Odd Harald Hovland (A) [09:37:15 ] (ordførar for sakene):
Det er ein samla komité som legg fram innstilling i dei to sakene
me debatterer. Me behandlar spørsmål om samtykke til godtaking av
forordning 2021/1423 om systematisk elektronisk utveksling av opplysningar
om avslag på søknad om tillating til erverv eller innehav av enkelte
typar skytevåpen.
Delegert kommisjonsforordning
2021/1423 er vedteken med heimel i EUs nye våpendirektiv. Våpendirektivet
artikkel 18 nr. 4 pålegg medlemsstatane å utveksle opplysningar
om løyve til overføring av skytevåpen til annan medlemsstat samt
opplysningar om avslag på søknad om våpenløyve etter våpendirektivet
artikkel 9 og 10 på grunnlag av sikkerheitsforhold.
Av artikkel 18
nr. 5 følgjer det at Kommisjonen kan gje utfyllande reglar for gjennomføringa
av kravet til informasjonsutveksling og etablere eit elektronisk
system for utveksling av slik informasjon.
Det vert i proposisjonen
føreslått endringar i våpenloven som opnar for at det kan gjerast
unntak frå teieplikta i forskrifta. Det er for at norske myndigheiter
skal kunne utveksle opplysningar etter forordninga, og då er det
nødvendig å gjere unntak frå teieplikta som følgjer av våpenloven
§ 38 første punktum, jf. forvaltningsloven § 13. Det vert difor
føreslått å endre våpenloven §§ 38 og 41 for å heimle fastsetjing
av unntak frå teieplikta i våpenforskrifta, og endringane vert vurderte som
nødvendige for å kunne gjere unntak frå forvaltningslovens reglar
om teieplikt i forskrifta.
Det vert vidare
føreslått å inkorporere den delegerte kommisjonsforordninga i våpenforskrifta
§ 11-14.
Komiteen har i
sine merknader vist at god kontroll med våpen og våpenløyve er viktig
og nødvendig. Komiteen meiner det er positivt at rettsakta vil bidra
til betre informasjonsflyt mellom Schengen-landa, og at det vil gje
betre grunnlag for kontroll ved tildeling av våpenløyve.
Ein samla komité
er følgjeleg einig i at ein godtek rettsakta, og at det vert gjort
nødvendige endringar i våpenloven §§ 38 og 41 for å heimle fastsetjing
av unntak frå teieplikta i våpenforskrifta.
Elles har komiteen
vist til innspel frå Datatilsynet i departementet sin høyringsrunde,
der det går fram at det nye systemet for utveksling av opplysningar
etter våpendirektivet vil krevje retningslinjer frå Politidirektoratet,
og at det må etablerast rutinar for sletting i samsvar med fristane
i den delegerte kommisjonsforordninga artikkel 5.
Komiteen understrekar
viktigheita av at dette vert følgt opp snarleg.
Per-Willy Amundsen (FrP) [09:39:58 ] (komiteens leder): Som
saksordføreren var inne på, er det ingen uenighet om denne konkrete
saken. Det er viktig at man får tilgang til nødvendig informasjon
for å kunne håndtere våpenloven på riktig måte. Grunnen til at jeg likevel
tegner meg – og jeg forventer egentlig ikke noe svar fra justisministeren
i dag – er at jeg vil ta opp et annet forhold som jeg opplever flere
kommer med tilbakemeldinger på. Som justisministeren er fullstendig klar
over, er skytesporten faktisk en av de største sportene i Norge.
Mange har våpen på helt legitimt vis, i den forstand at man bruker
det til jakt og til trening, og det er et godt miljø i skytesporten
over hele landet. Men når man opplever inndragning av våpen som
det ikke er lov å beholde, med tilbakevirkende kraft – altså et
våpen som på det tidspunktet man kjøpte det, var et fullstendig
lovlig våpen, og så viser det seg i ettertid at det ikke lenger
er det – er den klare forventningen, i hvert fall for dem av oss
som er opptatt av eiendomsrett, at det også er sånn at man fullt
ut får erstatning for det våpenet som inndras. Eksempler har kommet
meg for øre om personer som har våpen som gjerne koster opp mot 40 000
kr, så har de ikke lenger lov til å ha det og må levere det fra
seg, og erstatningen man da blir til del, er 4 000 kr, altså 10
pst. av våpenets opprinnelige verdi.
Det håper jeg
statsråden kan ta tak i og sørge for rettferdig godtgjørelse til
de personene som må levere fra seg sitt våpen. Jeg ønsker egentlig
bare å ta det opp og påpeke det faktum, for det er mange i skyttermiljøet som
opplever frustrasjon akkurat på dette punktet. Man utfører en fullstendig
lovlig handling på et tidspunkt, kjøper et våpen på lovlig vis,
og så viser det seg i ettertid at det ikke lenger er lovlig, og
man leverer det fra seg. Det er for så vidt greit, men da må man
også få full erstatning for kostnaden våpenet representerte ved
anskaffelsen.
Statsråd Emilie Mehl [09:42:57 ] : Først vil jeg si noe kort
om proposisjonen, så skal jeg komme tilbake til det representanten
Amundsen tar opp.
EU vedtok 21. mai
2021 delegert kommisjonsforordning 2021/1423, om systematisk elektronisk
utveksling av opplysninger om avslag på søknad om tillatelse til
erverv eller innehav av enkelte typer skytevåpen. Det er en rettsakt
som er vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i våpendirektivet, som
er gjennomført i norsk rett. Den delegerte kommisjonsforordningen
anses også som en videreutvikling av Schengen-regelverket og er
et viktig supplement til våpendirektivet.
Det er en rettsakt
som vil gi bedre informasjonsflyt mellom landene i Schengen, og
det vil også bidra til å kunne styrke våpenforvaltningen både i
Norge og i andre Schengen-land. Derfor har vi anbefalt at Stortinget samtykker
til å godta rettsakten, og at vi gjør tilsvarende nødvendige endringer
i våpenloven.
Jeg er glad for
at en samlet justiskomité støtter forslaget fra regjeringen. Som
det er bemerket fra komiteen, er det viktig at Politidirektoratet
gir retningslinjer for hvordan det nye systemet skal brukes, og
at det lages rutiner for sletting av opplysninger i samsvar med
de fristene som står i artikkel 5. Det vil bli fulgt opp snarlig.
Så vil jeg takke
representanten Amundsen for å ta opp et tema og en problemstilling
som har vært viktig for Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering
å følge opp. Det ble gjort endringer i våpenloven i 2018 – så vidt jeg
husker – som bl.a. gjorde at det ble forbud mot en del halvautomatiske
våpen som tidligere hadde vært tillatt å eie. Stortinget valgte
på det tidspunktet ikke å lage noen kompensasjonsordning for det.
Det var det viktig
for meg som statsråd og for Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ta
tak i da vi kom i regjering. Derfor fikk vi innført en løsning for
et beløp for dem som måtte levere inn våpnene sine. Jeg mener at
det var viktig. Av hensyn til både det praktiske og andre ting er det
et fast beløp. Jeg er glad for at vi har en sånn ordning, i og med
at Stortinget ikke la opp til det da forbudet ble innført.
Presidenten
[09:45:31 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4
og 5.
Votering, se voteringskapittel