Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2023

Dato: 30.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 444 L (2022–2023), jf. Prop. 64 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [13:43:41]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven m.m. (formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn, politiattest) (Innst. 444 L (2022–2023), jf. Prop. 64 L (2022–2023))

Talere

Ragnhild Male Hartviksen (A) [] (ordfører for saken): Aller først vil jeg få lov til å si at det er gjort en feil i den innstillingen som foreligger, så det er trykket en ny beriktiget innstilling nå. Jeg vil be alle om å få en kopi av den.

Vi skal nå behandle endringer i barnevernsloven på områdene formidling av opplysninger, meldinger om ufødte barn og politiattest. Det er en samlet komité som i dag legger fram denne innstillingen, så jeg ønsker innledningsvis å benytte anledningen til å takke for en god behandling i komiteen.

Barn og unge som mottar tjenester fra barnevernet, er noen av de mest sårbare i vårt samfunn. Spesielt gjelder dette barn og unge som er i familier som mottar tiltak som er mer inngripende enn frivillige tiltak. Det er derfor prekært at man sikrer at disse barna ikke utsettes for ytterligere svikt ved flytting, noe som styrkes av at mange av disse familiene flytter mer enn gjennomsnittet. Barn og unge som mottar hjelp fra barnevernet, må ikke oppleve å miste denne eller å måtte starte helt på nytt med utredning og utprøving av tiltak bare fordi foreldrene flytter mellom kommuner. Vi i komiteen er derfor glade for, og vi ser det som både viktig og riktig, at man nå lovfester en bestemmelse som presiserer barnevernstjenestens plikt til å varsle barnevernet i ny kommune når en familie som mottar tiltak utover frivillige tiltak, flytter.

Videre gjøres det to endringer i saken. Den første av disse to gjelder at man har jobbet for å finne en løsning på et område der det har rådet usikkerhet i kommunene. Usikkerheten har vært knyttet til registrering og lagring av meldinger og opplysninger om gravide og ufødte barn. Vi i komiteen ser derfor positivt på og stiller oss bak departementets forslag om å presisere adgangen til å behandle nødvendige personopplysninger i slike saker. Vi tenker at løsningen som nå foreligger, ivaretar ulike perspektiver i saken, samtidig som forslaget ikke utvider barnevernets ansvar for det ufødte liv utover dagens praksis, og at man ved samtykke fra den gravide moren kan opprette en undersøkelsessak.

Den siste endringen vi skal behandle i dag, gjelder politiattest. Jeg vil først understreke at politiattest er et svært viktig hjelpemiddel for å beskytte barn og sikre at barn og unge som mottar tjenester, får det av personer som både er egnet til å ivareta dem og kan beskytte dem mot overgrep. Jeg er derfor glad for at komiteen samlet støtter departementets forslag om å utvide dette ansvaret ved å presisere at også eiere av private barnevernsinstitusjoner skal framlegge en gyldig politiattest.

Om komiteens tilråding på disse tre – alle viktige – områdene, som fremmes av en samlet komité, vil jeg som ordfører for saken, på vegne av komiteen, si at jeg råder alle til å stemme for disse endringene i dag.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er glad for at Stortinget i dag skal behandla denne lovproposisjonen om endringar i barnevernslova. Barnevernet har eit ansvar for at barn som lever under forhold som kan skada helsa og utviklinga deira, får nødvendig hjelp, omsorg og vern til rett tid. Proposisjonen inneheld tre forslag for å styrkja rettssikkerheita til barn i barnevernet, som saksordføraren har gjort greie for.

For det fyrste har proposisjonen eit forslag til ny varslingsplikt mellom barnevernstenester i dei ulike kommunane. Barnevernstenestene er ein del av ein felles etat med særskilt og felles ansvar for barn i utsette livs- og omsorgssituasjonar. Hovudføremålet er å sikra informasjonsflyt mellom barnevernstenester. Dersom barnevernstenesta i ein kommune sit med opplysningar som barnevernstenesta i ein annan kommune treng, er det viktig at dette vert vidareformidla til den nye barnevernstenesta. Forslaget følgjer opp eit punkt i Hurdalsplattforma om at regjeringa vil «sikre at informasjon om utsette barn blir overført mellom barnevernet ved flytting mellom kommunar».

Det har vorte avdekt svikt ved at barnevernstenestene sjølv i alvorlege tilfelle ikkje har varsla vidare. Barnevernstenesta får no ei klar plikt i lov til å senda melding til ei anna barnevernsteneste dersom det er grunn til å undersøkja om barnet har behov for meir inngripande tiltak enn frivillige hjelpetiltak. Eg meiner dette er ei viktig styrking av barns rett til vern.

Vidare føreslår vi at ei anledning til å behandla nødvendige personopplysningar om gravide og ufødde barn vert presisert i lov. Forslaget skal bidra til at barnevernstenestene vert tryggare på korleis dei kan følgja opp meldingar om gravide og ufødde barn. Forslaget utvidar ikkje ansvaret til barnevernet for det ufødde barnet utover dagens praksis. Det er viktig å understreka. Barnevernstenesta vil framleis vera avhengig av samtykke frå den gravide kvinna sjølv for å opna ei undersøkingssak og for å setja i verk tiltak.

Lovproposisjonen inneheld vidare føresegn som presiserer i barnevernslova at eigar av privat barnevernsinstitusjon skal leggja fram politiattest. Dette kravet står òg i dag i forskrift, men eg meiner det er behov for ei tydelegare forankring av kravet i lov. Kravet om politiattest er eit viktig verkemiddel for å førebyggja overgrep mot barn, og for å bidra til at mindreårige vert tatt hand om av skikka personar.

Med desse endringane som forhåpentlegvis vert vedtatt i dag, meiner eg vi styrkjer rettssikkerheita og bidreg til betre beskyttelse av dei mest sårbare barna. Dette er eit av mange tiltak for å forbetra barnevernet vårt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

Votering, se voteringskapittel