Stortinget - Møte fredag den 9. juni 2023

Dato: 09.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 378 L (2022–2023), jf. Prop. 68 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [09:45:37]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven (egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits) (Innst. 378 L (2022–2023), jf. Prop. 68 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor del fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et godt arbeid med proposisjonen, og alle som har bidratt til god behandling av saken. Dette er en trist dag for UH-sektoren, for solidariteten og for kunnskapssektoren. I dag blir vi det Ibsen omtalte som å være seg selv nok.

Rødt mener at innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits er usolidarisk og uhensiktsmessig, både i et globalt og i et nasjonalt perspektiv. Gratisprinsippet innebærer at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av den økonomiske situasjonen man er født inn i. Norge har vært et av få land som har tilgjengelig tilbud om utdanning uten avgift. Å innføre studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits vil føre til at Norge mister et mangfold av perspektiver. Utdanningsinstitusjonene har gjennom utenlandske studenter levert viktig kompetanse til det norske arbeidsmarkedet. Det er snakk om fag og studieretninger hvor det har vist seg krevende å fylle opp med norske søkere, men hvor ferdige kandidater fyller helt avgjørende funksjoner, særlig innen naturvitenskapelige og teknologiske fag.

Vi kan se til nabolandet Sverige, hvor man ser konsekvensene av å innføre en slik avgift som vi vedtar i dag. Der opplevde utdanningsinstitusjonene etter kort tid en nedgang i antall søkere fra studenter utenfor EØS og Sveits, med nesten 90 pst. I 2012 gikk flere svenske rektorer, næringslivstopper og politikere ut og kalte innføringen av studieavgiften for en alvorlig feiltakelse. Vi må se at internasjonal studentutveksling er både bistand og kompetansebygging på tvers av landegrenser. Ved å gi tilgang til gratis høyere utdanning gir Norge personer med norsk utdanning mulighet til å bidra i samfunn som selv har manglende tilbud, og langtidseffektene denne kompetansebyggingen har på global utvikling, må ikke undervurderes.

Det er ikke en enveis bistand; det er kunnskapsutvikling. Studenter fra f.eks. flomrammede land som Bangladesh, har viktige ting å lære oss som bor langs Lågen, for de vet hva flom vil ha å si. Klima er internasjonalt, og det krever at vi jobber på tvers av grenser. Verden trenger mer demokrati.

Jeg vil avslutte med å sitere Snorre Valen i dagens kommentar, hvor han sier:

«Det avslører en dyp idémessig fattigdom, (…) å anse utenlandsstudenters opphold i Norge som en utgift – og ikke en investering i kunnskap, globalt demokrati, og i siste instans også egne, norske interesser.»

Rødt kommer til å stemme imot komiteens innstilling og imot SVs forslag om at man skal kunne åpne opp for betaling, men vi kommer til å støtte forslaget om at noen flere skal være unntatt reglene.

Lise Selnes (A) []: Dette lovforslaget vil føre til at studenter utenfor EØS og Sveits nå må betale studieavgift for å studere ved høyskoler og universiteter i Norge. Forslaget går imot Hurdalsplattformens formuleringer, men er prioritert av regjeringen og i budsjettforliket med SV, der store og krevende kutt er blitt gjort på flere områder.

For Arbeiderpartiet har det vært viktig å understreke at ved en slik innføring må en ivareta flere ting. Internasjonale studenter er viktig for Norge i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Det må bli tatt hensyn til etablerte utviklingsavtaler, internasjonalt samarbeid og andre ordninger, og vi må støtte opp om de internasjonale målsettingene Stortinget har sluttet seg til. Det er avgjørende at det blir etablert stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter fra det globale sør, men også for å sikre ivaretakelsen av viktige norske fagmiljøer.

Innføring av studieavgift fører også til administrative utfordringer, og det er viktig med gode overgangsløsninger som kan skape forutsigbarhet, særlig for de minste institusjonene. Det er nødvendig med en statlig koordinering, og det må også tydeliggjøres hvem som er unntatt studieavgift. Det er ytterst viktig at vi gjennom implementering av dette tiltaket ikke risikerer å stille oss utenfor det internasjonale akademiske fellesskapet, og at vi viderefører Norges gode rykte som utdanningsnasjon.

Margret Hagerup (H) []: Det er viktig med en strategisk rekruttering av utenlandske studenter til Norge, noe som i større grad bør foregå i samsvar med institusjonenes strategier og nasjonale prioriteringer i forsknings- og utdanningspolitikken. Høyre synes det er bra at det nå settes et punktum for en lang debatt, og at flertallet går inn for at det kreves egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, med visse unntak.

Det har vært et stort engasjement rundt innføring av studieavgift, og mange mener at dette utfordrer gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. I de fleste land i Europa er det studieavgift for studenter utenfor EU og EØS, og Høyre mener derfor det er rimelig at dette også skal gjelde i Norge. Vi mener samtidig det er viktig at en er oppmerksom på bekymringene som er fremmet rundt de administrative utfordringene, bl.a. gjennom høringsinnspillet til Universitets- og høgskolerådet. Det må tydeliggjøres hvem som er unntatt studieavgift, og vi merker oss at regjeringen allerede har varslet at det vil bli utarbeidet målrettede stipendordninger.

Høyre forventer at regjeringen i samarbeid med institusjonene finner gode overgangsløsninger som kan skape forutsigbarhet for sektoren. Små utdanningsinstitusjoner med smale tilbud, som f.eks. Norges musikkhøgskole, har begrensede administrative ressurser. Det er derfor viktig med løsninger som ikke krever store administrative ressurser i implementeringen av egenbetalingsløsningen også framover.

Det er ingen tvil om at internasjonale studenter utenfor EU og EØS er viktig, både i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Det er derfor viktig å ta hensyn til etablerte utvekslingsavtaler, internasjonalt samarbeid og andre ordninger også utenfor EU og EØS. Flertallet i komiteen peker på at en må støtte opp under de internasjonale målsettingene Stortinget har sluttet seg til, og at det må vurderes stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter og ivaretakelse av norske fagmiljø. Det arbeidet har vi tillit til at regjeringen gjør på en god måte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er flertall i Stortinget for å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits der det ikke foreligger utvekslingsavtaler, fra og med høsten 2023. Tilrådingen støttes av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Norske studenter som reiser ut, må i flere land betale store summer for å ta høyere utdanning. Nå må norske institusjoner konkurrere internasjonalt også i rekruttering av studenter og ta seg betalt. Universitetene og høyskolene skal kreve minst kostnadsdekkende studieavgift. I kroner og øre utgjør det over 70 mill. kr i 2023 og nær 300 mill. kr fra og med 2025, som trekkes ut fra bevilgningen. Institusjonene får beholde differansen mellom de inntektene de får som følge av studieavgiften, og det som trekkes ut. Det gir en mulighet for økte inntekter.

Innføringen av studieavgift er i tråd med utviklingen i Norden og Europa ellers. Presset på studiekapasiteten er stort. De internasjonale studentene fra land utenfor EØS utgjør i dag 3 pst. av de ca. 300 000 studentene ved norske universiteter og høyskoler. Med innføring av studieavgift frigjøres studiekapasitet som kan romme studenter fra Norge og andre EØS-land. Kapasiteten er anslått til 2 600 studieplasser og 225 mill. kr i 2023 og til 900 mill. kroner fullt opptrappet i 2025.

Det er viktig å ha høy kapasitet i høyere utdanning. Summen av den frigjorte kapasiteten og budsjettinnsparingen som frigjør midler til andre satsinger innenfor forskning og høyere utdanning, utgjør rundt 300 mill. kr i 2023 og 1,2 mrd. kr fullt opptrappet i 2025. Regjeringen kommer ikke til å foreslå studieavgift for norske studenter, herunder ikke studenter fra EØS-området og Sveits. Her ligger universitets- og høyskoleloven § 7-1 første ledd fast. Vi innfører ikke studieavgift for utvekslingsstudenter fra andre land som kommer til Norge på avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner. Senterpartiet ønsker at det skal komme flere internasjonale studenter til Norge på slike utvekslingsavtaler, og skjermer derfor disse. Da opprettholdes muligheten for studenter fra alle land i verden til å komme til Norge for å studere uten betaling. Innføring av stipender arbeides det også med.

Reelt sett lå konklusjonen om studieavgift inne i budsjettforliket som ble behandlet i Stortinget i desember. Selv etter innføring av studieavgift for denne gruppen vil et flertall av de internasjonale studentene få gratis utdanning finansiert av det offentlige.

Tor André Johnsen (FrP) []: Norge bruker flere milliarder kroner hvert år på utenlandske studenter i Norge. Norge er et av svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for utenlandske studenter. Det å ha et internasjonalt studentmiljø er bra, men vi må som nasjon konkurrere om å bli valgt som studieland som følge av akademisk attraktivitet, ikke fordi norsk høyere utdanning er gratis. Det er det siste, nemlig det med gratis utdanning, som er grunnen til at svært mange har søkt seg til Norge for å studere. Det er også et stort paradoks at Norge gjennom mange år har tilbudt gratis studier til studenter som kommer fra land hvor norske studenter selv må betale studieavgift for å studere.

Det som imidlertid krever regjeringens og ministerens oppmerksomhet nå, er den tøffe situasjonen norske studenter opplever når de studerer i utlandet. De sliter virkelig. Det håper og tror jeg at ministeren har fått med seg, og at ministeren vil gjøre noe med. I statsbudsjettet for i år har regjeringen dessverre kuttet i stipendandelen for en rekke norske studenter i utlandet. Det er veldig trist. Jeg håper det ikke vil gjenta seg i framtiden, men at det heller blir en økning. Det er det studentene trenger, det er det de fortjener, og det er det Norge trenger.

På toppen av at det er kutt i stipendene, har regjeringen ført en økonomisk politikk som har bidratt til at vi har tidenes laveste kronekurs. For norske studenter i utlandet betyr det at alle kostnader – alt fra skolepenger til hybelleie og alle måltider – omtrent har blitt 20 pst. dyrere. Samtidig som de altså har fått lavere stipendandel og økt lån, har også kostnadene økt, og prisene øker. Det er ingen god politikk for norske studenter i utlandet. Derfor advarte Fremskrittspartiet mot reduksjon i stipendandelen.

Jeg vil anbefale regjeringen å ta grep – bl.a. øke stipendandelen, ikke kutte den – som kan hjelpe norske studenter som studerer i utlandet, i lys av den meget tøffe økonomiske situasjonen mange nå opplever.

Grete Wold (SV) []: For SV er gratisprinsippet i norsk skole viktig. Det er viktig at utdanning ikke skal være forbeholdt dem med flersifrede beløp i nettbanken, eller dem som er så heldige å bli født her i landet. Norske universiteter og høyskoler ønsker – og trenger – internasjonale studenter og internasjonale miljøer for å møte framtidens utfordringer, som det grønne skiftet, som vi må løse i fellesskap og på tvers av landegrenser. Det er ingen hemmelighet at SV er en forkjemper for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor man er født, og hvem foreldrene er, men vi må også utforme politikk sammen med våre budsjettpartnere. Det er realiteten.

Det er kommet 93 høringssvar som alle er kritiske til lovendringen. For å svare på tilbakemeldingene fremmer SV to konkrete forslag til lovtekst som vi mener vil gi en bedre innretning, og som samtidig vil gi flere muligheten til å studere i Norge, uten kompliserte og fordyrende stipendordninger. For det første har mange universiteter og høyskoler uttalt at man vil strekke seg langt for å unngå en slik egenandel, nettopp fordi man ser verdien begge veier av å ha internasjonale studenter. Ved å endre fra «skal kreve egenandel» til «kan kreve» vil vi gi utdanningsinstitusjonene handlingsrom og muligheten til å forsøke å løse dette selv.

Dette vil være i tråd med politiske ambisjoner om å gi utdanningsinstitusjonene høy tillit og autonomi. Det vil gi muligheter for å legge til rette i egne budsjetter og minske sannsynligheten for at linjer legges ned, kanskje spesielt i distriktene og ved de mindre høyskolene. Videre mener vi det er viktig at vi ikke stenger døren for det globale sør, for de landene som vi har et strategisk samarbeid med. Utdanning er viktig for å bekjempe fattigdom og for å klare å oppnå den grønne omstillingen. SV mener derfor at ved å unnta disse landene – i tillegg til de unntak regjeringen selv foreslår, som SV selvsagt støtter fullt ut – vil innretningen på loven bli betydelig bedre og mer rettferdig.

Med dette tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Abid Raja (V) []: Regjeringen lukker døra til verden ved å nedprioritere utdanning i en tid der vi trenger mer kunnskap, ikke mindre. Regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits har konsekvenser, og de er her allerede. Søkertallene fra land utenfor EU- og EØS-området har falt drastisk, og mange studieprogram står i fare for å bli nedlagt. Et eksempel er masterprogrammet i simulering og visualisering på NTNU i Ålesund, hvor rundt halvparten av studentene kommer fra land utenfor EU og EØS. At dette ikke ser ut til å gjøre det minste inntrykk på regjeringen og SV, er for meg uforståelig.

Regjeringens studentfiendtlige politikk gjør at vi kun får de rikeste studentene, ikke de flinkeste. For å løse de store utfordringene vi står overfor, som klimakrisen og fattigdomsbekjempelse, trenger vi å samle kloke hoder. Innføringen av studieavgift rammer i størst grad studenter fra det globale sør, dem uten rike foreldre. Dette er altså den Arbeiderparti-ledede regjeringens – støttet av SV – nye solidaritetslinje.

I mange av disse landene er det vanskelig å få tatt høyere utdanning, og svært mange av studentene herfra studerer derfor på universiteter i andre land. Ved å innføre flere hundretusen kroner i egenbetaling fratar regjeringen og SV disse studentene muligheten til å studere i Norge. Dette er ikke bare et tap for studentene, men også for Norge: Norske utdanningsinstitusjoner blir mindre mangfoldige, vi får mindre kunnskaps- og kulturutveksling, vi får lavere kvalitet, studieprogrammer vil bli nedlagt, og vi får redusert tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Dette er konsekvensene av regjeringens politikk, og at spesielt SV støtter Arbeiderpartiet i dette, er svært, svært skuffende. Ved innføringen av studieavgift bryter regjeringen med sine egne løfter fra sin egen regjeringserklæring, den såkalte Hurdalsplattformen. Der står det ordrett:

«Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar.»

Pøh! Regjeringen og budsjettpartneren SV gravlegger gratisprinsippet i høyere utdanning, som lenge har vært grunnsteinen i norsk utdanning.

Innføringen har også medført store problemer for utdanningssektoren, og de har samlet protestert mot dette. At Borten Moe ser ut til å gi blanke i sektoren han selv er minister for, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Ved innføringen vender også regjeringen ryggen til bærekraftsmål som skal sikre lik tilgang til god utdanning til en overkommelig pris.

Jeg håper regjeringen snart tar inn over seg konsekvensene av egen politikk. I tiden framover trenger vi sterke og mangfoldige utdanningsinstitusjoner med høy kvalitet, meningsmangfold og ulike perspektiver. Innføringen av studiepenger for studenter fra land utenfor EU, EØS og Sveits bidrar til det stikk motsatte. Vi må åpne døra til verden, ikke smelle den igjen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: I en tid der vi virkelig trenger felles kompetanse, der vi har utfordringer med pandemi, krig og økende grad av polarisering både lokalt og internasjonalt, setter vi opp en barriere for noe av denne kunnskapen og dette mangfoldet som vi virkelig trenger – i vår egen interesse og i solidaritetens navn. Jeg må bare si at jeg er utrolig skuffet. Det må være vanskelig for SV, for de har vært en foregangsstemme nettopp for utdanning og dette samarbeidet – det har jeg lyst å si – men det er trist å se at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har presset en budsjettpartner på plass i en så viktig sak.

Det gjelder kunnskap, mangfold og kompetanse som vi trenger – det er så mange globale utfordringer, og flere er nevnt her. Vi trenger deres perspektiver for at også vi, og alle norske studenter, skal være godt posisjonert for den kunnskapen som er etterspurt. Effekten av regjeringens kutt vil altså være at 70–80 pst. av utenlandsstudentene utenfor EØS-området vil forsvinne nærmest over natten. Det er institusjonsledernes egne meldinger.

Vi vet allerede at det er stor usikkerhet blant mange av dem som har søkt, og som tenkte at de skulle komme hit. Det er mange utfordringer med visumsøknadene, fordi dette har sådd tvil og kommer til å gjøre det umulig for mange av dem vi virkelig vil ha her. Nå er det de som er direkte sponset av egne myndigheter, eller de som er aller, aller mest bemidlet, som vil komme, og da mister vi de perspektivene.

I tillegg til det negative med å miste tredjelandsstudenter og å holde de fattigste ute fra studier i Norge er økonomien for høyskolene også et stort problem her. Det kan føre til at mange engelskspråklige studietilbud legges ned, også for studenter som er støtteberettigede, fordi studenttallet blir for lavt på disse tilbudene. Alle høringsinnspillene som er kommet, har vært kritiske.

Jeg står her med et papir fra Nasjonalt fagorgan for globale utviklingsstudier, som er VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, OsloMet, Universitet i Oslo, og det er så tydelig at dette vil svekke tilbudet for disse institusjonene. Derfor er jeg, som dere merker, både engasjert og irritert over at vi kan innføre noe sånt når vi ikke vet og aner hva konsekvensene blir over tid.

Ola Borten Moe har selv gitt uttrykk for bekymring over at vi i Norge ikke klarer å importere nok og rett arbeidskraft fra utlandet. Da bør statsråden absolutt ikke gjøre det vanskelig for studenter fra tredjeland å studere i Norge. Det statsråden i realiteten gjør, er å kutte en viktig gren som han og vi alle sammen sitter på innenfor viktige sektorer, innenfor helse, miljø og klima, fattigdomsbekjempelse og migrasjon. Den kunnskapen trenger vi, og da kan vi ikke kutte der. Vi kommer til å miste mye. Du verden så mye vi mister! Det hadde ikke kostet mye, men bokstavelig talt mister vi så mye nyttig kunnskap gjennom det forslaget som ser ut til å bli vedtatt.

Statsråd Ola Borten Moe []: Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning ligger fast. Høyere utdanning i Norge skal fremdeles være gratis for norske studenter. Det kommer også til å være gratis for studenter fra EØS og fra Sveits. Det er også foreslått andre viktige unntak for studieavgift i loven og en hjemmel for å fastsette andre unntak i forskriftsform framover.

Den økonomiske situasjonen krevde at regjering og storting gjorde klare prioriteringer i budsjettet for 2023. Å innføre egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits var en av disse prioriteringene. Norge er et av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfellene betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er nå svært få eller ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter, enten fra Norge eller fra land utenfor EU, unntatt noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.

Norske universiteter har over lang tid arbeidet mye med å øke kvaliteten i utdanningene, og de er godt rustet til å rekruttere fra det som er et internasjonalt marked for internasjonale studenter. Det er viktig for meg å understreke at jeg synes vi skal rekruttere studenter til det norske studiesystemet basert på kvalitet, og ikke på at tilbudet er gratis.

Norske institusjoner har gjensidige utvekslingsavtaler gjennom samarbeid med en rekke utenlandske institusjoner. Jeg vil at det skal komme flere internasjonale studenter til Norge. Derfor er det også foreslått at disse utvekslingsavtalene er unntatt egenbetaling. Jeg foreslår også unntak for egenbetaling for flyktninger i Norge og for utenlandske statsborgere som har permanent oppholdstillatelse her. Det samme gjelder enkelte andre grupper som har en tilknytning til Norge gjennom tidligere arbeid eller utdanning. De studentene som på grunn av sånne forhold har rett til lån og stipend i Lånekassen, vil heller ikke måtte betale studieavgift.

Jeg foreslår at loven gir hjemmel for å fastsette forskrift om andre unntak for egenbetaling. I lovforslaget er det omtalt flere sånne unntak, og flere kan komme til. Et av unntakene er Samisk høgskole, for å gi mulighet for unntak for urfolksstudenter.

Så vil det på kort sikt, i alle fall trolig, bli færre utenlandske studenter i Norge. Det er en tilsiktet effekt. Så langt tyder tallene på at vi treffer ganske godt med anslagene våre. Det frigjør også kapasitet til flere studenter fra Norge og EØS.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Tilbakemeldingene fra universiteter og høyskoler er at man ikke er begeistret for innføringen av denne ordningen. Ikke minst er man kritisk til hastigheten, til hvor raskt dette skal innføres. Man har sammenlignet med andre land, og som det også har vært nevnt fra statsråden, har man brukt lengre tid på å få dette på plass, nettopp fordi vi ikke har hatt den type ordninger i landet tidligere. Hvilket samarbeid har statsråden med høyskoler og universiteter for å sikre at dette blir gjort? Det blir nevnt gode overgangsordninger, men hvordan jobber man konkret for å sikre at dette faktisk er gjennomførbart?

Statsråd Ola Borten Moe []: Fra regjeringen og departementets side har vi vært spesielt opptatt av de administrative konsekvensene som Universitets- og høgskolerådet, spesielt, har pekt på. Vi har sammen med dem jobbet oss igjennom problematikken, og vi mener at det er etablert gode overgangsordninger for inneværende år.

Rent praktisk betyr det at siden vi ikke har landbakgrunn på alle som søker nå – det er noe som vil komme på plass fra og med neste år – vil det i inneværende år være en tillitsbasert ordning, så det vil være mulig å lure systemet hvis man vil. Jeg legger imidlertid til grunn at alle sammen er ærlige i dette tilfellet, som man også er i de fleste andre tilfeller når det gjelder omgang med statens midler.

Lovens formulering om at det er minst selvkost som skal legges til grunn for innbetaling, gjøres nå noe mer sjablongmessig, nettopp fordi man ikke har hatt tid til å utforme en detaljert oversikt over faktiske kostnader.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar. Jeg har også et annet spørsmål, som går mer i retning av det som både statsråden og flere fra talerstolen i dag nevner, at man nå prøver å myke opp dette etter beste evne. Det blir også pekt mye på stipendordninger og unntak, og man forsøker på en måte å begrense konsekvensene litt. Kan man si noe nå om ulike stipendordninger, hvordan man konkret jobber med det, og hvordan man kan se for seg en sånn innretning?

Statsråd Ola Borten Moe []: Vi har fra regjeringens side hele tiden vært tydelige på at det er en rekke unntak som kommer til å ligge til grunn, ikke minst utvekslingsavtalene mellom de ulike institusjonene, som jeg tror kommer til å bli et betydelig viktigere instrument framover for å få den grad av internasjonalisering som vi ønsker, og også en del andre unntak.

Når det gjelder et mulig stipend, har regjeringen varslet at det er noe vi jobber med. Jeg har allerede gitt et oppdrag til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, og i den grad det blir fulgt opp, vil det bli fulgt opp i budsjettene framover, sannsynligvis sammen med SV.

Hege Bae Nyholt (R) []: UH-sektoren har vært negativ. Man sier at det er store, økte kostnader til administrasjon og til å innføre denne avgiften. Til tross for sju år med høyere utdanning – gratis høyere utdanning – i Norge klarer jeg ikke å fatte og begripe hvorfor statsråden ønsker å innføre denne loven nå. Her går man glipp av viktig kompetanse inn i det norske utdanningssystemet, og det er rett og slett vanskelig å se hvor mye penger man tjener på dette. Så jeg ber om at statsråden bruker ett minutt til å forklare meg hvilket kunnskapsgrunnlag denne loven innføres på, for det klarer jeg faktisk ikke å se.

Statsråd Ola Borten Moe []: Dette er et budsjettspørsmål, og det er et av mange nødvendige økonomiske grep som regjering og storting tok i en svært krevende tid for fedrelandet. De økonomiske konsekvensene er grundig beskrevet både i statsbudsjettet og i bakgrunnsmaterialet til proposisjonen. Vi får ikke noen annen praksis enn det som er vanlig i resten av verden. Så man kan si at det empiriske grunnlaget er rett og slett det systemet som eksisterer i nær sagt alle andre land enn Norge, som har vært annerledeslandet i denne sammenheng.

Det er også sånn at et bredt flertall i Stortinget har vedtatt å fase ut de ekstra studieplassene som ble gitt under koronaen, det såkalte Utdanningsløftet 2020. Med dette grepet frigjør vi kapasitet til studenter fra Norge og EØS, og det gjør at man rett og slett klarer å opprettholde en større del av den kapasiteten som ble etablert under koronaen, til egne behov.

Hege Bae Nyholt (R) []: Det er noe som heter å spare seg til fant, og det er fort gjort å gjøre det når man har lite penger å rutte med. Jeg mener at vi vil tape på å ikke kunne møte klimakrisene, fattigdomskrisene og demokratikrisene, som er internasjonale, og som ikke på noen som helst måte er noe som bare kan løses innenfor landets grenser. Det er helt tydelig, bl.a. fra HK-dir, at det vil medføre betydelige administrative og økonomiske konsekvenser å innføre denne studieavgiften.

Senterpartiet er jo nettopp et av disse partiene som har gått i front med å omtale Norge som et annerledesland, hvor man selv skal råde grunnen, og hvor de norske prinsippene skal være gjeldende – ikke det som skjer der ute i verden. Hva er annerledes i dette spørsmålet? Hvorfor skal vi innføre en studieavgift fordi om de andre gjør det? Jeg håper at statsråden kan svare meg på det.

Statsråd Ola Borten Moe []: Både representantens spørsmål og en del av de andre synspunktene som har vært oppe i debatten, går egentlig litt tilbake til det som er kjernen ved det norske utdanningssystemet. Kjernen ved det norske utdanningssystemet er selvsagt at vi skal bygge opp et utdanningssystem primært for egen befolkning, og så er vi gjennom EØS-avtalen forpliktet til likebehandling i Europa. Det er selvsagt regjeringens primære mål og primære ønske med vårt utdanningssystem at vi skal ha et godt utdanningssystem spredd utover hele landet, tilgjengelig for absolutt alle, og når man må prioritere, er ikke dette et unaturlig område å prioritere innenfor.

Så eksisterer det en del unntak, som jeg har referert til, og regjeringen jobber videre med en stipendordning, og så får vi se hvordan dette spiller seg ut til slutt.

Abid Raja (V) []: Tidligere har vi hørt representantene fra regjeringspartiene argumentere med at dette ikke kommer til å bli et substansielt kutt for sektoren, fordi de utenlandske studentene vil jo komme og vil ha betalingsvilje. Det er første gang vi hører statsråden si så klart fra talerstolen at det er en tilsiktet effekt at færre utenlandske studenter kommer til Norge, og at målsettingen her er å frigjøre studieplasser til norske studenter. Så dette henger sammen med den totale politikken til regjeringen: På den ene siden skal utenlandske studenter holdes utenfor, og på den andre siden skal vi holde norske studenter hjemme, ved at man har kuttet i deres stipendandel når de drar til utlandet.

Så dette er altså regjeringens nye proteksjonistiske linje. Hvor godt fornøyd er statsråden med at det er denne linjen regjeringen legger seg på?

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg vil benytte anledningen til å minne representanten Raja om at han har stemt for akkurat de samme kuttene i studieplasser i etterkant av korona som det regjeringen har foreslått, og som jeg tror alle partier på Stortinget har sluttet seg til. Det betyr at det er behov for å frigjøre kapasitet for å opprettholde den kapasiteten som ble etablert under den svært krevende koronatiden, og som vi etter mitt skjønn har behov for for å løse de store kompetanseutfordringene det norske samfunnet står foran, både i nåtid og i framtid.

Det er sånn at man av og til er nødt til å prioritere. Nå prioriterer vi innenfor strammere rammer, og etter mitt skjønn prioriterer vi på forsvarlig og fornuftig vis det som betyr mest for Norge og for vår mulighet til både å tilby egen befolkning utdanning og å klare å løse kompetansebehovene våre framover.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Det er nesten utrolig å høre statsråden snakke om å frigjøre kapasitet og økonomi. Jeg er stolt av Kristelig Folkeparti, som legger inn full reversering av dette i revidert nasjonalbudsjett, for dette handler om utgifter til kompetanse som vi trenger, som er så avgjørende i den tiden vi er inne i.

Hør det Nasjonalt fagorgan for globale utviklingsstudier i Universitets- og høgskolerådet skriver i brev til komiteen: «Det foregår viktig læring på tvers av kulturer og erfaringer i internasjonale programmer».

Og så skriver de: «I møtet med studenter fra det globale sør opplever vi at norske studenter får et løft og en forståelse de ikke ville fått uten disse medstudentene.»

Videre skriver de:

«Dette vil redusere mangfoldet i våre studier, og den globale dialogen i klasserommet vil opphøre. Da reduseres samtidig studiekvaliteten, ikke minst i fag og programmer som omhandler globalisering, bærekraft og utvikling, noe som i siste instans også rammer våre norske studenter.»

Jeg vil spørre: Tar de feil? Tar alle disse universitetene og høyskolene feil? Hva er det statsråden har forstått, som de ikke forstår? Det må vi få vite når vi vedtar et så dramatisk grep for viktig kompetanse.

Statsråd Ola Borten Moe []: Jeg har lyst til å si to ting. For det første har denne regjeringen ambisiøse planer for fortsatt internasjonalisering innenfor norsk høyere utdanning og forskning. Det er først og fremst viktig som et kvalitetsvirkemiddel for å øke kvaliteten og tilgjengeligheten på både norsk utdanning og norsk forskning og dermed også – kan man hevde – relevansen.

Når det så gjelder tilgangen på kompetanse, som representanten Ulstein var opptatt av i sitt innlegg, er det min observasjon at man her blander flere deler av norsk politikk. Jeg er enig i at vi kommer til å ha behov for å tiltrekke oss mer kompetanse inn i det norske arbeidsmarkedet framover, men virkemiddelet da er ikke først og fremst den norske utdanningspolitikken. Virkemiddelet da er en diskusjon rundt den norske innvandringspolitikken. Det har som kjent vært innvandringsstopp i Norge siden 1976, mener jeg å huske. Det er andre land som har andre tilnærminger til dette, men som representanten vet, reiser dette en hel rekke andre viktige prinsipielle og praktiske spørsmål.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Raja (V) []: Statsråden har ikke noen plikt til å komme tilbake til talerstolen for å svare ut det jeg kommer til å ta opp nå, men statsråden har anledning til å gjøre det hvis statsråden skulle ønske å avklare dette. For jeg stilte jo et spørsmål til statsråden, og det er noe med at man iallfall skal forsøke å svare på spørsmålet. Svaret hans gikk i retning av antall studieplasser opprettet og ikke opprettet, hvem som stemte for, osv. Det var ikke det jeg spurte statsråden om, og det tror jeg statsråden veldig godt vet. Det jeg stilte spørsmål om, er at vi i debatten har hørt fra regjeringspartiene – helt fram til statsråden entret talerstolen – at kuttet i sektoren kommer til å bli hentet inn igjen ved at utenlandske studenter vil komme, og at de vil ha betalingsvilje. Det er første gang vi hører statsråden selv si det er en tilsiktet effekt at det vil komme færre utenlandske studenter til Norge. Det er første gang vi hører det, og det er det jeg stiller statsråden spørsmål om. Det svarer han på ved å vise til antall studieplasser som er opprettet og ikke opprettet.

Jeg spør rett og slett om det er ønsket politikk fra regjeringen at man skal holde utenlandske studenter ute. Når det er en tilsiktet effekt, ligger det jo i det at man vet at det er det som kommer til å skje. Så har man da innført en mindre andel i stipend til norske studenter som skal reise til utlandet, og så sier statsråden at ved at det nå frigjøres studieplasser i Norge, kan de norske studentene fylle opp disse. Dette er i praksis proteksjonisme i student- og universitetssektoren. Det er det jeg stiller statsråden spørsmål om. Det svarer ikke statsråden på. Han kommer ikke engang i nærheten av å forsøke å svare på spørsmålet, men begynner å snakke om kutt i noen studieplasser og om hvem som har stemt for hva.

Jeg håper statsråden kan komme tilbake til talerstolen for iallfall å forsøke å svare på dette spørsmålet – at ja, det er «en tilsiktet effekt» at det skal komme færre utenlandske studenter til Norge, at man har gjort dette for at de norske studentene skal bli i Norge og ikke dra til utlandet for å studere, og at man derfor også har kuttet stipendandelen deres, for at de skal fylle opp de studieplassene, at det er målet med regjeringens politikk.

Det må statsråden kunne klare å si noe om. Statsråden inviterte selv til denne diskusjonen da han i siste setning før han gikk ned fra talerstolen sa det er «en tilsiktet effekt» at det skal komme færre utenlandske studenter til Norge. Statsråden har anledning til å svare, og jeg er glad for at han har tegnet seg. Jeg ser fram til svaret.

Statsråd Ola Borten Moe []: Det må innledningsvis være lov til å si at av og til legger representanten Raja inn så mange forutsetninger og teorier i sine spørsmål at det kan være behov for oppklaring – så også i dette tilfellet.

Da jeg sa «tilsiktet», siktet jeg selvsagt til det faktum at vi har lagt inn en avvisningseffekt, altså en nedgang i internasjonale studenter til Norge på ca. 70 pst. Vi vet ikke om vi treffer på det eller ikke. Det kan hende at det blir høyere. Det kan hende at det blir lavere. De tallene vi har fått så langt, kan indikere at avvisningseffekten er mindre, men det vil i alle tilfeller bety at så lenge man betaler for seg, tilfører man sektoren penger. Det er penger som vil gå til å produsere nye studieplasser, forskning og studietilbud, og effekten vil uansett være den samme – mer kapasitet til å drive utdanning i Norge.

Det har ingenting å gjøre med et forestilt ønske om at færre norske studenter skal studere i utlandet. Det har denne regjeringen ikke noe mål om, snarere tvert imot. Vi ønsker mer internasjonalisering, vi ønsker at norske studenter skal reise ut, på samme vis som vi ønsker at internasjonale studenter skal komme hit til Norge. Men for å være klokkeklar: Slik dette er bygd opp, tilføres universitetene og høyskolene våre ressurser fordi uttrekket fra sektoren er mindre enn det vi tror er effekten av at færre kommer hit. Det er et mellomlegg som de får beholde. I tillegg får de beholde de pengene som de eventuelt får inn, og til sammen vil dette frigjøre kapasitet og skape nye muligheter for å bygge tilbud innenfor utdanning og forskning i Norge.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Abid Raja (V) []: Jeg tenkte jeg skulle benytte det siste minuttet til å gjøre meg noen betraktninger om Arbeiderpartiet. De har holdt ett innlegg om denne saken, og det var relativt nedtonet. Jeg hadde kanskje ikke tenkt at jeg ville begynne å savne representanter som Martin Kolberg, men de hadde et verdisyn, enkelte av bautaene i Arbeiderpartiet, som gikk langs linjene til fagbevegelsens betraktninger om solidaritet, og i den solidaritetsbetraktningen lå innbakt gratisprinsippet om utdanning for særlig det globale sør. Det er det en Arbeiderparti-ledet regjering som kaster ut, sammen med statsråden, som jo veldig få har tiltro til at egentlig vil hjelpe sin sektor. Jeg savner representanter som Martin Kolberg og det tradisjonelle Arbeiderpartiet, som holdt solidaritetsfanen høyt. Med det vedtaket som fattes i dag, er solidaritet med det globale sør og studenter nullet ut.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel