Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Masud Gharahkhani gjeninntok her presidentplassen.

Presidenten []: Den innkalte vararepresentanten for Akershus, Tobias Hangaard Linge, tar nå sete.

Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–12 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–10

Presidenten: Sakene nr. 1–10 er andre gangs behandling av lover og gjelder lovvedtakene 62 til og med 71.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 11, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på havbruk (Innst. 372 L (2022–2023), jf. Prop. 78 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 11

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Helge Orten på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 2, fra Helge Orten på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 5–7, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 8 og 9, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus

  • forslag nr. 10, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk sendes tilbake til regjeringen.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 109 mot 60 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.58)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en skattereform for oppdrettsnæringen som ivaretar hensynet til å hente ut en større andel av næringens superprofitt samtidig som det innføres en miljøavgift for å løse næringens miljøproblem.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en miljøavgift til erstatning for nåværende avgift på produksjon av fisk. Miljøavgiften forutsettes å avta ved avtakende miljøutfordringer i et gitt anlegg.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en endret innretning på allokering av inntektene fra grunnrenteskatten mellom stat og kommuner dersom en miljøavgift innføres samtidig med innføring av en grunnrenteskatt for havbruk.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 165 mot 3 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av alternative modeller og anbefalinger til beskatningsregimet for havbruk. Det forutsettes at næringen involveres.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Havbruksfondet fordeles med 80 pst. til kommunesektoren og 20 pst. til staten.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 148 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i havbruksskatten som kan gi et mer moderat, konkurransedyktig og bærekraftig skattenivå, og som legger til rette for bærekraftig vekst, utvikling og innovasjon. Inntektsgradert produksjonsavgift og økt ordinær selskapsskatt må i denne sammenheng utredes nærmere og vurderes som alternativ til den modellen som regjeringen har lagt til grunn.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 133 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 4-12 syvende ledd nytt annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd. § 4-17 annet ledd skal lyde: (2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd og akvakulturtillatelser, verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. § 4-17 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 50 prosent av omsetningsverdien. § 4-19 første ledd bokstav c skal lyde: c. § 4-17 annet og tredje ledd, § 4-19 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Ved beregning av verdien av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12, annet og tredje ledd og andel i selskap med deltakerfastsetting etter § 4-40, hvor selskapet eier akvakulturtillatelser som verdsettes etter § 4-17, tredje ledd, skal den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom formuesverdien av akvakulturtillatelsen og formuesverdien av selskapets øvrige eiendeler, verdsettes med 50 prosent. § 4-40 tredje punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 148 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus.

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer: § 4-12 syvende ledd nytt annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd. § 4-17 annet ledd skal lyde: (2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd og akvakulturtillatelser, verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi. § 4-17 nytt tredje ledd skal lyde: (3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdien. § 4-19 første ledd bokstav c skal lyde: c. § 4-17 annet og tredje ledd, § 4-19 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Ved beregning av verdien av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12, annet og tredje ledd og andel i selskap med deltakerfastsetting etter § 4-40, hvor selskapet eier akvakulturtillatelser som verdsettes etter § 4-17, tredje ledd, skal den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom formuesverdien av akvakulturtillatelsen og formuesverdien av selskapets øvrige eiendeler, verdsettes med 25 prosent. § 4-40 tredje punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd. Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.»

Som nevnt under debatten erstatter forslaget tilsvarende bestemmelser i tilrådingen.

Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus ble vedtatt med 124 mot 45 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.12)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-12 syvende ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd.

§ 4-17 annet ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd og akvakulturtillatelser, verdsettes til 70 prosent av skattemessig formuesverdi.

§ 4-17 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Akvakulturtillatelser verdsettes til 50 prosent av omsetningsverdien.

§ 4-19 første ledd bokstav c skal lyde:

  • c. § 4-17 annet og tredje ledd,

§ 4-19 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Ved beregning av verdien av ikke-børsnotert aksje etter § 4-12, annet og tredje ledd og andel i selskap med deltakerfastsetting etter § 4-40, hvor selskapet eier akvakulturtillatelser som verdsettes etter § 4-17, tredje ledd, skal den delen av selskapets gjeld som svarer til forholdet mellom formuesverdien av akvakulturtillatelsen og formuesverdien av selskapets øvrige eiendeler, verdsettes med 50 prosent.

§ 4-40 tredje punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke for akvakulturtillatelser, jf. § 4-17 tredje ledd.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 9-3 syvende ledd skal lyde:

(7) Gevinst ved samlet realisasjon av særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i § 18-6 første ledd og fallrettigheter eller andel i slike, er unntatt fra skatteplikt dersom overtaker viderefører de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres. Det samme gjelder ved samlet realisasjon av driftsmidler som nevnt i § 19-6 første ledd bokstatv c og akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1 for grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet.

Nytt kapittel 19 skal lyde:
Kapittel 19. Særregler ved skattlegging av havbruksvirksomhet
§ 19-1 Anvendelsesområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for skattlegging av grunnrenteinntekt fra virksomhet basert på tillatelse som nevnt i akvakulturloven §§ 6 og 7, jf. § 4, jf. laksetildelingsforskriften kapittel 3.

§ 19-2 Skattesubjekt

Innehaver av akvakulturtillatelser som nevnt i § 19-1 skal svare grunnrenteskatt til staten etter reglene i dette kapittelet. Dette gjelder selv om innehaveren har leid ut tillatelsen etter akvakulturloven § 19 tredje ledd.

§ 19-3 Definisjoner

I dette kapittelet gjelder følgende definisjoner:

  • a. Et morselskap utgjør sammen med ett eller flere datterselskap et konsern.

  • b. Et foretak er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. Det andre foretaket anses som datterselskap. Dersom ett konsernselskap eller flere konsernselskaper sammen har bestemmende innflytelse over et annet foretak, anses også dette foretaket som et datterselskap.

  • c. Dersom en personlig eier, alene eller sammen med nærstående, har bestemmende innflytelse over to eller flere foretak eller morselskap, skal disse foretakene og deres datterselskap også anses som et konsern.

  • d. En personlig eier eller et foretak skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis personen eller foretaket eier så mange aksjer eller andeler i et foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, eller hvis personen eller foretaket har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskap har, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

  • e. Som noens nærstående menes:

    • 1. ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold;

    • 2. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken;

    • 3. slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1 og nr. 2;

    • 4. ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2 og 3;

    • 5. foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i bokstav d.

§ 19-4 Fastsettelse av grunnrenteskatt

(1) Skattepliktig grunnrenteinntekt beregnes på følgende måte:

  • a. Til fradrag i samlet årlig brutto inntekt fastsatt etter § 19-5 kommer kostnader etter § 19-6 og fremført negativ grunnrenteinntekt fra tidligere år, jf. § 19-7 annet ledd. Negativ grunnrenteinntekt i et tidligere år skal fradras i sin helhet før det gis fradrag for negativ grunnrenteinntekt i et senere år.

  • b. I beregningsgrunnlaget etter bokstav a kan negativ og positiv grunnrenteinntekt samordnes som beskrevet i § 19-7 første ledd.

  • c. I beregningsgrunnlaget etter bokstav a og b kan det trekkes fra et bunnfradrag som beskrevet i § 19-8.

(2) Grunnrenteskatt på skattepliktig grunnrenteinntekt fastsettes etter første ledd og en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

(3) I fastsatt grunnrenteskatt etter annet ledd kan produksjonavgiften trekkes fra som beskrevet i § 19-9.

§ 19-5 Brutto inntekt og skatteavregningspriser

(1) I samlet årlig brutto inntekt inngår følgende:

  • a. Årlige brutto inntekter av salg av laks, ørret og regnbueørret. Brutto inntekt i forrige punktum settes til markedsverdien ved merdkanten av solgt laks, ørret og regnbueørret multiplisert med slaktevolum.

  • b. Inntekt fra salg av levende fisk i sjøfasen.

  • c. Gevinst ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. For driftsmidler som nevnt i § 19-6 bokstav c inntektsføres gevinsten i realisasjonsåret. For øvrige driftsmidler tidfestes gevinsten etter reglene i kapittel 14, og gevinsten fordeles i henhold til vurderingen i annet ledd, i det foregående inntektsåret. Ved samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder § 9-3 syvende ledd.

(2) Inntekter vunnet også ved virksomhet som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom inntektsandel og nytte for hver virksomhet.

§ 19-6 Fradragsberettigede kostnader

(1) I brutto inntekt fastsatt etter § 19-5 kommer følgende kostnader til fradrag:

  • a. Pådratte driftskostnader som regulært følger av havbruksproduksjonen, herunder kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk, fôr, røkting, forebygging og behandling av sykdommer o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring og administrasjon.

  • b. Vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen.

  • c. Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradras det året kostnadene pådras. Til slikt anlegg regnes fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1. Dette gjelder likevel ikke slike driftsmidler som nevnt i dette ledd bokstav f.

  • d. Årets avskrivning av driftsmidler som ikke inngår i bokstav c, til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1, kan fradras i grunnrenteinntekten etter skattelovens alminnelige regler når de helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten.

  • e. Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmiddel som nevnt i bokstav c anskaffet før 1. januar 2023, skal fradras etter reglene i kapittel 14. Det gis likevel ikke fradrag for avskrivning av tidsubegrenset akvakulturtillatelse.

  • f. Årets avskrivning på driftsmiddel som er overdratt til skattyter etter § 19-2 fra selskap som nevnt i § 19-3. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overdratte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet. Driftsmidlene avskrives etter bokstav e.

  • g. Tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Tapet tidfestes etter reglene i kapittel 14.

  • h. 40 prosent av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023–2027 med like beløp og nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt. Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradaget kan kreves.

  • i. Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg som helt eller delvis anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen.

  • j. Forskningsavgift som fastsatt i medhold av lov 7. juli 2000 nr. 68.

(2) Kostnader som etter sin art faller inn under første ledd, og som også er til nytte i virksomhet som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet.

(3) En beregnet selskapsskatt for den delen av virksomheten som er grunnrenteskattepliktig fradras i grunnrenteinntekten. Skattesatsen settes til satsen for alminnelig inntekt i inntektsåret. I beregningen inngår de samme inntektsstørrelsene og kostnadsstørrelsene som inngår i grunnrenteinntekten. Utgifter til driftsmidler som fradras etter første ledd bokstav c skal likevel avskrives etter skattelovens alminnelige regler i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Gevinst som nevnt i § 19-5 første ledd bokstav c annet punktum skal inntektsføres etter skattelovens alminnelige regler i grunnlaget for beregnet selskapsskatt. Beregnet negativ selskapsskatt fremføres til fradrag i beregnet selskapsskatt for senere inntektsår.

(4) Det gis ikke fradrag for følgende kostnader:

  • a. Salgs- og markedsføringskostnader.

  • b. Finanskostnader.

  • c. Vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser som nevnt i første ledd bokstav h. Det gis heller ikke fradrag for vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser.

  • d. Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser.

  • e. Kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd.

  • f. Vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyters utviklingstillatelse.

  • g. Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.

§ 19-7 Samordning og fremføring av negativ grunnrenteinntekt

(1) Dersom et aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, har negativ grunnrenteinntekt etter beregningen i § 19-4 første ledd bokstav a, kan inntil hele den negative grunnrenteinntekten trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt i et annet selskap som tilhører samme konsern etter samme bestemmelser som i § 10-4, ved utgangen av inntektsåret. Slik samordning kan likevel ikke medføre at selskapet med negativ grunnrenteinntekt får positiv grunnrenteinntekt som følge av samordningen.

(2) Dersom grunnrenteinntekten for et foretak blir negativ etter beregningen i § 19-4 første ledd bokstav a og b kan negativ grunnrenteinntekt fremføres til fradrag i senere års grunnrenteinntekt beregnet for det grunnrenteskattepliktige foretaket. Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ grunnrenteinntekt kan ikke trekkes fra i den grunnrenteskattepliktiges øvrige inntekter.

§ 19-8 Bunnfradrag

Stortinget vedtar hvert år et bunnfradrag. Ved beregningen av grunnrenteinntekten nedjusteres bunnfradraget med skattesatsen på alminnelig inntekt. Bunnfradraget kan trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet for inntektsåret. Bunnfradraget kan kun komme til fradrag én gang på konsernnivå, jf. § 19-3. Bunnfradrag i konsern fordeles forholdsmessig mellom selskapene med matfisktillatelser ut fra maksimalt tillatt biomasse som innehas av hvert selskap i konsernet. Ubenyttet bunnfradrag kan ikke fremføres til fradrag i fremtidig grunnrenteinntekt.

§ 19-9 Produksjonsavgift

Produksjonsavgift på produksjon av fisk fastsatt i medhold av særavgiftsloven kan kreves fratrukket i fastsatt grunnrenteskatt til staten. Ubenyttet produksjonsavgift til fratrekk for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. § 10-1 første ledd, kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt etter samme bestemmelser som i § 10-4, i et annet selskap som tilhører samme konsern, ved utgangen av inntektsåret. En grunnrenteskattepliktig kan ikke få negativt fastsatt grunnrenteskatt som følge av fratrukket produksjonsavgift. Produksjonsavgift som ikke kan trekkes fra i inntektsårets grunnrenteskatt, kan ikke kreves fratrukket i grunnrenteskatt i et fremtidig inntektsår. Produksjonsavgift kan ikke trekkes fra i alminnelig inntekt.

§ 19-10 Behandling av underskudd eller tap i andre inntektskilder

Underskudd eller tap i andre inntekter kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet etter dette kapittelet.

§ 19-11 Realisasjon eller opphør av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet

Beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon eller opphør av havbruksvirksomhet fastsettes på følgende måte:

  • a. For overdrager skal det i realisasjonsåret beregnes grunnrenteinntekt svarende til vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Vederlag som kan henføres til akvakulturtillatelser, skal likevel ikke inngå ved fastsettingen av grunnrenteinntekten. Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremføring kommer til fradrag, jf. § 19-7 annet ledd.

  • b. For havbruksvirksomhet som overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver etter den enkeltes forhold og eiertid.

  • c. Dersom det ved opphør av grunnrenteskattepliktig virksomhet foreligger negativ grunnrenteinntekt, kan grunnrenteskattepliktig kreve skatteverdien utbetalt fra staten.

Nåværende kapittel 19 og 20 blir nytt kapittel 20 og kapittel 21 tilhørende paragrafer omnummeres tilsvarende.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 19-5 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Til bruk ved fastsettingen av brutto inntekt etter første ledd bokstav a kan et prisråd for havbruk, felles for flere eller for et enkelt salg, med bindende virkning fastsette en skatteavregningspris for laks, ørret og regnbueørret som produseres i henhold til akvakulturtillatelse som nevnt i § 19-1. Prisen skal svare til markedsverdien ved merdkanten av laks, ørret og regnbueørret. Departementet oppnevner medlemmer av prisrådet. Departementet kan bestemme at prisrådet ikke skal fastsette skatteavregningspriser for nærmere angitte salg og kan fastsette nærmere retningslinjer for metode som prisrådet skal følge ved fastsettingen av skatteavregningspris. Prisrådet kan ikke instrueres, verken generelt eller i enkeltsaker.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf. Det kan gis forskrift om oppnevning og organisering av et prisråd for havbruk, prisrådets saksbehandling og vedtak. Videre kan det gis forskrift om at grunnrenteskattepliktig etter § 19-2 har opplysnings- og dokumentasjonsplikt overfor prisrådet om salgs- og avtalevilkår ved kjøp og salg av laks, ørret og regnbueørret, taushetsplikt og unntak fra taushetsplikt og deling av slike opplysninger mellom prisrådet og andre offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt. Forskriften kan inneholde bestemmelser om klage- og søksmålsrett for grunnrenteskattepliktig som nevnt.

III

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Endringen under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Det voteres over I § 19-4 første ledd punkt c og § 19-8.

Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 106 mot 63 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.49)

Presidenten: Det voteres over resten av I samt II og III.

Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 106 mot 63 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.17)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 93 mot 76 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.45)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen:

  • – sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet. – frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs. – innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi. – legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023. – i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd. – i løpet av våren 2024 legge frem tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge. – sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus ble vedtatt med 99 mot 70 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.15)

Votering i sak nr. 12, debattert 31. mai 2023

Innstilling fra finanskomiteen om Grunnrenteskatt på havbruk (Innst. 373 S (2022–2023), jf. Prop. 78 LS (2022–2023))

Debatt i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 2, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Vedtak om endring i Stortingets vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023 (Stortingets skattevedtak) I Stortingets vedtak 13. desember 2022 nr. 2199 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023 gjøres følgende endring: Ny § 3-4 A skal lyde: § 3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 44,9 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner. II Vedtaket trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2023.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 148 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«A. Vedtak om endring i Stortingets vedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023 (Stortingets skattevedtak) I I Stortingets vedtak 13. desember 2022 nr. 2199 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2023 gjøres følgende endring: Ny § 3-4 A skal lyde: § 3-4 A Skatt på grunnrenteinntekt i havbruk Av grunnrenteinntekt i havbruk fastsatt i medhold av skatteloven nytt kapittel 19 svares grunnrenteskatt til staten med 32,1 pst. Ved fastsetting av grunnrenteinntekt kan det kreves et bunnfradrag på 70 mill. kroner. II Vedtaket trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2023.»

Forslaget erstatter som nevnt tilrådingens A.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus ble vedtatt med 93 mot 76 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.23)

Presidenten: Som følge av votering over forslag nr. 2 bortfaller tilrådingens A.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
B.
Vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på produksjon av fisk
I

I Stortingets vedtak 13. desember 2022 nr. 2205 om avgift på produksjon av fisk for 2023 gjøres følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2023 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,90 per kg produsert laks, ørret og regnbueørret.

II

Vedtaket trer i kraft med virkning fra 1. juli 2023.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 145 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.52)

Forrige kapittel