis jeg går inn i detaljene her, kommer jeg kanskje i en situasjon hvor jeg ikke kan sluttbehandle den, og det har jeg ikke tenkt å komme i.

Presidenten []: Siste replikk i dette replikkordskiftet går til Une Bastholm.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg håper faktisk på to replikker, og jeg skal være veldig kort på den første. Jeg vil følge opp et tidligere spørsmål fra Rødt. Er det noe regulatorisk i veien for å nekte bitcoin- og kryptovaluta-mining tilknytning til nettet, eller er det et rent politisk spørsmål?

Statsråd Terje Aasland []: Alle som søker nettilknytning i Norge i dag, har rett på det ut fra det lovverket som gjelder, og som vi mener er naturlig å videreføre. Så stilles det krav, og prioriteringskrav, til dette gjennom den handlingsplanen vi har lagt fram. Regulatorisk er det sånn at alle nettselskaper er pålagt uten opphold å starte planlegging og forberede utbygging av nett når bedrifter kommer og søker nettilknytning i Norge.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm skal få en replikk til.

Une Bastholm (MDG) []: Tusen takk, president! Det er stort engasjement i salen om et veldig viktig spørsmål i vår tid, nemlig prioritering av kraften.

Utfordringen nå med den nye handlingsplanen til regjeringen for tilknytning og prioritering av kraft er at man kan ha virksomheter som har veldig stor samfunnsnytte, stor verdi for den grønne omstillingen, som ikke får tilknytning fordi de ikke er eksisterende eller anses som modne nok for øyeblikket. Tilsvarende kan man ha eksisterende bedrifter som ikke har så stor samfunnsnytte, som får tilknytning. Mitt spørsmål er derfor litt mer åpent, for vi kaster litt ball med hverandre her.

Vil regjeringen foreta seg noe for å presisere dette ytterligere, sånn at vi ikke igjen og igjen kommer i situasjoner hvor kraften prioriteres til virksomheter som ikke har god samfunnsnytte, ikke bidrar til lokal sysselsetting, ikke bidrar til klimagasskutt og grønn omstilling, mens andre virksomheter av den typen blir stående i kø?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har gjort veldig grundige vurderinger av dette i tilknytning til handlingsplanen, og strømnettutvalget gjorde også veldig grundige vurderinger av det. Jeg inviterte til og med lederen av strømnettutvalget til en liten diskusjon om hvorvidt de på noen som helst måte hadde sett hvordan en kunne klare å prioritere det. Det hadde de ikke klart å gjøre.

Vi gikk altså lenger enn strømnettutvalget i å si at vi skal prioritere eksisterende virksomheter framfor nye virksomheter. Det er også en betydelig føring i det spørsmålet. Hvis man legger samfunnsnytte til grunn, er det kanskje også litt subjektivt hvilke bransjer, hvilke områder og hvilke sektorer som gir størst samfunnsnytte i dag. Jeg vil påstå at olje- og gassindustrien vår har vesentlig stor samfunnsnytte i seg. Skulle de prioriteres framfor annen type virksomhet?

Jeg tror det er viktig at vi viderefører dette med så nøytrale kriterier som mulig, men samtidig med klare nok kriterier til at det foretas en prioritering mellom modne og eksisterende virksomheter.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Jørgensen (R) []: En klok og ikke ubetydelig tenker ble en gang stilt overfor et vanskelig valg: Vil du ha melk eller honning til brødet? Ja, takk, begge deler, sa Ole Brumm. Han syntes vel at det hørtes litt grådig ut, så han sa til slutt at det ikke var så nøye med brødet. Der er vi – han kunne like gjerne ha sagt: mer av alt, raskere. Men vi får ikke mer av alt, raskere. Har vi kommet dit at vi ikke evner å prioritere? Det kan se slik ut.

Vi legger i dag fram et løst forslag der vi ber regjeringen sørge for at datasentrene for utvinning av kryptovaluta ikke får tilknytning til strømnettet. Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi situasjonen i Industri-Norge er slik at det står etablering etter etablering på vent. I Rana står det kryptovalutaservere og trekker like mye strøm ut av nettet som hele smelteverket. I Glomfjord, hvor man forsøker å komme i gang med et solcelleanlegg, står anlegget på vent fordi dataserverne til kryptoen har fått reservert kapasitet i nettet. Nå når datasenterstrategien skal komme, har vi forventninger til at regjeringen skjønner beskjeden som kommer fra så mange kommuner – og som også kommer fra Nordland fylkesting, fra dette tunge industrifylket – om at man ønsker et nasjonalt forbud mot kryptovalutautvinning.

I min egen hjemkommune, Hadsel, med 8 000 innbyggere, har vi fått et kryptoanlegg som ingen vil ha. Ingen politiske partier i dette lokaldemokratiet vil ha det. Det trekker strøm tilsvarende 4 000 personer. Halvparten av forbruket til kommunens befolkning går altså til dette ene kryptoanlegget som ingen vil ha, og som vi nå ikke klarer å bli kvitt. Dette må vi endre på.

Når vi i Rødt legger fram disse forslagene, er det ikke fordi vi er imot industrien. Det er fordi vi er for industriarbeidsplassene. Da må vi få vekk dette meningsløse sløseriet som pågår, og begynne å prioritere den kraften vi har, til de industrietableringene som gir arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele landet.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det er et politisk ansvar å sikre at vi har den infrastrukturen vi trenger for å utvikle samfunnet i den retningen vi ønsker. Tilgang på kraft er en av de viktigste innsatsfaktorene som trengs for å lykkes. Der er vi ikke i mål, og vi er heller ikke i rute. Det er et betydelig etterslep, og det har ikke kommet de to siste årene.

Norsk industri skal utvikles, og i dag er det for mange industriaktører som ønsker å være med og utvikle Norge, som ikke får tilgang på kraft i tide. Senterpartiet er derfor veldig glad for handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som regjeringen har lagt fram. Raskere konsesjonsbehandling, forenklet konsesjonsbehandling og mer innflytelse til lokale folkevalgte gjennom modenhetskriterier – det er det regjeringen har lagt fram. Tilbakemeldingene så langt er svært positive om de endringene som er lagt fram. Det folk er opptatt av, er hvor fort dette kan gjennomføres.

Men hvorfor er ikke dette gjort før? Hvor var Solberg-regjeringens fokus på forenklinger, på økt saksbehandlingskapasitet og bedre utnyttelse av nettet? Disse utfordringene er slett ikke nye. Strømnettutvalget, som Astrup nevnte tidligere, ble oppnevnt først i juni 2021 – etter nesten åtte år med Solberg-regjeringen.

Når det gjelder nettutbygging, er det helt klart at i tiden framover vil også kommunene som er eiere av kraftselskapene i Norge, være med og ha et betydelig økt fokus på dette. Det handler ikke bare om statlig utbygging – det handler også om regionalnettet. Her er det en viktig jobb for de kommunale eierne av selskapene.

Når det gjelder overskuddsvarme, opplever en at det har blitt et betydelig fokus på denne saken, og det har økt i takt med strømprisene. Det er klart at da vi hadde 20 øre i strømpris, var det færre som var opptatt av både energieffektivisering og hvordan vi bruker overskuddsvarmen. Når jeg i dag er ute og snakker med næringsliv, bedrifter og industri, opplever jeg at dette har et betydelig større fokus.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er endret dramatisk. Kraftsituasjonen er svært krevende, og det er stadig større behov for datakraft i takt med økende digitalisering. Samtidig legger kryptoutvinning beslag på viktige kraftressurser, så det er viktig at datasenterstrategien blir revidert, noe regjeringen har varslet og allerede er i gang med, og det er bra.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Det er ingen tvil om at vi står i en situasjon hvor kraft virkelig er et knapphetsgode. Det viser alle debattene vi har hatt de siste nærmere to årene i denne salen. Vi er nødt til å prioritere strengere når det gjelder hva vi bruker kraften på. Der vil jeg referere til landsmøtet til Arbeiderpartiet, selv om jeg hører at alle de andre representantene kjenner veldig godt til landsmøtet til Arbeiderpartiet, der vi var veldig tydelige på at vi sier nei til kryptovaluta og ja til eksisterende industri og framveksten av nye grønne industrier.

Når det er sagt, er jeg derfor veldig glad for at regjeringen allerede er godt i gang med nettopp å følge opp det samme som vi vedtok på landsmøtet, gjennom den nye handlingsplanen for prioritering av tilknytning til nettet. Det har blitt sagt av flere at vi nå går bort fra førstemann til mølla-prinsippet, og man velger, og skal prioritere, modne prosjekter og eksisterende virksomhet. Det har vært et replikkordskifte om akkurat hva det betyr. Jeg skal prøve å være enda litt mer konkret. Det vil bl.a. bety at nettselskapene nå skal prioritere prosjekter som kan demonstrere gjennomføringsevne. Et av kriteriene som ligger der, er nettopp tilgang til areal for formålet. Dette vil gi lokalpolitikerne en styrket innflytelse over næringsutviklingen i egen kommune.

Det er også blitt henvist til hvordan man ønsker å regulere dette med datasentre. Her har regjeringen allerede kommet med en veileder om nettopp etablering av datasentre, og den gir kommunene verktøy til å regulere hvordan man ønsker at etablering av datasentre skal foregå. Blant annet kan man være med på å unngå at et prosjekt blir solgt inn som et datasenter som gir mange arbeidsplasser, men ender opp med kryptoutvinning, som gir få arbeidsplasser. Verktøyene finnes allerede i veldig stor grad i dagens lovverk, men de må altså tas i bruk.

Samtidig vil jeg presisere at datasentre er også grunnleggende infrastruktur i et moderne samfunn. Vi trenger datasentre, men vi kan ikke prioritere alle typer datasentre akkurat nå, bl.a. til kryptoutvinning, f.eks. bitcoin. Det må gi tilstrekkelig samfunnsnytte.

Helt til sist vil jeg si at hvis man klarer å følge opp den veilederen og bruke den aktivt, vil kommunene ha gode verktøy for å ta valg om hvordan datasentre skal kunne etableres i kommunene. Også gjennom regulering av næringsareal har lokalpolitikerne viktige verktøy for å påvirke hvilken næringsvirksomhet de ønsker i sin kommune.

Det er også begrunnelsen for at vi ikke støtter forslag presentert over bordet her i dag om å si et absolutt nei. Vi mener at verktøyene er fullt og tilstrekkelig til stede, og at det gis gode muligheter for lokalpolitikere til å følge dette opp på en god måte.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg ble ikke beroliget av statsrådens svar på vurderingene av karbonfangst og -lagring som en mulighet på Melkøya. Her framstår det bare som om dette er et internt arbeid i departementet, mens vedtaket fra Stortinget jo er tydeligere. Der ber Stortinget om at man i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future foretar en egen vurdering av fangst og lagring av CO2 og om det kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 – og noen flere. Det innebærer at det må være en separat vurdering, ikke et internseminar i departementet der noen gjør en ny vurdering, og så fortsetter man som før.

Jeg vil mene at stortingsvedtaket er en bestilling, og at det må gjøres et eget, separat arbeid med en egen vurdering av karbonfangst og -lagring, der vurderingen også kan ettergås i etterkant av et storting. Hvis ikke mener jeg at departementet og statsråden ikke følger opp det som er stortingsvedtaket. Da blir dette et for enkelt arbeid.

Jeg tror også jeg må understreke at dette er den ene store saken om prioritering av kraft i nord, og den fortjener den grundigheten. Karbonfangst og -lagring er et reelt alternativ. Det er kjent teknologi, det kan gjennomføres innenfor det som er rimelige kostnader, det binder ikke opp kraftoverskuddet – eller kraften, det er jo ikke noe overskudd i dag heller – og det binder ikke opp de enorme mengdene med kraft i nord.

Jeg vil igjen be om at statsråden bekrefter at det her gjennomføres et grundig arbeid som oppfyller forventningene etter at stortingsvedtaket enstemmig ble gjort – forventningene i Stortinget, og ikke minst forventningene der ute. Dette er en sak som har fått veldig stor oppmerksomhet, og det er store forventninger til det arbeidet regjeringen nå skal gjøre, før det skal tas en beslutning.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil bare understreke igjen at regjeringen og jeg kommer til å følge opp Stortingets vedtak. Der står det altså at vi skal vurdere karbonfangst og -lagring som et alternativ. Det kommer vi til å gjøre.

Debatten om dette vedtaket var nok kanskje noe mer nyansert enn det Ola Elvestuen nettopp nå ga uttrykk for, men jeg kan forsikre om at vi følger opp Stortingets vedtak om at vi skal gjøre denne vurderingen, til punkt og prikke.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel