Presidenten
[13:12:53 ]: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil 3 replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [13:13:43 ] (ordfører for saken): Lovproposisjonen
og innstillingen vi behandler i dag, innebærer ikke spesielt store
endringer, men mer presiseringer og tydeliggjøring av gjeldende
rett. Den inneholder forslag til presiseringer i regelverket knyttet til
utvisning av flyktninger som utgjør en trussel mot grunnleggende
nasjonale interesser. Det at det er tydelige lover og regler knyttet
til dette, er i høy grad i både samfunnets og den enkeltes interesse,
for vi må ha et effektivt system for å utvise personer som utgjør
en trussel mot nasjonen og våre grunnleggende interesser.
En annen del av
forslaget, som det er større politisk uenighet om, er knyttet til
å endre reglene om frihetsberøvelse av mindreårige. Forslaget handler
ikke om vesentlige endringer, men er etter flertallets syn mer en justering
av fristberegningen ved pågripelse av barn og en beskjeden utvidelse
av tidsperioden mindreårige kan holdes frihetsberøvet i påvente
av uttransportering. I stedet for dagens 24-timersregel foreslås
det at endringen blir at hovedregelen skal være til dagen etter
pågripelse. Denne justeringen kan etter flertallets syn føre til
bedre prosesser knyttet til uttransportering, men den kan også være
et gode for de involverte, deriblant barna. En kan da få bedre tid
til å forberede barna på konsekvensene uttransporteringen vil medføre,
og på hva de vil møte på.
Dette forslaget
vil etter flertallets syn være til det beste for både de involverte,
myndighetene og samfunnet som helhet. Mindretallet, bestående av
Sosialistisk Venstreparti og Rødt, har en annen tilnærming her,
og den regner jeg med de selv vil redegjøre for.
Lene Vågslid (A) [13:16:17 ] (leiar i komiteen): Tusen takk
til saksordføraren. Eg har ikkje mykje å leggje til, men når det
gjeld merknaden frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, viser me òg
til erfaringane med at dagens 24-timarsregel i nokon saker fører
til hastverksprosessar som gjer det vanskeleg å vareta omsynet til
barnets beste. Me er einige med regjeringa i at det kan, som saksordføraren
òg nemnde, verke roande og viktig for ungane dersom det blir betre
tid til samtalar og førebuing rundt det som skal skje med uttransportering.
Det å gje noko meir tid, kan òg gje foreldre moglegheita til å reorientere
seg og sjølv bli betre i stand til å vareta ungane i det som er
ein belastande situasjon.
Ein vesentleg
føresetnad for å utøve godt barnefagleg arbeid i forbindelse med
uttransportering, er òg å redusere risiko for skadeleg stress og
traume. Difor meiner me det vil vere ein fordel at ein kan bruke
noko meir tid, og at det er ei klok endring regjeringa legg opp
til her.
Mari Holm Lønseth (H) [13:17:40 ] : Når noen utgjør en trussel
mot våre grunnleggende nasjonale interesser, er det viktig at man
har mulighet til å utvise dem hvis det er nødvendig. Derfor er det
bra at regjeringen fremmer dette lovforslaget, som vi også kommer
til å støtte i dag.
Jeg tok ordet
primært for å knytte noen kommentarer til det med uttransportering
av barn. La meg starte med å si at det viktigste målet bør være
å redusere bruken av tvangsretur gjennom at vi legger til rette
for frivillig retur. På den måten er det mindre inngripende for den
enkelte og dens familie. Det at man fortsetter å drive et aktivt
frivillig returarbeid overfor dem som har fått avslag på sine søknader,
er viktig. At man gir god realitetsorientering på hvorfor man har
fått avslag, er også viktig.
Det finnes imidlertid
eksempler på at personer motsetter seg å etterleve det som er lovlig
fattede vedtak om å forlate landet og returnere frivillig. Da kan
det også være nødvendig i enkelte tilfeller å benytte seg av tvangsretur.
Skal det gjennomføres med barn, må det gjennomføres på en måte som
tar hensyn til at det er barn som skal returneres. Dagens regelverk,
hvor det løper en frist på 24 timer fra pågripelse til uttransport,
kan sånn sett være krevende. Det kan føre til at den enkelte familie
som f.eks. er pågrepet tidlig på morgenen dag én, må i et svært
stort hastverk tidlig på morgenen dag to bli uttransportert, framfor
at man har muligheten til å ha bedre tid til f.eks. samtaler og
realitetsorientering, som også i praksis vil være til barnets beste.
Vi ser at regjeringen har gjort vurderinger knyttet til nettopp
barnets beste i proposisjonen.
Tobias Drevland Lund (R) [13:19:40 ] : Rødt og SV er i mindretall
i komiteen i denne saken, og vi kan ikke støtte forslaget om endring
i utlendingsloven slik det foreligger nå. Rødt kommer heller aldri
til å gi sin støtte til et forslag som vil gjøre det lovlig å internere
barn.
Flertallet i komiteen
skriver i sine merknader at forslaget inneholder en endring i fristberegningen
ved pågripelse av barn, og at «dette vil innebære en beskjeden utvidelse
av tidsperioden en mindreårig kan holdes frihetsberøvet etter pågripelse
i forbindelse med gjennomføring av uttransportering». Det er veldig
interessant å høre at flertallet mener at det er til barnets beste
å tillate at man skal internere barn lenger.
Slik det er i
dag, kan en mindreårig holdes frihetsberøvet etter pågripelse i
forbindelse med gjennomføring av uttransportering i inntil 24 timer.
Den endrede ordlyden som er foreslått som erstatning, er at barn
som hovedregel «ikke skal holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen».
Flertallet må gjerne kalle dette «en beskjeden utvidelse av tidsperioden
en mindreårig kan holdes frihetsberøvet», men vær nå i det minste
ærlig om hva det er vi snakker om her. Vi snakker fremdeles om å
internere barn.
FNs høykommissær
for flyktninger er klinkende klar i sin beskjed: Barn bør ikke holdes
i varetekt for innvandringsrelaterte formål, uavhengig av deres
juridiske status, migrasjonsstatus eller foreldrenes status. Internering
er aldri til barnets beste.
Selv om regjeringen
legger barnefaglig kompetanse og barnas beste til grunn i sitt forslag,
vil jeg også bemerke at det i høringsinnspillene til forslaget ikke
er barnefaglig enighet om internering i mer enn 24 timer faktisk er
til barnas beste.
Når Barneombudet,
NOAS, Norges institutt for menneskerettigheter og Redd Barna peker
på at det trengs grundigere og bredere vurderinger av hva som er til
barnas beste, mener jeg det er verdt å lytte til det. Derfor stemmer
Rødt i dag mot forslaget fra regjeringen om endringer i utlendingsloven,
og jeg skulle ønske at flere gjorde det samme.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:22:03 ] : For Venstre er det
viktig at barnets beste ligger til grunn for vurderinger som gjøres
av utlendingsmyndighetene når det gjelder behandling av familier
der barn er involvert.
Barn er ikke ansvarlig
for sine foreldres handlinger og skal derfor ikke stå til ansvar
for dem. Derfor deler Venstre FNs høykommissær for flyktningers
vurdering om at ingen barn skal berøves sin frihet av innvandringsregulerende
hensyn, fordi varetekt aldri er til barnets beste.
Regjeringen begrunner
sitt forslag med at det skal legges til rette for at utvisning av
utlendinger uten oppholdstillatelse kan gjennomføres på en bedre
måte enn i dag. Forslaget innebærer likevel at familier kan bli
satt i varetekt lenger enn 24 timer, som er dagens minstegrense.
Venstre støtter
intensjonen om å gi barn og familiene deres lenger tid til å prosessere
utvisningen, og at utvisningene blir gjennomført på en bedre måte
enn i dag, men vi kan ikke støtte regjeringens forslag om å utvide tiden
barna kan være i varetekt.
Regjeringen burde
heller ha igangsatt et arbeid med å finne ut hvordan utvisninger
kan gjennomføres på en måte som bedre ivaretar hensynet til barnets
beste, og samtidig ivaretar grunnleggende rettigheter og hindrer bruk
av frihetsberøvelse av barn.
Forslaget til
regjeringen fikk ikke bred støtte i høringen, og flere organisasjoner
– bl.a. Barneombudet og NOAS – tok til orde mot løsningen. Også
Norges institusjon for menneskerettigheter og Redd Barna har pekt
på at regjeringen her burde ha sett på andre løsninger. Venstre
deler disse synene.
Venstre slutter
seg til de øvrige forslagene i proposisjonen, som i hovedsak er
presiseringer av gjeldende rett, og som knytter seg til personer
som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Venstre stemmer
altså for proposisjonens forslag til endringer, med unntak av endringene
som er foreslått i § 106 c tredje ledd.
Statsråd Emilie Mehl [13:24:16 ] : Jeg er glad for at et flertall
har gitt støtte til forslagene om klargjøring av reglene om utvisning
av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser.
Når det gjelder
forslaget om endring i fristene ved frihetsberøvelse av mindreårige,
legger dagens regler føringer om at politiet skal følge stramme
klokkeslettfrister i forbindelse med uttransportering. Det er uheldig
at dette kan føre til en hastverkspreget prosess som kan skape unødvendige
belastninger for barna, som ofte er i en sårbar situasjon. For barna
kan det både virke beroligende og ha stor verdi at det blir gitt
tid til samtaler og forberedelse på hva som skal skje i tilknytning
til uttransporteringen. Det betyr at noe mer tidsbruk også kan gi
foreldrene mulighet til å reorientere seg. Slik sett kan de også
bli bedre i stand til å ivareta barna på en god måte under prosessen.
Det må tas høyde
for at i noen tilfeller kan den beste løsningen være at familien
holdes lenger enn til dagen etter pågripelsen. I de tilfellene må
det i så fall innhentes en kjennelse fra retten, som vil vurdere
politiets oppfatning av hva som er barnas beste.
Jeg vil understreke
at det i praksis er svært sjelden det faktisk er aktuelt å holde
en barnefamilie lenger enn til dagen etter pågripelsen. I 2022 var
det ingen barn som ble holdt lenger enn et døgn på Haraldvangen.
Jeg vil også gjøre
oppmerksom på at det 16. mai i år ble publisert en rapport fra Europakommisjonen
om status for Schengen, og at familieenheten på Haraldvangen gledelig
nok i den forbindelse ble trukket fram som et eksempel på beste
praksis. I vedlegg til rapporten pekes det på at prosedyrene, opplæring
av personell samt utformingen og regimet på Haraldvangen bidrar
til å dempe stress og traumer for mindreårige i returprosessen –
helt i samsvar med det departementet har lagt til grunn for sine
vurderinger og lovendringsforslaget.
Formålet med det
forslaget som er framsatt om endring i regler om frihetsberøvelse,
er at vi i enda større grad enn i dag skal kunne ta hensyn til barnets
beste i den vanskelige prosessen som en tvangsretur innebærer. Jeg
er glad for at det ligger an til at et flertall i komiteen vil støtte
forslaget.
Presidenten
[13:26:52 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel