Stortinget - Møte onsdag den 23. november 2022

Dato: 23.11.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:02:07]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Jan Christian Vestre, Terje Aasland og Sigbjørn Gjelsvik vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Bredden av norsk næringsliv feller en hard dom over regjeringens politikk, viser en undersøkelse fra Norges Rederiforbund, Finans Norge, Virke og NHO, som ble presentert denne uken. Åtte av ti bedrifter er misfornøyde med regjeringens næringspolitikk, sju av ti bedrifter sier at de forventer redusert driftsresultat, og fem av ti bedrifter sier at de venter en reduksjon i antall årsverk. Dette sier bedriftene er en følge av regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er bedriftene som skal være med og løse mange av utfordringene samfunnet vårt står overfor de neste årene. Det er de som sørget for skatteinntektene, og som skal være med og finansiere en stor del av velferden vår.

Men så ser vi at vi har en regjering som svekker aktiviteten, som svekker jobbsikkerheten og soliditeten i bedrifter over hele landet helt direkte. De foreslåtte skatteøkningene gjør det vanskelig å investere og utvikle bedrifter og skape nye arbeidsplasser. Det øker usikkerheten, og det svekker fremtidsutsiktene for bedrifter over hele landet. Konsekvensen kan bli at bedrifter skaper færre verdier, at det blir mindre til fellesskapet. Det er det grunn til å ta alvorlig, og det må være en tøff tilbakemelding for en næringsminister. Men vi hører jo en næringsminister som hevder at retorikken til næringslivets organisasjoner bidrar til bekymringer og skremsel.

Bedriftenes entydige tilbakemelding til regjeringen kan ikke misforstås. I regjeringsplattformen kan vi lese at norske bedrifter skal ha gode og forutsigbare rammevilkår. Det er det helt motsatte regjeringen nå gjør; forutsigbarheten er fullstendig borte. Deler ikke statsråden bedriftenes bekymring over at forutsigbarheten og de stabile rammevilkårene er betydelig svekket med næringspolitikken som denne regjeringen fører?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi har fått en ærlig, åpen og usminket tilbakemelding fra næringslivsorganisasjonene. Den tar vi selvfølgelig på største alvor. Verdier må skapes før de kan deles, og derfor trenger vi et verdiskapende næringsliv over hele landet, så vi skal og kan og vil jobbe bedre.

Når det er sagt: Denne undersøkelsen viser også at sju av ti bedrifter frykter økt rente, og derfor har regjeringen lagt fram et statsbudsjett der vi reduserer oljepengebruken med 18 pst. Det er bl.a. for å få kontroll på kostnadseksplosjonen, bidra til at rentene ikke stiger ytterligere. Hvis rentene fortsetter å stige til det nivået vi hadde på begynnelsen av 2000-tallet, vil vi sende et rentesjokk til norske bedrifter på 90 mrd. kr. Da kan vi begynne å snakke om frykt for framtiden, permitteringer, oppsigelser og mindre investeringer.

Så registrerer jeg at Høyre har vært på bussturné. Det er bra. Men om det er bussturné eller en slags skremmeekspress de har reist rundt med, vet jeg ikke, for det er ikke måte på hvor farlige skatteendringene til regjeringen er. I går fikk vi Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår stort sett det samme skatte- og avgiftsopplegget, der en kutter i oppdrag som er viktige for næringslivet, der en fortsetter usosiale kutt som vi kjenner fra før av, som også bidrar til mindre tillit i samfunnet vårt, og som igjen går ut over verdiskapingen, der en stort sett viderefører kraftbeskatningen – som vi har hørt er ulovlig, som vi har hørt er urettferdig, som vi har hørt svekker investeringskraften – og der en sier at en fortsatt skal tenke på grunnrente på havbruk, en grunnrente på havbruk som høyreregjeringen utredet, og som Høyre nå har hatt seks uker til å tenke på og trenger litt ekstra tid til å tenke på, men som ikke får konsekvenser for det alternative statsbudsjettet.

Jeg vet ikke om det er det Norge trenger nå. Det er mange bedrifter som er urolige, som er usikre, og da synes jeg det står seg at vi snakker riktig om hverandres politikk og ikke tegner opp skremmebilder det ikke er grunnlag for.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Dette var verken veldig beroligende, betryggende eller oppklarende for norske bedrifter, som nå melder veldig tydelig tilbake til regjeringen at det er en dårlig næringspolitikk som føres. I et budsjett vi ikke har laget selv, foreslår faktisk Høyre 10 mrd. kr i skatteletter, redusert skatteøkning. Det er ganske mye. Å drive med skremselspropaganda er overhodet ikke vår interesse.

Nå tar jeg utgangspunkt i en undersøkelse som er gjort blant medlemmene. Det er dette medlemmene melder tilbake til regjeringen – at dette statsbudsjettet, den næringspolitikken som føres, fratar dem forutsigbarheten, stabiliteten og rammevilkårene som gjør at de kan investere videre. Kan næringsministeren igjen svare på om han vil foreta seg noe for å bidra til mer forutsigbare rammevilkår for bedriftene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre verdiskapingen over hele landet. Men det må også være sånn at hvis en snakker om økt uforutsigbarhet, mindre investeringer og større uro, bør norske bedrifter forvente at et ansvarlig parti som Høyre, som har styrt dette landet i åtte år, legger fram et alternativt statsbudsjett som er mer forutsigbart, som bidrar til mer investeringsoptimisme, og som bidrar til mer verdiskaping. Når Høyre da beholder stort sett de samme skatte- og avgiftsendringene, i hvert fall i provenyeffekt, og i tillegg vil påføre yrkesbilistene – transportnæringen, som nå sliter – økte drivstoffavgifter, er jeg ikke sikker på om det er så mye mer forutsigbart.

Så tar denne regjeringen undersøkelsen på alvor, og vi har god dialog med partene. Vi kan, skal og vil gjøre det bedre, og det tryggeste og viktigste vi kan gjøre, er å holde orden på økonomien, sånn at vi fortsatt har verdiskaping i Norge. Det har vi lyktes ganske godt med så langt.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Linda Hofstad Helleland.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Vi må kunne forvente at næringsministeren vil svare på en så alvorlig bekymringsmelding fra norsk næringsliv og ikke stå her og skylde på opposisjonen. Høyre legger frem et statsbudsjett med 10 mrd. kr mindre i skatteøkninger, vi reduserer formuesskatten, som bidrar til investeringer, og vi fjerner hele arbeidsgiveravgiften og den økningen. I tillegg tror jeg ikke næringsministeren skal skryte så veldig av at det er et så voldsomt stramt budsjett. Høyre klarer også å vise at vi bruker mindre oljepenger.

Men til sakens kjerne: Det er en politisk risiko som nå er innført for investorer som har sett på Norge som trygt og stabilt, og som nå går til andre land for å investere, fordi det er en så dramatisk endring i rammevilkårene. Hva vil det bety for den grønne omstillingen når investeringer blir lagt på is, og når man fra et investorståsted nå ser på Norge som et land det medfører en politisk risiko å investere i?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg antar at representanten sikter til investeringer i havbruk, som i fjor hadde en grunnrente på 12 mrd. kr, der regjeringen foreslår å ta inn 3,6–3,8 mrd. kr. Opposisjonspartiet Høyre har ikke foreslått noe annet enn det regjeringen har gjort. Så har vi kraftbransjen, som ifølge SSB hadde en grunnrente på om lag 60 mrd. kr i fjor. Der foreslår vi å ta inn om lag halvparten. Store deler betales ut igjen i strømstøtte til næringsliv og husholdninger.

Så hvis Høyre skal gå så høyt på banen om at vi skaper uforutsigbarhet, bør i hvert fall norske bedrifter forvente at det alternative statsbudsjettet Høyre nå har brukt 6–7 uker på å lage, representerer en annen retning, en annen kurs. Men det gjør det ikke. Høyre flikker stort sett på det budsjettet regjeringen har lagt fram, og det er fordi det regjeringsbudsjettet som er lagt fram, er ganske godt. Det bidrar til verdiskaping, det bidrar til å holde ledigheten lav, og det bidrar til å dempe presset i norsk økonomi. Rentene skal ikke stige mer. Det er det viktigste vi kan gjøre for norske bedrifter, og det tror jeg norske bedrifter setter pris på.

Presidenten []: Linda Hofstad Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Med respekt å melde: Det er ikke Høyre som går høyt på banen eller bidrar med skremselspropaganda. Jeg refererer til en medlemsundersøkelse blant bedrifter i hele Norge. Det er det vi diskuterer. I løpet av det siste året har næringslivet fått en skatteregning på om lag 53 mrd. kr. I tillegg kommer forbudet mot innleie, som rammer mange virksomheter. Velferdsbedrifter skal nå nektes overskudd, arbeidsgiveravgiften økes, noe som rammer små og mellomstore bedrifter – SMB-segmentet – uavhengig av om bedriftene tjener penger eller ikke. Bedriftene melder om alvorlige bekymringer, og statsråd Vestre mener at det er Høyre som hauser opp stemningen. Jeg hadde ønsket meg en næringsminister som hadde tatt dette svært alvorlig, og som kunne ha kommet med en betryggende melding til norsk næringsliv om at man fortsatt kan investere. Det registrerer jeg at ikke kommer.

Mener næringsministeren at det er bedriftene som tar feil?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har ikke sagt at representanten hauser opp stemningen. Jeg har bare påpekt en logisk konsekvens i at hvis det er slik at regjeringens opplegg skaper uforutsigbarhet og mindre investeringer, bør en forvente at de som er imot det opplegget, foreslår et alternativ som er vesentlig annerledes. Det har ikke skjedd. Det er enkelt å finne den informasjonen på internett for alle som er interessert i å sammenligne de alternative statsbudsjettene.

Vi tar dette på alvor, men vi styrer økonomien trygt. Det er 1,6 pst. arbeidsledighet i dette landet. Vi har 25 pst. færre konkurser enn på samme tid i 2019 – som var siste normalår – da Høyre styrte Norge. Vi har 12 pst. vekst i nyetableringer. SSB forteller at det aldri før er blitt registrert flere ledige stillinger. Og Norges Banks siste regionalundersøkelse viser at norske bedrifter har investeringsoptimisme for neste år. Vi har nå en vekst i norsk økonomi på 0,8 pst. mot forespeilet 0,4 pst. Vår største bekymring er overoppheting, og derfor kan bedriftene være trygg på at vi styrer trygt.

Presidenten []: Alfred Jens Bjørlo – til oppfølgingsspørsmål.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det forundrar meg for så vidt ikkje at næringsministeren heller vil snakke om Høgre enn om situasjonen i norsk næringsliv, for det er alvor når over 80 pst. av bedriftene no meiner at regjeringa sviktar næringslivet, når vi ser at ein av dei fremste næringslivsprofilane i Noreg, Tore Ulstein, no har trekt seg frå Nasjonalt eksportråd fordi avstanden mellom liv og lære i regjeringa har blitt for stor, og ikkje føler seg ønskt som norsk eigar, og når vi også ser at to av dei store arbeidstakarorganisasjonane, YS og Unio, no slår alarm fordi dei blir haldne utanfor av regjeringa. Arbeidarpartiet vil berre snakke med dei som betalar for valkampen deira, og ikkje med breidda i norsk arbeids- og næringsliv. Dette er alvorleg, og det handlar faktisk òg om truverdet til Noreg internasjonalt som eit land å investere i.

Eg vil spørje om ein konkret ting. Venstre vil i sitt alternative statsbudsjett fjerne den ekstra «straffarbeidsgjevaravgifta» på inntekter over 750 000 kr. Ein midlertidig skatt eller ei avgift som ikkje har ein sluttdato, er for alle praktiske formål ein varig ny skatt.

Kan næringsministeren garantere at denne ekstra arbeidsgjevaravgifta er eit eingongsgrep som har sluttdato 31. desember 2023?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er et situasjonsbestemt tiltak, og det vet representanten godt. Det er et tiltak som skal balansere et statsbudsjett der vi reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr for å få kontroll på det som kan bli en overoppheting av norsk økonomi. Det testet vi på 1980-tallet. Det tok nesten et tiår å komme seg ut av det. Folk måtte gå fra gård og grunn. Vi hadde mange konkurser, stor ledighet og renter på opp mot 20 pst. En regjering ledet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil aldri risikere at det skjer. Derfor har vi lagt fram dette opplegget.

Når en ser bort fra næringer med grunnrente, altså de mest lønnsomme næringene, og situasjonsbestemte tiltak, som denne midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften er, reduserer faktisk regjeringen avgifts- og skattenivået for næringslivet med 300 mill. kr neste år. Dette er altså ikke et skattesjokk, det er ikke et avgiftssjokk – det er en ansvarlig politikk for å trygge arbeidsplassene over hele landet. Når avgiften kan fases ut, blir den faset ut.

Presidenten []: Rasmus Hansson – til oppfølgingsspørsmål.

Rasmus Hansson (MDG) []: Næringsministeren og Miljøpartiet De Grønne er nok enige om at hvis alt snakket om det grønne skiftet skal være mer enn snakk, må det være en langt større andel grønt næringsliv i Norge i 2030 enn det er nå. I rapporten fra NHO og LO som heter Kompetanse og kunnskapsbehov for det grønne skiftet, står det at dersom vi skal klare å få en mye større andel grønne næringer, må de arbeidsplassene i veldig stor grad komme fra oljenæringen. Det står også at med dagens politikk kommer vi til å mangle 115 000 arbeidsplasser i de grønne næringene i 2030 sammenliknet med nå. Men regjeringens satsing går jo ut på å holde fullt liv i oljevirksomheten lenge etter 2030.

Hva vil næringsministeren gjøre for å skaffe de 115 000 fagarbeiderne som den grønne sektoren kommer til å trenge i 2030?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Det er en lang rekke tiltak vi må gjøre. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre et helt nytt prinsipp om at alle prosjekter som får støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha sin plass på veien mot lavutslipps- og nullutslippssamfunnet i 2050. Det er en kraftig grønn vridning; vi skrur på alle virkemidlene for å fremme en raskere grønn omstilling. Det vil også ta ned risikoen for en del private investorer som skal bygge nettopp nye grønne verdikjeder. Da blir det mer lønnsomt å investere der. På denne måten vil vi se en slags overgang der mer av kapasiteten i norsk økonomi vil bli brukt inn i de nye næringene.

Så skal vi styrke fagskolene. Vi er i gang med et kjempestort yrkesfagløft. Vi kommer til å legge fram en kompetansereform sammen med partene i arbeidslivet. Det blir mer desentralisert utdanning, kortere løp, digitale plattformer, og en skal være tett på industrien, sånn at vi kan inkludere flere i arbeidslivet, tette kunnskapshull og på den måten også utløse den kraften som er nødvendig for at industrien skal lykkes med sin grønne omstilling.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Helge André Njåstad (FrP) []: Spørsmålet mitt går til kommunalministeren – for det er ikkje berre her i huset ein held på med budsjettarbeid om dagen, det gjer ein òg rundt i norske kommunar.

I dei åtte åra me har lagt bak oss, har situasjonen vore som følgjer: at stortingsfleirtalet, som Framstegspartiet har vore ein del av, har styrkt kommuneøkonomien med meir pengar år for år. I tillegg har næringslivet hatt gode rammevilkår, og dei har sørgt for gode tider og gode skatteinntekter. Då meinte kommunalministeren og partiet hans at meir pengar til kommunane var «magert».

Det var faktisk sånn dei siste åtte åra at ute i kommunane syntest folk det var greitt, men i oslobobla, i arbeidarparti- og senterpartikretsar, syntest ein det var tynt og magert. No er det motsett; no er det sånn at alle i Kommune-Noreg føler at det er tynt og magert, mens i regjeringskvartalet, blant statsrådane til Arbeidarpartiet og Senterpartiet, synest ein at dette er bra.

Til NRK seier Håvard Moe i KS:

«Jeg har jobbet med kommuneøkonomi i 20 år, men kan ikke huske en budsjetthøst som har vært så krisepreget. Det kommer til å bli et sjøslag i Kommune-Norge (…).»

Bakgrunnen for det er at norske kommunar no opplever at tilskot frå Husbanken til omsorgsbustader for utviklingshemma blir sette på vent. Havbruksfondet får tilført mindre pengar, og det blir mindre overskot derifrå til norske kommunar. Straumen blir dyrare for norske kommunar utan tilstrekkeleg straumstøtte. Løns- og prisveksten blir høgare. Det er framleis usikkerheit om koronakompensasjonen for inneverande år, sjølv om me er komne langt ut i november. I tillegg vil utbytet frå kraftselskapa til norske kommunar bli mindre, fordi regjeringa forsyner seg av det, sånn at kommunebudsjetta blir magrare neste år.

Spørsmålet mitt er difor: Kva vil kommunalministeren seia til alle rundt i Noreg som held på med å få kommunebudsjetta til å gå i hop, som no er skuffa over regjeringa?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg takkar representanten Njåstad for spørsmålet.

Eg må jo seie at det er ei relativt kreativ historiebeskriving han har av åtte år med Høgre og med Framstegspartiet, dels i regjering og dels som støtteparti til Høgre i regjering. Det var nok ikkje slik at det var full jubel ute i Kommune-Noreg over budsjetta kvart einaste år, men dei vart heldigvis redda ein del år gjennom at det kom ekstraordinære skatteinntekter, som gjorde at resultatet til sjuande og sist ikkje vart så stramt som det i utgangspunktet såg ut til.

Noko av det første vi gjorde då vi kom i regjering, var nettopp å styrkje kommuneøkonomien, fordi det var behov for å gje meir rom til kommunane. I tilleggsnummeret i fjor haust bidrog vi med over 2,5 mrd. kr ekstra i frie midlar utover det budsjettforslaget som vart lagt fram av den regjeringa som gjekk av.

Vi er framleis opptekne av å vareta kommunane. Vi kjenner enno ikkje fasiten for 2022. Det er riktig som representanten Njåstad seier, at veldig mange i Kommune-Noreg er opptekne av koronakompensasjon. Det som ikkje berre regjeringa, men òg Njåstad sitt parti, Framstegspartiet, Høgre og resten av opposisjonen sa før sommaren, var at ein skulle kome tilbake til kompensasjon til kommunesektoren i samband med nysalderinga. Ho kjem altså i månadsskiftet november/desember, som ho gjer kvart år, og regjeringa skal sjølvsagt følgje opp dei forpliktingane vi har kome med i så måte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Kommunalministeren kan gjerne snakka om historieforteljinga. Då vil eg be han om å lesa sin eigen proposisjon, der han skriv at kommuneøkonomien dei åtte åra har vore god. Me får tru at kommunalministeren skriv historia riktig. Eg trur norske kommunar opplever at dei åtte åra var langt betre økonomisk enn det eine året dei har hatt no med denne regjeringa. Det er heller ikkje riktig, det kommunalministeren seier om at ein har styrkt kommuneøkonomien. Ein har lagt på 2 mrd. kr, og så trekte ein inn 9 mrd. kr i revidert. No veit jo eg at kalkulatorane i regjeringskvartalet har ei anna oppbygging enn vanlege kalkulatorar, men i mi verd og med min kalkulator er det mindre pengar i frie inntekter til kommunane og mindre til rammeoverføringa når ein trekkjer inn 9 mrd. kr. Då hjelper det ikkje å snakka om at ein har lagt på 2 mrd. kr. Det blir framleis minus 7 mrd. kr. Kommune-Noreg har fått mindre pengar med Senterpartiet i regjering, uansett kva kalkulatoren til Gjelsvik måtte visa.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg låner gjerne kalkulatoren til Njåstad så han kan få sjekke tala opp mot sin eigen. Det som har skjedd gjennom året, er både auka inntekter til kommunane utover det som var føresett då vi la på plass budsjettet, og auka kostnader utover det som var føresett. Det er ein stor kostnadsauke på mange innsatsfaktorar for kommunane, ikkje berre straum, men òg på investeringar som ein gjer. Basert på dei anslaga som vi la fram i statsbudsjettet, som gjeld første halvår for inneverande år, har vi framleis meir inntekter til kommunane i Noreg enn det som var føreslått av høgreregjeringa då dei gjekk av, sjølv om ein har trekt inn dei milliardane i ekstraordinære utbyteskatteinntekter, noko som forresten òg Framstegspartiet gjorde i sitt opplegg i forbindelse med revidert. Det er interessant når representanten Njåstad bruker det som ein argumentasjon mot regjeringa, når hans eige parti gjer akkurat den same øvinga.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Helge André Njåstad.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er ikkje slik at me gjer akkurat same øvinga, men med så mange forslag og så mykje elende som regjeringa påfører både innbyggjarar og norske kommunar, må me prioritera kva me skal retta opp i, for det er faktisk ganske mykje. Ser me på kva ein no held på med i kommunesektoren og går ned på perspektivet til innbyggjarane, noko me bør vera opptekne av i dette huset, er me bekymra. Norske kommunar melder frå om at dei må auka kommunale avgifter og gebyr med over 20 pst. 40 pst. av kommunane seier at det ligg inne i forslaget deira. Me veit at spesielt raud-grøne kommunar ofte tyr til auka eigedomsskatt. Det er ei ganske hard belasting for innbyggjarar som slit med høge straumutgifter, dyre matvarer, bensinprisar som stig, og så skal ein attpåtil få høgare utgifter frå kommunen. Kva vil kommunalministeren seia til norske innbyggjarar som no rett og slett er bekymra for økonomien til hushaldet, når staten aukar både gebyr og avgifter og kommunane er i ferd med å gjera det same?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg trudde representanten Njåstad var klar over at når det gjeld vatn og avløp og kostnader knytte til det, som han viste til i forbindelse med auka kostnader i kommunane, er ikkje det som følgje av auka avgifter frå regjeringa. Dette er eit sjølvkostområde. Som følgje av at det har vore eit stort etterslep på investeringar over lang tid, er det ein del kommunar som ser at ein må ta tak for å få god nok infrastruktur, og då aukar kostnadene. Eg er oppteken av at ein skal fokusere på å finne gode løysingar som bidrar til å halde kostnadene for innbyggjarane nede, for eg er heilt einig med representanten Njåstad i at summen for innbyggjarane ute i kommunane er stor, ikkje minst som følgje av at eigedomsskatten auka mykje gjennom dei åra som Framstegspartiet sat i regjering. Det er ikkje som følgje av at det var vedtak i Stortinget på det, men fordi kommuneøkonomien var såpass avgrensa at ein del kommunar ikkje såg anna råd enn å måtte innføre eigedomsskatt og auke eigedomsskatten.

Presidenten []: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Statsråden må vel være stolt nå som det kommer et kommuneopprør med flere av hans egne ordførere, som både er sjokkert og er misfornøyd med regjeringens sultefôring av kommunene. En av dem er Senterparti-styrte Midt-Telemark kommune, som står i fare for å havne på ROBEK-listen – listen over kommuner med svak økonomi. Nå som investeringstilskuddet til omsorgsboliger også fjernes, er frykten for å havne på den beryktede listen blitt enda større, og Senterparti-ordføreren har bedt partiene i kommunene ta kontakt med partiene sine på Stortinget i et forsøk på å snu forslaget de frykter vil være en nakkeknekker for kommuneøkonomien deres. Hva synes statsråden om at regjeringen setter kommunene i en slik uholdbar situasjon?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjeld tilskotet til heildøgns omsorgsbustader, veit nok representanten ganske godt at det er eit tilskot som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet, men eg er oppteken av at kommunane skal ha gode rammevilkår. Rett nok, viss den største utfordringa i Midt-Telemark er knytt til det tilskotet til heildøgns omsorgsbustader, og ein er ein kommune som fryktar å hamne på ROBEK, er uansett kanskje ikkje det rette ein skal satse på i desse dagar, å køyre på med store, nye investeringar. Men eg forstår godt at det er mange kommunar som har store investeringsprosjekt innanfor det å møte eldrebølgja, og som ser at det er behov for å finne ulike tiltak knytte til det.

Året i år er eit ekstraordinært år. Det er høg kostnadsvekst, det er mange ting som er i bevegelse for kommunane. Korleis fasiten for 2022 vert, står att å sjå. Sjølvsagt vert det viktig at vi sørgjer for ordentleg koronakompensasjon. Det skal regjeringa kome tilbake til i løpet av (presidenten klubbar) kort tid. Vi er opptekne av at (presidenten klubbar igjen) kommuneøkonomien òg framover skal utvikle seg på ein god måte.

Presidenten []: Tiden er ute.

Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg registrerer at statsråden tydeligvis ikke er så opptatt av de menneskene som ikke får disse plassene. Det er det jeg opplever at lokalpolitikerne i Midt-Telemark og kommuner rundt i Norge nå som er bekymret, er opptatt av.

Så registrerer jeg at regjeringen og statsråden tidligere har snakket mye om at vi må se på planlagte prosjekter og sette på vent for å unngå økt inflasjon og ytterligere press i økonomien. Da handler det om å prioritere det viktigste først. Mens eldre og andre personer med nedsatt funksjonsevne sitter rundt omkring i Kommune-Norge og får avslag på omsorgsplass fordi kommunene ikke har penger til å betale for det, kutter regjeringen hele tilskuddet for 2024. Samtidig gir de klarsignal til nytt regjeringskvartal i Oslo til 50 mrd. kr – da er det ikke snakk om press i økonomien lenger. Synes statsråden det er riktig å prioritere å bygge nye regjeringskontorer i Oslo framfor å sørge for omsorgsplasser til alle som trenger det i kommunene våre rundt i hele landet?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er som sagt ikkje eg som har ansvaret for tilskot til heildøgns omsorgsplassar. Men eg er oppteken av at kommunane skal sikrast ein god og føreseieleg økonomi, og vi har løfta kommuneøkonomien samanlikna med det som gjaldt i førre periode.

Når det gjeld regjeringskvartalet, er det derimot eg som sit med ansvaret, og der har vi jo målretta gått inn og sørgt for at dei gigantiske planane som låg føre frå den førre regjeringa, måtte skalerast ned. Vi har kutta – førebels – to bygg. Vi har òg ei nedskalering av oppussing av Finansdepartementet. Det er eit førebels anslått kostnadskutt på 5 mrd. kr samanlikna med dei planane som Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti la opp til. Så vi jobbar målretta for å få ned kostnadene i byggjeprosjekt i Oslo, slik at vi kan leggje til rette for å bruke pengane rundt omkring i landet til beste for dei eldre i landet og andre rundt i kommunane som har behov for viktige tenester i kvardagen.

Presidenten []: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg opplever en statsråd som fraskriver seg ethvert ansvar. Det er faktisk kommunalministeren som har ansvar for kommunene, for å sørge for at kommunene blir satt i stand til å kunne levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det er det dette handler om. Vi i Fremskrittspartiet mener dette er viktig, at det er et ansvar som kommunene har, og at de sørger for å levere.

Jeg har vært og besøkt nabokommunene Vestnes og Stranda, som ligger rett ved siden av hverandre. Det var virkelig ekstremversjonen av forskjell innen eldreomsorgen. I Vestnes har de et fantastisk, nytt sykehjem, Stella Maris, mens i Stranda har de Solbakken omsorgsboliger, som var så ille at man nesten ikke skjønner at folk får lov til å bo der. Nå sliter de med å få bygd nytt, fordi regjeringen har fjernet tilskuddet.

Nå har vi altså fått en ny forskjells-regjering. Arbeiderpartiet øker forskjellene mellom vanlige folk, mens Senterpartiet øker forskjellene mellom kommunene. Er statsråden fornøyd med den utviklingen, at dette faktisk rammer enkeltmennesker rundt omkring, at vi ser oppslag på oppslag fra kommune etter kommune som ikke klarer å gi syke, pleietrengende og funksjonshemmede den verdige boligen som de burde få?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg er veldig oppteken av korleis stoda er i norske kommunar, og at eldre skal ha gode tilbod, at ungane våre skal ha gode tilbod, at ein får ei god utvikling i bygd og by. Dei enkelte tilskotsordningane må den enkelte statsråden svare for, men det eg kan seie, er at på den tilskotsposten som representanten viser til, ligg det altså ein milliardsum i budsjettet i år, fordi det er gjeldande tilsegn som det framleis er utbetaling på. Det det er snakk om, er om ein òg skal setje av midlar i budsjettet til nye tilsegn neste år. Eg har full forståing for at det er mange kommunar som er engasjerte i den saka, det er veldig mange som tek opp det undervegs i arbeidet med budsjettet, og det er difor vi har høyring i samband med budsjettet og prosessar når det gjeld korleis det endelege budsjettet skal landast.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Det er grunn til å tro at det er en annen statsråd som får det spørsmålet, men man vet aldri.

Lars Haltbrekken (SV) []: Hvem vet, president? Det avsløres nå, og det blir olje- og energiministeren som får neste spørsmål.

I helgen ble klimaforhandlingene i Egypt avsluttet. Vi kan trygt slå fast at det ble lite sjarm og mye shake. Verdens miljøvernministre klarte ikke å bli enige om nye store utslippskutt. Man vedtok kun det samme som under toppmøtet i Glasgow, nemlig en nedfasing i bruken av kull. Utfasing av olje og gass, som også er betydelige bidragsytere til klimakrisen, ble det ikke enighet om. Trøsten får vel være at man ikke tok et skritt tilbake, men det skulle bare mangle når klimakrisen slår inn over oss med stadig større tyngde. Mangelen på framgang gjør at vi i enda større grad er avhengig av innsatsen som gjøres i hvert enkelt land for å kutte utslippene. I det framlagte statsbudsjettet sier regjeringen selv at det trengs flere tiltak for å få ned utslippene nok til at vi når våre egne klimamål.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke nye tiltak vil statsråden, som har ansvaret for den sektoren med de desidert høyeste utslippene og som har hatt den høyeste utslippsveksten, komme med?

Statsråd Terje Aasland []: La meg aller først si at jeg deler oppfatningen til representanten. Vi trenger å kutte klimagassutslipp raskt, og det er viktig at hvert enkelt land tar sitt ansvar. Det er jeg veldig glad for at denne regjeringen også følger opp veldig tydelig.

Vi har en veldig klar beskjed til olje- og gassindustrien om at de skal kutte utslippene sine fram mot 2030. Det er forpliktelser som ligger fast. Vi ser at for energisektoren kan vi spille en viktig rolle i å videreutvikle våre muligheter til å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk.

Det å ha en massiv satsing på fornybar energi er viktig for å kunne klare å nå klimagassutslippsmålene våre i tiden framover. Derfor er det helt riktig som denne regjeringen har gjort, å sørge for at vi nå gjenopptar behandling av vindkraftkonsesjoner på land. Det kan gjøres investeringer i effektoppgraderinger knyttet til vannkraften vår, og vi har en massiv satsing, en gigantisk satsing, på havvind samtidig som vi skal bygge ut nett raskere, spare og bruke strømmen mer effektivt.

Så jeg deler oppfatningen. Vi har en veldig aktiv tilnærming til å sørge for at vi får mer fornybar energi og kan veksle inn fossil energibruk i det, og også når det gjelder olje- og gassindustrien vår, som vi ønsker å utvikle og ikke avvikle, nettopp fordi også olje- og gassindustrien kan være en viktig motor i det grønne skiftet. Vi ser at det er flere interessante områder som følger av det. Det ene er karbonfangst og -lagring, som regjeringen satser fullt og helt på. Utgangspunktet er at vi kan lykkes fordi vi har kompetanse og erfaring fra olje- og gassindustrien vår. Vi satser massivt på hydrogen. Hydrogen kan bli en stor, viktig energibærer i fortsettelsen. Mye av årsaken til og grunnlaget for det kan ligge i olje- og gassnæringen. Mange av løsningene for framtiden ligger også i å bruke den kompetansen, bruke den investeringsviljen som er totalt sett, og rette det inn både mot lavkarbonløsninger og også mot fornybare løsninger.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg takker for svaret.

I går kom en rapport fra Det Norske Veritas som viser at vi ligger an til en utslippsreduksjon på 25 pst. fram mot 2030, ikke 55 pst., som regjeringen har forpliktet seg til. Med manglende handling på internasjonal bane trenger vi flere tiltak på hjemmebane, som jeg også sa i mitt første spørsmål. Det trengs betydelig større kutt her hjemme.

Jeg kunne ikke ut fra oppramsingen fra statsråden høre noen nye tiltak til kutt, som trengs dersom Norge skal nå sine utslippsmål, og derfor prøver jeg meg igjen: Hvilke nye klimakrav som gir større utslippskutt og sikrer at vi når våre klimamål, vil statsråden – med ansvaret for sektoren som har de desidert høyeste utslippene – komme med?

Statsråd Terje Aasland []: La meg først understreke at det at en kan stå sammen om å få oppfylt klimaforpliktelsene er viktig. Klima- og miljøministeren gjorde en heltemodig innsats i Sharm el-Sheikh nettopp for å få samling om reduksjoner i klimagassutslipp og om klimaforpliktelsene våre.

Når det gjelder vår mulighet for å lykkes i det å kutte klimagassutslipp, er det ingen tvil om at tiltak innen fornybar energiproduksjon kanskje er det viktigste enkelttiltaket som kan gjøres. Det betyr at vi kan veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Er det noe denne regjeringen faktisk har lagt til rette for, så er det en gigantisk satsing på mer fornybar energi inn i det norske kraftsystemet raskt, slik at en kan veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk.

Vi skal også være veldig tydelige på overfor olje- og gassindustrien, som står for de største utslippene i kvotepliktig sektor, at de må forholde seg til de klimaforpliktelsene som gjelder, og vi legger til rette for at det kan innfris.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg hører fortsatt ikke noen nye klimakrav som skal komme. Men la meg stille et annet spørsmål: Ifølge rapporten fra Det Norske Veritas vil etterspørselen etter gass i Europa falle med 70 pst. fram mot 2050, sammenlignet med forbruket i 2021. I rapporten, som kom i går, skriver de:

«Det er verdt å merke seg at den europeiske etterspørselen etter naturgass allerede var fallende, og at denne nå vil falle mye raskere enn det vi anslo før krigen brøt ut».

Videre skriver de:

«Når EU og britisk gassimport faller så raskt etter 2030, vil effekten bli dramatisk for Norge».

Da er spørsmålet: Hvordan forbereder statsråden olje- og gassnæringen på en kraftig reduksjon i forbruket av gass i Europa?

Statsråd Terje Aasland []: Vi er inne i en tid hvor gassen er helt avgjørende for Europas energisikkerhet, og det at vi har økt eksporten av gass til Europa i den tiden vi lever i, er med på å trygge situasjonen, både i det europeiske kraftsystemet og i vårt eget kraftsystem her hjemme. Det har vært viktig. Vi ser nå på mulighetene for å opprettholde eksporten fram mot 2030, og så, etter 2030, vil norsk gasseksport falle stort i årene framover.

Men det som er viktig, er å se på hvilke muligheter som ligger i tilknytning til olje- og gassnæringen, for vi ønsker å utvikle denne næringen, ikke å avvikle den. Da er det bidrag på hydrogen som blir veldig viktig. Norge kan spille en vesentlig rolle når det gjelder å bidra til at en får opp et hydrogenmarked i Europa, ikke minst med blått hydrogen, uten utslipp. Karbonfangst og -lagring blir selvfølgelig svært viktig i tiden framover, og norsk olje- og gassindustri bidrar til at vi finner disse løsningene.

Presidenten []: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Det jeg hører i svaret fra statsråden, er at vi skal fortsette som før og ikke ta inn over oss at forbruket av gass i Europa vil gå kraftig ned i årene framover, bl.a. som en følge av at man skal innfri de klimamålene man har satt seg i Europa. Da er spørsmålet om ikke statsråden ser at det er fare for at Norge nå investerer massivt i nye feltutbygginger, at man om noen år kanskje ikke har tilstrekkelig med kjøpere av gassen, og at det dermed vil kunne bli en stor økonomisk utfordring for det norske fellesskapet.

Statsråd Terje Aasland []: Er det noen som forsterker klimamålene og klimaambisjonene, så er det denne regjeringen. Vi har satt 55 pst. og er veldig tydelige på det. Det er målet vi skal kunne klare å nå. Vi har en regjering som har lagt fram en grønn bok som viser hvordan vi skal kunne gjøre det, en bok som det skal jobbes kontinuerlig med, og vi legger til rette for en storstilt satsing på fornybar energi som grunnlag for å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Når det gjelder det at gasseksporten går ned fram mot 2050, er også EU veldig tydelig på at de trenger gass i tiden også etter 2050. Det vi legger til rette for, er at olje- og gassindustrien vår også kan konvertere, f.eks. at man gjør naturgassen om til hydrogen som en viktig utslippsfri – eller tilnærmet utslippsfri – energibærer. Så jeg er helt overbevist om at norsk olje- og gassindustri også etter 2050 kommer til å være en viktig bidragsyter nettopp for energisikkerhet og lavkarbon- eller nullutslippsløsninger i det europeiske kraftsystemet.

Presidenten []: Lars Haltbrekken – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Haltbrekken (SV) []: Da er vel sirkelen nesten sluttet – når statsråden sier at det er ingen annen regjering som har foreslått en så kraftig forsterkning av våre klimamål som den sittende. Statsråden refererer til grønn bok. Der kan vi tydelig lese at de tiltakene regjeringen har kommet med, på langt nær vil være nok til å nå verken de gamle klimamålene vi hadde, eller det nye klimamålet på 55 pst. Det trengs flere tiltak.

Da håper jeg at statsråden i sitt svar til meg nå kan komme med en liste over hvilke nye tiltak, hvilke nye utslippskrav, regjeringen ser for seg for å nå de forsterkede målene. Det holder ikke å sette seg ambisiøse mål hvis man ikke har en politikk som faktisk også legger opp til at man skal nå dem.

