Stortinget - Møte fredag den 9. juni 2023

Dato: 09.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 483 L (2022–2023), jf. Prop. 111 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [11:10:24]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven og plan- og bygningsloven (vindkraft på land) (Innst. 483 L (2022–2023), jf. Prop. 111 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen, departementet og statsråden for godt samarbeid i en viktig sak. Dette er en sak som har blitt behandlet raskt i komiteen, for komiteen har vært opptatt av at det er viktig at dette regelverket kommer på plass, slik at konsesjonsbehandling og eventuelle nye prosjekter kan komme.

Disse forslagene har en lang forhistorie, der vi som storting nok må innse at det var en så stor vilje til å bygge ut bl.a. vindkraft at det ble gitt mange konsesjoner. Man skal huske at det tok litt tid før utbyggingene kom, slik at noen opplevde at de prosjektene som kom, var annerledes enn de som var tenkt da tillatelsen ble gitt. Derfor ble det også en bråstopp. Et samlet storting sa at man ønsket et nytt regelverk, og det er det regjeringa leverer på nå.

På tross av noen mindretallsforslag er det stort sett bred enighet i komiteen om proposisjonen og forslagene som ligger der. Forslagene innebærer at det innføres krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering som avklarer de overordnede arealmessige forutsetningene. Å flytte dette fra energiloven og over til plan- og bygningsloven har vært viktig for komiteen tidligere – og er det også nå.

Det er også et punkt om at konsesjon etter energiloven ikke kan gis før områderegulering er vedtatt. Byggefrist er et stikkord som Stortinget var opptatt av i forrige periode, og som regjeringa også viser til. Det er bred enighet om – og komiteen presiserer det tydelig – at når byggefristen er gått ut, kan kommunen igjen gjøre endringer. Det betyr at en gir enda mer myndighet til kommunene.

Kristelig Folkeparti er med på noen mindretallsforslag, så før jeg glemmer det, tar jeg disse opp. Bakgrunnen for disse er at vi bl.a. ønsker å presisere kommunenes myndighet tydeligere, sånn at de får hånda enda mer på rattet. Noe av dette skriver komiteen i merknader, men flere av oss ønsker å få dette inn i lovteksten. Begrunnelsen fra Kristelig Folkeparti er at når man gir kommunene mer myndighet og makt, og de opplever større trygghet i saken, er de også mer villige til å ta den risikoen som av og til oppleves, for å få prosjektet utredet – og eventuelt lettere kunne si ja. Gjennomgangstonen her er at kommunene skal kunne bestemme mer.

I tillegg samler komiteen seg om et annet viktig forslag, nemlig det som gjelder bakkemontert solenergi. Det var innspill i høring og i flere prosesser om at dette har store arealmessige konsekvenser og burde vært inkludert i lovverket. De fleste partiene samler seg om å be regjeringa vurdere hvordan dette kan gjøres på en ny måte, og eventuelt komme med en ny sak.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene Kristelig Folkeparti er en del av.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Investeringene i fornybar energi faller for femte år på rad. Det lyser rødt for den historiske energinasjonen Norge dersom vi ikke får opp farten. Halvparten av vårt energiforbruk i dag er fossilt. Det skal bli fornybart.

Vi har gått inn i det grønne skiftet uten en plan for hvordan vi skal produsere nok kraft. Vi må bare være ærlige: Vi henger etter. Framover trenger vi en helt annen mentalitet og et helt annet tempo. Energifeltet har vært et forsømt område gjennom mange år. Det er vi i gang med å endre.

Mye gikk galt ved forrige vindkraftutbygging. Mange prosjekter ble bygd på veldig kort tid. De ble bygd på gamle konsesjoner, og mange ble veldig mye større enn det kommunene ble forespeilet. Jeg har inntrykk av at mange kommuner og lokalbefolkningen der føler seg overkjørt. Fosen er et eksempel, hvor man kunne lagt mye bedre til rette for reindriften på et tidlig tidspunkt. Man viste ikke nok respekt for interessene i området og endte opp med en dom i Høyesterett. Det må vi ta lærdom av.

Vi går nå i gang med å bygge en ny samfunnskontrakt for vind på land, der vi legger igjen flere verdier lokalt, der vindkraften skal gi arbeidsplasser lokalt, og der kommunene har kontroll over hvor det blir bygd, og kan stille krav. Ved utbygging av fornybar energi 2.0 er det utrolig viktig at det skaper fordeler for lokalsamfunnene. Utbyggerne må møte lokalsamfunn med respekt. De må også ha kompetanse om samisk kultur der det kreves. Verken sol, vind, havvind eller andre energiformer vil bli bygd ut uten lokal aksept, hensyn til natur og miljø, samiske interesser og sameksistens.

Dagens sak, som omhandler endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land, er et steg i riktig retning. Endringene innebærer bl.a. at kommunene får kontroll over hvor det bygges ut gjennom krav om områderegulering. Vi styrker nå kommunenes rolle. Dette gir økt legitimitet, bedre forankring og bedre tilpassede løsninger. Det legges også opp til mer effektive og ressurssparende prosesser, hvor det så langt som mulig kan unngås unødvendig dobbeltbehandling.

Kommunene kan også regulere flere forhold, som synligheten av turbinene, maksimal høyde og inngrepsfrie områder. For å bygge folkelig oppslutning om fornybar energi må vi altså bygge en ny samfunnskontrakt: mer makt og mer igjen til kommunene.

Jeg mener denne regjeringen har fattet flere energipolitiske beslutninger av betydning enn det som er gjort de siste 20 årene. Nå kommer nye endringer månedlig, innenfor havvind, solkraft, vind på land, energieffektivisering, osv. Jeg har tro på at vi skal klare å snu utviklingen og få flere til å investere i fornybar energi.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil starte med å skryte av saksordføreren, som har gått grundig inn i problemstillingene, og også av de mange organisasjonene som har gitt veldig viktige høringsinnspill til denne lovsaken.

Vi har bygd ut 15 TWh med vindkraft de siste ti årene. Det har bidratt til at økningen av kraftproduksjonen har vært større enn økningen i forbruket fram til nå. Framover trenger vi enda mer vindkraft for å opprettholde en sterk kraftbalanse, men det har vært helt nødvendig å ta hensyn til den sterke motstanden. Det har vært enighet om at vi skulle gå i denne retningen og nå si at der vindkraft er ønsket lokalt, skal det kunne bli raskere, smidigere og bedre prosesser for det, mens der man ikke ønsker vindkraft lokalt, kan det enkelt avvises.

Jeg er veldig glad for den enigheten vi har, og hvis regjeringen også skrinlegger dette forslaget til grunnrenteskatt som nå er utsatt, vil det bygges langt mer vindkraft framover der det er ønsket.

Jeg synes det er positivt at komiteen har vært enige om nå å ha en rask prosess for å få på høring dette med konsesjon for bakkemontert solkraft. Det vil bli neste steg, og det er enighet om at den prosessen må gå raskt.

Jeg må også i den forbindelse få rette en kritisk bemerkning til kvaliteten på de forslagene som blir lagt fram for denne salen fra regjeringen på energifeltet. Når det gjelder denne lovendringen, kunne den egentlig ha vært vedtatt i fjor. Regjeringen ønsket mer tid til å se nøye på saken før de la den fram for Stortinget. Det er helt fint, men når det først legges fram, har man ikke tenkt på bakkemontert solkraft, enda det er titalls prosjekter som står i kø for å bli behandlet. Man har historikken med vindkraft med seg, og likevel har man altså ikke tenkt på det. Det synes jeg er merkelig. Man ser også et mønster i dette med Sørlige Nordsjø II, hvor premissene er utdaterte allerede når saken kommer til Stortinget. Mens saken er til behandling, blir den 8 mrd. kr dyrere for skattebetalerne. Det blir vanskelig for Stortinget å ta stilling til det på den måten. Vi får nå heldigvis raskt tilbake dette med solkraft, en ny lovendring, men det kunne ha vært gjort nå.

Ole André Myhrvold (Sp) []: Vi kommer til å trenge mer kraft i tiden framover – det er hevet over enhver tvil. Det kommer til å bli en miks av energiformer, der vindkraft er én form.

Debatten rundt vindkraft har vært hard, og den ble vel ekstra hard etter at NVE la fram forslaget til nasjonal ramme i 2019. Resultatet ble ikke mer vindkraft, slik man egentlig skulle ha, men at man heller stoppet helt opp.

All produksjon av energi påvirker omgivelsene. Her i landet har vi vært så heldige at vi har kunnet bygge ut energi uten at det har påvirket atmosfæren og klimaet, først og fremst fordi vi har hatt store vassdragsressurser. Dernest har vi de siste ti årene fått etablert en del vindkraft. Påvirkningen fra disse to energiformene har først og fremst handlet om areal, det visuelle og ikke minst, med vannkraften: livet i og ved vassdragene.

En betingelse for norsk kraftutbygging har vært at lokalsamfunnene som har måttet leve med utbyggingen innpå seg, har fått betalt gjennom et raust skattesystem. Det har i seg selv vært konfliktdempende og bidratt til at vi har kunnet bygge ut.

De samme grunnleggende betingelsene har ikke vært til stede for vindkraft. Sammen med at det har tatt for lang tid fra konsesjonen ble gitt, til driften er igangsatt, har endringer av f.eks. arealbruk, visuelt utseende, høyde i prosjektet underveis, stadige utsettelser samt mangelfull lokal forankring og verdiskaping skapt en massiv storm og motstand mot prosjektene og denne form for energi. Sist, men ikke minst, har vurderingene og usikkerheten knyttet til påvirkning på sårbar natur og estetikk, med vindmøller i en rå, utemmet norsk natur, skapt dype konflikter og mistillit til energipolitikken.

Senterpartiet har ment at mangel på lokal innflytelse og påvirkning samt manglende forståelse for hvilke følelser som berøres når man etablerer vindparker på store areal i spektakulære naturområder, har vært en viktig medvirkende årsak til det dype konfliktnivået som nå har blitt knyttet til vindkraft over hele landet. Frikoblingen vindkraften har hatt fra normale planprosesser, har gitt store utfordringer knyttet til folkestyret, tillit og legitimitet for beslutningene.

Kommunene har solid kompetanse og lang erfaring med å behandle kompliserte plan-, bygge- og arealsaker. Kommunene er et godt verktøy for å ivareta lokalsamfunnets innflytelse, og det er det vi nå gjør noe med.

Noen sier at dette ikke er nok, men de endringene vi gjør i dag, er et godt kompromiss, der vi veier storsamfunnets behov for mer kraft opp mot lokalsamfunnets rett til selv å være med og bestemme over utviklingen lokalt. Jeg har tro på at dette vil bidra til å åpne opp for en moderat utbygging også av vindkraft framover.

Terje Halleland (FrP) []: Fremskrittspartiet fikk store gjennomslag i behandlingen av vindkraftmeldingen i 2020, og det er resultatet av det arbeidet vi behandler i dag. Av de endringene som kom i vindkraftmeldingen, var det spesielt innlemmingen av vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven som var det viktigste og mest omfattende. I dag høres det gjerne ut som at alle var for det, men det kan jeg si høyt: Sånn var det ikke. Det var stor motstand, men da man innså at man fikk flertall, har heldigvis alle valgt å slutte seg til. Det er ingen i dag som tar til orde for ikke å støtte forslaget. Det er jeg veldig glad for.

Forslaget innebærer at det innføres krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering som må avklare de overordnede arealmessige forutsetningene. Hva innebærer det? Jo, at det vil ta lengre tid, og at det totalt sett sikkert vil bli dyrere enn hva det har vært tidligere. Tid er ikke akkurat det en får inntrykk av at en har mest av i dag, men alternativet er veldig enkelt at det ikke vil skje noen ting på området.

Vi er nødt til å forankre disse prosessene lokalt. Nå vil vi forhåpentligvis klare å få det til på en bedre måte, hvor utbygger også er bedre i stand til å lage prosjekter som ikke utelukkende går på kraftproduksjon og effektivitet, men der de selv evner å ivareta andre verdier, som natur- og miljøinngrep og ikke minst forholdet til bebyggelse.

Det er svært få søknader til behandling i dag. Derfor bør dette begynne på en veldig grei måte, med at alle søknadene må forholde seg til et nytt og likt lovverk. Nå må konfliktnivået ned. Jeg håper at næringen selv ser at de må ta et større ansvar for å bedre prosessene, bedre utbygginger som ivaretar helheten, og la det være igjen større verdier lokalt. Nå kan kommunene selv styre det som for mange har vært problemstillinger over lang tid, med bl.a. nærhet til bebyggelse, høyde på turbiner, antall turbiner og ikke minst plasseringen av dem. Det kan føre til gode prosjekter som lokalsamfunn kan slutte seg til. Dessverre tror jeg fremdeles veien er lang.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Energilova er ei særlov som regulerer «produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.». Det var aldri ei arealplanlov, det er det plan- og bygningslova som er:

«Den skal bidra til at interessekonfliktene som knytter seg til arealbruk og arealknapphet kan løses ut fra brede og langsiktige avveininger. En særlig oppgave er å verne viktige miljøverdier.»

Og vidare:

«Planleggingen skal sikre at disse avveiningene skjer i åpenhet og offentlighet, med mulighet for de berørte til å påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og nærmiljø. En god offentlig planlegging er ikke minst viktig for å ivareta interesser som ellers står svakt.»

Eg veit kva det folkelege vindkraftopprøret i 2019–2020 handla om. Plan- og bygningslova sine prosessuelle krav galdt, men staten rulla ut løparen for vindkraftinvestorane ved å la nokre få forvalte lovverket på sin eigen kreative måte – ein merkeleg og etter mi meining svært kritikkverdig lovpraksis som har skada lokalsamfunn, demokrati og tilliten her i landet: vegutbygging utan skikkelege reguleringsplanar, enorme steinuttak utan konsekvensutgreiingar, hastevedtak etter todimensjonale skisser på to–tre dagar.

Når folk las seg opp på lovverket, blei dei opprørde over praksisen. Denne proposisjonens forslag om ei områderegulering tidleg i prosessen trur eg ikkje vil løyse dette grunnleggjande problemet, for kva kunnskapsgrunnlag har kommunepolitikarane når dei skal ta stilling? Vil områdereguleringa vere detaljert nok til at dei er i stand til å vareta innbyggjarane sine? Og kva med natur- og reinbeiteomsyn?

Vi treng ei lov eller ei forskrift som regulerer både vind- og solenergi med saksbehandlingsreglar, kriterium for avslag, regulering av omsyn til natur, sektorlover, internasjonale direktiv og konvensjonar. Handlingsrommet for skjønsutøvinga til direktoratet må strammast inn dersom tilliten skal gjenopprettast.

Høgsterettsdomen på Fosen tærer på tillit og demokrati. Vi føreslår difor at tilgangen til førehandstiltreding i ekspropriasjonssaker for utbygging i reinbeitedistrikt bør avviklast, og at regjeringa greier det ut.

Hensikta med meir kraft heilagar ikkje middelet i desse sakene. Bestillinga frå Stortinget etter all uroa rundt vindkraftutbygging var at vindkraft igjen skulle leggjast inn under plan- og bygningslovas krav om regulering.

At det er føreseieleg, er også viktig for innbyggjarane. Plan- og bygningslova er i lag med forvaltningslova fundament i demokratiet vårt. Difor er dette veldig viktig. Det er forbetringar, men SV stiller seg ikkje bak denne innstillinga. SV har nokre forslag som er nemnde her.

Eg fryktar at om ein vedtek lova slik ho er føreslått, vil konfliktane fortsetje. Med dette tek eg opp forslaget SV har saman med Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne i saka.

Presidenten []: Da har representanten Birgit Oline Kjerstad tatt opp forslaget hun viste til.

Sofie Marhaug (R) []: De siste tiårene har vindkraftutbyggingen i Norge gått over alle støvelskaft – hvis det er et uttrykk som er lov å bruke i denne salen. Utbyggingen har vært preget av udemokratiske prosesser, dårlige utredninger og dårlig saksbehandling. Konsekvensen har vært et svekket kommunalt selvstyre, rasering av naturen og til og med menneskerettighetsbrudd overfor reindriftssamer. La det ikke være noen tvil om at det tross alt er bra at vi vedtar noen lovendringer.

Da et stort flertall til slutt, etter mange kamper og diskusjoner, ble enige om en pause i vindkraftutbyggingen, var det bl.a. på bakgrunn av argumentet om endringer i lovverket. Rødt er likevel skuffet over at det ikke blir en fullere innlemmelse i plan- og bygningsloven i dag. Vi frykter at kommunene fortsatt ikke har mulighet til å si nei underveis i prosessen, slik kommunene faktisk kan i andre saker etter plan- og bygningsloven. Rødt fremmer derfor et eget, helhetlig forslag til lovendringer som styrker kommunenes myndighet og mulighet til å si nei til vindkraft.

Vi inkluderer også bakkemonterte solkraftanlegg i loven, for i disse dager er det mange utbyggere som snuser på nøyaktig de samme områdene som før har fått nei til vindkraftutbygging av natur- og kulturhensyn. Misforstå meg rett: Rødt er for solkraft, men vi bør ikke gå i samme felle som med vindkraften. Det er fullt mulig å bygge ut solkraft knyttet til eksisterende infrastruktur – bygg og anlegg som allerede står der – og ikke rasere natur og turområder med utbygging. Vi er likevel glad for at vi i dag i fellesskap vedtar at regjeringen skal legge fram en egen sak om dette i løpet av året. Det er sikkert litt ulike tolkninger av akkurat hva det betyr, men det skal altså legges fram en sak om det.

Rødt fremmer sammen med andre partier et forslag om en vindkraftforskrift som tar særlig vare på natur-, kultur- og friluftsverdier, for å gi kommunene bedre verktøy til å unngå en storstilt nedbygging av natur- og reindriftsområder. Apropos det siste foreslår vi også, i forslag nr. 6, at regjeringen skal utrede avvikling av forhåndstiltredelse i reinbeiteområder. Oversatt til norsk vil det si en løsning som sikrer at utbygger ikke får tillatelse først, dernest tilgivelse, i saker som kan være i konflikt med menneskerettighetene, slik vi har sett med Fosen.

Rødt kommer til å støtte forslagene fra SV og flere subsidiært, for det er snakk om forbedringer, men jeg skulle ønske at vi i dag vedtok noe kraftigere enn det vi vedtar. Med det er våre forslag fremmet.

Presidenten []: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp Rødts forslag.

Ola Elvestuen (V) []: Det er bra at vi nå har en sak om å få vindkraftanlegg inn under plan- og bygningsloven igjen. Som representanten Halleland pekte på, var dette en omfattende diskusjon og forhandling tilbake i 2020, da Stortinget samlet seg om vedtak som står bak der vi er nå. Det er viktig at kommunene får en sterkere rolle i en periode som denne. Vi skal ha med oss at det er bygget mye vindkraft i Norge. Fram til 2020 er det bygget vindkraftanlegg på 15–16 TWh. Mange av dem er bra. Noen er blitt veldig kontroversielle.

Det er viktig å ha med seg at selv om en kommune skal ha myndighet til å kunne si nei til vindkraftverk fordi det er noe man ikke ønsker i sin kommune, skal det ikke være sånn at det automatisk blir vindkraftproduksjon om kommunen sier ja. Selv om kommunen er for, kan det ikke gå ut over regionale eller nasjonale verneverdier eller andre viktige hensyn. Derfor er Venstre med på en merknad i denne saken som jeg mener er veldig viktig.

Da vi laget energimeldingen og fikk den til Stortinget i 2015, ba Stortinget om at det skulle utarbeides en helhetlig plan for vindkraft. Det ble Nasjonal ramme for vindkraft, som ble lagt fram av NVE i 2019, men aldri sendt ut på høring eller politisk behandlet. Det er imidlertid veldig viktig at kunnskapsgrunnlaget i Nasjonal ramme fortsatt brukes av regjeringen til å styre mot der det er mest hensiktsmessig med vindkraft, også fordi det er veldig mye kunnskap som forteller hvor det ikke bør være vindkraft. Ser vi tilbake på de mest kontroversielle vindkraftprosjektene de siste ti årene og veier dem opp mot Nasjonal ramme, ville de fleste vært utenfor der NVE hadde anbefalt å ha vindkraft, enten det er Haramsøya, Fosen eller andre. Å bruke det kunnskapsgrunnlaget er viktig.

Når det gjelder vedtaket om bakkemontert solenergianlegg, er det viktig at det også innlemmes i plan- og bygningsloven. Her trenger vi at kommunene får en sterkere rolle.

Venstre står bak mange mindretallsforslag som vil gi et strammere lovverk. De får ikke flertall her, og jeg vil dermed varsle at når de faller, vil Venstre subsidiært stemme for innstillingen.

Une Bastholm (MDG) []: Bakteppet for denne saken er alvorlig. Vindkraftutbyggingen i Norge har skjedd uten gode nok hensyn til natur og dyreliv, urfolk eller lokalbefolkning. Stortinget har i naturmangfoldloven slått fast at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn i naturforvaltning, men det er dessverre ikke det som har skjedd innen vindkraftutbygging, særlig med det eldre konsesjonssystemet, som vi heldigvis endret for et par år siden. Dette har slitt på tilliten det norske folk, naturvernerne, lokalpolitikere og urfolket vårt skal ha til staten i saker om utbygging av vindkraft.

Derfor er Miljøpartiet De Grønne i dag glad for at en del av konsesjonsbehandlingen når det gjelder vindkraft på land, endelig tas inn i plan- og bygningsloven. Det bidrar til å styrke lokaldemokratiet, og det gir forutsigbarhet i utbyggingene. Miljøpartiet De Grønne er også med på et forslag i dag, sammen med SV, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, som vil gi kommunene enda mer makt enn det flertallet ønsker i dag.

Vi er også glad for at Stortinget nå tydelig ber regjeringen om å komme tilbake med et regelverk som sikrer at kommunene skal ha en tilsvarende stor innflytelse når det gjelder saker om bakkemontert solkraft. Også her kan det komme mange viktige arealdebatter i tiden som kommer, og da må vi sørge for at utbyggingen skjer i tråd med natur og lokaldemokrati.

Regjeringen har nå lovt at det skal komme en vindkraftforskrift for å sikre samordning mellom reguleringsplanprosesser i kommunen og konsesjonsbehandlinger etter energiloven. Jeg vil understreke at det er viktig at dette kommer raskt på plass. I denne forskriften bør også hensynet til viktig og sårbar natur, kultur og friluftsområder bli klargjort, for det er det ikke nå.

Miljøpartiet De Grønne mener også at det er veldig viktig at forskriften inkluderer kriterier for tidlig avslag i vindkraftsaker, og vi foreslår det sammen med flere andre partier i dag. Eksempelvis bør søknader om vindkraftutbygging i verneområder, områder med myr eller store sammenhengende områder med natur med urørt preg gis automatisk tidlig avslag, nettopp av hensyn til den naturkrisen vi står i, et alarmerende raskt tap av arter, framtidige generasjoners rett til naturopplevelser og også de unødvendige konfliktene som oppstår når man ikke avslår søknadene raskt.

Også samiske interesser trenger sterkere vern i saker om vindkraftutbygging i Norge. Høyesterett har slått fast at konsesjonen på Fosen er ugyldig og har vært et direkte brudd på menneskerettighetene, men fordi vi tillater forhåndstiltredelse i ekspropriasjonssaker, har utbygger hatt mulighet til å se bort fra rettsbehandling av Fosen-saken. Her håper jeg statsråden er villig til å rydde opp. Vi har nettopp fått sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som gir et tydelig innblikk i hvordan statens interesser innen kraftutbygging oppleves ekstremt belastende for reindriftssamer og for den samiske delen av befolkningen. Så det er på tide å avvikle adgangen til forhåndstiltredelse. Jeg vil også understreke at Statkrafts initiativer om avtaler hvor man ber urfolk (presidenten klubber) om ikke å ytre seg mot konsesjonene, er ulovlige (presidenten klubber igjen) og bør stoppe.

Presidenten []: Taletiden er ute.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er veldig glad for at det er et flertall i Stortinget for å vedta regjeringens forslag om å innlemme plan- og bygningsloven i forbindelse med konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land.

Lovforslaget flytter makt til kommunene, og det er de lokale folkevalgte som skal avgjøre om de ønsker å legge til rette for vindkraftutbygging i sine kommuner. Ingen konsesjonssøknader for vindkraft på land vil bli ferdigbehandlet før kommunene har gjennomført en områderegulering, og kommunen kan gjøre endringer i vedtaket sitt helt fram til konsesjonen er gitt.

Det er en viktig oppfølging av Hurdalsplattformen, der regjeringen er tydelig på at vi vil tillate utbygging av vindkraft på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept. Men det er også en oppfølging av et forslag etter vindkraftmeldingen, som ble behandlet i Stortinget i 2020. Vi lærer av Solberg-regjeringens feil og vil gjøre dette med kommunene, og ikke mot kommunene. Tidligere har mange kommuner valgt å ta stilling til vindkraftprosjekter i forbindelse med konsesjonsbehandling etter energiloven, men nå endrer vi den avgjørelsesprosessen. Tidligere har kommunene risikert at prosjekter de sier ja til, blir endret før de blir bygget, slik at det f.eks. ender med høyere turbiner og andre løsninger enn de først trodde.

Nå skal områdereguleringen avklare de overordnede arealmessige forutsetningene, og kommunenes ønske om å legge til rette for vindkraft gjennom vedtaket av plan blir en forutsetning for å gi konsesjon. Lokalkunnskap er også viktig for å få gode, tilpassede lokale løsninger. Utbygging av vindkraftanlegg vil fortsatt kreve konsesjon etter energiloven, som i dag. Der det ligger til rette for det, kan de to prosessene samordnes. Det kan gi effektiviseringsgevinster og mulighet for raskere prosesser. Lovforslaget ble sendt på en bred offentlig høring, og vi mottok en rekke høringsinnspill. Vi gjorde en viktig endring etter høringen ved å flytte tidspunktet for hvor sent i prosessen kommunen kan avgjøre dette. Dette gjør at nye fakta i saken kan ivaretas av kommunene helt fram til konsesjonen er gitt.

Jeg håper at vi gjennom bedre prosesser vil lykkes med å finne fram til de gode og best egnede områdene til å utforme utbygging, slik at det blir best mulig tilpasset landskap, miljø og lokale interesser. Det er viktig å se dette lovforslaget i sammenheng med de andre endringene som gjøres for å følge opp vindkraftmeldingen, og som vi er godt i gang med. Samlet sett vil regelverket for vindkraft på land og praktisering av dette blir betydelig styrket.

Komiteen peker på at lovforslaget også bør gjøres gjeldende for bakkemontert solkraft. Det tror jeg kan være fornuftig. Jeg varslet derfor nylig at regjeringen vil vurdere det i et eget arbeid. Høringen og den demokratiske prosessen til det vil nødvendigvis ta noe tid. Det kan være krevende å få lagt dette fram for Stortinget i løpet av 2023, men jeg vil gjøre det så raskt som overhodet mulig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: I innstillingen til dagens sak ser regjeringspartiene problemene med at det gis forhåndstiltredelse i reinbeiteområdene. På Fosen ble det gitt tillatelse til å starte utbyggingen før rettighetene til bruken av området var rettslig avklart, det pågikk saker i rettssystemet. Hadde det ikke blitt gitt tillatelse til å starte utbyggingen, kunne vi kanskje ha unngått det menneskerettsbruddet vi står oppi. Det er greit å presisere at det var den forrige regjeringen som ga tillatelse til å starte utbyggingen.

Til tross for at regjeringspartiene ser problemer med å gi forhåndstiltredelse, kommer de i dag til å stemme imot vårt forslag. Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva er regjeringens svar på å unngå lignende situasjoner i framtiden som den vi har sett på Fosen?

Statsråd Terje Aasland []: Forhåndstiltredelse har vært hovedregelen i ekspropriasjonsretten i mange tiår. Det er en praktisk viktig ordning som sikrer framdrift i byggingen av nødvendige infrastrukturtiltak og gir forutsigbarhet for dem som skal ta investeringsbeslutninger. Forholdet konsesjon, ekspropriasjon, forhåndstiltredelse og skjønnsprosess reiser kompliserte juridiske problemstillinger og må ses i en sammenheng. Å ta tak en del av dette komplekset, slik mindretallet foreslår, kan få virkninger for infrastrukturutbygging i store deler av landet som vi i dag ikke kjenner konsekvensene av.

Som jeg sa i redegjørelsen om Fosen-saken i Stortinget 13. mars, kan det likevel være nødvendig å se på endringer og forbedringer i rammeverket for hvordan sakene behandles, f.eks. spørsmålet om hvorvidt gyldigheten av et vedtak kan bli avklart i rettssystemet tidligere. Dette krever grundige utredninger og er noe vi eventuelt kommer tilbake til.

Sofie Marhaug (R) []: Endelig vedtar vi en tydeligere innlemmelse av vindkraft i plan- og bygningsloven, men realiteten er at vindkraft ikke har vært totalt fritatt fra denne loven før. I et brev fra Kommunaldepartementet i fjor slo de fast at vindkraftverk ikke var fritatt søknadsplikt for eiendomsendringer etter plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Dette var stikk i strid med tolkningen til Direktoratet for byggkvalitet, som også NVE lente seg på i media. Direktoratets praksis hadde rett og slett vært feilaktig, basert på feil lovtolkning.

I svar til meg i mai i fjor sa kommunalministeren at han egentlig mangler oversikt over alle de vindkraftverkene som har vært bygd på denne feilaktige praksisen, der man ikke har fulgt gjeldende lover og regler. Har olje- og energiministeren skaffet seg en oversikt over vindkraftverk som er bygget på denne feilaktige tolkningen av loven?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg må innrømme at jeg ikke er kjent med det forholdet representanten omtaler. For meg og regjeringen er det viktig at vi behandler vindkraftutbygginger på en god måte. Da vi varslet at vi gjenopptok vindkraftkonsesjonsbehandlingen på land, la vi til grunn overfor NVE at de skal følge opp det som har vært Stortingets ønske i tilknytning til vindkraftmeldingen, om hvordan en skulle inkludere ulike synspunkter, reindrift osv.

Vi var også veldig tydelige på at vi ikke tok til konsesjonsbehandling saker der kommunene er uenige. Vi har hatt en rekke saker etter den tid, bl.a. om utsettelse av oppstartstidspunkt for anlegg osv. knyttet til vindkraftanlegg, men vi har vært konsistente. Der hvor kommunene har vært imot, har vi avslått utsettelse, og vi har heller ikke tatt til behandling saker hvor kommunene er uenige. Jeg er opptatt av å følge opp kommunene på en god og trygg måte i disse sakene.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg kan forstå at olje- og energiministeren ikke har en sånn oversikt, for det er jo egentlig en sak for Kommunaldepartementet. Det gjelder plan- og bygningsloven. Det illustrerer egentlig noe av problemet. Man har ikke fulgt de delene av plan- og bygningsloven som egentlig har vært gjeldende for en del av vindkraftutbyggingen, knyttet til veianlegg, terrenginngrep, massetak, deponier og eiendomsendringer.

Det jeg likevel er interessert i, og grunnen til at jeg likevel spør, er at vi potensielt har bygget ut vindkraft i strid med gjeldende lover og regler. I rettferdighetens navn og for alle de kommunene og innbyggerne som føler seg overkjørt på grunn av en vindkraftutbygging som ikke har fulgt lover og regler, kunne statsråden vært interessert i å skaffe seg en sånn oversikt, ta en sånn gjennomgang?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg forutsetter at de konsesjonsvedtak som er gitt, og som jeg har konstitusjonelt ansvar for, er fattet på et riktig grunnlag, og forholder meg til det.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden er alltid kjapp til å klage på forrige regjering, men det vi retter opp i dag, er egentlig en feil som ble gjort av en regjering som både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var en del av, hvor vindkraftutbygging ble tatt ut av plan- og bygningsloven tilbake i 2008. Det er bra at det nå kommer inn igjen, og at kommunene får en rolle hvor de kan si nei uten å måtte begrunne det noe mer. Men der kommunene sier ja til vindkraftutbygging, må det likevel være et nasjonalt ansvar å si nei dersom det går ut over regionale eller nasjonale verneverdier eller kulturutøvelse for reindriftssamer. Mitt spørsmål blir da: Hvordan vil statsråden bruke det kunnskapsgrunnlaget som ligger i de nasjonale rammene? Det er veldig mye kunnskap som ligger til grunn der fra Miljødirektoratet og fra Riksantikvaren, som sier hvor man ikke skal bygge ut, helt uavhengig av hva kommunene sier.

Statsråd Terje Aasland []: Det jeg sa, er at i motsetning til det Solberg-regjeringen gjorde, lytter vi til kommunene og vil ha kommunene med på laget når det gjelder vindkraftutbygginger. Derfor har vi vært helt konsekvente: Vi har ikke hatt til behandling en eneste sak eller gjort ett endringsvedtak eller utsettelsesvedtak med mindre dette har vært i samsvar med kommunenes ønske.

Når det gjelder den kunnskapen vi legger til grunn, følger det både av de konsekvensutredninger som må gjøres i forbindelse med bygging av et vindkraftverk, og av konsesjonsbehandlingen, at en skal følge opp den kunnskapen og følge de lover, regler og retningslinjer som gjelder for det.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har følelsen av at statsråden bare legger seg på hva som er kommunenes beslutninger, mens mitt poeng er at selv om kommunene sier ja – kommunene skal også ha mulighet til å si nei, og man skal betinge et ja fra kommunene for å ha vindkraft – må det likevel ivaretas og ikke gå ut over nasjonale verneverdier og landskapsverdier og andre ting. Vil statsråden påse at selv om kommunene sier ja, vil det likevel ikke gå ut over nasjonale verneverdier, og bruke det kunnskapsgrunnlaget som ligger f.eks. i de nasjonale rammene, som styrende for det?

Statsråd Terje Aasland []: Hvis det skulle komme et tilfelle hvor en kommune f.eks. sier ja til utbygging av vindkraftverk i et landskapsvernområde, er det NVE som følger opp de statlige planretningslinjene og hvordan de forholder seg til det gjennom konsesjonsprosessen.

Jeg er opptatt av at vi skal følge opp og gjøre dette på en god måte av hensyn til både natur og miljø og hvordan dette påvirker landskapet. Derfor har jeg, punkt én, vært opptatt av at kommunene skal kunne gjøre dette på en sånn måte at de setter eventuelle begrensninger i arealdisponeringen gjennom arealavsetningen etter plan- og bygningsloven, og så er det selvfølgelig NVEs plikt, eventuelt også departementets plikt ved anke til departementet, å følge opp de retningslinjene, den kunnskapen og de reglene som til enhver tid gjelder.

Une Bastholm (MDG) []: I forrige uke kom sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. De har jobbet over flere år og hatt mange samtaler med urfolk i Norge, kvener og flere. Der sto det noe som sjokkerte meg veldig, og det er at det er flere som sier at Statnett tilbyr en standardkontrakt for å gi kompenserende tiltak i forbindelse med etablering av vindkraft. Her er det snakk om kraftlinjene, og der bes det om en tilslutning til at man ikke ytrer seg eller gjennom domstolen eller på andre måter prøve å hindre utbyggingen etter at man har underskrevet kontrakten for å få avbøtende tiltak. Det står også at departementet har sagt at dette er ulovlig, og at de kontraktene ikke skal finnes. Likevel er det kommisjonens oppfatning at dette fortsatt skjer. Mitt spørsmål er om statsråden var klar over dette, og om han vil foreta seg noe for å få slutt på de ulovlige kontraktene.

Statsråd Terje Aasland []: Statnett har ikke anledning til å inngå ulovlige kontrakter, og jeg forventer at all statlig forvaltning og alle statlige selskaper følger de lover og regler som er, enten det gjelder å ivareta natur og statlige planretningslinjer eller kontraktsutforminger. Etter det jeg forstår, handler den konkrete saken om rent privatrettslige forhold, hvor det foreligger en avtale om retten til å følge denne avtalen videre. På det tidspunktet hvor en skal avtale dette, er det jo opp til avtalepartene om man vil skrive en sånn type avtale eller ikke. Men jeg kan ikke detaljene i saken. Jeg må eventuelt komme tilbake igjen til det. Hvis representanten stiller meg et spørsmål, skal jeg gjerne utdype det gjennom et skriftlig svar.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg si at jeg var glad for å høre innlegget til statsråden, og jeg deler mye av det, bortsett fra noe retorikk om forrige regjering, som jeg ikke deler.

Når det gjelder solenergi og bakkemonterte anlegg, tror jeg det er en klok tilnærming statsråden har, og jeg er glad for at han ser sånn på det. Jeg kan berolige med at komiteen var tydelig på at det ikke skulle komme en sak til Stortinget i løpet av 2023, men at en skal komme med et forslag. Så må det ut på høring, og vi gleder oss til eventuelt å få en behandling senere.

Mitt spørsmål går egentlig på noe av hovedprinsippet ved det vi gjør i dag, nemlig å flytte makt ned og på den måten også skape legitimitet og trygghet hos kommunepolitikerne. En går ikke fullt så langt som Kristelig Folkeparti ønsker. Jeg mener det hadde vært bedre at en også hadde sagt noe om hvis det oppstår ting i løpet av konsekvensutredningen – hvis en ser at dette området tenkte vi var riktig å bygge ut, men så ble møllene veldig høye, eller en ser at det ikke kan bygges akkurat der, og det blir flyttet noe. Jeg vet at kommunene kan sende inn høringsinnspill og forvente at en vil lytte til det. Men en kunne gitt enda mer trygghet for kommunene i energiloven § 2-2. Hvorfor ønsker ikke statsråden det?

Statsråd Terje Aasland []: Vi er helt tydelige på at kommunene kan gjøre endringer i sin tilnærming til det de har gjort, helt fram til konsesjonsbehandlingen eller konsesjonsvedtaket fattes. Jeg er opptatt av det. Jeg er også glad for å høre at hensikten var å få denne saken om solkraft ut på høring i løpet av året, og det skal vi klare å få til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: Berre 1,5 promille av landarealet i Noreg er bygd ut med vindturbinar og vindkraft. Det er eit tydeleg og stort potensial, spesielt når me har eit slikt behov for kraft. Eg er veldig glad for at me har fått denne proposisjonen, som er eit steg i rett retning, i håp om at me kan skaffa oss meir kraft ut av dette.

Eg er likevel litt bekymra for at ein kanskje ikkje går langt nok. No presiserer statsråden fleire gongar at kommunane kan endra områdeplanen sin heilt fram til konsesjonen er gjeven. Ein skal altså vedta ein overordna områdeplan i kommunen, men me veit frå kommunal planlegging at det er i detaljane problema ofte ligg. Som tidlegare ordførar fryktar eg at kommunane når dei skal inngå noko og det er ein risiko i det, kanskje vil vegra seg meir enn om dei hadde hatt ei betydeleg betre hand på rattet. Eg fryktar òg at det at ein skal kunna endra den overordna planen fram til konsesjon, kan verta gjenstand for unødvendig omkamp.

Det hadde vore betre om Høgre hadde fått fleirtal for forslag nr. 1 her, om å ha meir samordning i konsesjonsprosessen og planprosessen mellom kommunane og NVE. Det ville ha skapt eigarskap i kommunane og gjeve oss tryggleik for at planen og forpliktingane som ligg der, er gode. Det ville ha forplikta kommunane, dei hadde fått eigarskap til saka, og det hadde vore veldig risikoreduserande for kommunane om dei hadde vore med og styrt prosessen heilt fram til det som vert lagt ut på høyring. Uansett skal ikkje kommunane vedta den endelege detaljplanen. Difor hadde det vore veldig viktig at dei hadde vore med og styrt prosessen, ein del av prosessen – om dei ikkje hadde styrt han, hadde kommunane iallfall vore ein del av prosessen, ein felles planprosess, fram til det hadde gått ut på høyring. Det hadde gjort kommunane mykje tryggare.

Det vert ikkje vedteke i dag, viss ikkje ein snur her i tolvte time, no rett før me skal gå til votering. Men eg håpar inderleg at me kan koma tilbake til denne saka viss det er det som skal til for at kommunane vil vedta meir vindkraft til kommunane.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Det ringes til votering.