Stortinget - Møte onsdag den 9. november 2022

Dato: 09.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Innhold

Sak nr. 2 [11:19:38]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 2, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 5, fra representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Thorleif Fluer Vikre.

Spørsmål 6, fra representanten Morten Stordalen til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Bengt Rune Strifeldt til landbruks- og matministeren, er etter anmodning fra landbruks- og matministeren flyttet og vil bli besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

Helge André Njåstad (FrP) []: Spørsmålet mitt er:

«Regjeringen har i sine budsjettforslag gjort det til en tradisjon å kutte investeringer som vil sette oss som nasjon i stand til å utvikle oss innenfor det marine og maritime. I vår var det Ocean Space Centre regjeringen kuttet, deretter reagerte regjeringspartiene sine lokalpolitikere, og regjeringen snudde heldigvis. Nå er det havforskningen i Bergen som opplever regjeringen sitt kutt. Også her reagerer lokalpolitikere fra alle parti, også på regjeringen sin side.

Vil regjeringen snu også her?»

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Når de økonomiske rammene blir strammere framover, krever det at vi prioriterer strengt hvilke statlige investeringer vi setter i gang. Regjeringen varslet derfor i vår at vi skulle gå gjennom alle større byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Målet for denne gjennomgangen var å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi. På bakgrunn av denne gjennomgangen foreslår regjeringen at prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Bergen avsluttes.

Når det gjelder representanten Njåstads henvisning til Ocean Space Center, eller Norsk havteknologisenter som det nå heter, tror jeg det er rett å nyansere det noe. Det er dessverre ikke korrekt framstilt. Når regjeringen tok flere runder og det viste seg at det var mulig å få kontroll på de økte kostnadene, var det også viktig for regjeringen å gjennomføre. Det betyr derimot ikke at det ikke var riktig å ta en fot i bakken.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i forvaltning og utvikling av sjømatnæringene og skal ha det også i framtiden. Fiskeridirektoratet har tilfredsstillende lokaler i dag. Videre utvikling av det gode samarbeidet mellom de to etatene bør kunne ivaretas på andre måter enn ved samlokalisering.

Jeg har besøkt begge disse to institusjonene, og når det gjelder Havforskningsinstituttet, er vi godt kjent med de utfordringene instituttet opplever knyttet til deler av bygningsmassen. Regjeringen foreslår derfor at det settes i gang en konseptvalgutredning for å vurdere hvordan instituttets bygningsmessige behov kan ivaretas. Nye lokaliteter inngår i utredningen. I budsjettforslaget er det satt av 20 mill. kr til utredningen.

Representanten Njåstad spør om regjeringen vil snu i denne saken. Mitt svar er at regjeringen selvsagt står bak de forslagene vi har fremmet til Stortinget.

Helge André Njåstad (FrP) []: Statsråden seier at han ikkje vil snu. Det betyr at han ikkje lyttar til lokalpolitikarar, heller ikkje til sine eigne, som i Dagbladet har bedt han om å snu, bedt han om å fullføra dei planane som ligg for Dokken, der både Fiskeridirektoratet og Havforskingsinstituttet vil bli samlokalisert og skapa det kanskje tyngste forskings- og forvaltingsmiljøet innanfor havnæringane i verda.

Eg synest det er litt rart at ein seier at ein skal spara pengar på desse felta, for dette er viktig for å utvikla næringa. For å skapa framtidige inntekter til nasjonen vår, framtidige inntekter innanfor både oppdrett og maritim sektor, er det viktig med Ocean Space Centre for å utvikla fartøy ved å testa ting i tank, og det er viktig at me forskar på kva som er i havet. Så det er ikkje snakk om å bruka pengar, det er snakk om å investera pengar for framtidig verdiskaping.

Ser verkeleg regjeringa heilt annleis enn meg på desse spørsmåla – at dette er kloke investeringar som me burde ha gjort?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Havforskningsinstituttet leverer godt på samfunnsoppdraget sitt i dag og vil gjøre det også i framtiden. Vi er godt kjent med de utfordringene som er med deler av bygningsmassen. Derfor ønsker vi nå å sette i gang et prosjekt for å se hvordan vi kan tilfredsstille de behovene som Havforskningsinstituttet har i framtiden, innenfor rammen av at vi foreslår å avslutte samlokaliseringsprosjektet.

Så må jeg minne om at situasjonen i norsk økonomi er sånn at vi må levere et stramt budsjett. Vi må derfor vurdere nøye hva slags statlige investeringer vi setter i gang. At Fremskrittspartiet har flyttet tilbake til verdens rikeste land etter at de gikk ut av regjering, og har penger til alle gode formål i sine budsjetter, er jo ikke noe nytt, men jeg tør minne om at i de syv årene Fremskrittspartiet satt i regjering, klarte de altså ikke å finne midler til verken forprosjekt eller til å igangsette det prosjektet som representanten Njåstad er så opptatt av at vi ikke får satt i gang nå.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er typisk når regjeringa er på defensiven, at dei brukar taletida si på å angripa Framstegspartiet, framfor å forsvara si eiga manglande satsing. Framstegspartiet har sete i regjering, og partiet har òg danna fleirtal med ei regjering som har sett i gang både KVU og landa prosjektet på Dokken og skapt entusiasme i havbyen Bergen for den samlokaliseringa. Det er denne regjeringa som set ein strek over det prosjektet, noko som skapar stor frustrasjon.

Eg veit ikkje om statsråden har lese Dagbladet, men det er eit samstemt miljø i Bergen – både NHO, LO, byrådsleiaren frå hans eige parti og fylkesordføraren frå Senterpartiet, som han samarbeider med – som skriv i eit innlegg og er veldig tydeleg på at havbyen Bergen treng ei regjering som heiar på havbyen Bergen, og ikkje set ein strek over prosjektet.

Då kan me altså slå fast at Trøndelag Arbeidarparti har større innverknad på regjeringa enn Vestlandet Arbeidarparti – eller er det framleis mogleg at regjeringa vil snu og lytta til dei gode regional- og lokalpolitikaranes innspel i denne saka?

Statsråd Bjørnar Skjæran []: Havbyen Bergen er viktig for landet og viktig for regjeringen, og når vi ønsker å sette i gang et utredningsarbeid for å se hvordan vi kan imøtekomme de behovene som Havforskningsinstituttet har knyttet til lokaler de disponerer i dag, er det fordi vi mener at dette er viktig.

Så er det helt legitimt at lokale og regionale politikere i et hvilket som helst område i Norge slåss og argumenterer for prosjekter som de mener er viktige. Det ser vi over hele landet.

Innenfor rammen av et stramt budsjett, som vi må ha for å unngå en pris- og rentespiral som vil ramme folk med vanlige inntekter og bedrifter hardt, har vi funnet rom for å sette i gang et utredningsprosjekt for å se hvordan vi kan ivareta de behovene som Havforskningsinstituttet har.

Bergen skal fortsatt være havbyen, og Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet vil være sentrale aktører i Bergen også innenfor rammen av det statsbudsjettet som regjeringen har lagt fram.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Ingjerd Schou til utviklingsministeren, vil bli besvart av landbruks- og matministeren på vegne av utviklingsministeren, som er bortreist.

Ingjerd Schou (H) []: «I regjeringens budsjettforslag for neste år kan vi lese at FNs utviklingsprogram UNDP utgjør «ryggraden i FNs virksomhet på landnivå». Jeg deler denne beskrivelsen, spesielt i en tid som denne, hvor mange land står foran akutte kriser. Det er derfor bemerkelsesverdig at regjeringen i sitt budsjettforslag for neste år ønsker å redusere bevilgningen til kjernestøtten til både UNDP og UNICEF med 50 mill. kr.

Hvordan begrunner statsråden kuttene, og hvilke reaksjoner har kommet fra FN-organisasjonene?»

Statsråd Sandra Borch []: Som utviklingsministeren tidligere har påpekt i denne salen, er verden i rask endring. Den ser allerede svært annerledes ut enn da regjeringen Solberg fratrådte for vel et år siden.

Regjeringen har lagt fram et historisk høyt utviklingsbudsjett. Samtidig ser vi ser at bistanden er under press i en rekke giverland. I en verden der krisene blir stadig flere og mer komplekse og ressursene knappere, må vi jobbe smartere. Vi må prioritere, og vi må sette inn ressursene der vi mener behovet er størst.

Sult har vært på frammarsj i verden kontinuerlig siden 2014. Situasjonen er forverret dramatisk det siste året. Regjeringen styrket støtten til mat i bistanden i fjor og har foreslått mer enn 1,6 mrd. kr til matsikkerhet, fisk og landbruk neste år.

Utviklingsministeren befinner seg nå på COP27 i Egypt. På COP26 i Glasgow i fjor annonserte regjeringen en dobling av klimafinansieringen fra 2020 til 2026. Dette koster penger.

Kvinners og jenters rettigheter står i fare verden over. Denne regjeringen velger derfor å prioritere likestilling samt seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Russlands angrepskrig har skapt enorme behov i Ukraina, som vi må bidra til å dekke. Vi må støtte flyktninger, fordrevne og ikke minst vertssamfunn.

Regjeringen er opptatt av å være en forutsigbar partner i utviklingssamarbeidet. Det er krevende slik verden nå ser ut. Jeg er derfor glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 har funnet plass til å videreføre kjernestøtten til både UNDP og UNICEF på samme nivå som i Stortingets vedtak for revidert nasjonalbudsjett i 2022. De to organisasjonene er med andre ord ikke gjenstand for kutt i kjernestøtten sett i forhold til det de mottar i inneværende år.

Dette er en solid støtte til organisasjonenes innsats globalt og bidrar til at de kan levere viktige resultater i verdens fattigste land. I tillegg utbetaler Norge støtte til UNDP og UNICEF over flere andre poster og tematiske fond. Norge har tett og jevnlig kontakt med både UNDP og UNICEF. Diskusjoner om nivå på støtte inngår i den dialogen.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Ingjerd Schou (H) []: Takk for svaret. Kjernestøtte er på mange måter mer effektivt enn øremerkede utviklingshjelpstiltak. Den gjør det mulig for de organisasjonene som utfører selve hjelpen, å agere raskt og med bakgrunn i den lokalkunnskapen de har. Dette er andre året på rad hvor regjeringen ønsker å redusere kjernestøtten. Deler statsråden min vurdering av verdien av kjernestøtte som effektiv og fleksibel utviklingshjelp?

Statsråd Sandra Borch []: Det er ingen tvil om at dette budsjettet og den situasjonen verden står i nå, har gjort at vi er nødt til å prioritere også innenfor de ulike områdene. Men jeg er glad for at regjeringen i sitt budsjettforslag for 2023 har funnet plass til kjernestøtte for UNDP og UNICEF på samme nivå som Stortingets vedtak for revidert nasjonalbudsjett var. Jeg vil påpeke at de to organisasjonene med andre ord ikke er gjenstand for kutt i kjernestøtten sett i forhold til det de mottar for inneværende år.

Ingjerd Schou (H) []: Flere land har langsiktige avtaler om kjernestøtte med FN-organisasjoner, deriblant Sverige og Danmark. Norge har hatt det tidligere med UNDP for perioden 2018–2021. Hvilke vurderinger har statsråden gjort seg som gjør at lignende avtaler ikke lenger er aktuelle?

Statsråd Sandra Borch []: Det er igjen viktig å påpeke at denne regjeringen også støtter kjernestøtte. Norge skal fortsatt være en betydelig aktør på utdanningsfeltet. Men det er riktig at vi fortsatt har prioriteringer for å finansiere andre insentiver, og på utdanningsfeltet har vi nå rettet fokuset mer mot innsatsen for utdanning i kriser og konflikt, jenters utdanning og seksualitetsundervisning. Klimautdanning er også viktig, samt yrkesutdanning og skolemat. Regjeringen er opptatt av å følge med i tiden og rette midlene til tiltak som er viktige i den situasjonen Norge og verden står oppe i nå.

Presidenten []: Vi går da til spørsmål 8, som er fra representanten Bengt Rune Strifeldt og også skal besvares av landbruks- og matministeren.

Spørsmål 8

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: «I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det en tilskuddsordning for opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, samt en erstatningsordning for spesialisert utstyr og spesialiserte maskiner. Rammen er på 30 mill. kr, men uten at det er gjennomført en verdivurdering.

Hvordan har statsråden kommet frem til rammen, og hvorfor er det ikke etablert en erstatningsordning basert på en vurdering og verdsetting av maskiner og utstyr som nå er verdiløse som følge av forbudet mot pelsdyrhold?»

Statsråd Sandra Borch []: Fôrkjøkken og pelserier er de eneste vare- og tjenesteleverandørene til pelsdyroppdrettere som får økonomisk kompensasjon i forbindelse med forbudet mot hold av pelsdyr som trer i kraft 1. februar 2025, og som representantens parti var med på å innføre.

Det er ikke lovfestet noe eget grunnlag som gir slike vare- og tjenesteleverandører krav på kompensasjon. Dette tilsier i utgangspunktet at staten bør vise måtehold når det gjelder størrelsen på økonomisk kompensasjon som gis med grunnlag i politiske vurderinger.

Etter det jeg er kjent med, er det i alt syv fôrkjøkken og pelserier som er organisert som egne foretak, og som skal kompenseres som følge av anmodningsvedtak fra Stortinget. De aktuelle virksomhetene er i hovedsak eid av pelsdyroppdrettere som allerede blir kompensert for forbudet mot hold av pelsdyr.

Ved beregning av tilbud om erstatning til pelsdyroppdretterne basert på bruksverdi blir det også gitt et tillegg i erstatningen for medeierskap i pelsingsanlegg. Erstatningen som gis direkte til pelsdyroppdretterne, gir dermed delvis dekning av kapital bundet i pelsingsanleggene.

Fôranleggene har hatt ingen eller lav lønnsomhet de siste årene før forbudet mot hold av pelsdyr ble varslet. Disse anleggene har trolig hatt en viktig funksjon i å skaffe sine eiere, pelsdyroppdretterne, fôr til en rimelig pris. Lavere fôrkostnader bidrar til høyere erstatning basert på bruksverdi til pelsdyroppdretterne. Disse forholdene tilsier også måtehold når det gjelder størrelsen på den økonomiske kompensasjonen.

Rammen som er lagt til grunn for økonomisk kompensasjon til fôrkjøkken og pelserier, er derfor fastsatt skjønnsmessig. Ved fastsettelse av den økonomiske rammen er det sett hen til bokførte verdier for maskiner og annet driftsløsøre i de aktuelle virksomhetene.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Den 25. september var finanspolitisk talsperson for Senterpartiet, Geir Pollestad, ute og jublet over at bøndene nå endelig får erstatning. Han var tydelig på at bøndene har ventet altfor lenge. Den 4. oktober sto det på Landbruksdirektoratets nettside at kompensasjonen til pelsdyroppdretterne er klar. Fem uker etter at vi kunne lese at arbeidet med å gi tilbud nå er sluttført, har Landbruksdirektoratet i stillhet fjernet den formuleringen fra direktoratets nettside, og kun fem bønder har fått tilbud om erstatning.

Vi kunne lese i Nationen i går at arbeidet med taksering av norske pelsdyrgårder har stanset helt opp. Har statsråden, eller departementet, vært involvert i avgjørelsen om å stanse all taksering og alt arbeid?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg skulle ønske vi ikke var i den situasjonen vi er i nå. Jeg skulle ønske at denne saken ikke var på mitt bord, at vi nå behandler erstatning for et næringsforbud som Fremskrittspartiet har vært med på å fremme. Det har vært en uholdbar situasjon for dem som står oppi det – ikke minst har det tatt ufattelig mye ressurser.

Landbruksdirektoratet har informert departementet om at de har stanset taksering av pelsdyranlegg i regi av Norsk Landbrukstakst, og direktoratet opplyser at takstene ikke er egnet som grunnlag for utmåling av erstatning etter nedskrevet gjenskaffelsesverdi, bl.a. fordi det ikke vil gi en individuell utmåling som lov om forbud mot hold av pelsdyr forutsetter.

Jeg kan forsikre representanten om at denne saken har høy prioritet hos meg, men vi er nødt til å sikre at pelsdyroppdretterne får individuell behandling. Nettopp derfor har også Landbruksdirektoratet stoppet taksering.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det må være ubehagelig for Senterpartiet å stå ansvarlig for denne forsinkelsen og ikke ha styring på underliggende direktorat.

Landbruksdirektoratet har etter eget sigende valgt ut det mest kompetente takseringsfirmaet, nemlig Norsk Landbrukstakst. Det er som kjent kun sendt ut tilbud til fem bønder, etter taksering av et annet selskap. Når direktoratets kommunikasjonsdirektør i går kveld uttaler til Nationen at takseringen har stoppet opp fordi direktoratet har oppdaget mangler ved grunnlagsmaterialet for takseringen, må det være tillatt å spørre om det er direktoratets egne føringer det er noe galt med, eller om Norsk Landbrukstakst har gjort feil. Og gjelder det kun takstgrunnlaget fra NLT? Hvilke mangler ved grunnlagsmaterialet er så alvorlige at alle disse takstene må stanses etter at direktoratet har gjennomført en omfattende og langvarig anbudsrunde for å finne det mest kvalifiserte takstfirmaet?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan være enig med representanten i at dette er en svært krevende sak. Nå har direktoratet opplyst at de er i dialog med Norsk Landbrukstakst om avtaleforholdet. Direktoratet opplyser videre at de vil foreta en forskuddsutbetaling basert på bruksverdi av anleggene, slik at forsinkelsen i takseringsarbeidet ikke skal få større konsekvenser for den enkelte oppdretter enn det som strengt tatt er nødvendig.

Jeg er opptatt av at erstatningsoppgjøret skal bli korrekt. Landbruksdirektoratets arbeid for å sikre dette vil føre til noen forsinkelser i oppgjøret, men jeg er glad for at direktoratet vil iverksette forskuddsutbetaling av erstatninger.

Jeg vil igjen presisere at jeg er svært opptatt av denne saken, og jeg er opptatt av at erstatningsoppgjøret skal bli korrekt. Jeg skulle ønske vi var ferdig med denne saken, og jeg skulle ønske at vi kunne lagt den bak oss. Men jeg vil også minne om at det er Fremskrittspartiet som har startet hele dette ballet med å forby en næring i Norge.

Presidenten []: Vi går tilbake til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Regjeringa har lagt fram framlegget sitt til statsbudsjett, der rammene til fylkeskommunane ikkje akkurat har auka i takt med kostnadane. Samferdselssektoren er betydeleg i fylka, der både buss, båt, ferjer og alle funksjonskontraktane for drifta av fylkesvegane blir ramma av skyhøge drivstoffprisar og kraftig prisvekst generelt.

Kan statsråden forklare korleis fylkeskommunane skal klare å oppretthalde dagens drift innan transport og samferdsel i 2023?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er selvfølgelig svært gledelig at mange har kommet i arbeid, og at det går godt med mange bedrifter etter pandemien. Situasjonen i norsk økonomi skaper også utfordringer. Prisene stiger som kjent raskt, og rentene øker. Den økonomiske situasjonen påvirker husholdninger, næringsliv og det offentlige Norge, og i så måte er heller ikke kommunesektoren på noe som helst vis noe unntak.

Regjeringen foreslår i budsjettet for 2023 en vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene på 0,9 mrd. kr. Fylkeskommunene er på vanlig vis kompensert for den anslåtte kostnads- og prisveksten i 2023, slik at veksten på 0,9 mrd. kr kommer på toppen av dette. I tråd med etablert praksis regnes da veksten fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen foreslår også om lag 800 mill. kr som er øremerket til tilskudd til fylkesvei, over budsjettet til Statens vegvesen. Dette viser at vi fortsatt prioriterer fylkeskommunene, men også de vil merke at det er et stramt budsjett. Jeg vil også understreke at fylkesveiene, fylkesferjene og kollektivtransporten er et fylkeskommunalt ansvar, og jeg mener at fylkeskommunene samlet sett er godt rustet til å håndtere utfordringene med økte priser og til å fortsette å levere gode tjenester til innbyggerne.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg kan ikkje sjå at eg fekk svar på spørsmålet, så eg må berre stille spørsmålet igjen:

Regjeringa har lagt fram framlegget sitt til statsbudsjett, der rammene til fylkeskommunane ikkje akkurat har auka i takt med kostnadane. Samferdselssektoren er betydeleg i fylka, der både buss, båt, ferjer og alle funksjonskontraktane for drifta av fylkesvegane vert ramma av skyhøge drivstoffprisar og kraftig prisvekst generelt.

Spørsmålet var: Kan statsråden forklare korleis fylkeskommunane kan klare å oppretthalde dagens drift innan transport og samferdsel i 2023? Spørsmålet var korleis statsråden kan vise til at fylkeskommunane skal klare å oppretthalde dagens drift, når dei no i Møre og Romsdal ligg an til 280 mill. kr i minus på samferdsel. Korleis skal ein klare å oppretthalde drifta?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg sa i mitt svar, budsjetterer vi med en styrking av fylkeskommunenes økonomi på 0,9 mrd. kr. Før det beløpet oppstår, er det kompensert for lønns- og prisvekst på vanlig måte i fylkeskommunenes og kommunenes budsjetter. Gitt prisveksten, som er større på noen områder, særlig på bygg- og anleggssiden, vil det selvfølgelig prege handlingsrommet til fylkeskommunene, på samme måte som det preger handlingsrommet til kommunene og til staten. Slik er det når prisveksten er som den er. Derfor er det aller viktigste vi kan gjøre, å bidra til å dempe presset på priser i økonomien.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, eg lurer verkeleg på korleis regjeringa har bidrege til å dempe presset i økonomien og på prisane, når drivstoffprisane har gått til himmels. Og det er drivstoffprisane som fører til at kostnadane til drifta av ferje, buss, kollektiv og hurtigbåt går til himmels, som bl.a. i Møre og Romsdal, der det fører til 280 mill. kr i minus, som dei må kutte. Då er spørsmålet, for tredje gong: Korleis skal fylkeskommunane klare å oppretthalde drifta av ferje, buss og kollektiv? I Møre og Romsdal må ein altså kutte 280 mill. kr på grunn av at regjeringa ikkje har gjort noko med drivstoffkostnadane som har gått til himmels, og som har ført med seg den prisauken. Er det ferjer som skal kuttast? Er det buss? Skal ein slutte å brøyte, skal ein slutte å strø? Korleis skal fylkeskommunen klare å oppretthalde drifta si? Det er spørsmålet, no for tredje gong.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror ingen fylkeskommuner ville satt pris på at statsråden her forsøkte å kortslutte hva slags politiske prioriteringer de skal gjennomføre. Det er opp til fylkeskommunene selv å gjøre sine prioriteringer. Og ja, de kommer til å møte en tøff hverdag, som vi alle nå gjør, og må gjøre tøffe prioriteringsvalg. Men hvis jeg nå skulle stå her og si at man skulle gjøre det ene og det andre kuttet for å løse sine driftsutfordringer, ville det for det første være prinsipielt feil, og jeg har selvfølgelig heller ikke kompetanse til å gjøre det.

Spørsmål 4

Morten Wold (FrP) []: «Statsråden gjorde i spørretimen 26. oktober et forsøk på å svare på mine spørsmål knyttet til Ringeriksbanen. Det ble en del medieoppmerksomhet av det. Nå har avisen Hallingdølen fulgt opp saken og funnet ut at statsråden er gitt anbefalinger av Nye Veier i brev som departementet har unntatt offentlighet, som er stikk motsatte anbefalinger av de han selv tok til orde for i nevnte spørretime.

Har statsråden fått anbefalinger fra Nye Veier om å bygge Ringeriksbanen og E16 hver for seg og ikke som et fellesprosjekt?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ved flere anledninger redegjort for Stortinget for hvordan regjeringens prioritering innenfor samferdselssektoren preges av at vi lever i en tid med krig, energikrise og stor usikkerhet. De stramme økonomiske rammene betyr at regjeringen har måttet utsette eller stanse flere store, viktige samferdselsprosjekter.

Regjeringens beslutning om å avvikle planlegging av fellesprosjektet vekker selvfølgelig også skuffelse hos mange, og det har jeg forståelse for. Samtidig er det ikke realistisk å se for seg at bane og vei bygges ut samtidig slik situasjonen er nå, og slik vi for så vidt tror den vil være også på sikt. Kostnadene ved samtidig utbygging er svært store og vil gjøre det tilnærmet umulig å finne handlingsrom til andre viktige samferdselsprosjekter.

Etter at Nye Veier fikk ansvaret for E16, har de jobbet med å finne løsninger for infrastrukturen som reduserer kostnadene, og dette har selskapet gjort innenfor rammene av at bane og vei skal bygges sammen og samtidig. Optimaliseringsarbeidet har vist at det er mulig å redusere kostnadene både for veien og for jernbanen. Veidelen har potensielt god samfunnsøkonomisk lønnsomhet dersom den løsrives fra føringene som jernbanen gir, men jernbanedelen er fremdeles samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Når den økonomiske situasjonen tvinger oss til å tenke nytt om hvordan vi møter transportutfordringene, har jeg vært opptatt av å vurdere hvilke alternativer vi har innenfor planarbeid som er gjort. En vurdering har vært om det lar seg gjøre å bygge bane og vei hver for seg. Nye Veier er tydelig på at det ikke er en løsning de anbefaler innenfor planrammen av fellesprosjektet.

Denne regjeringen vil legge fram en ny nasjonal transportplan et år tidligere enn vanlig, dette fordi det ikke er realistisk å øke samferdselsbudsjettet med flere milliarder kroner årlig slik den økonomiske situasjonen er nå. Forslaget om å stanse videre planlegging av Ringeriksbanen og E16 som fellesprosjekt er derfor ikke en beslutning som er tatt på tvers av de faglige anbefalingene. Tvert imot: Når fellesprosjektet ikke lar seg gjennomføre, må vi lete etter andre løsninger som er realistiske innenfor de økonomiske utsiktene vi ser framover. Nå tar vi et skritt tilbake slik at fagmiljøene får en mulighet til å utvikle bane- og veiløsningene hver for seg, slik at vi kan møte transportbehovet på en mer kostnadseffektiv måte.

Morten Wold (FrP) []: Jeg legger merke til at statsråden da ikke har fått noen anbefaling fra Nye Veier om å bygge Ringeriksbanen og E16 hver for seg, slik han svarer her nå. Jeg skal holde meg for god til å si at statsråden ikke snakker sant, men det er forskjell på å lyve og ikke å fortelle hele sannheten. Jeg føler at departementet og statsråden ikke gir Stortinget riktig informasjon.

Jeg må spørre statsråden: Hvis man skal splitte dette prosjektet, noe som selv direktøren i Bane NOR går imot, tror statsråden virkelig at dette noen gang vil kunne bli billigere – om veien og banen skal bygges hver for seg? Eller ligger hunden begravet akkurat der hvor skrinleggingen kommer, fordi statsråden ønsker intercity til Østfold fremfor å realisere Ringeriksbanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har ganske grundig forklart at den utfordringen vi står i nå, ikke er noe annet enn at vi ikke ser grunnlag for å finansiere det store prosjektet. Det er et enormt prosjekt, i størrelsesordenen 37 mrd. kr, og det er ikke noe rom nå i den nærmeste framtid for å øke samferdselsbudsjettet på en slik måte at vi finner økonomisk handlingsrom til prosjektet – i tillegg til at det selvfølgelig også vil være viktig hvordan det vil påvirke andre prosjekter. Men vi har ikke sagt at vi skal skrinlegge Ringeriksbanen. Vi har sagt at det skal tilbake i Bane NORs portefølje. Det betyr at de må se på videre optimalisering av det prosjektet på et eller annet tidspunkt. Selvfølgelig ligger det også i det at når det ligger i en portefølje, er det prosjektet i den forstand prioritert.

Morten Wold (FrP) []: Det å videreføre Ringeriksbanen er i denne forbindelse ikke snakk om penger. Det er avsatt 300 mill. kr hos Nye Veier som kan brukes også neste år for at prosjektet kan leve videre. Hvis dette nå stanser, slik statsråden tar til orde for, vil det ta årevis – hvis dette noen gang igjen kommer på skinner. Det vi opplever nå, med denne regjeringen og dette statsbudsjettet, er en skrinlegging av Ringeriksbanen. En ønsker ikke å lytte til faginstansene, en lytter ikke til Bane NOR, en lytter ikke til Nye Veier. Her tar en avgjørelser helt på egen hånd. Det er bare ett håp nå, og det er at SV, som regjeringens budsjettpartner, klarer å stoppe dette meningsløse tilbaketoget og reverseringsprosjektet som denne statsråden står for.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg tror jeg må gjenta en gang til at utfordringen for dette store prosjektet er at handlingsrommet i økonomien nå er slik at vi ikke kan sette i gang et prosjekt til 37–38 mrd. kr. Selv om det er gjort veldig mye bra arbeid med å optimalisere prosjektet og få ned kostnadene, hadde vi håpet at man kunne kommet enda lenger for å kunne få realisert dette prosjektet. Det har man ikke lyktes med så langt, og da må vi se på alternative måter å håndtere det på og komme videre. Det skal løses et transportbehov i regionen.

Spørsmål 5

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Bård Hoksrud til samferdselsministeren, blir tatt opp av representanten Thorleif Fluer Vikre.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) []: «Det kan med bakgrunn i pressemeldingen av 6. oktober fra samferdselsministeren virke som regjeringen har oppfylt sine løfter om gratis ferje for samband med mindre enn 100 000 passasjerer.

Ingen av de fire Kragerø-sambandene som går til øyer i skjærgården, er i regjeringens forslag til statsbudsjett omfattet av «gratis-løftet». Vestfold og Telemark fylkeskommune kan heller ikke se at statsbudsjettet gir grunnlag for å innføre gratis ferje i Kragerø.

Anser statsråden regjeringens ferjeløfter for Kragerø-sambandene som oppfylt?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representanten Hoksrud stilte et skriftlig spørsmål om Kragerø-sambandet 18. oktober i år. Svar på det spørsmålet ble avgitt 28. oktober. Det har ikke kommet fram noe nytt til spørsmålet om Kragerø-sambandet etter 28. oktober. Det svaret jeg nå gir i dag, vil i all hovedsak være det samme som ble gitt på det skriftlige spørsmålet.

Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 115 S for 2021–2022, ble det bl.a. satt av midler som la til rette for å innføre gratis ferjer på delstrekninger innenfor flerkantsamband som går til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet, og der sambandet hadde under 100 000 passasjerer totalt.

Ferjesambandet Kragerø–Skåtøy–Stabbestad mfl. er nevnt i den sammenhengen. For dette sambandet gjelder alle delstrekninger som går til øyer. Strekningen Kragerø–Stabbestad går ikke til øyer og holdes derfor utenfor.

Midlene til tiltaket gratis ferje er fordelt over rammetilskuddet til de aktuelle fylkeskommunene som ubundne inntekter. I ordningen for gratis ferje blir ferjer definert på samme måte som i inntektssystemet for fylkeskommunene, dvs. samband med en årsdøgntrafikk på over ti personbilenheter regnes da som et ferjesamband. Størrelsen på tildelingen baseres på data fra Ferjedatabanken eller innrapporterte tall fra den aktuelle fylkeskommunen.

Kragerø-sambandet er ikke rapportert til Ferjedatabanken, og fylkeskommunen svarte heller ikke Statens vegvesen på deres henvendelse våren 2022 om hvor store inntektene til sambandet var i 2019. Inntektstall for 2019 benyttes som grunnlag for fordeling av midler til gratis ferjer. På bakgrunn av dette har vi måttet finne et annet utgangspunkt for å fordele midler knyttet til Kragerø-sambandet. Vi har da valgt å ta utgangspunkt i de estimerte billettinntektene som ble brukt til å regne ut ferjekriteriet i inntektssystemet til fylkeskommunene. Anslagsvis har en forutsatt at 80 pst. av inntektene i sambandet kommer fra delstrekninger som kommer inn under ordningen med gratis ferje.

Fylkeskommunene er som kjent takstmyndighet for fylkeskommunale ferjesamband. Innfasing og innretning av ordningen med gratis ferje må derfor vurderes konkret av fylkeskommunene for hvert enkelt samband. Eller for å være mer konkret: Det er fylkeskommunene som avgjør om det skal innføres gratis ferje i det aktuelle sambandet eller ikke, men staten legger til rette for at fylkeskommunene kan gjennomføre tiltaket.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) []: Jeg synes at når Kragerø-sambandet har 18,5 mill. kr i billettinntekter og regjeringen i både revidert og det foreliggende statsbudsjett bevilger om lag 7,8 mill. kr, er det en viss distanse. Jeg vil minne om det som er regjeringens løfte:

«Innføre en ordning med gratis ferge for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle fergesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.»

Jeg tror innbyggerne egentlig ikke er så opptatt av om det er en kommunal vei, en fylkesvei eller en riksvei, men de opplever et løfte som det ikke blir levert på. Når man sender ut en pressemelding 6. oktober, hvor overskriften er «Regjeringa innfrir ferjelovnadene i Hurdalsplattforma», er det grunn til å spørre: Har regjeringen noen planer om i hvert fall å prøve å reparere skaden i revidert budsjett?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Deler av det representanten nå refererer til, er pressemeldingen for neste års budsjett, som ikke gis virkning før august neste år. Jeg har i mitt svar nå redegjort grundig for at vi etter beste evne har forsøkt å sette fylkeskommunene i stand til å gjennomføre den politikken som vi legger til rette for, men jeg kan likevel ikke gripe inn og avskjære hvordan den enkelte fylkeskommune håndterer det.

Jeg har så langt i stor grad opplevd at fylkeskommunene har fulgt opp ferjeløftene, og så vil det selvfølgelig alltid kunne være noen nyanser i hvordan den enkelte fylkeskommune innretter dette. De vet ofte best hvilke konsekvenser det har å gjøre grep med sitt eget ferjetilbud.

Thorleif Fluer Vikre (FrP) []: Da lurer jeg litt på hvordan statsråden vil beskrive Vestfold og Telemark fylkeskommunes prioritering når de har brukt ferjemidlene til å gjøre ett samband gratis, mens man har fått knapper og glansbilder til Kragerø-sambandene. Mener statsråden at det er en riktig prioritering av fylkeskommunen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Svaret blir det samme. Vi har lagt til rette for at man kan innføre gratis ferjer der det er riktig å gjøre det ut fra de kriteriene som er satt. Så er ikke midlene øremerket, det er en rammeoverføring, og da vil fylkeskommunene kunne ha frihet i hvordan de gjennomfører tiltaket. Jeg vil ikke mene noe mer om det enn det jeg sa i det forrige innlegget, om at jeg opplever at fylkeskommunene i stor grad har vært lojale mot intensjonene i dette. Jeg vil ikke karakterisere hvordan Vestfold og Telemark konkret har løst denne saken.

Spørsmål 6

Fra representanten Morten Stordalen til samferdselsministeren:

«Samferdselsministeren har gjentatte ganger, deriblant i Stortingets spørretime, uttalt at det ikke er så mye å spare på å bygge Ringeriksbanen som et fellesprosjekt. I Hallingdølen 3. november kan man lese at avisen kjenner til innholdet i brevveksling mellom Samferdselsdepartementet og Nye Veier i perioden 6. april til 16. juni, som tyder på noe annet. Her fremkommer det at Nye Veier har identifisert store kostnadsreduksjoner i fellesprosjektet siden de overtok ansvaret.

Kan statsråden bekrefte kostnadsreduksjonen på bortimot 6 mrd. kr?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 7

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «I 2020 fikk 4 005 pasienter i Oslo somatisk helsehjelp gjennom ordningen fritt behandlingsvalg. I 2021 var antallet 3 336 pasienter. Mange av disse pasientene har ventet lenge på behandling i sykehus på grunn av sprengt kapasitet i det offentlige. Når regjeringen fra 1. januar 2023 avvikler fritt behandlingsvalg, vil disse pasientene måtte vente enda lenger, dersom ikke sykehusene inngår avtaler om samme behandlingskapasitet hos de private leverandørene.

Har det offentlige inngått slike avtaler?»

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon for Stortinget der det foreslås å avvikle godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg. Denne ordningen har i liten grad oppnådd formålet om å få ned ventetidene eller gjort helsetjenesten mer effektiv. Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige sykehusene.

Jeg understreker at vi ikke fjerner pasientenes rett til å velge behandlingssted. Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.

Helse Sør-Øst har opplyst om at de har gjennomført en anskaffelsesprosess innen somatiske spesialisthelsetjenester. Prosessen er nå i sluttfasen, og planlagt oppstart for de nye avtalene er 1. januar 2023. Fagområdene som er inkludert i anskaffelsen, omfatter de fleste av de somatiske fagområdene som inngår i dagens godkjenningsordning. Den økonomiske rammen for de nye avtalene er økt betydelig sammenliknet med tidligere, noe som bl.a. er begrunnet i en forventning om avvikling av godkjenningsordningen.

Videre viser Helse Sør-Øst til at helseforetakene i regionen har meldt om at de har kapasitet til å motta flere av pasientene som i dag får tilbud via leverandører i godkjenningsordningen. I tillegg inneholder de nye avtalene muligheter for å øke tjenesteomfanget ved behov.

De offentlige sykehusenes utgifter til ordningen med fritt behandlingsvalg har økt år for år, og utgjorde over 500 mill. kr i 2021. Det innebærer at de mister styring og kontroll med en økende del av innholdet, kvaliteten og ressursbruken i den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Istedenfor denne markedsmodellen vil vi bruke ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste. De midlene som har gått til private leverandører i denne ordningen, vil nå gå til de offentlige sykehusene eller til å inngå langsiktige avtaler med private hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg forstår ikke helt om helseministeren ser rekkevidden av det som nå er i ferd med å skje, når det gjelder en god del somatiske undersøkelser i Helse Sør-Østs pasientområde. På høring i helsekomiteen tidligere denne uken kom det helt tydelig frem at f.eks. når det gjelder hjerte- og gastroundersøkelser, ble det i 2021 gjennomført ca. 24 000 undersøkelser hos fritt behandlingsvalg-leverandører. Det var ikke nødvendigvis fordi pasientene valgte det selv, men fordi sykehusene har sprengt kapasitet. 98 pst. av de pasientene kommer egentlig henvist fra sykehus som ikke har mulighet til å behandle disse pasientene eller undersøke om de har alvorlig sykdom, og de har ventet svært lenge.

Hva vil statsråden gjøre med dette etter 1. januar?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Denne regjeringen er opptatt av å finansiere sykehusene ordentlig. Det er ingen grunn til å koble økningen vi nå ser i ventetid, til avviklingen av fritt behandlingsvalg, slik jeg oppfattet at representanten Trøen gjør. Dette er en endring som ennå ikke er gjennomført, og i svaret mitt viser jeg til at man øker omfanget av avtaler, samtidig som penger brukt på fritt behandlingsvalg-leverandører blir igjen i de offentlige sykehusene.

Da denne regjeringen overtok, økte vi sykehusbudsjettene – med to ekstra proposisjoner til Stortinget. Hadde vi holdt oss til Solberg-regjeringens sykehusbudsjett for 2022, ville ventetidene ha økt med langt mer enn de tallene vi nå ser.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Helseministeren forstår nok ikke helt spørsmålet mitt. Disse pasientene utredes f.eks. for alvorlig hjertesvikt eller alvorlige tarmsykdommer, f.eks. på Moloklinikken, Colosseumklinikken og andre tilsvarende, som leverer dette på vegne av det offentlige. De behandler pasienter som har stått svært lenge og ventet i det offentlige. Det hjelper ikke å putte en krone mer inn i offentlige sykehus hvis de allikevel har full kapasitet og ikke kan behandle flere. Problemet fra 1. januar 2023 er at disse pasientene kommer til å måtte vente mye lenger i de offentlige sykehusene i Oslo-området, for de anbudene som Helse Sør-Øst har lyst ut, fanger opp i seg kanskje bare en fjerdedel av det antallet pasienter sykehusene faktisk sender videre til disse aktørene som leverer tjenester.

Gjør det ikke inntrykk på helseministeren?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er ikke så lett å forstå spørsmålet til representanten Trøen, for jeg kjenner ikke igjen tallstørrelsene hun viser til i den pasientstatistikken vi faktisk forholder oss til. Spørsmålet til Trøen var om vi hadde inngått avtaler for å dekke opp behandlingskapasitet hos de private leverandørene innen somatikk, og svaret på det er at det har Helse Sør-Øst gjort. Det er avtaler som er i sluttfasen, med oppstart fra 1. januar. Fagområdene som er inkludert i anskaffelsen, er de somatiske fagområdene som inngår i dagens godkjenningsordning med fritt behandlingsvalg, som blir avviklet. Den økonomiske rammen for de nye avtalene er økt sammenlignet med tidligere, og helseforetaket vil tilsvarende bli styrket med at pengene som tidligere gikk til fritt behandlingsvalg-aktører, blir igjen i de offentlige sykehusene.

Presidenten []: Spørsmål 8 er besvart tidligere.

Spørsmål 9

Ine Eriksen Søreide (H) []: «Nylig solgte Statnett Norges siste gjenværende reservekraftverk til Honduras. Ifølge Aftenposten fikk Statnett også tilbud fra USA, som angivelig planla å sende kraftverket til Ukraina. «Begge de to aktuelle budene ble ansett som gode», ifølge Statnett. Reservekraftverket som nå er solgt, ville ved full drift kunne forsynt om lag 80 000 gjennomsnittlige husstander med strøm.

Har regjeringen godkjent at kraftverket ble solgt til Honduras fremfor å bli sendt til Ukraina, og hvis ikke, var regjeringen kjent med salget i forkant?»

Statsråd Terje Aasland []: La meg først understreke at regjeringen er svært opptatt av at Norge bidrar med materiell til Ukraina slik at de kan opprettholde og gjenopprette sin energiforsyning. Sist i dialog med energikommissær Kadri Simson var dette et tema, og det er nå en tett dialog mellom ulike aktører i Norge og ukrainske energiaktører om hva som er de faktiske behovene. For eksempel sendte Statnett i sommer beredskapsmaster, to spesialbiler og en rekke typer spesialutstyr til Ukraina. I tillegg har Agder Energi Nett, Enida og Glitre Energi Nett også sendt utstyr, og det er ytterligere bistand på energiområdet under forberedelse.

Når det gjelder salget av reservekraftverket, ble det gjennomført som en vanlig salgsprosess i tråd med vanlig praksis for denne typen transaksjoner. Prosessen startet allerede i 2015 etter at det ble besluttet å avvikle reservekraftverket som et tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner i region Midt-Norge. Behovet var altså ikke lenger til stede etter at nettet til regionen ble forsterket og det ble bygget ut ny kraftproduksjon. Energimyndigheten var orientert om avviklingen av reservekraftverkene som et tiltak i en svært anstrengt kraftsituasjon.

Jeg er gjort kjent med at Olje- og energidepartementet i tidligere eierdialoger er orientert om at Statnett gikk inn i en salgsprosess. Vurderingen var at det ikke var behov for kraftverket. Statnett har ikke tatt opp saken med departementet under denne regjeringen, men det er samtidig viktig å understreke at det er et ansvar for foretaket å treffe slike beslutninger.

Ine Eriksen Søreide (H) []: De siste ukene har vi sett en betydelig intensivert kampanje fra russisk side mot Ukrainas sivile infrastruktur og da spesielt mot energisektoren. Det er en lang rekke angrep den siste tida som har vært veldig systematisk rettet mot å frata ukrainerne energiforsyning, og det har dessverre lyktes veldig mange steder, inkludert i Kyiv. Det er nå et av de fremste strategiske målene for Russland å bidra til at vinteren blir ekstra hard, kald og ulevelig for ukrainerne. I det perspektivet ville det å kunne tilby et reservekraftverk fra Norge til Ukraina som kunne forsynt 80 000 husstander med strøm, vært veldig bra.

Hva er den nærmere bakgrunnen for at kraftverket ble solgt til Honduras og ikke gitt til Ukraina, når begge de aktuelle budene ifølge Statnett ble ansett som gode?

Statsråd Terje Aasland []: Som jeg sa: Statnett har ikke tatt dette opp med departementet. Eierdialogen, som ligger tilbake i tid, handlet om at det ble igangsatt en salgsprosess med utgangspunkt i at det ikke var behov for disse reservekraftverkene ut fra den situasjonen som da var. Regjeringen har ikke vært involvert i den siste prosessen, og jeg kan heller ikke redegjøre for de ulike beslutningene som Statnett har gjort i tilknytning til avveiningen mellom Ukraina eventuelt og Honduras i dette spørsmålet. Men jeg har lyst til å understreke at jeg er helt enig med representanten i at det er ganske brutalt å se hvordan Russland nå strategisk og bevisst angriper energiformål med sikte på å ramme befolkningen og sivilsamfunnet i Ukraina når vi går mot vinter og en krevende tid. Derfor er jeg også opptatt av at når det gjelder å bidra med materiell – for jeg tror det er det som er den faktiske hjelpen, og de har godt skolerte folk selv – bør Norge strekke seg langt for å kunne gjøre det i en situasjon hvor vi fra det store fellesskapet prøver å opprettholde energiforsyningen i Ukraina.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det er bra at olje- og energiministeren er enig i behovet for å hjelpe på dette området, for det er helt åpenbart et av de mest effektive angrepene Russland nå kan gjennomføre i Ukraina, og det som gjør det vanskeligst for ukrainerne å komme seg gjennom vinteren. Jeg tror nok likevel det er lite som tyder på at det vil svekke kampviljen til ukrainerne – snarere tvert imot. Det vil heller ikke svekke den vestlige støtten – snarere tvert imot.

Jeg registrerer at statsråden sier det ikke har vært en dialog med Statnett om hvor dette skulle selges, bare at det skulle selges, som er uproblematisk. Men dersom det hadde vært en dialog med departementet, hva ville statsråden foretatt seg? Ville man da sagt at dette bør gå til den andre tilbyderen, sånn at det kan sendes til Ukraina?

Statsråd Terje Aasland []: La meg først understreke det jeg avsluttet det første svaret med: Dette er normalt en beslutning som tilligger selskapet og skal fattes av selskapet. Ut fra den helt spesielle situasjonen som i disse dager finner sted i Ukraina, hvor det er konkrete, målrettede angrep på energiforsyningen, ville nok min vurdering vært at alt vi kan bidra med for Ukraina med tanke på å stabilisere, opprettholde energiforsyningen gjennom den vinteren vi nå går i møte, ville vært viktige bidrag fra norsk side. Jeg har også understreket overfor energikommissæren at det nå jobbes tett med å se på hvilket utstyr det er Norge kan avsette for å avhjelpe Ukraina i den situasjonen – alt fra transformatorer, koblingsutstyr, andre installasjonseffekter – som kan ha en betydning for å opprettholde dette. Etter det jeg forsto, og som energikommissæren var veldig tydelig på, har Ukraina heldigvis intakt veldig mange gode folk som kan opprettholde dette, bare de får utstyret tilgjengelig. De trenger ikke penger, de trenger utstyr, og vi bør prøve å bidra i så stort monn som overhodet mulig.

Presidenten []: Ordinær spørretime er dermed omme.