Statsråd Terje Aasland []: Grønn bok er ikke en statisk beskrivelse av situasjonen, ei heller tiltak. Det er en bok som anviser hva vi gjør nå. Så er det mange av de tiltakene som er foreslått i grønn bok, som vil få virkning fram mot 2030 og i tiden rundt 2030. Mye av det vi legger til rette for når vi nå satser storstilt på fornybar energi, er nettopp å legge grunnlaget for at industrien kan ta ut fossil energibruk og veksle inn med fornybar energibruk. Så tiltakene kommer kontinuerlig. Mange av de tiltakene vi iverksetter nå, får virkning fram mot 2030 og etter 2030 og er betydningsfulle tiltak. Det å si at denne regjeringen ikke har kommet med nye tiltak, er feil. Vi har kommet med et veldig godt grunnlag for at vi skal kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene vi har satt oss – som er forsterkede, og som er historisk sterke og sterkere enn noen annen regjering har levert på i Norge.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også fortsette i Sharm el-Sheikh og med olje- og energiministeren.

Det viktige med slutterklæringen fra Sharm el-Sheikh er at vi opprettholder målet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Nå ble det ikke et vedtak som sier at vi skal fase ut eller fase ned bruk av fossil energi, men den norske statsråden Espen Barth Eide var en pådriver for å få dette inn i avtalen. Vi vet at GAP-rapporten – er det vel – fra i fjor, fra FNs miljøorganisasjon, sier at når det gjelder olje og gass som allerede nå er planlagt produsert, ligger vi over 50 pst. av det vi kan ta ut for å nå 1,5-gradersmålet for olje, og over 70 pst. over på gass. Så det er klart at for at vi skal nå 1,5-gradersmålet, må det ikke bare komme begrensninger på forbruk, men det må også komme begrensninger på produksjon.

Jeg hørte på statsrådens tidligere svar at vi skal fortsette som før, med leteaktivitet som før. Da blir mitt spørsmål: Hvordan ser statsråden for seg at vår fortsatte leteaktivitet kan være i tråd med målet om å nå 1,5 grader?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er enig i at vi må fase ut bruken av fossil energi, spesielt der hvor det er utslipp knyttet til det. Når det gjelder at vi fortsetter som før: Nei, vi har vært veldig tydelig i våre styringssignaler og veldig tydelig i oppfølgingen på hvordan vi ønsker denne utviklingen, og legger til rette for at denne utviklingen faktisk skal skje. At gass om 10–15 år omdannes til hydrogen og vil være en nesten utslippsfri energibærer, er det liten tvil om at er innen rekkevidde, men det er viktig at vi bidrar til det. Det er viktig at olje- og gassindustrien settes i stand til å gjøre det. Det vil være én av flere viktige faktorer knyttet til dette.

Det andre som olje- og gassindustrien og vår kunnskap om havet kan gi oss, er en mulighet for å lykkes med storstilt satsing på flytende havvind. Det er en fantastisk mulighet for norske leverandørbedrifter, med et globalt marked som kommer til å etterspørre flytende havvind som en viktig ingrediens for nettopp å fase ut fossil energibruk med fornybar energibruk.

Så er det disse vanskelige industrisektorene, hvor det er vanskelig å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk, og hvor dette med karbonfangst og -lagring blir så veldig vesentlig. Da er det viktig at vi også bruker vår kompetanse, vår erfaring og vår investeringskraft nettopp for å legge til rette for at vi kan lagre CO2 på en trygg måte og også bidra til teknologiutvikling og erfaring knyttet til karbonfangstsystemer. Vi er godt i gang med dette. Jeg var selv ute på Northern Lights og fikk vært med på boring av en av injiseringsbrønnene for CO2. Dette er viktige teknologier som drives fram gjennom at det fokuseres på å utvikle olje- og gassnæringen, ikke avvikle den. Det er nettopp det som danner grunnlaget for disse fantastiske mulighetene vi har, i en ny tid.

Ola Elvestuen (V) []: Vi ser jo at det at vi fortsetter som før på vår leting etter olje og gass, også brukes av andre land, særlig i det globale sør, som et argument for at de skal lete etter sine ressurser. Så det er et problem at vi fortsetter som før. Vi må begynne å gjøre det vi sier, og fase ut internasjonalt, og vi kommer til å måtte gjøre det også her.

Jeg legger merke til at statsråden snakker om mulighetene for gass og produksjon av blått hydrogen. For olje er det ingen lignende muligheter eller noen lignende prosjekter som pågår. Når vi diskuterer kull i dag, diskuterer vi både produksjon, avvikling og forbruk som et klimatiltak. Er statsråden enig i at vi må gjøre det samme for olje? Oljediskusjonen må handle om at produksjonen må ned, akkurat som forbruket må ned, og det må få følger også for norsk politikk.

Statsråd Terje Aasland []: Vi trenger å gjøre en rekke tiltak for å lykkes med klimautfordringene, ikke minst å sørge for at vi klarer å utvikle det som er den viktigste økonomiske driveren i norsk økonomi, nettopp olje- og gassindustrien, inn i en lavutslippsløsning og en nullutslippsløsning. Det er vi godt i gang med, som jeg har sagt, både med tanke på mulighetene for hydrogenproduksjon og deltagelsen i karbonfangst- og lagring. Dette med havvind vil være spennende.

Så er det selvfølgelig også dekarbonisering og nullutslippsløsninger knyttet til oljeproduksjonen – å fase ut ren bruk av olje, diesel, bensin osv. Vi er godt i gang her hjemme, og det er viktig at vi fortsetter det arbeidet også internasjonalt. Men bruken av olje vil vi være avhengige av i noe omfang også etter 2050. Det er viktig at vi ser på hvilke muligheter vi har for å utvikle dette på en god, bærekraftig måte innenfor de klimaforpliktelsene vi har påtatt oss, og de er blant de strengeste i verden.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ola Elvestuen.

Ola Elvestuen (V) []: Tallene viser likevel at det er funnet mer, og det er planlagt 50 pst. mer produksjon av olje enn det vi kan ta ut og forbruke dersom vi skal nå 1,5 -gradersmålet.

Vi har forsterket vårt klimamål med 55 pst., EU er i ferd med å forsterke sitt med 57 pst. – det er et omfattende regelverk for å nå det målet, både med Klar for 55 og med REPowerEU. Disse jobber man med nå gjennom de såkalte trilogforhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet. Det er forventet at disse kommer i mål rundt årsskiftet. Det vil komme helt andre krav med tanke på fornybarenergi, saksbehandling og enøktiltak, og det meste av dette er EØS-relevant.

Da blir mitt spørsmål: Når kan vi forvente at disse vedtakene som nå gjøres, blir en del av norsk lov? Det har tatt lang tid tidligere – fjerde energimarkedspakke ble vedtatt i 2019 og er ennå ikke kommet.

Statsråd Terje Aasland []: Vi vurderer de tiltakene som har kommet fra EU nå, og går gjennom dette – EØS-relevansen, hvordan det vil innvirke på det norske systemet, den norske situasjonen og norsk lov og regelverk. Vi vil følge opp dette og komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

PricewaterhouseCoopers har gjort en analyse som viser at Norge kan komme til å trenge en økning på nesten 50 pst. strømproduksjon innen 2030. Det tilsvarer 75 TWh. Samtidig har vannkraftselskapene varslet at investeringer i ny effekt og produksjon for 35 mrd. kr er lagt på is på grunn av innretningen i regjeringens skatteskjerpelser. Ambisjonene for havvind i Sørlige Nordsjø II er skjøvet ut i tid. Finansdepartementet skriver i et budsjettsvar til oss at det er forventet null nye vindkraftverk i Norge før 2030. Regjeringspartiene har nedstemt en rekke forslag fra Høyre som ville gitt mer fornybar kraft på kort sikt fra bl.a. småkraft, og regjeringen har ennå ikke fulgt opp de mange gode forslagene fra Høyre for å utløse langt mer solenergi på kort sikt.

I en enda ferskere rapport fra DNV uttrykkes bekymring for at kraftunderskuddet i Norge i perioden 2026–2030 utpekes som en viktig årsak til at Norge i DNBs modeller oppnår kun 25 pst. klimakutt innen 2030 og altså ikke når målet om 55 pst., som ble nevnt nylig av regjeringen på konferansen i Sharm el-Sheikh.

Mener statsråd Aasland at det er mulig å øke produksjonen av fornybar kraft med 50 pst. innen 2030, og mener han at regjeringens politikk legger til rette for å bygge ut betydelig mer ny kraft innen 2030?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror de fleste skal være glad for at det er dagens regjering som styrer kraftpolitikken, for vi har lagt til rette for en storstilt utbygging av fornybar energi i Norge. Vi har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Det stoppet høyreregjeringen. De satte en strek over det og ville ikke gå videre med det, men det er en viktig ingrediens for å sørge for at vi får mer fornybar energi raskt inn i det norske kraftsystemet.

Vi har kommet med en gigantisk satsing på havvind. Noe av denne kraften vil helt sikkert stå og produsere før 2030, og for å bruke en formulering jeg hørte i går: Det har skjedd mer på havvind i løpet av de siste tre månedene enn de siste ti årene, så det går virkelig fort framover på det.

Når det gjelder vannkraften vår, er det absolutt grunn til å foreta investeringer i effektoppgraderinger osv. Derfor har vi rammet inn høyprisbidraget som vi har foreslått i dette statsbudsjettet, med at dette skal fases ut senest innen 2024. Vi har også en massiv satsing på enøktiltak i årets statsbudsjett, ikke minst en bedriftspakke som motiverer næringslivet til å ta tak i enøkpotensialet sitt eller legge til rette for lokal energiproduksjon. Det er tiltak av stor betydning nettopp for at vi skal sørge for at vi har tilstrekkelige mengder rimelig energi i fortsettelsen.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Her er det ingen svar på spørsmålet. Det er snakk om havvind, som altså kommer etter 2030, og den forrige regjeringen sendte på høring et forslag om endring av plan- og bygningsloven når det gjaldt havvind på land.

Mitt tilleggsspørsmål går til næringsministeren. Han har utvist et ekstraordinært engasjement for å irettesette offentlige kraftselskaper som ikke har hatt den samme analysen av kraftmarkedet som han selv, om hvor gunstig fastprisavtalene vil bli i et marked med svært høye priser og usikkerhet for framtiden. Kan næringsministeren forsikre oss om at bedriftene vil få fastprisavtaler på strøm til godt under 1 kr/kWh fra 1. januar? Og i så fall: Hvorfor er rammevilkårene for å kunne tilby slike fastprisavtaler fremdeles ikke på plass, litt over en måned før fastprisregimet skal være en realitet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Et av de viktigste grepene regjeringen gjør, er nettopp å skape mer forutsigbarhet gjennom å etablere et marked som i dag ikke er en reell valgmulighet for bedriftene, nemlig å kunne inngå langsiktige fastprisavtaler som vil bidra til mer forutsigbarhet. Det er noe kraftbransjen har ønsket seg, og et forslag om det ble sendt på høring før sommeren. Vi fikk gode høringsinnspill. Vi har justert forslaget. Vi kom tilbake til de fleste detaljene i budsjettet. Der var det én ting som sto igjen, og det var hvor høyt påslaget kunne være. Det er nå blitt avklart for en tid siden, og jeg registrerer at Statkraft, Fjordkraft, Lyse og flere andre nå er ute og sier at de vil være i gang med å tilby disse avtalene fra begynnelsen av desember. Det er jeg veldig glad for. Selskapene viser samfunnsansvar.

Det er markedspris som gjelder. Det er ikke jeg som skal bestemme kraftprisen, men jeg har også lov til å tenke høyt om hva markedet selv sier. Når markedet nå tror på en spotpris godt under 1 kr/kWh i 2025, burde det ikke være urimelig at bedriftene kan framforhandle avtaler under 1 kr/kWh. Dette er selvfølgelig helt avhengig av avtalelengde, hvor mye kraft en skal kjøpe, m.m. Fasiten får vi snart, for da vil de første avtalene være tegnet.

Presidenten []: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Bård Ludvig Thorheim.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Mitt oppfølgingsspørsmål går til statsråd Terje Aasland. Vi hører her at næringsministeren holder fast ved at han har en helt annen markedsforståelse enn kraftselskapene, og de ligger under statsråd Terje Aaslands konstitusjonelle ansvar. Næringsministeren ser fortsatt for seg priser på godt under 1 kr/kWh, som skal tilbys allerede i desember, om noen få uker. Men flere kraftselskaper har sagt at vilkårene for å kunne tilby slike avtaler ikke er på plass. De har klaget over at det ikke er tilfellet. De har også sagt at det virker som veldig urimelige anslag.

Hva vil statsråd Aasland foreta seg når kraftselskapene i Norge, som er offentlige, og som er under hans konstitusjonelle ansvarsområde, har en markedsforståelse som avviker fullstendig fra hvordan regjeringen tenker? Er det aktuelt med seminarvirksomhet for å få dem til å forstå hvordan regjeringen tenker om kraftmarkedet?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg gir min fulle tilslutning til det svaret næringsministeren akkurat ga. Denne regjeringen har lagt til rette for å få på plass et gunstig fastprisavtalesystem for næringslivet. Det at vi endrer kraftprodusentenes skattemotivasjon ved grunnrenteskatten, fra spotpris til kontraktspris, er i seg selv et veldig viktig grep. Påslag på 2,5 øre pluss et månedlig gebyr på 99 kr burde danne grunnlaget for at kraftprodusentene nå virkelig sikrer seg og binder seg til langsiktige og gode avtaler med norsk næringsliv. Hva prisen endelig skal være, må selvfølgelig kraftprodusentene selv vurdere. Men det er ingen tvil om at ut ifra de samtalene og den tenkningen som ligger der, er det helt opplagt allerede fra desember muligheter for å inngå fastpriskontrakter for neste år som ligger under 1 kr/kWh – og også godt under det. Forutsetningen er at dette gjøres på en ordentlig måte, og at en har avveininger knyttet til hvor lenge disse kontraktene skal vare. Men det er et godt grunnlag regjeringen har lagt, og jeg mener at kraftprodusentene nå må gripe muligheten.

Presidenten []: Bård Ludvig Thorheim – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Takk for svaret. Det var oppløftende. Vi får snart fasiten på om vi får fastprisavtaler på 70 øre/kWh eller rundt det.

Jeg vil ta opp det med innretningen på skatteskjerpelsene på vindkraft på land. Det kan få betydelige konsekvenser. Måten det er gjort på, med en prosess uten en ordentlig utredning og uten ordentlige høringer, at det skal ha tilbakevirkende kraft – alt dette har gjort at en rekke utenlandske investorer og norske investorer setter spørsmålstegn ved forutsigbarheten ved å investere i Norge. Det kom fram i går på en konferanse hvor NHO var til stede, at man har sjekket med investorer med en kapital som er flere ganger større enn oljefondet, og alle sier at det er en økt politisk risiko i Norge nå.

Ser statsråden med bekymring på at investeringsviljen knyttet til havvind vil reduseres drastisk når man ser hvordan norske myndigheter plutselig kan endre skattegrunnlaget for å drive med vindkraft i Norge?

Statsråd Terje Aasland []: For å svare konkret på det: nei. Vi avholdt et samarbeidsforum for havvind i går, og det er stor entusiasme og stor begeistring for det regjeringen gjør, blant dem som vil satse på havvind. Det er en stor mulighet for Norge og ikke minst for det norske næringslivet til å utvikle havvind.

Når det gjelder vindkraft og skattesystemet, har jeg lyst til å kommentere det. Dette er et forslag vi kommer til å sende på høring, og jeg går ut fra at de som har motforestillinger mot det eller forslag til en annen innretning på det, kommer med høringsinnspill til det. Vi ønsker – i motsetning til det Høyre gjorde da de satt i regjering – å legge til rette for at en kan investere i vindkraft, og sørge for at vi får gode konsesjonsbehandlingsprosesser for det, og at kommunene sitter igjen med mer av fortjenesten, sånn at de også motiveres til å legge til rette for at arealer kan brukes til vindkraftproduksjon.

Presidenten []: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Det er ikke bare bedriftene som sliter med strømmen – det gjør også husholdningene. Folk har problemer med å betale regningene sine, ikke minst på grunn av vedvarende høye strømpriser. Siste nytt er at en haug med kunder har blitt rundlurt av kraftbransjens svindelavtaler, såkalte variable kontrakter. Regjeringen har gjort det klart at husholdningene ikke blir en del av fastprisregimet. De er i stedet prisgitt markedet og en mangelfull strømstøtte som plaster på såret.

Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvorfor i alle dager foretrekker regjeringen et markedsbasert 400-prissystem for husholdningene framfor et kostnadsbasert toprissystem med makspris på vanlig forbruk og høyere pris på luksusforbruk, med begrenset utbytte for kraftbransjen?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først tror jeg det er viktig at vi får på plass en fastprisordning for næringslivet nå. Det er viktig for å trygge arbeidsplassene og redde arbeidsplasser i de bedriftene som sliter med ekstremt høye strømpriser. Jeg har god tro på den fastprisavtalen som er lagt til grunn og presentert av regjeringen på det området.

Når det gjelder husholdningskundene, ønsker vi å rydde opp, og vi er i gang med å rydde opp i kontraktvirvaret som finnes. Det må være tydelig hva som tilbys, det må være forutsigbart hva som tilbys, og det må være sånn at en forstår det som forbruker. Det å gå gjennom forbrukerrettighetene i strømmarkedet er viktig for denne regjeringen. Et eksempel på det er diskusjonen som dukket opp nå knyttet til disse variable prisavtalene, som virker veldig urimelige. Der har også barne- og familieministeren, som har forbrukeransvaret, sagt at hun vil vurdere å forby den type avtaler, og det støtter jeg barne- og familieministeren i.

Presidenten []: Sofie Marhaug – til oppfølgingsspørsmål.

Sofie Marhaug (R) []: Takk for det svaret. Jeg vil gå litt videre til strømprisene, for fram til månedsskiftet oktober–november uttalte statsråden:

«Utviklingen fram til nå har vært veldig positiv og viser at regjeringens tiltak virker.»

Men siden prisene begynte å falle, har de begynt å stige igjen. Vi har laber bris, og kulden har satt inn. Det er så man nesten skulle tro at regjeringens tiltak den gang besto i å danse regndansen.

Personlig har jeg større tro på politikk enn værguder. Vi trenger politisk regulering av kraften. Vi ser at systemet ikke fungerer i dag. Men siden Aasland skrøt av lave priser og fulle magasiner for bare noen uker siden, er jeg nysgjerrig på om statsråden mener det er bra med lave priser så lenge det skjer innenfor et markedsregime. Er det et mål for regjeringen med lave strømpriser, f.eks. under 35 øre/kWh?

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen har et veldig tydelig mål. Tilstrekkelige mengder med rimelig energi skal være et fortrinn i Norge, og det jobber vi målrettet for å oppnå. Ikke minst er det viktigste grunnlaget for å oppnå det at vi klarer å produsere mer fornybar energi i tiden framover. Der har jeg registrert at Rødt er imot de fleste tiltak som handler om å produsere mer fornybar energi. Både vindkraft på land, havvind, oppgradering og utvidelser av vannkraften er omdiskutert i tilknytning til dette. Vi ønsker forutsigbarhet og lave priser, rimelige priser i Norge, men det viktigste vi har gjort denne sommeren, er å sørge for at vi har høy forsyningssikkerhet. Da har tiltakene fra regjeringen faktisk funket. Vannkraftprodusentene har holdt igjen på vannet i de viktige flerårsmagasinene, sånn at vi nå går en langt tryggere vinter i møte. I tillegg har vi vært heldig. Vi har fått regn. Det betyr også at kraftsituasjonen er langt bedre. Men uten tiltakene fra regjeringen hadde vi vært i en verre situasjon enn det vi nå er i.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: En sentral målsetting for regjeringens næringspolitikk er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant. I veikart for grønt industriløft, som ble lansert i juni, varsler regjeringen en aktiv og ambisiøs næringspolitikk og lover 60 mrd. kr i statlige lån, garantier og egenkapital til det grønne industriløftet.

Samtidig er skatteøkningene til næringslivet høyere enn på mange tiår. Hvis ønsket er at næringslivet skal være en motor i den grønne omstillingen, er dette direkte kontraproduktivt. Økte skatter til næringslivet vil svekke insentivene til investeringer. Det betyr at staten må bidra med enda flere milliarder for å nå sine grønne ambisjoner og må finansiere dette gjennom å skattlegge både bedrifter og folk enda mer. Det blir en ond sirkel. Norge vil bli et samfunn der staten er viktigste økonomiske drivkraft. Det er statskapitalisme. Men staten er som kjent lite egnet til å lede markedet.

I veikart for grønt industriløft plukker regjeringen ut sju grønne næringsområder som skal vies særlig oppmerksomhet. Blant disse er batterier. Regjeringens milliardstøtte til oppbygging av batteriproduksjon i Norge begrunnes med påstanden om at det er forventet en stor framtidig etterspørsel. Det er altså ikke en industri som er lønnsom i dag, den er svært kraftkrevende, og den trenger hjelp fra staten for å bli lønnsom en gang i framtiden. Men har vi egentlig noen garanti for det? Hvis det er forventet å bli lønnsomt, bør private investorer stå i kø.

Mitt spørsmål til næringsministeren er derfor: Hvis batteriproduksjon i Norge har utsikter til å bli så etterspurt og lønnsom som statsråden hevder, hvorfor er det da behov for milliarder av kroner i statlige subsidier?

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg få svare på de to spørsmålene som representanten Bjørnstad egentlig stiller.

Det ene handler om skatte- og avgiftsnivået. Det er riktig at skatter og avgifter er en del av rammevilkårene for norske bedrifter, og det er viktig at vi beholder dem på et konkurransedyktig nivå. Det er grunnen til at selskapsskatten i neste års statsbudsjett er 6 pst. lavere enn den var for ti år siden. Også formuesskatten er lavere. Ser en bort fra skatte- og avgiftsendringen i næringer med høy grunnrente – havbruk og kraft, som det går veldig godt med, og de situasjonsbestemte tiltakene, arbeidsgiveravgiften – reduserer denne regjeringen skatte- og avgiftsnivået for norsk næringsliv til neste år. Det kan man lese ut fra statsbudsjettet fordi regjeringen ser verdien av behovet for å skape og dele. Privat verdiskaping finansierer velferden vår, og vi trenger å få opp investeringene i norsk industri, som under Høyre- og Fremskrittsparti-regimet sto på stedet hvil.

Så er det andre spørsmålet som representanten stiller, om batterier. Batterinæringen har potensial til å tjuedoble veksten det neste tiåret. Norge har spesielt gode forutsetninger fordi vi har verdensledende kompetanse innenfor prosessindustri, vi har Europas største forekomster av sjeldne jordarter og metaller – råstoffene som inngår i batteriproduksjon – vi har areal, vi har kraft, og vi har kompetanse. Dette er ikke noe vi sitter og finner på, dette er noe markedet etterspør – det er et globalt kappløp.

Regjeringens mål i den aktive næringspolitikken er å mobilisere mest mulig privat kapital gjennom at også staten engasjerer seg. Vi har nå, etter at regjeringen la fram sin batteristrategi, to positive investeringsbeslutninger i timilliarderkronersklassen: Freyr i Mo i Rana, hvor staten kanskje går inn med 4 mrd. kr i garantier – ikke tilskudd, men garantier – utløser 17 mrd. kr i private investeringer, og Morrow i Arendal, der vi går inn med egenkapital og noe tilskudd også på eiendomssiden, småbeløp i forhold til hva de private gjør. Dette bidrar til at disse investeringene skjer i Norge og ikke i andre land. Det er aktiv næringspolitikk i praksis.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Apropos Freyr: I Dagens Næringsliv fra 25. oktober i år får vi vite at direktøren i batterifabrikken Freyr har fått lønn og bonus på hele 27 mill. kr. Samtidig har staten stilt opp med 4 mrd. kr i lånegarantier, som Vestre var inne på.

I presentasjonen av den nye eierskapsmeldingen nylig var statsrådens hovedbudskap at det må vises moderasjon i lederlønningene. Da DN spurte om lønnen til Freyr-direktøren sto i stil med statsrådens budskap til ledere i statlig eide bedrifter, ønsket ikke statsråden å kommentere det – pussig nok. Det er fristende å sammenligne dette med å fare opp som en bjørn og dette ned som en skinnfell.

Selv om statsråden ikke svarte DN, vil han kanskje svare på dette spørsmålet i stortingssalen. Hva mener statsråden om at Freyr-direktøren får svimlende summer i lønn samtidig som selskapet nyter godt av generøse statlige lånegarantier?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg blir litt fristet til å spørre representanten Bjørnstad om hvem som representerer statskapitalisme, hvis representanten mener at næringsministeren skal ha meninger om lønns- og arbeidsvilkårene til alle ansatte i de 600 000 virksomhetene i dette landet. Det anser jeg kanskje ikke som en av kjerneoppgavene til næringsministeren. Det som derimot er en av kjerneoppgavene til næringsministeren, er å føre en aktiv eierpolitikk. Staten eier 70 selskaper og en femtedel av Oslo børs. Vi har tydelige forventninger til de statlig eide selskapene. Det er helt riktig at vi har lagt fram en eierskapsmelding der vi er mer opptatt av moderasjon enn den forrige regjeringen var. Vi ønsker ikke at lønnsforskjellene skal bli for store. Derfor halverer vi muligheten for maksimal bonus, og vi innfører et prinsipp om at dersom ledende ansatte får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet i organisasjonen, skal det begrunnes særskilt og legges fram på generalforsamlingen.

Alle kan ha ulike meninger om hva toppledere i privateide selskaper skal tjene, men det er altså ikke det som er utgangspunktet for regjeringens grønne industriløft, som er å få opp investeringene.

Presidenten []: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Mudassar Kapur (H) []: Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren.

Denne regjeringen har på inn- og utpust sagt at det må foretas tøffe prioriteringer. Men det å lage nye fylkeskommuner og mer byråkrati vil de gjerne bruke skattebetalernes penger på. Ifølge regjeringens egne lokalpolitikere har de satt i gang prosessen med å lage nye fylkeskommuner og dele opp Ålesund, med en trygghet for at regjeringen skulle stille opp når regningen skulle betales, og at dette ikke ville gå ut over tjenestetilbudet.

Tidligere i år feiret finansminister Vedum oppdelingen av Ålesund med kake. Vel, nå er kaken spist opp, og regningen har kommet. Fylkeskommuner – og Ålesund – har meldt inn et behov på over 800 mill. kr, mens regjeringen stiller opp med skarve 200 mill. kr.

Ordføreren i Ålesund sier at dette føles som et svik, og det er kanskje ikke så rart når regjeringens budsjett kan sende Ålesund og Haram på ROBEK-listen, som en velkomstgave til sitt nye liv. Kommunestyret sier at forutsetningen for at de sa ja, var at alle utgiftene ble dekket. I motsatt fall ønsker de nå at Stortinget omgjør oppdelingsvedtaket – hvis de ikke får disse kostnadene dekket.

Arbeiderpartiets fylkesrådsleder i Viken sier rett ut at hun føler seg manipulert av sin egen regjering, og at man blir nødt til å kutte i tjenestetilbudet med det beløpet regjeringen foreslår. Det er ganske drøy kost når det kommer fra øverste politiske leder, som har satt i gang en så stor prosess som angår 1,2 millioner innbyggere.

Sannheten er at vel at både regjeringspartiene her i Stortinget, nasjonalt, i regjering og der ute lokalt har satt i gang et kaos for å gjennomføre sitt prestisjeprosjekt. Spørsmålet til statsråden er derfor: Kan statsråden garantere at innbyggerne i Viken, i andre fylkeskommuner som skal løses opp, og i Ålesund ikke settes i en situasjon der de opplever kutt i tjenestetilbudet i forbindelse med oppdelingene?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er svært bra at vi no har eit stortingsfleirtal som faktisk lyttar til dei lokalt folkevalde, som gjer det mogleg for dei fylka og dei kommunane som ønskjer det, etter søknad, å løyse seg opp igjen, etter at ein vart slått saman ved tvang av Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti i Stortinget. Det kosta òg litt pengar. Det har kosta både tid, krefter og pengar å gjennomføre ein prosess som har sitt startpunkt som følgje av at ein har gjennomført noko som dei lokalt folkevalde ikkje ønskte, men som Høgre på Stortinget på død og liv skulle tvinge igjennom. Vi har sørgt for at ein no får moglegheit til å få tilbake Akershus, Buskerud og Østfold, få tilbake Vestfold og Telemark, få tilbake Finnmark og Troms – i tråd med folkeviljen.

Sjølvsagt skal vi følgje opp det som vi har sagt heile vegen, at ein skal dekkje nødvendige kostnader i samband med oppløysinga. Vi har nettopp motteke søknader frå enkelte fylke, òg frå Ålesund kommune. Vi vil gå gjennom dei, og vi vil svare dei ut.

Det som derimot er ganske interessant å sjå, er det alternative budsjettet som Høgre la fram i går, der ein har stroke alle løyvingar til oppløysinga. Eg har forståing for at Høgre legg fram sine alternative budsjett. I opposisjon gjorde Senterpartiet det same. Men sjølv om Senterpartiet ønskjer å erstatte EØS-avtalen med ei anna tilknyting til EU, føreslår vi ikkje å kutte alle EØS-løyvingar i alternative budsjett. Men Høgre meiner altså at fordi dei stemde imot eit vedtak i Stortinget, skal ein kutte alle løyvingane til oppløysingsprosessen.

Mudassar Kapur (H) []: I motsetning til Senterpartiet driver Høyre med reelle alternative budsjetter også når vi er i opposisjon. Når vi har stemt imot å lage sju nye fylkeskommuner, ville det også være rart å legge av penger til å lage sju nye fylkeskommuner som vi er imot.

Vi har den siste tiden merket oss at statsråden har et noe anstrengt forhold til faglige utredninger og rapporter. Nå viser han også et like anstrengt forhold til demokratisk fattede vedtak i Stortinget. Men la nå det ligge. I den faglige rapporten ble det faktisk sagt, svart på hvitt, fra fagfolk at oppdelingskostnadene f.eks. i Viken ville være opp mot en halv milliard kroner og sette viktig kompetanse og utvikling på vent. Allikevel har statsråden funnet opp sitt eget tall, på 200 mill. kr, sett bort fra de faglige utredningene og mener at det burde holde.

Mener statsråden at det er økonomisk forsvarlig å presentere et statsbudsjett der man åpenbart legger fram tall som ikke holder i virkeligheten?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Regjeringa følgjer opp dei vedtaka som eit fleirtal i denne salen har gjort når det gjeld at Akershus, Buskerud og Østfold skal verte eigne fylke igjen, og òg Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark, og at Haram skal verte eigen kommune igjen. Men det gjer altså ikkje Høgre i sitt alternative budsjett. Dei tek ikkje utgangspunkt i dei vedtaka som Stortinget har gjort, og som trass alt skal gjennomførast.

Til den faglege rapporten som det vert vist til, som Viken presenterte: Det er den dei folkevalde i Viken har lagt til grunn for arbeidet sitt, og det er òg dei folkevalde i Viken som har sendt ein søknad i første omgang om oppløysing, som dei har fått godkjent, og dernest ein søknad om dekking av kostnader, og søknaden frå Viken er ikkje om dei kroner og øre som det vert vist til frå representanten Kapur i dette spørsmålet.

Presidenten []: Det blir oppfølgingsspørsmål – Mudassar Kapur.

Mudassar Kapur (H) []: Dette er jo helt utrolig. Det ser ut til at statsråden har glemt hva han selv la fram da han la fram saken om oppdeling av bl.a. Viken. Da var det jo Vikens faglige utredning som lå til grunn for det som ble lagt fram for Stortinget. Der står det at disse kostnadene kunne komme helt opp mot en halv milliard, der står det at dette ville gå ut over tjenestetilbudet. Allikevel har man funnet opp sine egne tall, og man greier ikke å redegjøre for hvilke objektive kriterier de er bygd på. Jeg hører en statsråd som sier rett ut at de lovnadene som Viken, Ålesund og andre har lagt til grunn for sine oppdelingsvedtak, ikke gjelder. Jeg hører en statsråd som tviholder på det beløpet han selv har fremmet, istedenfor å forholde seg til faglige utredninger og kommunenes egne vedtak, som statsråden er så opptatt av – et beløp som åpenbart ikke kan kalles for seriøs budsjettering. Statsråden peker også på at det kan komme mer senere, men de viktigste kostnadene tas jo neste år.

Mener virkelig landets kommunal- og distriktsminister at fylkene og kommunene skal fatte vedtak vel vitende om at deres budsjettvedtak ikke vil holde neste år?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg skjønar framleis ikkje kvifor representanten Mudassar Kapur refererer til ein sum på ein halv milliard frå Viken. Det er altså ikkje det som ligg inne i søknaden frå Viken fylkeskommune i samband med oppløysinga. Vi held oss til den søknaden som er fremja. Det er heilt riktig at vi la fram eit budsjettforslag før vi hadde motteke søknadene frå dei enkelte fylka og dei enkelte kommunane, med 200 mill. kr for neste år. Samtidig har vi òg skrive at vi ved behov òg legg inn løyvingar for komande år, og det er altså ikkje berre i 2023, men òg i 2024 det vil kunne kome på kostnader. Vi går no gjennom søknadene for å sjå korleis dei er innretta i forhold til det vi har sagt heile vegen: Vi skal dekkje kostnadene til dei fylka og dei kommunane det gjeld, vi skal dekkje nødvendige kostnader i samband med oppdelinga, og det står sjølvsagt framleis ved lag frå regjeringa si side.

Presidenten []: Mudassar Kapur – til oppfølgingsspørsmål.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg skjønner at statsråden ikke har lyst til å forholde seg til realitetene i det som har blitt lagt fram av kommunene, og det han selv har lagt inn i statsbudsjettet. Som jeg startet med i mitt hovedspørsmål, er det slik at fylkeskommunene og kommunene til sammen har bedt om godt over 800 mill. kr for å gjennomføre de oppdelingene som de med trygghet, gitt av finansministeren og statsrådens eget parti, satte i gang. I budsjettet ligger det 200 mill. kr. Det er et gap på minst 600 mill. kr, og vi vet av erfaring at det kan øke. Allikevel greier ikke statsråden her i Stortinget å redegjøre for det beløpet han selv har lagt inn i statsbudsjettet, som er langt under det fylkene og kommunene trenger. Jeg gir statsråden mulighet til å svare på hvilke objektive kriterier og forutsetninger som ligger til grunn for det beløpet statsråden har lagt inn i sitt statsbudsjett for oppdelinger for fylkeskommuner og Ålesund neste år.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det beløpet er sett før søknadene har kome inn frå den enkelte kommune. Men vi har lagt på plass nokre kriterium når det gjeld kva som skal leggjast til grunn, at vi skal dekkje nødvendige kostnader knytte til prosjektorganisering, knytte til IKT-kostnader og knytte til gjennomføring av ei god deling av dei fylkeskommunane det gjeld, og den konkrete kommunen. Det skal vi følgje opp når vi behandlar søknadene, og eg behandlar ikkje enkeltsøknader i forbindelse med deling over bordet her. Men det kan vere nyttig for representanten Kapur for det første å gå inn og sjå at dei beløpa som vart søkte om, er noko anna enn det som han refererer til her som eit fagleg grunnlag.

Dessutan synest eg det kunne vere interessant om representanten Kapur går tilbake til sitt eige parti, som har føreslått å løyve null kroner til deling av kommunar og fylke i forbindelse med denne prosessen. Vi skal sørgje for at kommunane og fylka vert godt varetekne, at nødvendige kostnader i forbindelse med delingsprosessen vert dekte, i tråd med det vi heile tida har sagt.

Presidenten []: Mudassar Kapur – til oppfølgingsspørsmål.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg konstaterer at statsråden nå i det minste innrømmer at han har laget et budsjett hvor det er lagt inn et tall som ikke er basert på faglige, objektive kriterier for det som ligger foran. Han innrømmer at han har lagt inn dette uten å ha fått inn søknadene. Det er jo en grei sak, men hvis statsråden hadde hatt interesse for det som lå til grunn av faglige rapporter før Stortinget fattet sitt vedtak, de tallene og de advarslene som lå til grunn i den saken statsråden selv fremmet for Stortinget, ville man jo ha grunn til å tro at statsråden hadde lagt inn et annet beløp. Det vi ser nå, er det som oppstår når vi har en statsråd som ser helt bort fra faglige utredninger, ser helt bort fra fagpersoners advarsler og legger fram sine egne tall. Nå er kommunene og fylkeskommunene i vanskeligheter. Kan statsråden garantere disse innbyggerne at de ikke vil få kutt i tjenestene?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Eg kan gjerne gjenta, for fjerde eller femte gong, at regjeringa heile tida har sagt at ein skal dekkje nødvendige kostnader i forbindelse med oppløysinga. Modellen som vi har valt, er at vi har peikt på kostnadsområde som er aktuelle for deling, og så har vi sagt at vi skal dekkje nødvendige kostnader etter ein nøktern standard i forbindelse med den prosessen. No har vi motteke søknadene, for kort tid sidan. Vi skal gå gjennom søknadene, og dei fylkeskommunane og kommunane det gjeld, skal vere trygge på at vi både skal ha ein god prosess med å gå gjennom søknadene, og at dei prinsippa for dekking som har lege til grunn heile vegen, framleis gjer det.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel