Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2023

Dato: 06.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 450 S (2022–2023), jf. Dokument 4 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [15:47:23]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Melding for året 2022 fra Sivilombudet (Innst. 450 S (2022–2023), jf. Dokument 4 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP) [] (ordfører for saken): Det er liten tvil om at Sivilombudet fyller en viktig rolle i vårt land. Ombudet skal sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger. Dette er en viktig rolle for den enkelte borger. Det er også en viktig rolle for vårt demokrati som system. Derfor er ombudets årsmelding et viktig barometer på tilstanden med tanke på hvordan enkeltmennesker behandles av det offentlige.

Det er verdt å merke seg at ombudet ikke har tid og ressurser til å behandle alle saker, og at det er ressursspørsmål som begrenser hvor mange uavhengige undersøkelser som gjøres. Her viser jeg til komiteens merknad om at dette spørsmålet hører hjemme i behandlingen av budsjettet til Sivilombudet, og må i tilfelle tas opp der.

Jeg skulle gjerne sett at ombudet i noe større grad kunne bruke sin initiativrett. Det er nok en del områder hvor ombudet vet at «skoen trykker», og derfor burde hatt ressurser til å undersøke nærmere. I de tilfeller der det er hensiktsmessig og naturlig, kan og bør ombudet samarbeide med andre ombud og offentlige kontrollorgan.

Jeg mener også at ombudet kan sette oppfølging av sine avsluttede saker i et kanskje mer omfattende system. Det er dessverre tilfeller der ombudet har gitt klare konklusjoner om offentlig forvaltning, hvor det offentlige ikke har fulgt opp konklusjonene. I slike tilfeller kunne det kanskje være på sin plass at Stortinget i større grad ble formelt orientert om alle saker der forvaltningen i realiteten ikke følger de avgjørelser som ombudet treffer, slik at også Stortinget kan vurdere og slå fast hva som skal være det riktige. I noen tilfeller kan dette dreie seg om en saklig uenighet, men i slike tilfeller bør uenigheten plukkes opp av en overordnet myndighet og avklares. Jeg kan ikke se at det gjøres i alle saker hvor det er en viss uenighet i dag.

Også i de tilfeller der det ikke er uenighet om konklusjonen, kan det være slik at offentlig forvaltning i realiteten trenger en bedre oppfølging. La meg i den sammenheng nevne at i flere av undersøkelsene som Sivilombudet nå har begynt å iverksette og gjennomgå, kan det være en vurdering om også de, på lik linje med forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen, sendes til Stortinget til formell behandling, kanskje etter en viss vurdering av om de bør endres noe når det gjelder konklusjoner. I den årsmeldingen vi nå behandler, er en rekke av disse undersøkelsene nevnt, men de blir ikke eksplisitt behandlet av Stortinget når vi behandler kun en årsmelding med mange, mange forskjellige saker, hvorav noen kanskje kunne vært av betydning for dem som er berørt av området, og hadde fortjent en egen behandling her i Stortinget. Så jeg håper at ombudet vil vurdere dette når vi kommer til årsmeldingen neste gang.

Til slutt vil jeg nevne at Fremskrittspartiet, sammen med SV, Rødt og Venstre, mener at ombudet med fordel kan samarbeide med Barneombudet for å undersøke årsakene til at så få barn klager til ombudet. Det kan være at det kan gjøres noe for å øke oppmerksomheten om ombudet, og det ville vært en styrke for vårt rettssystem og vårt demokrati.

Bente Irene Aaland (A) []: Som representanten Hagen også innledet med, er Sivilombudets hovedoppgaver at de skal føre kontroll med den offentlige forvaltningen og hindre urett mot den enkelte. De legger også til grunn å hindre urett i alt de gjør.

Vi må få lov til å verdsette at vi bor i et land som har ordninger hvor befolkningen kan melde inn sine klager, og at en uavhengig virksomhet som Sivilombudet på eget initiativ gjennomfører undersøkelser som kan avdekke og synliggjøre feil som kan gjelde mange, men som de sjelden mottar klager på. Disse undersøkelsene brukes for å se framover og forebygge at det begås slike feil i framtiden.

Sivilombudet har en viktig oppgave i å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling på steder hvor mennesker er berøvet friheten. Dette kan gjelde sykehjem og boliger for mennesker med utviklingshemming. Typiske eksempler er tvangstiltak som låsing av dører og personlig stell utført uten pasientens samtykke. Dette blir som regel gjort i aller beste mening, men med manglende kunnskap og bevissthet om hva som er tvang, hvordan man unngår tvangsbruk, og hvilke vedtak som skal til for å kunne gjennomføre tvangstiltak der det er uunngåelig.

Sivilombudet har utarbeidet tematiske rapporter bygget på de undersøkelsene de har gjort. Her ligger det mye god læring for forvaltningen og for den enkelte som arbeider i systemet.

Til slutt vil jeg takke Sivilombudet for den jobben de gjør for å sikre at tilliten mellom befolkningen og forvaltningen blir opprettholdt.

Svein Harberg (H) []: Først vil jeg si takk til saksordføreren for godt arbeid med denne rapporten og for et innlegg som tok opp de tingene komiteen har påpekt.

Jeg har bare lyst til å understreke en ting, som også saksordføreren var inne på, og vise til at det er merknader i saken, riktignok en flertallsmerknad og en mindretallsmerknad, men vi mener det samme. Det er at vi er bekymret for de områdene vi ikke ser at det er en oppfølging av ombudets påpekninger og kritikk på. Det kan være grunner til det i noen sammenhenger, men det spørs om man også her – jf. diskusjonen i forrige sak – burde se på hvordan det litt mer konkret skal rapporteres til Stortinget om hva som følges opp, og hva som ikke følges opp.

Flertallsmerknaden peker på at Sivilombudet kanskje burde se på den praksisen som Riksrevisjonen har med at de går tilbake og ser på tidligere saker og ser om de har blitt fulgt opp, for å se om deres arbeid har den virkning som en tenker at det skal ha. Hvis så ikke er tilfellet, bør Stortinget gjøres oppmerksom på det.

Jeg oppfatter at det egentlig er en samlet komité som er opptatt av den oppfølgingen, selv om vi skriver det på to forskjellige måter. Det er krevende å være ombud for folket på vegne av Stortinget – det er jo det Sivilombudet egentlig er – og se til at hver enkelt blir håndtert skikkelig og blir hjulpet skikkelig gjennom de offentlige instansene. Da må vi vite at det blir fulgt opp. Så får vi gripe inn – hvis det er nødvendig – når det ikke følges opp.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil takka Sivilombodet for arbeidet dei har gjort i året som har gått. Så vil eg takka saksordføraren for eit grundig arbeid med innstillinga.

Sivilombodet si oppgåve med å hindra urett mot den einskilde har eit samla storting i ryggen. Det vart òg understreka for to år sidan, då Sivilombodet fekk ny lov. Arbeidet til ombodet med handsaming av klagar og saker på eige initiativ er oppgåver som sikrar både rettane til den einskilde og truverdet til forvaltninga og folkestyret.

Det er grunnleggjande for arbeidet som Sivilombodet gjer, at mandatet frå Stortinget er klart, at sjølvstendet til forvaltninga er absolutt, og at det er ombodet sjølv som prioriterer og organiserer arbeidet sitt. Eg er glad for at komiteen i innstillinga støttar dei eigne vurderingane til ombodet når det gjeld prioriteringar, ressursar og kompetanse. Det er viktig for at ombodet reelt sett skal vera uavhengig i verksemda si.

Då sivilombodslova vart vedteken, var Stortinget oppteke av at ombodet skulle leggja til rette for klager frå barn. I denne årsrapporten fortel ombodet om få klager frå barn, men mange klager om barn. Det er viktig at ombodet held fram arbeidet med å leggja til rette for at barn kan klaga, innanfor dei prioriteringane som ombodet sjølv finn best.

Sivilombodet arbeider i hovudsak med avslutta saker. Når ombodet vedtek å ta opp saker av eige tiltak, er føremålet ofte å avdekkja større systemfeil som kan hindra urett mot den einskilde. Eg er trygg på at ombodet er dei beste til sjølv å prioritera og organisera dette arbeidet opp mot klageverksemd og avslutta saker. Ved å gje Sivilombodet tillit til å styra og organisera arbeidet sitt sjølv støttar Stortinget best opp om sjølvstendet til ombodet som stortingsorgan. Eg vil minna om at ombodet har moglegheit til å koma med særskild melding til Stortinget dersom det trengst.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg slutter meg til saksordførerens understreking av viktigheten av Sivilombudets arbeid. Så vil jeg komme helt konkret inn på det som jeg er glad for at representanten Harberg understreket er en enstemmig bekymring i komiteen, nemlig saker hvor relevant myndighet ikke retter seg etter kritikk fra ombudet. Vi har spesifikt tatt opp i innstillingen at det i en del tilfeller også gjelder departementer. Vi har pekt på Utenriksdepartementets håndtering av innsynsspørsmål i forbindelse med saken om Bergen Engines.

Så er det to spørsmål som Sivilombudet har reist, som jeg vil be justisministeren om å kommentere i sitt innlegg. Det ene er den manglende oppfølgingen av ombudets kritikk av forholdene ved politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er svært viktig kritikk, som handler om praksis for innlåsing, fratakelse av kommunikasjonsmidler og oppfølging av psykisk helse. Vi forutsetter – og håper at justisministeren kan bekrefte det – at regjeringen nå vil ta den kritikken til følge og sørge for endring.

Det samme gjelder den bekymringen ombudet formidler når det gjelder saksbehandlingstidene i familieinnvandringssaker. I årsmeldingen understrekes alvoret i en svært lang saksbehandlingstid i saker hvor barn er involvert. Det alvoret vi snakker om her, er altså en situasjon som kan innebære brudd på både Grunnloven og barnekonvensjonen. Det er en bekymring jeg synes det er viktig å understreke at vi fra SVs side deler med Sivilombudet. Jeg håper vi kan få bekreftet at regjeringen også gjør det.

Roy Steffensen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg takke Sivilombudet for et godt og grundig arbeid. Ombudet har også i årsmeldingen for 2022 gitt viktige bidrag for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter i møte med forvaltningen.

Sivilombudet har avdekket svakheter i kriminalomsorgens arbeid med å hindre selvmord i fengsel. Det er et område Justis- og beredskapsdepartementet tar på største alvor. Departementet har fulgt opp Sivilombudets melding ved å sende på høring et forslag om isolasjonsforebygging. Det er utarbeidet midlertidige regler for telefonkontroll, og nytt tilsynsråd for kriminalomsorgen er vedtatt av Stortinget. Det skal også settes ned et utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, med særlig vekt på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas. Regjeringen mener også det er viktig å prioritere kriminalomsorgen i budsjettrundene, og at vi har et særskilt fokus på kvinner.

Som representanten Lysbakken tok opp, har Sivilombudet kritisert Utlendingsdirektoratet for at behandlingstidene i et stort antall familieinnvandringssaker er for lange og i strid med forvaltningslovens krav til behandlingstid. Det er flere ekstraordinære hendelser de siste årene som har gjort at utlendingsforvaltningen er satt under press, og det har ført til høyere restanser og lengre behandlingstid enn ønskelig. Det jobbes med flere tiltak for å korte ned saksbehandlingen.

Av hensyn til tid skal jeg ta resten av de punktene jeg ønsker å gå gjennom, før jeg kommer inn på det konkrete. Sivilombudets forebyggingsenhet har også besøkt boliger for voksne personer med utviklingshemming for å undersøke praksis i saker om bruk av tvang. Det er besøk som har avdekket et behov for å styrke opplæringstilbudet for vergene. Jeg er veldig glad for at vergemålsmyndigheten har tatt anbefalingene fra Sivilombudet på alvor, bl.a. har Statens sivilrettsforvaltning publisert et e-læringskurs om vergens rolle i møte med helse- og omsorgstjenestene. Dette er også noe Sivilrettsforvaltningen følger opp videre med statsforvalterne.

Det andre forholdet representanten Lysbakken tok opp, er forholdene på Trandum. Det skal være ordentlige forhold der, og det er iverksatt en rekke tiltak og prosesser for å sikre at forholdene på Politiets utlendingsinternat bringes i samsvar med anbefalingene fra ombudet. Det har bl.a. vært jobbet med å oppdatere regelverket for Trandum og overføre ansvaret for helsetjenesten fra den nåværende private løsningen til det ordinære helsevesenet, og tidsrommet for rutinemessig innlåsing av internerte er redusert.

Tilbake til familieinnvandringssakene: UDI har vært tydelig overfor departementet på at direktoratet prioriterer behandling av saker som gjelder barn. Direktoratet har bl.a. revidert retningslinjene for å sikre prioritering av saker som berører barn, i hele utlendingsforvaltningen, og det er lagt til rette for at førstelinjen kan merke sakene, sånn at UDI også lettere kan identifisere de sakene det gjelder.

Carl I. Hagen (FrP) []: Jeg takker for en god debatt, som viser at når det gjelder mange synspunkter, er komiteen samstemt. Jeg er glad for at Sivilombudet er til stede og har merket seg det komiteen har sagt i debatten.

Jeg vil gi ros til Sivilombudet for noen publikasjoner jeg ikke visste eksisterte, men som jeg har fått oversendt fra Sivilombudet. Det gjelder bl.a. innsynsguiden, som er en tykk bok. Den redegjør for alle uttalelser om hva som er retningslinjer for innsynsretten, noe som er viktig for alle dem som har en sak i det offentlige, at de har rett til innsyn. Sivilombudet skriver i sitt forord:

«Sivilombudet mottar og behandler stadig flere saker om innsyn, i 2021 var tallet nesten 300 saker. Som det eneste overordnede kontrollorganet har Sivilombudet innblikk i behandlingen av innsynskrav i alle deler av den offentlige forvaltningen.»

Altså er fylkeskommuner og kommuner inkludert. Dette er en oppskriftsbok som i realiteten burde vært sendt til nesten alle saksbehandlere i den offentlige forvaltning. Så jeg håper den er spredd ganske grundig rundt omkring, men jeg lurer på om det er riktig.

En annen rapport gjelder begrunnelser. Sivilombudet skriver der:

«Sivilombudet uttaler seg ofte i saker som gjelder forvaltningens begrunnelsesplikt. Ombudet er kontrollorgan for alle deler av offentlig forvaltning, og har god oversikt over hvordan begrunnelser gis på tvers av organer og sektorer.

Begrunnelsesplikten er en viktig rettssikkerhetsmekanisme.»

Jeg er jeg helt enig i det. Jeg var ukjent med dette inntil jeg fikk dette heftet, og igjen: Veldig mange saksbehandlere i offentlig forvaltning burde få det innsynet som denne rapporten i realiteten kan gi. Den er klargjørende. Jeg tror alle i denne sal fra tid til annen blir kjent med saker der borgere klager på at når de ber enkelte offentlige organer om begrunnelse for en avgjørelse som er truffet, får de ingen reell begrunnelse. Hadde de fått en grundig begrunnelse, ville de kanskje hatt en mulighet til å klage. I tillegg: Hvis den saksbehandleren som har fattet et vedtak, hadde visst at man må gi en begrunnelse, kan det hende at vedtaket hadde blitt litt annerledes. Har de egentlig en mangelfull begrunnelse, og de må uttrykke den skriftlig, kan det medføre en endring.

Ellers vil jeg si at jeg er glad for det som er sagt om at fagkomiteene bør følge opp. I rapporten om selvmord og selvmordsforsøk i fengsel kommer Sivilombudet med fem konkrete anbefalinger, på lik linje med det Riksrevisjonen ofte gjør, og de burde vært fulgt opp. Men i dag er det altså en mangelfull mekanisme. Jeg håper at vi kan se at justiskomiteen setter seg inn i rapporten. Selv om de ikke har initiativmulighet, kan de allikevel på andre måter ta opp dette.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se onsdag 7. juni