Stortinget - Møte mandag den 12. juni 2023

Dato: 12.06.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 364 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 28 [12:02:06]

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2023 (Innst. 364 S (2022–2023), jf. Meld. St. 17 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid og god dialog underveis i arbeidet med årets fondsmelding.

Jeg vil påstå at dialogen og samarbeidet vi har rundt de årlige fondsmeldingene, er selve beviset på den felles bevisstheten som finnes i denne salen rundt fondets viktighet for Norge og nordmenn i dag og for fremtidige generasjoner.

Årets fondsmelding preges av usikkerheten og svingningene som finnes i markedene, noe som også resulterte i et lavere resultat for fondet ved utgangen av fjoråret. Fondets suksessfaktor har vært indeksnær forvaltning, diversifisering, utnyttelse av stordriftsfordeler og langsiktighet. Disse elementene har over tid gitt god avkastning med stabile og forutsigbare rammebetingelser, hvor endringer i forvaltningen har vært godt utredet og bredt forankret.

Det er viktig å påpeke at både SPU, Statens pensjonsfond utland, og SPN, Statens pensjonsfond Norge over tid har hatt noe bedre avkastning enn referanseindeksene de måles mot. Her må det også påpekes at fondene tar ansvarlig forvaltning på største alvor og bruker sine posisjoner aktivt for å påvirke beslutninger i de selskaper hvor man har eierandeler.

I slutten av 2022 kom Sverdrup-utvalgets analyse av globale utviklingstrekk og de konsekvensene disse kan få for forvaltningen av SPU. I NOU-en anbefales det at departementet etablerer et opplegg for jevnlige gjennomganger av investeringsstrategien, og at Norges Banks arbeid med beredskap og geopolitisk risiko tillegges tilstrekkelig vekt i tiden framover.

I NOU-en drøftes det også investeringer i unoterte aksjer. Det tas ikke stilling til om fondet bør endre andelen investeringer i unoterte aktiva, men det gjennomgås ulike hensyn i saken. Spørsmålet om unoterte aksjer ble grundig vurdert i 2018. Her mener komiteen at departementet i sin vurdering av økte investeringer i unoterte aksjer bør legge betydelig vekt på og vurdere utfordringer knyttet til åpenhet og ikke minst ikke-finansiell risiko, altså omdømmerisiko.

Avslutningsvis må jeg si noen ord om statlig forvaltningsmiljø i Tromsø, som regjeringen har tatt til orde for. Arbeidsutvalget som ble nedsatt, har anbefalt primært at et slikt miljø legges til Nærings- og fiskeridepartementet, og en modell hvor det opprettes en formuesmasse som i størst mulig grad og først og fremst skal investeres i unoterte aktivaklasser. I en slik modell kan forvalter, avhengig av investeringsunivers, etableres som en nyopprettet enhet, eller som en del av eller underlagt en enhet som allerede eksisterer. Det finnes flere slike enheter i Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har Investinor, Argentum eller Nysnø, for å nevne noen.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg håper den felles enigheten vi har i denne salen om at fondene våre ikke skal være politiske verktøy, bevares videre og ivaretas.

Frode Jacobsen (A) []: Den 30. mai 1996 satte daværende finansminister Sigbjørn Johnsen inn det første innskuddet i det som på folkemunne i dag omtales som oljefondet. Da hadde kloke politikere og våre forgjengere her på Stortinget allerede i juni 1990 vedtatt den første loven om Statens petroleumsfond.

Når vi i dag diskuterer hvordan det gikk med våre pensjonsfond i fjor, er det naturlig å si takk til dem som gikk foran, som gjorde kloke vedtak, og som har forvaltet våre enorme oljeinntekter på en måte som er i tråd med loven. I § 1 står det:

«Sparingen i Statens pensjonsfond skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter. Sparingen skal ivareta langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.»

I § 2 står det:

«Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.»

Så vi har et godt rammeverk for hvordan vi håndterer og forvalter våre inntekter og vår store formue fra olje og gass. Vi som sitter på Stortinget i dag, bør være like kloke i vår forvaltning som våre forgjengere har vært, og ting tyder på at dette storting klarer det.

Vi lever i en tid preget av stor usikkerhet. Økte renter, økte priser, fall i kronekurs og internasjonal uro preger også utviklingen i våre pensjonsfond. Store inntekter fra olje og gass kombinert med en svak krone har gjort at verdien av Statens pensjonsfond utland har økt, selv om markedsfall har gjort at fondets reelle verdi har gått ned. Selv om våre pensjonsfond ikke er et politisk virkemiddel, er forvaltningen av våre fond ansvarlig og langsiktig. Sånn må det være.

Derfor har vi etiske retningslinjer som fondene styres etter. Ved utgangen av fjoråret var 163 selskaper utelukket fra Statens pensjonsfond utland. I 2022 kom 13 nye selskaper inn på listen over selskaper vi ikke investerer i. 22 selskaper er under observasjon. Når våre pensjonsfond forvaltes ansvarlig, betyr det at alle investeringer skal være bærekraftige, både i økonomisk, i miljømessig og i samfunnsmessig forstand.

I fjor høst var finanskomiteen på besøk hos NBIM i New York. Det var betryggende både å se og høre at fondet bruker sine eierposisjoner aktivt i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning. Fondets forventningsdokumenter til selskapene bærer bud om at fondet er en ansvarlig eier som stiller krav når det gjelder både menneskerettigheter, klima, antikorrupsjon og arbeidstakeres rettigheter, for å nevne noen temaer.

I fjor høst la Sverdrup-utvalget fram sin NOU med tittelen Fondet i en brytningstid. Det er en god utredning som vil danne et viktig grunnlag for det videre arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

I vurderingen av framtidig investeringsstrategi er det helt naturlig at hensynet til beredskap og geopolitisk risiko får en betydelig plass. Sånn sørger vi også for en ansvarlig forvaltning av våre framtidige pensjonsutgifter.

Per Martin Sandtrøen (Sp) []: Jeg husker presentasjonen som ble holdt for finanskomiteen av oljefondets leder i fjor høst. Der sto det på første side at vårt mål er å oppnå høyest mulig avkastning på vegne av det norske folk, og det ble presisert at det bl.a. skulle gjøres gjennom klare kriterier for ansvarlig forvaltning.

Det er ikke noen tvil om hvor mye det betyr for Norge at våre historiske og nåværende inntekter fra norsk olje og gass blir forvaltet på en god måte. I regjeringens framlegg til revidert nasjonalbudsjett blir det anslått at den samlede oljepengebruken er 372,6 mrd. kr dette året. Hva betyr egentlig det? Jo, for den summen får vi finansiert hele forsvaret vårt, alle utgiftene til politiet og påtalemyndigheten, hele barnetrygden, all støtte til jordbruket, alle utgifter til barnevernet, all drift, vedlikehold og utbygging av jernbane, vei og luftfart, og alle universiteter og høyskoler i landet. Vi skal uten tvil være stolte over hva vi har fått til i Norge, og måten vi har forvaltet inntektene fra norsk olje og gass på.

Regjeringen varslet i fondsmeldingen i fjor at de hadde mål om å opprette en egen enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø. Regjeringen er tydelig på at formålet med etableringen av den nye enheten er å styrke statens tilstedeværelse og bygge sterke kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Vi har lang og stolt tradisjon i Norge for aktive grep for å styrke vår nordligste landsdel. Det har ikke bare vært til fordel for Nord-Norge; det har vært til fordel for hele Norge.

Mye av distriktspolitikken er inspirert av aktive politiske grep som er tatt for Nord-Norge. Gjenreisingsplanen for Finnmark inspirerte til Nord-Norge-planen, som igjen bidro til å legge grunnlag for et bredere sett av distriktspolitiske tiltak, som bl.a. Distriktenes Utbyggingsfond. Et annet konkret eksempel er etableringen av Universitetet i Tromsø. Det er vel ingen i dag som tør å argumentere med at etableringen av Universitetet i Tromsø har vært til skade for Nord-Norge eller Tromsø – tvert imot.

Finansministeren gjorde det klart under framleggingen av meldingen at ambisjonen er å kunne starte opp i løpet av 2024. Et flertall har i innstillingen understreket at det er viktig med rask framdrift i etableringen av enheten. På samme måte ønsker flertallet at den nye enheten som nå skal etableres i Tromsø, skal være en viktig institusjon og bidra til både arbeidsplasser og positive ringvirkninger for Tromsø og hele Nord-Norge i mange, mange år framover.

Roy Steffensen (FrP) []: Oljefondet var på 4 714 mrd. kr på min første dag på Stortinget. I dag er det på 15 100 mrd. kr. Jeg skal ikke ta hele æren for den eventyrlige veksten, men jeg vil i hvert fall benytte anledningen til å påpeke at spådommene var at hvis Fremskrittspartiet fikk en hånd på rattet, så ville fondet tømmes. Nå har vi hatt en hånd på rattet i åtte år, så vi kan slå fast at det var en gal spådom.

De siste årene har vi ikke hatt en hånd direkte på rattet, men vi er allikevel en del av et bredt flertall i denne sal som har stått sammen om å utforme en strategi for fondet, som har tjent oss godt. Fondet skal ikke være et politisk virkemiddel. Det skal gi høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko, ikke bare for vår generasjon, men også for kommende generasjoner, for dem som er unge i dag, og deres barn og barnebarn. Avkastningen av fondet skal bidra til at vi har et godt velferdssamfunn med barnehager, skoler, eldreomsorg og alt som følger med, til glede også for dem som kommer etter oss, men det som sørger for at vi får nødvendig avkastning, er at vi overlater til fondet selv å gjøre investeringer. Komiteens innstilling viser at det fortsatt er bred støtte til strategien og rammeverket for fondet, og det er jeg veldig glad for. Advarselen om at fondet ikke må brukes som et politisk virkemiddel, trekkes også fram av utvalget i NOU-en Fondet i en brytningstid, hvor det påpekes at det må vises varsomhet, og at Norge har andre kanaler som er mer egnet til å fremme norske politiske interesser i utlandet. Å benytte fondet som et politisk virkemiddel kan komplisere både utenrikspolitikken og forvaltningen av fondet, med stor sannsynlighet for at begge områdene svekkes.

Ellers vil jeg nok en gang trekke fram at Fremskrittspartiet mener det haster med å komme med en avklaring om hva som skal skje med Folketrygdfondet framover. Fondet har for flere år siden varslet om at det står i fare for å bli en for stor eier på Oslo Børs, og av hensyn til fondet selv og forvaltningen av det bør en løsning så raskt som mulig komme på plass.

Avslutningsvis vil jeg nevne at det alltid kommer ønsker om at Norge skal trekke seg ut av forskjellige selskaper. Selv om det kan være politisk korrekt å gjøre, kan det også være dyrt. Eksempelvis solgte Norge seg ut av Lockheed Martin i 2005, men valgte likevel å handle med dem og bestille kampfly av dem. Hadde Norge beholdt eierandelen, ville avkastningen i disse årene alene ha betalt for samtlige fly. I stedet sendes regningen til skattebetalerne. Men vi har i det minste etikk og er politisk korrekte.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Statens pensjonsfond utland er ikke et politisk virkemiddel, men utviklingen i samfunnet både nasjonalt og globalt legger noen viktige premisser for de rammene som fondet opererer innenfor. Statens pensjonsfond utland skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Klima og bærekraft legger stadig klarere føringer for utviklingen i de fleste bransjer og selskaper, og dette har stor betydning for oljefondets investeringer framover.

Avkastningen på sikt avhenger av en bærekraftig utvikling og velfungerende markeder. Det er lite inntjening å hente i en verden som står på randen av klimakollaps. Ekspertgruppen for klimarisiko ga i 2021 en tilrådning som slo fast at oljefondet er tjent med å bidra til at målene i Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte.

I dag har oljefondet et netto null-mål for selskapene i sin portefølje, men ikke for porteføljen som helhet. Dermed er oljefondet avskåret fra å delta i Net-Zero Asset Owner Alliance sammen med 65 andre institusjonelle investorer. Et netto null-mål for selskapene framfor fra porteføljen som helhet legger begrensninger på handlingsrommet som Norges Bank har til å følge en investeringsstrategi som er i henhold til netto null-mål og Parisavtalen.

Norges Bank Investment Management, NBIM, sin rapport om ansvarlig forvaltning for 2022 viser at selskapene som fondet er investert i i dag, bidrar til en framtidig global temperaturstigning på 2,4 grader celsius – langt unna det som er ambisjonsnivået i Parisavtalen. Dermed kan man slå fast at oljefondet ikke er i front nå som en ledende investor på bærekraftig og ansvarlig forvaltning, noe som har vært intensjonen fra stortingsflertallet gjennom flere år.

SV fremmer i dag flere ulike forslag som vil bidra til at oljefondet skal kunne ligge i front, fordi vi vet at mange andre investorer, både nasjonale og internasjonale, ser hen til det investeringsregimet, til det etiske regelverket og til de rammene som ligger for oljefondet. Derfor bør vi ta mål av oss til å ligge i front, fordi vi vet at det gir best avkastning på sikt, og fordi vi faktisk mener at folkets og nasjonens sparepenger bør investeres i noe vi kan stå inne for også etisk og moralsk framover. Det har Stortingets flertall stilt seg bak gjennom flere år, og det har, som sagt, tjent oss godt.

Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Dette er en årlig melding og en årlig debatt. Faren min sier at jeg har en tendens til å gjenta meg selv, så jeg skal prøve ikke å si akkurat det samme som jeg sa i fjor.

Vi er med på ni mindretallsforslag i innstillingen, og jeg tenkte jeg skulle si noe om to av dem.

Det første omhandler folkerettsbrudd. Oljefondet står fortsatt med investeringer i selskaper som er aktivt involvert i den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina. Norsk Folkehjelp og LO er blant organisasjonene som står bak en rapport som heter Don’t Buy Into Occupation, der de går gjennom 50 selskaper som er involvert i ulovlige bosettinger i Palestina. Selskapene står også på FNs liste over bedrifter som organisasjonen mener kan bidra til brudd på menneskerettighetene.

Oljefondet har investert nesten 14 mill. dollar i disse selskapene som blir omtalt i rapporten, bl.a. banker som er med på å finansiere bygging av de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Norsk politikk er at denne bosettingen er ulovlig og skal stanses, og da mener jeg og Rødt at det er selvmotsigende at vårt statlige fond skal investere på en måte som støtter opp under en ulovlig okkupasjon og også tjener penger på det.

Rødt mener at staten Norge ikke skal profittere på undertrykkelse av palestinerne, og vi mener at oljefondet bør gi klar beskjed om at disse selskapene må slutte å bidra til utbygging og drift av ulovlige bosettinger på okkupert jord. Hvis selskapene ikke følger opp kravet, må oljefondet snarest komme seg ut. Det skal ikke være akseptabelt å drive business som undergraver folkeretten i et okkupert Palestina, selv om det er en liten del av bedriftens virksomhet. Det er åpenbart at kriteriene man har i dag for utelukkelse av selskaper, må strammes inn når det gjelder brudd på folkeretten.

Det andre forslaget omhandler kjernevåpen. Oljefondet har klare retningslinjer om at man ikke skal investere i produksjon av atomvåpen. Det er veldig bra, men vi har fått mange innspill om at dagens regelverk og praksis ikke er strenge nok, og at selskaper som produserer raketter og andre leveringsplattformer til kjernevåpen, ikke blir utestengt fra fondet i dag. Når det eneste formålet med det produktet man produserer, er at det skal bidra til og bli en del av kjernevåpen og sørge for at de kan avfyres, mener vi at oljefondet bør ut av bedriftene som produserer det.

For å legge grunnlaget for en sånn debatt foreslår vi at det foretas en gjennomgang av dagens regelverk og praksisen på dette området, og at den gjennomgangen legges fram for Stortinget i neste oljefondsmelding neste vår.

Sveinung Rotevatn (V) []: Takk til saksordførar og komiteen for ei ryddig behandling av ei årviss, men ikkje desto mindre viktig stortingsmelding.

Statens pensjonsfond utland er ein stor suksess. Det skuldast at vi som sit her i salen, og dei som i skiftande regjeringar har jobba med dette, har hatt eit felles mål, og at når det er gjort endringar i forvaltinga, har dei vore godt greidde ut, og dei har vore breitt politisk forankra. Langsiktigheit, diversifisering, indeksnær forvalting – alt dette er viktige stikkord når det gjeld suksessen som Statens pensjonsfond utland har vorte. Det har i tillegg vorte veldig stort, og det byr på nokre ytterlegare utfordringar, kva gjeld både forvaltinga og heile bruken av pengane. Det har vi diskutert i denne salen fleire gonger.

Det er klart at når andelen av dette fondet som er aksjar, vert større og større, og tilførselen av verdiar i stadig større grad nettopp vert utbyte og i mindre grad vert olje- og gassinntekter, opnar det for nokre store svingingar som vil gje betydelege utfordringar, både for norske statsfinansar for og handlingsregelen i åra framover – men det er i og for seg ein litt annan debatt.

Når det gjeld saka som ligg føre, sluttar Venstre seg i all hovudsak til dei merknadene som fleirtalet står bak, og så er det nokre ting der vi meiner det er nødvendig å gå lenger. Det viktigaste området er klima og berekraft. Det er fordi sjølv om Statens pensjonsfond utland er vorte mykje betre på dette dei siste åra, og sjølv om eg ikkje tviler på engasjementet til mange av dei som jobbar med dette, er det likevel eit faktum at dei referanseindeksane ein baserer seg på, ikkje tar høgd for at vi skal nå 1,5-gradersmålet til Parisavtalen. Det er ei utfordring som gjer at måla fondet set seg, rett og slett vert vanskelege å nå.

Det gjer også, som representanten Kaski sa tidlegare, at fondet heller ikkje kan gå så langt eller vere tilslutta dei alliansane som store pensjonsfond i våre naboland er – og dei er heller ikkje små; dei er betydelege – fordi vi ikkje ser netto null over heile porteføljen, men jobbar for det i kvart enkelt selskap. Der står Venstre inne i både merknader og forslag som ber Finansdepartementet om å gå vidare i den retninga. Svaret frå NBIM er at det ikkje er utvikla tilstrekkelege, gode, klimarisikojusterte referanseindeksar enno. Det kan vel vere, men då må ein kome i gang med nettopp det arbeidet, og ikkje sitje og vente på at det skal skje. Her har Noreg betydeleg kompetanse, og det finst også anna kompetanse å trekke på. Det vil vere viktig, nettopp fordi fondet i veldig mange samanhengar vert sett på som eit «best practice»-fond som folk ser til, og som set nokre viktige standardar. Å nå 1,5-gradersmålet i Parisavtalen bør definitivt vere ein slik viktig standard.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Akkurat nå, eller i hvert fall for et bitte lite øyeblikk siden, var Statens pensjonsfond utland på svimlende 15 100 mrd. kr. Fondet har vi etablert for at framtidens generasjoner skal få sin del av avkastningen på oljen, og pengene investeres i utlandet for å unngå press i norsk økonomi. For at framtidens generasjoner skal kunne nyte godt av avkastningen på fondet, er det lagt strenge restriksjoner på bruken av det. Varig verdiskaping er et viktig prinsipp.

I en tid som den vi nå er inne i, med stor risiko for raske og store klimaendringer, er det ikke lenger gitt at fondets mandat er det som sikrer verken hensynet til varig verdiskaping, eller at det skal komme framtidens generasjoner til gode. Investeringer i selskap som bidrar til klimaproblemet, vil ikke bare bidra til en framtid som vil bli vanskelig for mange, men det vil også over tid kunne føre til en redusert avkastning av oljeformuen sammenlignet med om fondets investeringsmidler hadde bidratt til å redusere klimabelastende produksjon.

Mot dette bakteppet fremmer jeg, sammen med andre, forslag om netto nullutslipp i hele investeringsporteføljen innen 2050, og ikke bare i enkeltselskap. Dette vil muliggjøre samarbeidet med Net-Zero Asset Owner Alliance, hvor pensjonsfond i Tyskland, Sverige, Danmark og Frankrike bl.a. er medlemmer. Det vil igjen kunne bidra til at SPUs investeringsportefølje faktisk er i overenstemmelse med Parisavtalen, hvilket den ikke er i dag. Til sammenligning har KLP, DNB og Storebrand allerede besluttet at deres portefølje skal baseres på dette prinsippet.

Det første forslaget som Miljøpartiet De Grønne fremmet i Stortinget, var at SPU skulle trekkes ut av kull. Det ble det gjennomslag for noen år senere, men fremdeles har fondet nærmere 90 mrd. kr investert i kull og er Europas største institusjonelle kullinvestor, og nesten halvparten er plassert i selskap som har planer om å utvide kullvirksomheten. Dette er helt uakseptabelt. Fondets svar er at de følger reglene, og derfor fremmer vi forslag om å stramme inn reglene.

Videre er det viktig at det startes opp et arbeid med utvikling av en klimarisikojustert referanseindeks. På den måten vil SPU styre investeringene sine inn i mer bærekraftige virksomheter. Derfor fremmer vi også forslag om dette.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Først er det naturlig å takke de politikerne og embetsfolkene som på slutten av 1960-tallet og starten av 1970-tallet la grunnlaget for at vi har fått så store inntekter til fellesskapet, og å takke for at bredden av partier på Stortinget når man har hatt ulike runder tidligere, har tatt den typen skattegrep som man gjorde i 1975, mens andre partier stemte imot. Heldigvis har vi hatt en bred enighet om at de store inntektene som olje- og gassressursene gir, skal komme fellesskapet til gode. Det er kjernepunktet.

Statens pensjonsfond er et generasjonsfond, for vi kan ikke bruke opp alle de pengene nå. Så enkelt er det. Når man leser fondsmeldingen, ser man også at forvaltningen av midlene har skapt en stor meravkastning. De som har hatt ansvaret for forvaltningen, har også gjort en god jobb, og som Lan Marie Nguyen Berg sa: I dag – ifølge den litt populariserte utgaven på nettet – er det snakk om i overkant av 15 000 mrd. kr, så det er helt enorme verdier.

Videre er det en fin tradisjon, slik det er også nå, at man i Finanskomiteen slutter opp om hovedlinjene i forvaltningen. Vi har jevnlig ulike utvalg for å vurdere hvordan man skal forvalte Statens pensjonsfond, og nå har vi hatt Sverdrup-utvalget, med bakgrunn i den tiden vi nå er inne i. Litt enkelt oppsummert har de anbefalt at en skal gå videre etter de hovedlinjene som har ligget til forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Det er bra, men man bør hele tiden ha dette til jevnlig vurdering, nettopp fordi det er så enorme verdier.

I tillegg til Statens pensjonsfond utland: I den samme perioden som man la grunnlaget for denne fantastiske oljeformuen, bestemte man seg i 1967 for også å ha Folketrygdfondet. Også der har det vært veldig god forvaltning, og jeg merker meg selvfølgelig igjen den utålmodigheten fra komiteen når det gjelder hvor man skal investere, og hvor tung aktør Statens pensjonsfond Norge skal være på Oslo Børs. Den problemstillingen må vi imidlertid også unne oss å hygge oss over – altså den problemstillingen at Statens pensjonsfond Norge forvalter pengene sine på en god måte som gjør at de har blitt en tung aktør på Oslo Børs, og at man skal vurdere hvordan man skal forvalte det videre.

Jeg har også merket meg av saksordføreren at det fortsatt er litt ulikt syn på en ny enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø – sånn er det i politiske debatter – men regjeringen og stortingsflertallet mener at det er et framtidsrettet og godt grep, som selvfølgelig også skal gjøres ut fra markedsmessige vilkår.

Avslutningsvis: Når fondet er så stort – og representanten Per Martin Sandtrøen ramset opp hvor mye av statsbudsjettet som ble finansiert fra fondet – viser det at det også framover vil kunne slå inn finansiell ustabilitet. Det som tjener verdens økonomi, tjener også fondet, og det tjener vår stabilitet. Jeg mener det er veldig klokt, det vi gjør som politisk fellesskap, at de eventuelle endringer vi foretar, gjør vi etter en god og grundig gjennomgang. Derfor har vi satt i gang den prosessen også når det gjelder investeringer i unoterte aksjer.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg beklager at jeg tar opp litt tid her, men statsråden inviterte til dans da han åpnet opp om Tromsø. Jeg må nesten stille dette spørsmålet på denne måten: Arbeidsutvalget som ble satt ned av departementet og av regjeringen selv, mener det ikke er tvingende nødvendig med flere statlige arbeidsplasser i Tromsø. Videre påpekes det at det er bedre at Nærings- og fiskeridepartementet tar seg av denne oppgaven fordi man allerede har erfaring med dette investeringsuniverset som tegnes opp av regjeringen. Hva er det statsråden vet, som arbeidsutvalget og departementet ikke vet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Arbeidsgruppen ble satt ned av meg og departementet etter behandlingen i Stortinget i fjor, som Høyre også da uttalte seg kritisk til. Så har den gjort noen vurderinger, bl.a. med tanke på flere statlige arbeidsplasser i Tromsø. Tankegangen vår der handler nettopp om at vi skal bygge. Norge forvalter mye kapital, og det skaper store ringvirkninger. Selvfølgelig er det viktigste avkastning på kapitalen, men det skaper store ringvirkninger, det skaper nye kompetansemiljø, og det er også en styrke for vår nordligste hovedstad – den arktiske hovedstaden, som vi kaller den noen ganger – å få den typen miljøer. Det vil styrke Nord-Norge.

Vi skal stille like strenge krav til avkastning for det miljøet som vi gjør overfor Folketrygdfondet, eller som vi gjør overfor Statens pensjonsfond utland. Det skal ligge en kommersiell tenkning til grunn, men en kommersiell tenkning som gagner en langsiktig avkastning på dine og mine midler. Akkurat under hvilket departement det skal ligge, har jeg en litt pragmatisk tilnærming til, men vi har ment at det er best at det ligger under Finansdepartementet.

Mahmoud Farahmand (H) []: Når det gjelder erfaring med denne typen kapitalforvaltning, har vi allerede Kirkenes-fondet som forvalter noe av kapitalen der oppe. Det har gått med underskudd, og regjeringen har vedtatt å legge det ned.

Hva angår kompetanse og erfaring der oppe, er det Investinor som har mest erfaring med den typen investeringer i Nord-Norge. Hvorfor er det da slik at statsråden ikke heller vil la Nærings- og fiskeridepartementet styrke Investinor, som var et initiativ som kom fra Solberg-regjeringen, der privat og offentlig kapital brukes for å styrke kapitaltilgangen for bedrifter i etableringsfasen, men også for å etablere et investeringsmiljø i vår nordligste hovedstad?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Investinor eksisterte før Solberg-regjeringen. Jeg tror det var Trond Giske som var statsråd på det tidspunktet det ble opprettet, men det skal jeg ikke være for tydelig på. Jeg selv, da jeg var statsråd tidligere, brukte Investinor som et virkemiddel for å satse på skogindustri.

Grunnen til at vi ønsker å opprette en ny enhet, er nettopp at vi i tillegg til den langsiktige avkastningsdimensjonen vi er opptatt av – at man skal forvalte statens kapital på en god måte – har et selvstendig ønske om å bygge opp et miljø i Tromsø. Det har vi vært opptatt av hele tiden. Investinor er et godt miljø som ligger i Trondheim, og som forvaltes derfra. Det er dyktige folk, men vi har også hatt et ønske om å bygge opp et miljø i Tromsø i tilkobling til Universitetet i Tromsø og de miljøene som ligger der.

Det som er litt interessant med Folketrygdfondet, er at Folketrygdfondet og Universitetet i Tromsø ble opprettet omtrent på samme tid, og begge har gitt god avkastning for det norske samfunnet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: SV er veldig einig i den løysinga vi har kome fram til når det gjeld etablering av ny eining i nord. Det blei gjennomført ei enorm kartlegging av næringsmoglegheitene i nord – igangsett av den førre raud-grøne regjeringa og avslutta under den førre blå regjeringa, i 2014 – som nettopp peikte på mangel på investeringskapital i det unoterte investeringsuniverset.

Statsråden har ytra at han ønskjer å få til dette i løpet av 2024. Kan statsråden seie litt meir om framdrifta no for etablering av den nye eininga, og kva samarbeid ein tenkjer seg med Nærings- og fiskeridepartementet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er helt naturlig å ha et veldig tett samspill med Nærings- og fiskeridepartementet. Som jeg også sa til Høyres representant her, må vi ha et litt pragmatisk forhold til det. Poenget er å få dette opprettet, få det i gang. Jeg har bedt Folketrygdfondet gjøre sine vurderinger rundt dette initiativet, som kom først fra regjering, og så fra storting.

Jeg vil ha framdrift, for det er viktig for vår nordligste landsdel, og det som er viktig for vår nordligste landsdel, er viktig for Norge. Det er viktig at vi bygger ut hva staten gjør. Jeg mener også det er viktig for Tromsø som en kunnskaps- og universitetsby. Nå så jeg med litt sånn morsomt sideblikk at USA skal opprette diplomatisk forbindelse i Tromsø. At vi også skal ha et tungt statlig kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø, bygger den byen videre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Da Universitetet i Oslo blei forsøkt etablert i dansketida, var det klare rådet frå København at det ikkje var grunnlag for noko universitet i Oslo. Det var rett og slett ikkje nok kompetente folk der, og det ville vere umogleg å bygge det opp. Universitetet for Danmark-Noreg måtte ligge i København.

Vi kjenner historia. Ein klarte i dansketida å etablere Universitetet i Oslo. På mange måtar har det same resonnementet gjentatt seg, omtrent seremonielt, ved kvar korsveg. Da Universitetet i Bergen skulle bli etablert, var beskjeden frå hovudstaden Oslo at det ikkje var mogleg, for der var det ikkje nok kompetanse. Då Universitetet i Tromsø skulle bli etablert, i 1968, var det akkurat det same. Det var heilt umogleg, det var ikkje nokon kompetente folk der, så langt nord. Historia er full av den type – la oss kalle det – hovudstadsopptatte inngangar for å hindre at ein skal bygge opp den typen miljø andre stadar enn der det allereie finst.

Det same har vi merka i denne saka. Det blir sagt at det ikkje er noko grunnlag for å etablere eit sånt kapitalforvaltingsmiljø i nord. Det same blei sagt om etableringa av Investinor i Trondheim og for den skuld Argentum i Bergen, at det ikkje var noko grunnlag for det der, men det viste det seg å vere. Dette er politikk. Eg er veldig glad for at det store, solide fleirtalet på Stortinget no ser betydinga av å etablere den typen miljø i Tromsø.

Dei fleste selskapa i Noreg i dag er ikkje på børs. Dei fleste selskapa i Noreg i dag er utanfor børs, dei er såkalla unoterte, spesielt i nord. Det er veldig få børsselskap, om nokon, som har sitt hovudkontor i nord. Det betyr at skal ein satse, skal staten gå inn med risikovillig kapital for å understøtte samfunnsutviklinga i nord, så må ein etablere seg også i nord. Ein må gå inn i det unoterte investeringsuniverset, for å seie det sånn.

Som eg var inne på i replikkvekslinga, har anbefalingane vore veldig tydelege over lang, lang tid. Av historiske grunnar er det mykje mindre kapital i nord enn det er i ein del andre delar av landet, så viss ein skal få utløyst dei moglegheitene som er der – gitt den geopolitiske situasjonen vi står i, osv. – må ein gå denne vegen.

Dette er på mange måtar eit avgjerande augeblikk i utviklinga av nasjonen Noreg, med den moglegheita ein får med utviklinga til Folketrygdfondet og etablering av ei sånn type eining. Eg trur det unoterte investeringsuniverset blir avgjerande for at dette skal bli verkeleg.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.

Etter ønske fra finanskomiteen vil sakene nr. 29 og 30 bli behandlet under ett.