Svein Harberg (H) [16:16:01] (ordfører for saken): Prop. 45 L, med forslag til endringer i valgloven, er i all hovedsak en direkte oppfølging av NOU 2020: 6, Frie og hemmelige valg. Den følger opp forslag i rapporten fra valglovutvalget og ikke minst de grunnlovsvedtak som Stortinget fattet i juni 2022 med bakgrunn i samme utredning. Forslaget til revidert lov er dog ikke begrenset til bare dette, det er også en del punkter som følger opp de endringer vi gjorde i valgloven i forbindelse med pandemien.

Jeg vil starte med å takke komiteen for særdeles godt samarbeid om saken. Innstillingen fremmes i stor grad av en samlet komité, selv om det på enkelte områder er fremmet egne forslag fra partiene. Jeg regner med at disse selv omtaler sine forslag.

Nok en gang synes jeg det er viktig å slå fast at vi har et særdeles velfungerende demokrati i Norge, og ordninger rundt valg som lar folket på en ryddig, sikker og god måte velge sine politikere. Derfor er det også høy tillit til valgresultatene. Dette videreføres og forsterkes i de endringene som nå foreslås. Overordnet kan vi si at regelverket moderniseres både språklig og innholdsmessig. Departementet har hatt god dialog med kommuner og fylkeskommuner knyttet til forslagene om den praktiske gjennomføringen av valget, og komiteen setter pris på at det i de endelige forslagene er tatt hensyn til innspillene fra disse. Etablering av felles digitale løsninger er en viktig del av dette. Komiteen peker imidlertid på at det gjenstår noen viktige digitale løsninger som bl.a. vil gjøre deltagelse i valget enklere for blinde og svaksynte velgere, og at det må sikres framdrift i arbeidet med å få dette på plass.

Komiteen setter også pris på at partienes sentrale plass i demokratiet ønskes videreført i loven. Det er ikke så underlig at det er stor støtte til det i denne sal, men jeg vil understreke at partienes prosesser rundt valg er med på å understreke folkets plass i det norske demokratiet.

Som sagt er det viktig å se denne innstillingen i sammenheng med innstillingen til behandling av grunnlovsforslagene fra juni 2022. Der er det utfyllende begrunnelser fra partiene for deres standpunkter. Det vil være for omfattende som saksordfører å kommentere alle de forslag komiteen eller flertallet slutter seg til, men jeg vil kommentere noen enkelte punkter.

På et punkt har komiteen avvist forslaget fra departementet. Departementet foreslår at ansvaret for å få skriftlig bekreftelse fra den enkelte listekandidat om at de aksepterer å være listekandidat, skal flyttes fra valgmyndigheten og til det enkelte parti eller listeforslag. Dette vil være et stort arbeid og en stor belastning for partiene og listeforslagsstillerne og må uansett videre til behandling i valgmyndighetene. Det vil også være så krevende at det kan resultere i en begrensning for dem som vil stille liste. Det er ikke ønskelig. Komiteen ber derfor departementet se på en mulig forenkling av dette, men i loven nå blir det stående at valgmyndighetene fortsatt må avklare aksept fra den enkelte kandidat. Fremskrittspartiet har her et eget forslag, som de nok vil argumentere for selv.

I proposisjonen er det også foreslått en del endringer i betingelsene for å kunne levere listeforslag. Når det gjelder at registrerte partier skal kunne levere listeforslag med underskrift fra to tillitsvalgte for listen, endres forutsetningen fra at de må ha hatt 500 stemmer i valgdistriktet ved forrige stortingsvalg, til at de nå må ha hatt 5 000 stemmer i hele landet til sammen. Den største endringen gjelder likevel de øvrige listeforslag, som tidligere kunne stille liste dersom de hadde 300 underskrifter. Flertallet støtter endringen, som innebærer at en går bort fra antallet på 300 underskrifter, til et krav om at antallet underskrifter må tilsvare 1 pst. av antall stemmeberettigede ved forrige valg i valgdistriktet. Ved kommunevalg kan det likevel ikke være færre underskrifter enn det antall representanter som skal velges. Det er krevende å finne en nasjonal ordning som treffer alle kommuner, fylker og landet som helhet like godt, men flertallet mener dette er en god løsning, som tar godt hensyn til størrelse på valgdistriktet.

Komiteen fremmer også et enstemmig forslag som omhandler registreringen av forhåndsstemmer. Det er et stadig økende antall forhåndsstemmer, og disse blir i dag ikke registrert der velgeren er oppført i manntallet. Komiteen mener det er av stor betydning at disse blir registrert i den valgkrets velgeren er oppført. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forhåndsstemmer og stemmer avgitt i en annen valgkrets enn der velger er manntallsført ved valgoppgjøret, fordeles på den krets der velgeren er manntallsført.»

Som sagt er det mange enkeltforslag som jeg ikke kan kommentere i dette innlegget, men de oppfattes å passe inn under de overordnete bemerkningene jeg hadde i starten av mitt innlegg.

Flertallet i komiteen mener det er et godt forslag til endringer i valgloven som nå er fremmet, og at valglovutvalgets arbeid nå i all hovedsak er fulgt opp. Det gjenstår som sagt noen muligheter knyttet til å ta i bruk digitale løsninger, og Stortinget vil understreke og passe på at regjeringen har god framdrift i det arbeidet.

Til slutt vil jeg bare på vegne av Høyre slå fast at Høyre er en del av flertallet både i merknader og i de forslag som er fremmet.

Lubna Boby Jaffery (A) [16:22:45]: I dag er det nesten seks år siden valglovutvalget ble nedsatt, i juni 2017, og for litt over tre år siden avga de sin rapport. Det betyr at vi i dag står ved målstreken for et seks år langt arbeid.

Jeg begynner innlegget mitt med å takke alle som har båret stafettpinnen. Alle medlemmene i valglovutvalget og sekretariatet deres fortjener en stor takk. Det samme gjør regjeringen og embetsverket, som har tatt valglovutvalgets grundige arbeid videre og forberedt et lovforslag. Sist, men ikke minst, vil jeg takke kollegaene mine i kontroll- og konstitusjonskomiteen og ikke minst saksordføreren for grundig, samvittighetsfullt og demokratisk arbeid med valgloven.

Vi gjorde flere viktige grunnlovsvedtak for ett år siden, og disse følger vi nå opp. I det store og hele tror jeg ikke mannen i gaten vil oppleve valgprosessen som radikalt endret. Samtidig vil jeg understreke at de vedtakene vi nå gjør, vil oppdatere og modernisere valgloven. Vi styrker valgloven og styrker muligheten til frie og hemmelige valg.

Noen viktige endringer er det likevel. For eksempel styrker vi kravene til universell utforming ved valglokalene, slik at flest mulig kan stemme enklest mulig og kan klare det med så lite hjelp som mulig. Vi innfører også en bedre klageordning som skaper større tillit til valggjennomføringen.

I fjor vedtok vi også en beredskapshjemmel som vi nå får klare rammer for, for ekstraordinære hendelser som kan føre til at valgtinget forlenges eller utsettes, eller at det blir nødvendig med omvalg. Jeg mener dette styrker vår demokratiske beredskap.

Andre ting, som elektronisk stemming, mener både valglovutvalget, departementet og komiteen at må vente til vi er sikre på at det er trygt.

Så har vi fra komiteens side valgt å holde igjen på forslaget om at partiene må sende inn samtykke fra listekandidatene sammen med listeforslaget. Begrunnelsen for dette er praktisk, for vi mener at det fortsatt her er for mye som er uklart rundt innføringen av et slikt forslag. Vi har derfor bedt regjeringen om å følge opp og finne en mer konkret løsning.

Jeg ønsker også å gi en stemmeforklaring for Arbeiderpartiet. I fjor stemte Arbeiderpartiet for å senke stemmerettsalderen til 16 år i fylkestings- og kommunevalg. Og la meg si det helt klart: Arbeiderpartiet ønsker å senke stemmerettsalderen til 16 år. Dessverre fikk ikke vi flertall for dette i fjor, og siden flertallet på Stortinget ønsket å videreføre stemmerettsalderen på 18 år, har regjeringen lagt fram et forslag som er i tråd med dette. Arbeiderpartiets stortingsgruppe stemmer i tråd med regjeringens forslag, men la meg igjen understreke at vi er klare for å stemme for stemmerett for 16-åringer så snart noen av nei-partiene er villig til å revurdere sitt standpunkt.

Jeg vil avslutte litt der jeg begynte. Vi er utrolig heldige som lever i verdens mest demokratiske land. I mange andre land er endringer i valglovgivningen en mulighet til å sikre seg og sitt parti makt på bekostning av demokratiet. Jeg er så glad for at vi i Norge velger demokratiets vei og bruker endringer i valgloven til å sikre frie og hemmelige valg. Derfor gleder jeg meg til at vi sammen skal vedta vår nye valglov.

Nils T. Bjørke (Sp) [16:26:36]: Eg vil takka komiteen, særleg saksordføraren, for mykje godt arbeid. Dette har vore ein omfattande prosess. Eg vil òg takka departementet for godt samarbeid.

I handsaminga av vallova slår me i dag ring om at Noreg har frie, hemmelege og tillitsskapande val. Stortinget si handsaming av grunnlovsendringar i valordninga i juni 2022 er ein premiss for denne handsaminga av vallova. I handsaminga av grunnlovsendringar var det stor støtte til valordninga me har, med 19 valdistrikt. Valordninga står støtt i det norske demokratiet i ei tid der demokratiet i verda er under press.

Tillitsskapande val må vekta omsynet mellom openheit og tryggleik. Openheit er grunnleggjande for oppslutnad om valet. Openheit inneber at valsystema skal vera forståelege, og at vallokala skal vera tilgjengelege for folk over heile landet. Vallokala må vera enkle å koma seg til og med kort reiseavstand. Eg er glad for at ein samla komité legg vekt på at høgast mogleg valdeltaking må vera eit mål når plassering av vallokala vert vedteken i kommunane.

Openheit inneber at vala må vera like tilgjengelege for alle grupper veljarar. Me er utolmodige etter å få på plass tilrettelegging for at blinde og svaksynte skal ha same moglegheit til å gjennomføra personval som andre. Denne tilrettelegginga kan ein sjå i samanheng med departementet si kunnskapsinnhenting om elektronisk røysting. For å skapa tillit må arbeidet med elektroniske løysingar i dag verta vurdert i ljos av ny tryggleikspolitisk situasjon og gjeldande tryggleiksfaglege råd. Tillit må byggja på ein gjennomtenkt balanse mellom openheit og tryggleik. Forvalting av valsystemet må skapa tillit til at valet er fritt og hemmeleg. Det vart òg understreka ved Stortinget si førre handsaming av vallova.

Eg vil gjerne kommentera ei lita, men viktig endring komiteen har gjort i handsaminga av lovframlegget. Etter at konvoluttstemming vart fjerna, vart ikkje lenger førehandsstemmene fordelte på stemmekrets. Med eit aukande tal førehandsstemmer er det difor viktig at det kjem på plass praktiske løysingar slik at både førehandsstemmer og stemmer levert i ein annan valkrets enn der ein veljar er manntalsført, vert fordelt på veljaren sin stemmekrets. Berre slik kan me ha riktig kunnskap om fordeling av stemmer i den kretsen der folk høyrer til. Derfor støttar Senterpartiet oppmodingsframlegget i innstillinga.

Me støttar regjeringa sitt framlegg om å innføra eit krav om at forslagsstillarane skal henta inn samtykke frå kandidatane for å ansvarleggjera dei som fremjar listeforslag. Me meiner dette må verta gjennomført på ein praktisk og lett tilgjengeleg måte som kan fungera godt for alle partar, både for partia, for kandidatane og for valstyresmaktene. Difor vert ikkje kravet om samtykke innført no. Stortinget ventar på regjeringa sitt framlegg til praktisk løysing for korleis samtykke skal verta innhenta, før kravet kjem inn i lova.

Partia sin sentrale plass i demokratiet er ført vidare og styrkt i denne lova. I innstillinga legg komiteen vekt på at partia er dei viktigaste aktørane i det representative demokratiet. Det inneber eit ansvar for oss som politiske parti for å halda i hevd rolla vår som tillitsvalde ombodsmenn for dei me er valde av. Denne rolla må me fylla på ein måte som ikkje skapar avstand mellom folket og dei folkevalde. Folkestyret byggjer på at nasjonale avgjerder vert fatta av folket sine representantar, og at folket sine representantar kan verta kasta eller valde på nytt av folket i val. Dette er grunnverdien i folkestyret me alle har eit ansvar for å forvalta klokt, både me som er folkevalde, og alle dei som skal gjennomføra alle føresegner i vallova som vert vedtekne i dag.

Carl I. Hagen (FrP) [16:30:51]: Det er naturlig at vi i denne sal er ekstra opptatt av valgloven. I tillegg til de grunnleggende demokratiske prinsipper i Grunnloven er det faktisk valgloven som er med på å sikre vårt demokrati. Legitimiteten i vårt styresett hviler på at valgloven sikrer rettferdige resultat i valg. Her vil jeg for egen del føye til at jeg av og til lurer på om betegnelsen folkevalgt er den helt korrekte. Alle vi i denne salen – bortsett fra én, kanskje – er i realiteten partivalgt. Det er reglene om partier som gjør at vi ikke direkte velges av folket, men kommer inn på en liste fra et politisk parti gjennom demokratiet i partiet. Vi er i realiteten, slik jeg ser det, partivalgt, etter hvert også ved godkjenning av listen med personer fra folket.

Når det gjelder intensjonen i saken, er komiteen helt enstemmig, og det er en glede og en styrke for vårt land. Det er for oss selvsagt at et godt fungerende valg er bra for alle partier og alle kandidater. I likhet med andre er jeg godt fornøyd med at alle partiene nå er enige i et forslag om å rette opp en feil som fulgte av en tidligere behandling av valgloven. Et enstemmig storting ber i dag regjeringen sørge for at vi igjen får kretsvis fordeling av stemmene når de er talt opp, også de som er avgitt før valgdagen. Dette er viktig for å forstå hvilke endringer hos velgerne som skjer ved valg, og bør være av stor interesse, ikke bare for partiene, men også for mediene og forskere.

Når det gjelder noen av de synspunkter hvor Fremskrittspartiet har avvikende standpunkt, vil jeg spesielt nevne disse:

Det er vårt primære standpunkt at det burde være krav om statsborgerskap også ved lokalvalg. Det har vi riktignok ikke fremmet forslag om i denne saken, men vi mener det også burde få en grundigere behandling enn tidligere. Stemmerett og valgbarhet er etter vår mening hjørnesteiner i demokratiet, også når det gjelder de lokale valgene.

Vi legger også merke til at kun Fremskrittspartiet står stødig på kravet om at det skal være mulig for den enkelte listekandidat å trekke seg fra listen, også etter at partiet har levert den inn. Fremskrittspartiet ønsket også, i likhet med flertallet i valglovutvalget, at det ville være en fordel for demokratiet om man reduserte krav til antall kandidater som må stå på listene. Vi har nå nylig sett at det i en rekke kommuner er innlevert flere lister som akkurat oppfyller minimumskravet om syv kandidater. Å gå ned til fem i de minst folkerike kommunene ville kunne gitt velgerne flere valgmuligheter og dermed styrket demokratiet.

Det er også god grunn til å la velgerne ha større innflytelse på valgresultatet når det gjelder personer. Det kan og bør gjøres en gjeninnføring av velgernes mulighet til ikke bare å kumulere, men også å stryke kandidater samt å sette opp slengere. Slike endringer var i mange år gode ordninger som ga velgerne i kommunevalg reell innflytelse over hvilke kandidater som ble representanter. Dette ønsker vi gjeninnført, og vi ønsker at det også skal innføres i fylkes- og stortingsvalg.

Det er med skuffelse jeg registrerer at kun SV er enige med Fremskrittspartiet i at det bør utredes muligheter for bindende eller veiledende folkeavstemninger. Norge har en lang tradisjon for bruk av folkeavstemninger, men de brukes relativt sjeldent, og det er uklarhet om hva slags stilling de formelt sett har. I realiteten har det vist seg å være bindende, til tross for manglende lovmessig forankring om det. Vi ønsker å få en slik forankring, og gjerne en hyppigere bruk av folkeavstemninger.

Jeg er også bekymret for at enkeltpersoner kan forsøke å påvirke andres valg, og at det dermed ikke er hemmelig hva den enkelte stemmer. Påvirkning er lov, men det skal gjøres på forhånd, ikke i forbindelse med avleggingen av stemmen. Har man behov for hjelp i avlukket hvor man velger sin stemme, har man selvsagt en rett til å ha med seg en hjelper inn. Her er det viktig å presisere at det er velgeren selv som bestemmer om han eller hun ønsker å ha med seg en hjelper. Det er ikke hjelperen som bestemmer. Det er også viktig at hjelperen begrenser seg til å utøve hjelp, og trekker seg tilbake når hjelp er gitt, slik at det er mulig at velgeren kan stemme hemmelig uten at hjelperen har noen innflytelse på det.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag.

Audun Lysbakken (SV) [16:36:16]: Jeg vil begynne med å takke saksordføreren og komiteen for godt arbeid og godt samarbeid. Det har i dette arbeidet bl.a. lyktes komiteen å samle seg om enstemmig å endre to av regjeringens forslag. Nå er ikke det et mål i seg selv, men det er uansett et uttrykk for et tillitsfullt og godt samarbeid på tvers av partiene i komiteen. Jeg kommer litt tilbake til det.

Det må også være på sin plass å påpeke at vi skal glede oss over at vi kan behandle ny valglov i en situasjon hvor vi er enige om hva målet er, nemlig høyest mulig deltakelse i valg og sterkest mulig legitimitet for valgresultatene. Det er dessverre ikke en selvfølge i dag i alle land som kaller seg demokratiske. Tvert imot er det krefter i mange land som står oss nær, som aktivt søker å øke sin makt ved å begrense andres utøvelse av stemmeretten. Det at vi ikke har det sånn, men er enige om at det tvert imot er et mål med en høy valgdeltakelse i Norge, skal vi sette pris på, og vi skal verne om det.

Det er likevel en ting som jeg synes er sørgelig med denne innstillingen, og det er at Stortinget i dag ikke går lenger når det gjelder å slå fast at valglokalene skal være tilgjengelige for alle. Vår politikk når det gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne, har beveget seg videre i Norge fra å være en politikk for gradvis å hensynta mer det som vel faktisk er vår aller største minoritet, til å bli en politikk som tar mål av seg til å skape full likestilling. Hva er vel mer fundamentalt for full likestilling enn muligheten til å delta i valg på lik linje med alle andre?

Vi mener tiden burde være inne for å fjerne den unntaksadgangen som ligger i valgloven som gjør at kommuner på nærmere bestemte vilkår kan ha valglokaler som ikke er tilgjengelige for alle. Vi har i årevis hatt krav i valgloven til universell utforming og tilgjengelighet. Det har helt siden 1976 vært krav om at valglokaler skulle være tilgjengelige for velgere i rullestol. Siden 2003 har tilgjengelighet og tilrettelegging vært slått fast som krav i loven. Likevel ser vi altså at det er en god del kommuner som ikke klarer å etterleve dette. Vi mener tiden nå burde være inne for å fjerne unntaksadgangen, som vi også mener er – når den først er der – for uklart formulert. SV foreslår å fjerne denne unntaksadgangen. Det er på tide å slå fast at alle valglokaler i Norge skal være tilgjengelige for alle med stemmerett.

Et annet spørsmål som er oppe i forbindelse med dette, er hvordan det skal håndteres hvis det oppstår uenighet rundt behov for assistanse. I proposisjonen er regjeringen veldig tydelig på hvordan det skal håndteres. Der står det at tvil skal komme vedkommende, altså velgeren, til gode. Hvorfor er dette viktig? Det kan høres litt merkelig ut at det skulle oppstå tvil om hvorvidt en velger har behov for assistanse eller ikke, men vi vet at mennesker med funksjonshemninger ofte misforstås eller feiltolkes. Derfor kan dette skje, og det er viktig å ha tydelige regler for hvordan det i så fall skal håndteres. Vår bekymring er at den føringen som er tydelig i proposisjonen, ikke er tydelig i lovteksten. Vi er bekymret for at denne føringen ikke vil nå fram til valgfunksjonærene som skal håndtere den, og derfor har vi foreslått å stryke tredje ledd i forslaget til § 6-8, og at departementet heller fastsetter nærmere retningslinjer.

Så er spørsmålet om stemmerett for 16-åringer, som allerede har vært tatt opp, en gammel klassiker i disse diskusjonene, og det kommer til å komme opp igjen og igjen, helt til det til slutt blir flertall for å utvide stemmeretten. Det er helt riktig, som representanten Jaffery sa, at spørsmålet om å endre stemmerettsalderen ved stortingsvalg er avgjort gjennom grunnlovsbehandling. Vi er likevel med på å fremme forslag om å innføre det i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalg. Det har Stortinget anledning til. Vi har hatt vellykkede forsøk med dette. Vi mener at i en tid hvor det er økende bekymring for demokratiets framtid, bør fordelene ved å inkludere flere i demokratiet være langt større enn ulempene. Det er vel også mye som tyder på at en tidligere involvering i politiske og demokratiske prosesser vil styrke engasjementet over tid.

Til slutt er det greit, synes jeg, å komme inn på de to forslagene som komiteen står sammen om å ville endre fra regjeringens opprinnelige lovforslag.

Det ene gjelder det som flere talere har nevnt, opptellingen av forhåndsstemmer fordelt på valgkrets. Det har aldri, sånn som vi ser det, vært Stortingets hensikt at da en gikk bort fra konvoluttstemming, skulle ikke stemmer bli telt på valgkrets. Vi forstår selvfølgelig at det er merarbeid, og at det må utvikles prosedyrer for hvordan dette skal gjøres, men det er av stor verdi å kunne vite hvordan stemmene fordeler seg geografisk på ulike valgkretser. Det har stor verdi for mediene, for partiene og for vår forståelse, mener jeg, av de demokratiske prosessene. Derfor er jeg veldig glad for at komiteen har sett med åpent sinn på dette og bestemt seg for å endre det.

Det samme gjelder forslaget om partienes ansvar for å innhente samtykke når det gjelder det å stille på liste. Det er et prinsipp vi ikke har noe imot, men det opprinnelige forslaget bar veldig preg av ikke å være gjennomtenkt nok når det gjelder den faktiske situasjonen som oppstår ute i kommunene når mange lister skal leveres tett på frist, at det er en stor utfordring å skaffe nok navn til å stå på liste i mange kommuner, og ikke minst at det er en stor demokratisk fordel at det arbeidet lykkes. Da bør vi ikke lage et byråkrati rundt dette som i praksis – er jeg overbevist om – ville bety færre lister, ikke minst i mange mindre kommuner. Dette er å gi regjeringen en sjanse til å komme tilbake med en ny modell for dette, som fungerer bedre. Da er kjernen i dette, mener jeg, at det å overlevere samtykke må det for det første finnes en enkel metode for, og for det andre må det kunne skje etter listefristen, ikke før.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV har sammen med andre i innstillingen.

Grunde Almeland (V) [16:44:38]: Demokratiet er i tilbakegang i verden. Jeg skal innrømme at jeg er av den generasjonen som vokste opp med en grunnleggende og iboende tro på at verden alltid ble litt bedre, og at demokratiet nesten automatisk ville spre seg. Men i dag er halvparten av verdens demokratier i tilbakegang. I løpet av 2021 forsvant to av verdens demokratier: Myanmar og Tunisia. Samme år kom USA på listen over demokratier i forfall, en liste som i år også består av Ungarn, Polen, Brasil, India, Mauritius og El Salvador. Demokratiene opplever kraftig motvind.

Slik jeg ser det, hadde ideen om at demokratiet ville spre seg nesten automatisk, en grunnleggende feil. Demokratiet vil ikke spre seg automatisk; det vil bare spre seg hvis vi kjemper for det. Kampen utføres ikke gjennom store slag. Arbeidet er mye mindre storslått enn som så. Kampen står om små justeringer som hver for seg kan virke lite essensielle, men som over tid er det som avgjør om vi har tatt demokratiet og rettighetene våre i riktig eller gal retning.

Med ny valglov hadde regjeringen en gyllen anledning til å utvide demokratiet vårt. De kunne ha utvidet personvalget ved stortingsvalg, slik flertallet i valglovutvalget foreslo. Det ville ha gitt velgerne mer innflytelse over hvem som blir valgt inn for å representere dem. Det ville regjeringen ikke gjøre.

De kunne ha redusert minimumskravet til antallet kandidater på listeforslag, slik at det ville ha vært enklere for mindre partier med færre ressurser og på små steder å stille liste. Det ville de heller ikke gjøre. Valglovutvalget mente at dagens ordning var for streng, men en slik justering ville altså ikke regjeringen gjøre.

De har også foreslått en unntaksbestemmelse som jeg frykter vil medføre at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ikke vil bli godt nok ivaretatt på valgdagen.

Det jeg imidlertid synes er mest trist, er at regjeringen ikke har valgt å gripe en historisk mulighet til å utvide demokratiet ved å senke stemmerettsalderen ved kommunestyre- og fylkestingsvalg til 16 år. Jeg merket meg at representanten Jaffery signaliserer at Arbeiderpartiet kan glede seg til at flere partier snur, men jeg hadde håpet at Arbeiderpartiet hadde den samme kampviljen i regjering, slik at forslaget som blir lagt fram her i dag, inkluderte et forslag om stemmerett for 16-åringer ved kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Det å ikke innføre stemmerettsalder på 16 år er en fallitterklæring overfor ungdom. Ungdom i dag er langt mer samfunnsengasjerte enn generasjonen før dem, likevel er de utestengt fra demokratiets viktigste arena, nemlig valg. 16-åringers stemmerett ville hatt mange positive virkninger. Det ville kunne føre til økt valgdeltakelse og flere unge i kommunestyrene. Forskning viser også at det å senke stemmerettsalderen bidrar til å gi unge viktig demokratiopplæring, samt at det øker sannsynligheten for at de stemmer ved valg senere i livet.

Stortingsflertallet viser gang på gang at de har liten tillit til ungdom. Vi i Venstre vil derimot gi ungdom den stemmen de fortjener. Det er tross alt de som skal leve lengst med beslutningene vi politikere fatter.

Det er flere viktige endringer i proposisjonen fra regjeringen og de vedtakene vi fatter, som tar oss framover. Å si noe annet i sum, ville være feil. Flere av de punktene har det blitt redegjort for veldig godt tidligere i debatten, bl.a. av saksordføreren, så jeg skal ikke gå inn på alle dem. Men jeg mener det er på det rene at vi går glipp av en formidabel mulighet til å utvide demokratiet og ta det enda et skritt framover når det gjelder flere mindre endringer i valgordningen, som jeg har nevnt et utvalg av, men ikke minst når det gjelder det at vi ikke griper muligheten til å gi 16-åringer stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det er synd i en tid da man kunne trengt flere resolutte og tydelig grep for å signalisere demokratiets frammarsj.

Jeg vil også påpeke noe som ble tatt opp av en annen representant tidligere i dag, om hvem det er som reelt sett har makten over hvilke enkeltpersoner som står på listene, når man går til valgurnen. Det er også bakgrunnen for at Venstre fremmer et forslag om å se på stemmetilleggene i valgordningen, for å bidra til at de som står inne i valgboden og skal stemme, i større grad enn i dag skal kunne påvirke hvem som settes på listene. Det er grunnen til at Venstre har fremmet det forslaget, som vi dessverre står alene om. Men vi er med på en rekke andre forslag også, og de som ennå ikke har blitt fremmet, vil jeg med dette ta opp.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [16:51:03]: Vi i Noreg lever i eit av verdas sterkaste demokrati. Det må vi ta vare på og utvikle vidare. Demokratiet kan ikkje takast for gjeve – det har vorte veldig tydeleg i verdsbildet i dag.

Regjeringa har lagt fram forslag om ei ny vallov, og eg registrerer at forslaget får brei støtte i komiteen. Kjernen i forslaget til ny vallov er at vala skal vere frie og hemmelege, og at veljarane skal kunne ha tillit til valresultatet.

Norske val vert gjennomførte på ein god måte, og veljarane har tillit til resultatet. Nokon vil difor spørje: Kvifor treng vi då ei ny vallov? Dagens vallov er over 20 år gammal. Samfunnet har endra seg i løpet av desse åra, og det same har måten vi gjennomfører val på. At det er samanheng mellom regelverket og den praktiske gjennomføringa, inkludert bruken av teknologi, er heilt avgjerande for at vi framleis skal ha tillit til vala. Vallova skal kunne verte lest og forstått av både veljarar, parti, folkevalde, valmedarbeidarar og valstyresmaktene. Det er viktig at lova har eit godt språk og er enkel å finne fram i. Lova har difor fått ei meir moderne språkdrakt og ei meir logisk oppbygging.

At lovene våre er klare og enkle å forstå er viktig, og eg meiner at dette er ekstra viktig for vallova, som regulerer dei viktigaste spelereglane i demokratiet vårt. Det er også ein styrke ved demokratiet vårt at vi gjer slike vurderingar med jamne mellomrom. Det er viktig å vere bevisste på kva vi skal bevare, og kva vi kan forbetre.

Å lage ei ny vallov er ikkje noko ein gjer på ein, to, tre. Det er naudsynt med grundige utgreiingar, gode prosessar, mange diskusjonar og involvering av fleire ulike aktørar. Det ligg eit omfattande arbeid bak denne nye lova. I 2017 vart det sett ned eit lovutval som fekk i oppdrag å sjå på alle sider av valgjennomføringa og lage forslag til ei ny vallov. Utvalet hadde tung fagkompetanse innan jus, statsvitskap, informasjonssikkerheit og valgjennomføring. I tillegg var alle dei politiske partia på Stortinget representerte. Etter å ha arbeidd i to og eit halvt år leverte dei ei omfattande og grundig utgreiing. Hovudbodskapen var at norske val vert gjennomførte på ein god måte, og at valordninga vår er robust og har legitimitet. Utvalet føreslo likevel nokre større og viktige endringar. Utgreiinga til vallovutvalet har vore på ei brei høyring, og både utgreiinga og innspela frå høyringa har vore eit godt utgangspunkt når departementet har jobba fram eit heilskapleg forslag til ny vallov.

Eg meiner det er ein stor styrke at vi i Noreg set ned uavhengige utval for å diskutere desse spørsmåla. At vi har hatt ein open og brei diskusjon av desse heilt sentrale spørsmåla, er ein verdi i seg sjølv.

Eg registrerer at forslaget frå regjeringa får brei støtte i komiteen på dei fleste punkta. Eg meiner dette sender eit viktig signal, og det er ein stor styrke for demokratiet vårt at partia kan stå saman om forslag til ny vallov. At innstillinga i denne saka er så samla som ho er, er difor svært gledeleg. Det bidreg til å gje legitimitet til endringane og til måten val vert gjennomførte på.

Regjeringa føreslår å ta med i lova at ho skal sikre at gjennomføringa av val skal vere tillitskapande. Det vil leggje føringar på kva omsyn valstyresmaktene og valmedarbeidarar skal leggje vekt på når dei utfører oppgåvene lova pålegg dei. Det er heilt grunnleggjande for tilliten til valet at dei folkevalde organa har legitimitet. Vi har difor i utforminga av forslaget til ny lov lagt stor vekt på at reglane skal bidra til at veljarane framleis skal ha tillit til måten val vert gjennomførte på. Mellom anna vert det føreslått å stille større krav til openheit i oppteljinga av stemmesetlar.

Ei anna endring som får samrøystes støtte, er den nye klageordninga ved val. Det er svært gledeleg. Stortinget samla seg i fjor sommar om endringar i Grunnloven som er i tråd med forslaget til utvalet. Eit juridisk og uavhengig organ kalla riksvalstyret skal handsame alle klager ved val. I tillegg vert det mogleg å klage på Stortinget si godkjenning av val til Høgsterett. I forslaget til ny vallov føreslår regjeringa utfyllande reglar for ei ny klageordning som vil vere i tråd med internasjonale forpliktingar. Dette inneber m.a. at det vert likare reglar ved lokalval og stortingsval. Eg meiner desse endringane er blant dei viktigaste som er gjorde i valregelverket.

At alle veljarar har lik moglegheit til å stemme, er eit sentralt demokratisk prinsipp. Dagens lov stiller krav til kommunane om korleis dei skal leggje til rette for at alle skal kunne stemme. Likevel veit vi at veljarar med nedsett funksjonsevne har hatt vanskar med å kome seg inn i vallokale og utfordringar med korleis dei vert møtte av valmedarbeidarane når dei skal stemme. Desse tilbakemeldingane tek vi på største alvor, og vi har difor føreslått å skjerpe krava til kommunane om tilgjenge i den nye lova. I dag kan ein kommune bruke eit vallokale der ikkje alle veljarane kjem seg inn. Dette høvet har vi fjerna i forslaget til ny vallov. I tillegg skal kommunane kunngjere det dersom dei nyttar vallokale der veljarane treng hjelp for å kome seg inn.

Eg registrerer at også desse forslaga får brei støtte i komiteen. Enkelte parti ønskjer å gå endå lenger og meiner at det ikkje bør vere mogleg å gjere unntak frå kravet om at alle skal kome seg inn i vallokala utan hjelp. Eg deler ønsket til desse partia om at alle vallokala skal vere tilgjengelege for alle veljarar, uavhengig av funksjonsevne.

Dessverre veit vi at dette for nokre kommunar vil vere krevjande per i dag. Det er viktig at regelverket er mogleg å overhalde. Den moglegheita til å gjere unntak vi har føreslått, har ein svært høg terskel for å kunne nyttast, og det følgjer med eit krav om at det må kunngjerast at vallokalet ikkje er tilgjengeleg for alle.

Eg trur at kommunane vil gjere alt dei kan for å sikre god tilgjenge i vallokala, og at den endringa Stortinget vedtek, vil bidra til at det vert enklare for alle å stemme. Departementet vil følgje med på utviklinga av dette framover gjennom evalueringar.

Eit av forslaga frå regjeringa vert ikkje vedteke. Det handlar om kven som har ansvar for at dei som vert sette opp på vallister, faktisk ønskjer å stille til val. I Noreg har vi ombodsplikt. Det er eit fint prinsipp som handlar om at alle i utgangspunktet har ei plikt til å bidra og til å stille opp for fellesskapet. I tillegg sikrar plikta at veljarane kan stole på at dei som står på stemmesetelen, faktisk er villige til å verte valde, og at dei som vert valde inn, tek imot valet. I dag kan ein levere eit listeforslag med namn på kandidatar utan at ein har spurt eller informert vedkommande. Ved kvart val er det personar som opplever at dei vert sette opp på eit listeforslag mot si vilje. I dag må difor valstyresmaktene sende ut brev til alle som er sette opp på ei liste, for å informere om dette, og at det er mogleg å søkje om fritak dersom vedkommande ikkje ønskjer å stille til val på den bestemte lista.

Dette er ein krevjande prosess. Ein bør kunne forvente at dei som ønskjer å levere inn eit listeforslag, spør kandidatane om dei er villige til det, før lista vert levert inn. Eg registrerer at komiteen er usikker på korleis dette vil kunne gjerast i praksis, og at ein er redd dette kan gjere det vanskeleg for enkelte som ønskjer å stille liste. Eg trur ikkje at dette treng å vere så vanskeleg, men eg ser at komiteen ønskjer meir informasjon før denne endringa vert innført. Departementet vil greie ut korleis ei ordning med samtykke kan gjerast i praksis, og så vil vi kome tilbake til Stortinget med forslag til endringar i vallova på eit seinare tidspunkt.

Når det gjeld valordninga ved stortingsval, vart dei fleste spørsmåla allereie avgjorde av Stortinget i fjor, då grunnlovsforslaga vart handsama. Eit viktig spørsmål står igjen, nemleg kor stor innverknad veljarane skal ha på kva personar som vert valde inn på Stortinget. Dette er eit viktig spørsmål, som gjeld balanseforholdet mellom påverknaden til partia og påverknaden til veljarane. Eg noterer med glede at det er brei støtte i komiteen til forslaget frå regjeringa om å avskaffe høvet til å gje personstemmer ved stortingsval. Slik personvalordninga ved stortingsval har vore utforma, er det i praksis ikkje mogleg for veljarane å påverke kven som vert valde inn. Eg synest at det er uheldig at veljarane i dag gjer endringar på stemmesetelen som ikkje får noka betydning.

Heilt sidan det førre vallovutvalet la fram si utgreiing i 2001, har det vore diskutert om veljarane skal få meir eller mindre påverknad på kva kandidatar som vert valde inn. At eit så stort fleirtal no samlar seg om ei løysing, gjev ei avklaring av spørsmålet. Dei politiske partia speler ei viktig rolle i demokratiet vårt, og eg meiner det er naturleg at partia har kontroll over kva for kandidatar som vert prioriterte på listene. Partia har opne og grundige prosesser for nominasjon, der dei tek omsyn til m.a. kjønn, alder, bakgrunn og geografi. Eg meiner vi må ha tillit til at partia klarer å setje saman listene sine på ein god måte, og at dei tek viktige omsyn når dei nominerer kandidatane sine. Regjeringa ønskjer heller ikkje å føreslå ein lovregel som fører til meir personfokus i stortingsvalet.

Eg meiner at det er andre omsyn som gjeld i lokalpolitikken. Nærleik til veljarane, lokale spørsmål og tradisjon med tverrpolitisk samarbeid gjer at det er viktig at veljarane ved kommunestyre- og fylkestingsval får moglegheit til å påverke kven som vert valde inn. Eg noterer meg at dette også har brei støtte i komiteen. Dette bekreftar etter mitt syn at ordningane ved lokalval fungerer godt, og at ordningane på ein god måte balanserer kor mykje påverknad partia og veljarane har på kven som vert valde inn.

Når det gjeld reglane for korleis valet vert gjennomført og korleis veljarane får stemt, er det mykje som vert vidareført. Endringane som ser ut til å verte vedtekne, handlar m.a. om kven som har ansvar for vallokala, og korleis oppteljinga skal organiserast. På same måte som før skal veljarane oppsøkje eit vallokale og putte ein papirsetel i ei valurne, og eg trur dei fleste veljarar ikkje vil merke nokon stor forskjell. Endringane er likevel gjorde for at veljarane skal ha tillit til at valet vert gjennomført på ein god måte.

Eg registrerer at komiteen ønskjer at valresultata skal sorterast slik at det er mogleg å hente ut informasjon om kva veljarar i ulike stemmekrinsar har stemt. I dag er det berre mogleg å få ut informasjon om kva veljarane i dei ulike vallokala har stemt. Spørsmålet har vore diskutert før, både av vallovutvalet og i proposisjonen regjeringa har lagt fram. Konklusjonen har vore at sjølv om dette er nyttig informasjon, er konsekvensane for kommunane som gjennomfører valet og for veljarane så store at verken departementet eller vallovutvalet gjekk inn for ei slik løysing.

Eg må understreke at dette ikkje er ei enkel endring. Det vil truleg vere naudsynt å endre ei heil rekkje av dei føresegnene Stortinget vil vedta. Vi vil sjølvsagt likevel sjå på korleis vi kan imøtekome det som fleirtalet her legg opp til, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.

Ei god vallov er ikkje aleine nok for å sikre demokratiet vårt. Det krevst også ytringsfridom, at veljarane har reelle valmoglegheiter, og rettssikkerheit. I Noreg har vi dette i dag, og befolkninga har høg tillit til dei demokratiske institusjonane. Men vi kan ikkje ta den høge tilliten og demokratiet for gjeve. Demokratiet må heile tida utviklast i takt med samfunnsutviklinga. I tillegg til å fremje eit forslag til ny vallov har departementet lagt fram ein meldingsdel i proposisjonen, der vi set val inn i eit breiare demokratiperspektiv. Der omtalar og vurderer vi nokre aktuelle utviklingstrekk som vi meiner det er viktig å vere merksame på. Dette gjeld m.a. uønskt påverknad av val, desinformasjon, polarisering, hatytringar og truslar. Dette er kompliserte og samansette problemstillingar som krev langsiktig og strategisk samarbeid på tvers av fagfelt.

Regjeringa sette i januar 2023 ned ei tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal styrkje motstandsdyktigheita mot uønskt påverknad ved val. Gruppa skal arbeide med fokus på valet i år, men også meir langsiktig, fram mot stortingsvalet i 2025. Arbeidsgruppa skal med utgangspunkt i gjeldande trusselvurderingar frå EOS-tenestene utarbeide ein tiltaksplan. Eg vil òg trekkje fram at departementet har sett ut eit forskingsoppdrag om valpåverknad, som skal vare til og med stortings- og sametingsvalet i 2025. På den måten får vi òg kartlagt perioden mellom dei to vala. Slik kunnskap er viktig for det vidare arbeidet med å sikre norske val.

Vi treng god kunnskap om tilstanden til det norske demokratiet og må difor følgje utviklinga tett for å utvikle og halde på sterke sider og sette inn treffsikre tiltak mot utfordringar som kan svekkje demokratiet vårt. Departementet har difor fått ei gruppe demokratiforskarar ved Universitetet i Oslo til å lage ein unik tilstandsanalyse av det norske demokratiet. Analysen vil gje oss ny og oppdatert kunnskap om demokratisituasjonen i Noreg. Vi vil kome tilbake til Stortinget med ein samla gjennomgang av funna frå tilstandsanalysen av det norske demokratiet.

Det er over 20 år sidan sist Noreg fekk ei ny vallov. Dette er ein stor og viktig dag for demokratiet vårt. Eg vil takke komiteen for eit godt arbeid, og så ser eg fram til den vidare debatten.

Kari Henriksen (A) [17:06:16]: Jeg skal si litt om det som statsråden avsluttet med, nemlig det som står i meldingsdelen.

Det er godt å vite at vi bor i Norge og til tross for uenighet i mange politiske saker står samlet om grunnverdiene og grunnvilkårene for å avholde frie og rettferdige valg. En grunnleggende forutsetning er at de politiske partiene er bærebjelken i demokratiet, både lokalt, regionalt og sentralt. I meldingsdelen av saken pekes det på utfordringer som demokratiet står overfor i dag, både i Norge og i utlandet.

Tillit er beskrevet i mange sammenhenger, og dette er også et nøkkelord i meldingsdelen. Jeg har vært valgobservatør i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i mange land der tilliten til valgsystemet er lav. Likevel er ofte selve valggjennomføringen god, og lovverket kan også være bra og legge til rette for det som kalles for frie valg. Det er alt det som skjer innimellom valgene, som er bekymringsfullt: de mer eller mindre usynlige truslene, frykten for å miste bolig og jobb, negative sanksjoner i jobbsammenheng, at folk blir fratatt oppgaver eller flyttet på, eller direkte eller skjulte trusler som rettes mot familien din. Korrupsjon spiller en stor rolle i land som pynter seg med demokrati, og ufriheten ligger som et klamt tåketeppe over folks frihet.

Jeg har lyst å fortelle en historie fra et slikt valgobservatøroppdrag. Det var i Armenia. Det var mars, kaldt og surt. Det var i tredje etasje på en skole, og det var slett ikke lett tilgjengelig, for å si det sånn. Opp trappen karrer det seg et gammelt kvinnemenneske med masse klær på seg for å holde kulda ute. Jeg tenkte: Hva i all verden skal hun i et valglokale å gjøre – dette valget er absolutt ikke fritt. Jeg fikk med meg tolken og gikk bort og spurte dama om hun pleide å stemme ved valg. Ja, sa hun, jeg har stemt ved alle valg. Da kjenner dere konteksten, at de var under Sovjetunionen i mange år. Jeg sa: Tror du at det å avgi stemme nytter? Hun så direkte på meg og sa: Nei, det tror jeg ikke, men jeg har likevel stemt ved alle valg, for jeg har et håp om at min stemme en gang skal bety noe for mine barn og barnebarn.

Det er dette håpet om demokrati som også er viktig. Vi som lever og bor i Norge, behøver ikke å føre noen annen kamp enn å stå her og diskutere demokratiet, fordi det er så godt forankret, og det er et av verdens beste demokratier, som også statsråden var inne på. Likevel er det også demokratiske motkrefter i Norge, ideologier som vil ha mindre demokrati, men bruke demokratiets friheter for å oppnå mindre demokrati. Vi må være litt på alerten, men vi kan mest av alt være glade for at vi har et robust demokrati i Norge.

Etter min mening er det lokalpolitikerne som bærer demokratiet på ryggen. Det å være nær folk og tåle å stå i konflikter i vanskelige saker er en egenskap som lokalpolitikerne i Norge utfører med veldig stor grad av tillit og stor grad av redelighet. De lokalpolitiske aktørene og representantene som stemmes inn via partilistene, gjennom åpne og transparente valgrunder, er også heldigvis grunnsteinene i den loven som vi behandler i dag.

Michael Tetzschner (H) [17:10:55]: Dette innlegget er for å knytte en forbindelse til tidligere initiativ som er tatt, også her på Stortinget, og også av partifeller av undertegnede, som har gått ut på at man ønsket å styrke velgernes innflytelse på selve valgdagen. Det ble da svart med at man måtte avvente valglovutvalgets innstilling, og så gikk det år og dag. Nå har man sett resultatet, hvor dette drøftes, men hvor ingen har gått inn på de tankene.

Så får man se litt på formuleringen fra departementet, som jo følger innstillingen. Det er under 1.14 Personvalg, hvor det under 1.14.2 står følgende:

«Departementet har gjort en grundig vurdering av om velgerne bør kunne påvirke hvem som velges inn på Stortinget. På bakgrunn av en helhetlig vurdering mener departementet at det ikke er ønskelig å gi velgerne innflytelse over hvilke av partiets kandidater som velges inn.»

Nå mener jeg egentlig at departementets syn på dette – som et uttrykk for forvaltningen, selv om den er politisk ledet – burde holdt flere alternativer åpne for denne forsamlingen, for det er egentlig Stortinget som bør ha et aktivt forhold til nettopp dette. Det er med en viss skuffelse jeg kan registrere at det ikke har vært tatt opp – i noen retning – en måte å balansere partiinnflytelse mot velgerinnflytelse, og begge deler hører jo med i et levende demokrati.

Jeg tror at man ved å sette partiene så mye i sentrum, litt på bekostning av den spontane velgerreaksjonen på valgdagen, på et eller annet tidspunkt kommer til et punkt hvor det utfordrer selve legitimitetsgrunnlaget når det viser seg at så få deltar i partienes virksomhet.

Etter krigen var det selvfølgelig spesielle forhold, men da var en stor andel av velgerskaren – langt over 20 pst. – organisert i det partiet de følte de hørte til. Det var også en større andel av disse som var aktive i sine partier, fordi de heller ikke ble overkjørt av de faste heltidspolitikerne som da hadde et svakere innslag på lokalplan og på fylkesplan.

I dag er det 2 pst. som er aktive, og selv om det ikke er stemning for å diskutere det i dag, er jeg overbevist om at når legitimitetsgrunnlaget blir svekket, vil det senere reise spørsmål om partiene skal ha bukten og begge endene. På grunn av de vidunderlige tekstbehandlingsmulighetene kan man jo vedta programmer som er så detaljerte at de overlater lite til representantenes skjønn når de blir innvalgt, men også at selve det politiske arbeidet blir mindre preget av at man representerer en velgerforening i sitt område, og desto mer blir en filial av et hovedkontor som bruker sitt organisasjonsapparat til å markedsføre allerede vedtatt politikk.

Prisen å betale for det kan være at nye strømninger nedenfra ikke fanges så godt opp av de partiene som har vent seg til å arbeide på den måten. SSB hadde en undersøkelse som viser at de som deltar i partipolitikken, er godt etablerte mennesker, mens ungdommen demonstrerer og orienterer seg mot én-saks-temaer. Det går igjen ut over evnen til å diskutere kompliserte spørsmål – med respekt for mothensyn – hvis vi skal ha et politisk arbeid som er basert på én-saks-engasjement, og med de mulighetene for misforståelse og polarisering som følger med det.

Når departementet uttrykker at de rett og slett har større tillit til partiene enn til velgerne, synes jeg altså det er et ganske sterkt «statement». Jeg lurer på om man kan undervurdere virkningen av at partiene, som i sin natur er veldig forskjellige og slett ikke er så åpne, i prinsippet er private foreninger hvor «beslutningsveiene» er lite transparente. Så er det jo slik at velgerne til slutt må gjøre seg opp en mening om hvilke av de partienes prosesser man har mest tillit til, men jeg tror man går glipp av noe ved å skyve kandidatkåringen, det endelige valget som velgerne kan innvirke på, lenger ut fra deres herredømme.

Dette er for å si at jeg tror disse aspektene ved vårt valgsystem kommer til å melde seg med større tyngde, og da kan det selvfølgelig tas opp, for dette er veldig enkle problemstillinger som ikke nødvendigvis behøver å drøftes sammen med alt det tekniske.

Jeg vil avslutte med å si at jeg hørte på statsråd Gjelsvik, som sa at siden velgerne ikke har noe å si over partienes listeforslag til stortingsvalg, kunne det like godt utgå. Jeg mener at det naturlige hadde vært å gå den andre veien og se hvordan man kunne gitt velgerne større reell innflytelse.

Deretter gikk statsråden over til å argumentere for hvorfor dette altså var viktigere når det gjaldt lokalpolitikken. Der har jeg det å legge til, at der har man begrenset velgernes muligheter til å utøve sine preferanser, ved at man i 2002 avviklet muligheten til å stryke kandidater. Det er – igjen – av hensyn til kandidatene, som er bedre beskyttet enn noen gang, at man da ikke går inn på dette. Jeg mener at også strykning hører hjemme i lokaldemokratiet, nettopp fordi det gir velgerne større makt, og det var jo ikke slik at lokaldemokratiet gikk av hengslene før 2002. Man har i realiteten, også på dette punktet, innsnevret muligheten til å innvirke på personvalget, og på lengre sikt har vi kanskje fått med på kjøpet at vi nominerer mer partisoldater enn personer som tar et personlig representantansvar på høyeste alvor. Det er i denne balansegangen jeg mener man ikke helt har truffet planken.

Svein Harberg (H) [17:19:33]: Til det siste: Det er mange spennende betraktninger fra Michael Tetzschner, og det er mange som har tanker om det. Når det gjelder hvem som er med i lokaldemokratiet, er nok det litt forskjellig fra sted til sted. Jeg opplever mange med stort personlig engasjement, og de tar ombudsrollen sin på alvor, men dette vil nok være litt forskjellig for de ulike stedene i landet. Med det avviser jeg ikke debatten og det Tetzschner tar opp, men det er en jobb som må gjøres.

Lysbakken hadde en bekymring for demokratiets framtid knyttet til stemmerettsalder. Det er relevant å si. Jeg er også bekymret for demokratiets framtid – av flere grunner. For det første synes jeg aksjonsdemokratiet har fått for stor plass i samfunnet i dag. Det ser vi kanskje spesielt ved kommunevalg, at det mange steder skaper utfordringer med å få et styringsdyktig lokalt styre. Men det jeg kom på da Lysbakken tok opp dette, er at jeg er ganske optimistisk når det gjelder ungdommen, for der er det stort engasjement. Det er mange som engasjerer seg lokalt i partiene, og det er mange som engasjerer seg i valgordningen. Jeg står her med én av to rapporter som jeg har fått, fra videregående elever som i regi av Holbergprisen i skolen har hatt forskningsprosjekter om valgdeltakelse. Begge rapportene gjaldt dem som har kognitiv funksjonsnedsettelse, og hvordan vi kan involvere også dem i valget på en god måte.

Det er klart at det er mange grupper i samfunnet som av forskjellige grunner i dag ikke deltar i valg. Da er det viktig at vi tar på alvor at også de skal inkluderes, og derfor synes jeg initiativet fra disse unge var så bra. Jeg har hatt dem på mitt kontor og hatt en spennende samtale med dem om valg og valgdeltakelse. Jeg er nok kanskje – og naboene mine får unnskylde meg – mer bekymret over naboer og kjente som jeg møter som knapt vet hvilket valg vi går mot, hvor lenge valgperioden varer, og hvordan det nå var med det valget. Og det er voksne mennesker. Så det er mye å hente på dette.

Jeg har lyst til å si takk for debatten, men det blir flere runder med valgloven. Det blir flere runder bl.a. fordi det er noe som skal følges opp. Det blir spennende å høre resultatet av det arbeidet som regjeringen har bestilt. Der vil det kunne komme nyttig informasjon.

Til slutt bare minner jeg om at vi har bestillinger også i denne innstillingen som skal håndteres videre. Vi har det vi har bestilt når det gjelder digitale løsninger, slik at alle kan delta: blinde og svaksynte og de med kognitive funksjonsnedsettelser. Jeg har også lyst til å si til statsråden at det for mange av oss, og jeg tror jeg kan si det på vegne av flere som har satt en stopper for dette med at partiene skulle skaffe underskrifter, ikke bare handler om å få vite hvordan det kan gjøres, i det ligger også en oppfordring til at vi må se på om vi kan finne andre løsninger. Det er en stor jobb hvis listeforslagsstillere og partier skal samle alle disse underskriftene. I vårt parti betyr det at man skal samle ca. 8 000 underskrifter. Det er en svær jobb. Det må finnes løsninger som gjør at dette kan gjøres, gjerne ved hjelp av digitale løsninger, slik at når man har fått inn informasjonen om kandidatene, har de samtykket, og da har også valgmyndighetene fått den bekreftelsen. Her må en gjøre en jobb med å utvikle systemer, og en må ha framdrift på alle disse tingene og gjerne sette det sammen med bestillingen fra regjeringen om å få mer grunnlag for valgresultatet og valgdeltakelsen.

Med det takker jeg for debatten. En lang dag går mot slutten, og det er kanskje like greit.