Presidenten
[10:53:15 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [10:53:49 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteen for arbeidet. Vi har i dette
arbeidet samlet oss om et forslag fra SV. Alle partiene på Stortinget
har samlet seg om forslaget som handler om å sette fart på arbeidet
med marine grunnkart. Det er et vellykket pilotprosjekt med marine grunnkart
i kystsonen som har vært gjennomført, og som har vist at det er
mulig å få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag enn før – nye kartgrunnlag,
som gir raskere og bedre avklaringsprosesser i forvaltningen av kystsonen.
Når vi får vite mer om terreng, miljø under havoverflaten og oseanografi,
blir kommunene bedre planleggere, og samfunnet vil spare store ressurser.
Marine grunnkart
er et godt verktøy for å bedre miljøovervåkningen. Erfaringene så
langt er spennende resultater, med mye mer nøyaktige data, og ulike
etater som sammen finner fram til nye løsninger og tester ut teknologi
og nye metoder.
En viktig tanke
bak pilotprosjektet for marine grunnkart som allerede er gjennomført,
er at dataene skal gi kommunene og lokalsamfunn ressurser og kunnskap
om egne forutsetninger i møte med næringsinteresser og statlige
etater, slik at felles kunnskapsgrunnlag vil gi færre konflikter.
Det kommer til å skje mye langs norskekysten i årene som kommer
knyttet til vindmøller og oppdrett, og de marine grunnkartene kan bidra
til en kunnskapsbasert utvikling av disse næringene.
Det er gevinster
å hente ved å kartlegge kysten med marine grunnkart, så nå må vi
holde tempoet oppe i arbeidet med teknologien og effektene av disse
pilotene.
Anne Kristine Linnestad (H) [10:55:46 ] : Regjeringen Solberg
satte i gang et pilotprosjekt for kartleggingen av marine grunnkart
for kystområdene i Stavanger, Ålesund/Giske og Skjervøy/Kvænangen
i 2019. Det ble gjennomført i perioden 2020–2022. Pilotprosjektet
ble finansiert på tvers av flere departementer, kommuner og fylkeskommuner.
Det er av stor
betydning for de kystnære havområdene og for havneinfrastrukturen
at det utarbeides gode marine grunnkart. Marine grunnkart vil kunne
være avgjørende for fiskeriene langs hele norskekysten og i alle kystområder,
for framtidig miljøovervåking og ikke minst for effektivt og bærekraftig
fiskeri.
Høyre mener at
arbeidet med å kartlegge kystområdene bør gjøres gjennom en prioritert
liste over hva som skal kartlegges, når, i tett samarbeid med de
berørte kommuner, fylkeskommuner, fagmiljøer og departementer, og
vi er veldig glad for at resten av komiteen er enig med oss i det.
Det er også bra
at en enstemmig komité ber regjeringen sette fart på arbeidet med
å utarbeide de gode marine grunnkartene som trengs langs hele vår
lange kystlinje, samtidig som vi mener det er viktig at arbeidet baserer
seg på erfaringene fra pilotprosjektene som ble gjennomført i fjor.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [10:57:22 ] : Kystlinja kommunane
forvaltar, er 83 000 km lang, og det er 100 000 km² sjøområde innanfor
grunnlinja – fem gonger så stort areal som det samla arealet av
ferskvatn i Noreg. Dette er blant dei mest produktive sjøområda
i verda.
Det meste av arealet
i sjøen er fleirbruksområde. Med stor vekst i nye havnæringar og
styrkte ambisjonar om å ta vare på biologisk mangfald er det stort
behov for å få betre og meir detaljerte og brukarvenlege kart. Det er
bruk for slike kart anten ein skal leggje ein kabel og treng å vite
om rasfare eller grunnforhold, eller ein skal vurdere ein søknad
om å plassere eit oppdrettsanlegg.
Kystøkologien
er lite kartlagd og forstått. Vi har ikkje nøyaktige data for meir
enn 5 pst. av livet under vatn, vi kjenner berre 10 pst. av geologien
og har djupnedata for 37 pst. Når vi veit kor viktig livet i havet
er for både klima, biologisk mangfald og verdiskaping, hastar det
med å skaffe fram eit betre og mykje meir brukarvenleg kart, slik
at ein kan forvalte kystområda betre.
I perioden 2019
til 2022 blei pilotprosjektet «Marine grunnkart i kystsonen» gjennomført
i tre pilotområde. Prosjektet var eit tverrfagleg samarbeidsprosjekt gjennomført
av Kartverket, Norges geologiske undersøkelse og Havforskingsinstituttet.
Fleire departement og fagmiljø samt aktuelle kommunar og fylkeskommunar var
med på å finansiere pilotprosjektet. Ein samla inn strukturerte
data frå mange instansar og føretok intervju med dei målgruppene
som har bruk for karta, slik at ein fekk eit godt brukargrensesnitt.
Piloten synte korleis ein kan lage ein heildekkjande digital terrengmodell
for land og sjø, og korleis ein kan formidle informasjonen brukarane
treng, på ein forståeleg og enkel måte. Dette er kart som er lette
å bruke til planlegging, forvalting og fiskeri.
Eg meiner det
er svært viktig å fortsetje dette arbeidet no, og difor har eg føreslått
denne saka for Stortinget. Eg er veldig glad for at komiteen og
statsråd Gjelsvik i sine svar er veldig positive til å få fart på
arbeidet med marine grunnkart. Eg trur dette er ei veldig god sak
for Noreg, og eg ser fram til at ein får gjort dette viktige arbeidet
for kysten og kystmiljøet.
Med det tek eg
opp forslaget SV er ein del av.
Presidenten
[11:00:10 ]: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:00:29 ] : Noreg er ein kystnasjon.
Vi har verdas nest lengste kystlinje etter Canada. Vi har alltid
levd av dei verdiane som finst under havoverflata, og det er svært
viktig at vi har framdrift på arbeidet med kartlegging av kyst-
og havområda og nyttiggjering av den kunnskapen som kjem fram gjennom
det arbeidet.
Kommunane er lokal
planmyndigheit og rår over sine sjøområde ut til ei nautisk mil
utanfor grunnlinja, men kjennskapen om desse områda er mykje lågare
enn den vi har for landområda, samstundes som interessekonfliktane
kring desse areala er aukande.
For at kommunane
skal fatte gode avgjerder for ei berekraftig utvikling langs kysten,
må dei ha eit godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dei blå næringane
er i vekst, og det er avgjerande for lokalsamfunn i ei rekkje distriktskommunar
langs kysten at arealplanane gjev sunne hav og god næringsutvikling.
Tanken bak marine
grunnkart er at data skal samanstillast til kartprodukt som lett
kan nyttiggjerast av kommunane i planlegginga deira. Slik får kommunane
og lokalsamfunna resursar og kunnskap om eigne føresetnader i møte
med næringsinteresser og statlege etatar. Eit felles kunnskapsgrunnlag
vil gje færre konfliktar.
Som eg har informert
komiteen om, er dette ei sak som regjeringa følgjer nøye og følgjer
opp tett og aktivt. Eg minner om at pilotprosjektet i Skjervøy og
Kvænangen vart gjennomført i fjor, og at arbeidet går på tvers av ulike
sektorar, lovverk og teknologiar.
Marine grunnkart
for heile kysten vil vere ei betydeleg investering over mange år.
Delar av teknologien som er nytta i piloten, har ikkje vore brukt
i stor skala under norske vêrforhold. Regjeringa er oppteken av
at statlege investeringar skal kome fellesskapet til gode, og vil
halde tempoet oppe i gjennomgangen av teknologibruken og effektane.
Samarbeid mellom tre ulike etatar frå pilotprosjektet er eit døme
til etterfølging, men vi vil òg sjå på korleis vi kan redusere kostnadene.
Det er avgjerande
at vi finn dei løysingane som sikrar at kommunane kan ta i bruk
dette verktøyet på ein enkel og god måte. Det er òg sentralt at
vi varetek omsynet til nasjonal sikkerheit når ein kartlegg og deler
informasjon om kyst- og havområda våre. Difor er det viktig å bruke
nødvendig tid for å ta gode avgjerder.
Presidenten
[11:03:07 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:03:21 ] : Eg er veldig glad
for at statsråd Gjelsvik uttrykkjer seg så positivt til arbeidet
med marine grunnkart, både i stortingssalen i dag, i svarbrev til
komiteen og i interpellasjonen om digitalisering for ei viss tid
sidan. Det går føre seg rettssaker i dag som er oppståtte fordi
det er gjeve løyve til næringsaktivitet i nærleiken av der ein etterpå
har funne at det har vore store korallrev, som m.a. er viktige for oppvekstmiljøet
for fisk. Kor viktig tenkjer statsråden at marine grunnkart kan
vere for å forbetre forvaltningsprosessane, og vil det vere mogleg
å endre vedtekne kystsoneplanar med grunnlag i at ein får ny kunnskap
om kva som er under havoverflata, når ein får på plass marine grunnkart?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:04:12 ] : Eg takkar representanten
for spørsmålet og for eit stort og viktig engasjement for dette
temaet. Eg meiner det er eit veldig sentralt tema for framtida,
både fordi det ligg utruleg store utviklingsmoglegheiter langsmed
kysten, og som eg sa i mitt innlegg, fordi det er utruleg viktig
å ha best mogleg kunnskap for å avvege ulike interesser og ta omsyn
til miljø og natur, som f.eks. korallrev, som vart nemnt i spørsmålet.
Det er klart at etter kvart som ein haustar ny kunnskap, vil det
vere av betydning for korleis ein skal handtere saker framover,
og korleis eksisterande planar kan verte endra på. Eg trur likevel
ikkje eg skal gå konkret inn på korleis det i så fall skal gjerast,
for det er nok eit arbeid som må gjennomførast i dialog mellom ulike
departement, men at ny kunnskap bl.a. basert på marine grunnkart
vil vere viktig, er sjølvsagt heilt sentralt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [11:05:17 ] : Eg takkar for svaret.
Eg er veldig oppteken av at ein verkeleg får fart på dette. Kan
statsråden seie litt om korleis ein tenkjer seg å setje fart på
det, og kva slags rolle staten skal ta? Når det gjeld kartlegging
på land, tek Kartverket og staten ei stor rolle med å få detaljane
på plass. Kan statsråden seie litt om tidsperspektivet, korleis
statsråden tenkjer dette skal skje framover, og kva for rolle staten vil
ta?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [11:05:53 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Som representanten heilt rett viser til, gjer Kartverket eit stort
og viktig arbeid på land. Representanten viste i sitt innlegg bl.a.
til den digitale høgdemodellen, som når ein kan ta det i bruk i
full skala, vil revolusjonere moglegheita for god planlegging i
kommunane. Det er det same vi må sørgje for i kyst- og havområda.
Difor meiner eg det arbeidet ein no har gjort gjennom piloten, har
vore eit godt samarbeid mellom Kartverket, Norges geologiske undersøkelse
og Havforskningsinstituttet, og at vi må gå gjennom erfaringane
med det arbeidet på ein god måte og sjå på korleis ein skal organisere
eit større arbeid framover. Då er sjølvsagt også finansiering ein
viktig del av det vi ser på.
Presidenten
[11:06:44 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel