Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 164 S (2023–2024), jf. Dokument 8:10 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [16:08:10]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om å måle og redusere klimagassutslipp fra forbruk (Innst. 164 S (2023–2024), jf. Dokument 8:10 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagstillerne for et viktig forslag og også takke komiteen for god behandling. Det ligger ikke et flertall bak noen forslag i dag, men jeg opplever stor støtte til tanken og intensjonene bak å kartlegge forbruket bedre.

For at vi skal ta sunne og gode miljø- og klimavennlige valg, må bevisstheten rundt forbruk og bærekraftig forbruk opp. Et viktig tiltak kan være forbruksbaserte klimaregnskap. Av de nordiske landene har Sverige og Danmark allerede fått på plass slike klimaregnskap. På verdensbasis har flere land innført det samme, deriblant Storbritannia, EU, Tyskland, Frankrike, OECD, New Zealand, Canada og noen stater i USA.

Selv om Norge ikke har et forbruksbasert klimaregnskap, har en rekke norske byer og kommuner allerede strategier for å kutte utslipp knyttet til forbruk. Eksempler på dette er Oslo, Viken, Asker osv. Her viser kommunene vei, og Norge kan gjøre mer for å løfte og fokusere på dette. Det understrekes også i OECDs rapport fra 2022, der Norge blir kritisert for ikke å gjøre nok for å sikre et mer bærekraftig forbruk i Norge.

Det er viktig å peke på at forbruksbaserte klimaregnskap, som vi diskuterer i dag, bruker en annen metodikk for å telle utslipp enn det som brukes for å måle de territorielle klimamålene vi har meldt inn i samarbeid med EU. Et forbruksbasert klimaregnskap er ikke ment å erstatte det eksisterende klimaregnskapet, men det skal supplere det for å synliggjøre årsakssammenhenger og potensial for utslippskutt utover de innmeldte målene i Parisavtalen. Miljødirektoratet framhever i sin rapport «Klimagassutslipp globalt som følge av økonomisk aktivitet i Norge» at «det vil ha stor verdi om det etableres en felles forståelse av hvilke forbruksgrupper og aktiviteter i Norge som genererer størst utslipp i et globalt perspektiv».

I går publiserte Miljødirektoratet for første gang estimatet for forbruksbaserte utslipp, og det viser at forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn. Samlet sett utgjør det 13 tonn per innbygger, og det er mye. I overkant av 60 pst. av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket, fant sted i andre land. Det betyr at vi har et stort potensial for utslipp.

Forslagene i dag får ikke flertall, men jeg opplever, som sagt, bred støtte i komiteen for å jobbe mer med tematikken. Miljødirektoratet har nettopp lagt fram en ny rapport, og jeg håper regjeringspartiene og regjeringa kan bruke den rapporten som en inspirasjon og som et påskudd til å fremme en sak for Stortinget.

Jeg tar opp forslagene i saken.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Først vil eg starta med å takka Miljøpartiet Dei Grøne og Une Bastholm for å løfta opp denne diskusjonen og denne debatten, for dette er ein debatt vi absolutt må ta. Dei rikaste i verda er òg dei som set dei djupaste klimaspora. Me i Noreg har eit stort klimautslepp per innbyggjar, og me må våga å ta den debatten.

Miljødirektoratet publiserte i går rapporten med den første versjonen av eit offisielt forbruksbasert klimarekneskap for Noreg. Samla sett utgjer det 13 tonn per innbyggjar. I overkant av 60 pst. av desse forbruksbaserte utsleppa, også kalla klimafotavtrykk, fann stad i andre land, på kostnad av det den norske forbrukaren brukar. Forbruket til hushaldningane står for om lag halvparten av klimafotavtrykket, og 59 pst. av forbruksutsleppet deira kjem frå importerte varer. Dette er utslepp i andre land frå produksjon og transport til Noreg.

Nordisk ministerråd har som visjon at Norden skal bli verdas mest berekraftige region gjennom å gjera det mykje enklare og meir attraktivt for nordiske forbrukarar å prioritera sunne og miljø- og klimavenlege val, med ei felles satsing på berekraftig forbruk. Dette kan ha eit stort potensial.

Noreg har eit høgt forbruk, som bidreg til auka utslepp i andre land og påverkar utslepp i andre land direkte. Miljødirektoratets rapport blir eit viktig arbeid framover.

For Arbeidarpartiet er det vesentleg å ha eit heilskapsbilde. Forbruksbaserte klimautslepp er eit viktig prinsipp å diskutera, men me må òg diskutera det ut frå eit sosialt rettferdig politisk bilde. Det kan ikkje vera sånn at dei med minst skal ta den største byrda. Her må me òg ha med oss forureinar betalar-prinsippet. Tidlegare rapportar viser òg at utslepp følgjer inntekt.

Miljødirektoratets analyse er eit viktig grunnlag for arbeidet vidare med vurdering av ulike tiltak for å få ned forbruk innan næringsliv og offentlege myndigheiter, sånn at ein får betre berekningar på eigne utslepp.

Eg ser fram til vidare diskusjonar om dette, og at me saman skal vera med og få ned det forbruksbaserte utsleppet i Noreg.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg vil også starte med å takke forslagsstillerne, heriblant Une Bastholm, for et viktig representantforslag. Høyre støtter absolutt intensjonen i forslaget, og vi ser fram til at Miljødirektoratet publiserer den første rapporten om globale utslipp som følge av aktivitet i norsk økonomi. Høyre er tydelig på at vi vil at dette arbeidet skal legge grunnlaget for å jobbe videre med å etablere forbruksbaserte klimaregnskap, og det krever betydelig bedre statistikk enn vi har i dag.

Det er i utgangspunktet bra og nødvendig at grunnlaget for Norges klimamål er det territorielle regnskapet for klimagasser i Norge. Det ansvarliggjør stater, og vi unngår pulverisering av ansvar. Det er også i tråd med retningslinjene fra FNs klimapanel. Men det er også svakheter dersom dette alene er førende for klima- og miljøpolitikken. Da risikerer vi å falle etter i omstillingen av vår økonomi, våre produksjonsmetoder og vårt næringsliv.

Et eksempel på det som vi ser allerede i dag, er Grønn bok. Der nevner regjeringen utslipp fra fossile bygg- og anleggsplasser i Norge, men man nevner ikke utslipp fra det høye materialforbruket knyttet til byggesektoren eller at mange byggematerialer fra bygg som rives, går til deponi framfor gjenbruk og gjenvinning. Denne sløsingen av naturressurser fører til betydelige klimautslipp, men siden det meste av byggematerialene er importert, har ikke dette fått tilstrekkelig politisk oppmerksomhet, i hvert fall ikke de siste årene. Man har fremdeles ikke har fått framlagt noen nye forslag innen sirkulær økonomi, som er viktig for å omstille også byggenæringen til at deres konkurranseevne i framtiden er basert på å ha et lavt klimafotavtrykk.

På FNs rangering over land som er best stilt i å nå bærekraftsmålene, faller nå Norge fra fjerde til syvende plass, med begrunnelsen at vi ikke har tilstrekkelig politikk for ansvarlig forbruk og konsum, særlig håndtering av elektronisk avfall. Det minner oss på at et nullutslippssamfunn ikke bare krever avkarbonisering, elektrifisering og utslippskutt, men også at vi skaper lønnsomme sirkulære verdikjeder og utvikler og tar i bruk datateknologi som bedrer logistikk og gir mer effektiv produksjon av naturressursene våre. Det er også viktig for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Nå er EU ganske langt foran, både gjennom taksonomien og gjennom en egen handlingsplan for mer sirkulær økonomi. Næringslivet rapporterer allerede på indirekte utslipp gjennom scope 1, 2 og 3, og også de vil ha nytte av at Norge får et bedre statistisk grunnlag for vårt totale klimafotavtrykk.

Det er en krevende øvelse å beregne vårt forbruk og indirekte utslipp. Det vil kreve ressurser hos Miljødirektoratet, SSB og i forvaltningen, men i dag får regjeringen i hvert fall tydelige signaler fra Stortinget om at dette er et arbeid og en retning man ønsker velkommen, og det er også nødvendig for den større omstillingen av Norge.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Takk til forslagsstillarane og takk for ein så langt verdibasert og god klimadebatt.

Bakgrunnen for dette forslaget omhandlar innføring av eit forbruksbasert klimarekneskap i Noreg. Forslagsstillarane syner til at eit slikt tiltak vil vera eit viktig verktøy for enkeltpersonar og myndigheiter for målretta tiltak som bidrar til direkte utsleppskutt.

Det er ingen tvil om at det ligg eit stort potensial for store utsleppskutt med dagens forbruksmønster. Forbruksmønsteret er samansett og handlar om alt me gjer i kvardagen, både som sjølvstendige individ og ikkje minst som del av dei fellesskapa me er ein del av, i både næringsliv og det frivillige mv. Vår felles klimainnsats innanfor alle sektorar set difor kritiske og viktige søkjeljos på korleis ein skal driva samfunnet i riktig retning. Dette handlar t.d. om ein ny og forsterka sirkulær økonomi. Det handlar om å redusera matsvinn og utnytta dei råvarene som vert produserte, berre for å nemna noko.

Like fullt handlar det om varer og forbruk som vert importert frå og via andre nasjonar, og produksjon utanfor våre landegrenser. Det er eit viktig prinsipp knytt til utsleppsmåla at klimagassutslepp vert målte og førte til eit nasjonalt klimarekneskap innanfor der utsleppet er faktisk og reelt. Desse prinsippa er heimla gjennom Parisavtalen og FN.

Eit nytt forbruksbasert klimarekneskap vil kunna bety større usikkerheit og moglegheit for ulik praksis mellom nasjonar i klimaarbeidet. Statsråden syner i svaret sitt til komiteen at det vil vera særs arbeidskrevjande og ha potensielt høg feilmargin basert på det statistiske grunnlaget ein har i dag.

Difor meiner Senterpartiet at innføring av eit nytt nasjonalt forbruksbasert klimarekneskap ikkje aleine løyser det som er kjernen i desse spørsmåla. Ein bør heller leggja til rette for at me som individ, og ikkje minst næringslivet, har gode verktøy og hjelpemiddel for å kartleggja vår aktivitet på ein betre måte. I mange delar av næringslivet driv ein allereie mykje godt arbeid og kartlegging av klimagassutslepp, gjennom m.a. GHG-protokollen og modellen scope 1, 2 og 3. Dette dannar eit heilskapleg bilete for direkte og indirekte klimagassutslepp knytt til verksemdene. Med bakgrunn i dette støttar ikkje Senterpartiet representantforslaget, men me kjem til å jobba hardt for ein sterk reduksjon i dei forbruksbaserte klimagassutsleppa og sikra eit godt, oppdatert kunnskapsgrunnlag for gode vedtak.

Ola Elvestuen (V) []: Også jeg vil begynne med å takke for et godt forslag. Et slikt regnskap trenger vi. Det står ikke i motsetning til at vi har en klimaforpliktelse gjennom den klimaavtalen vi har med EU, der vi skal nå målene om konkrete utslippskutt i Norge, og sammen med EU innenfor kvotemarkedet. Dette har vi også meldt inn til FN. Som flere andre EU-land har vi samtidig et eget nasjonalt mål, med 55 pst. utslippskutt. Det er ikke noen motsetning mellom å ha de målene – og de må nås, og det med EU er også juridisk bindende – og samtidig sette opp et eget regnskap, et mål, og få på plass en plan med tiltak for å få ned de utslippene vi har internasjonalt, basert på det forbruket vi har. Jeg ser virkelig ingen motsetning her. Det vil bare supplere.

Selv om det er vanskelig, er dette tiltak der man må utvikle verktøy over tid. Sverige har det, Danmark har det, og det virker. Dette er noe som vi også må kunne jobbe med. Ser vi på mange av de tiltakene som gjøres innenfor EU, treffer det også innenfor det som har å gjøre med å få ned utslippene fra forbruk – så tiltakene er vi delvis med på.

Jeg mener at vi også fra Norges side må følge opp det som Nordisk ministerråd står bak: en visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige region. Vi skal ha en felles satsing på bærekraftig forbruk. Nå har vi en verden som beveger seg veldig fort også innenfor dette området, og hvis dette ikke bare skal stå igjen som tomme ord, må vi altså begynne å handle. Danmark og Sverige ligger foran oss. De har disse forbruksbaserte klimaregnskapene, de har mål, og de har planer for hvordan de skal nå disse målene.

Til slutt: Vårt eget klimautvalg 2050 peker også på behovet for at vi må måle våre forbruksbaserte utslipp. Vi må ha et tydelig mål for hvordan vi skal redusere dem, og vi må gjennomføre tiltak for å få utslippene ned. Det vil bidra til en positiv omstilling i Norge og være med på å gjøre det enklere å få redusert utslipp internasjonalt, og det er noe vi har en ren egeninteresse i å bidra til.

Une Bastholm (MDG) []: Takk for mange fine innlegg og en hyggelig debatt. Nå er jeg motivert til å fremme veldig mange flere representantforslag om redusert forbruk i Stortinget denne våren. Takk for det!

Klimagassutslipp og klimaendringer kjenner ingen landegrenser. Skal vi klare å nå verdens klimamål, teller hver handling, hvert individ og hvert land. Men noen land er større pådrivere enn andre og bør derfor ta et større ansvar – for med stor frihet følger også et større ansvar.

Nordmenn er på forbrukstoppen i verden, og det aller meste av maten og varene vi forbruker, produseres utenfor våre landegrenser. Den blodferske rapporten fra Miljødirektoratet som kom i går, «Carbon Footprint of the Economic Activity of Norway», viser at når vi tar med utslipp knyttet til vårt forbruk, er Norges klimafotavtrykk på svimlende 70,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter, som altså tilsvarer 13 tonn per innbygger. Det er mye. Men de importerte utslippene telles per i dag ikke med i Norges klimaregnskap og er derfor «skjulte» utslipp, som regjeringen heller ikke tar ansvar for å kutte. Kanskje er det også litt vanskelig å ta ansvar for å kutte dem systematisk når man ikke har kunnskap som man kan kommunisere ut, med tanke på å sette mål og sette det i et system.

Miljødirektoratets rapport viser også at det meste av disse utslippene kan spores til utviklingsland, og særlig til Kina. Vi mener derfor at det vil være veldig positivt, veldig gledelig, hvis debatten i dag og behandlingen av denne saken peker mot at vi i Norge nå er klare for å begynne å ta litt ordentlig ansvar for de globale konsekvensene av vårt eget forbruk, vårt fotavtrykk.

Et forbruksbasert klimaregnskap, med riktige indikatorer, vel å merke, vil også bidra til at forbrukere i Norge får større innsikt i hvordan de selv kan bidra mest i klimadugnaden. Sånn sett har det en fin demokratisk og forbrukerpolitisk påvirkning. Det gir folk mer makt i en situasjon som er ganske fortvilende for mange, med økende klimaendringer. Det vil også hjelpe myndigheter, kommuner og bedrifter til å målrette klimatiltak, og således være et veldig viktig verktøy for en rettferdig og helhetlig klimapolitikk.

Så vil jeg legge til at Parisavtalen forplikter oss til å bidra til en global omstilling og alltid melde inn det mest ambisiøse klimamålet. Innføring av et forbruksbasert klimaregnskap med et eget mål om å redusere disse utslippene og en plan for å nå dem vil bidra til en mer rettferdig fordeling av ansvar mellom produsenter og konsumenter, både mellom land og innad i Norge. Det vil også øke Norges klimaambisjoner globalt og være veldig positivt, er jeg helt sikker på, for den globale innsatsen mot klimaendringer.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg må også få takke for et godt representantforslag og en god debatt.

Jeg er helt enig i at det er behov for en helhetlig klimapolitikk for å lykkes med å stanse de mest alvorlige klimaendringene. Norges klimamål og klimaforpliktelser i internasjonale avtaler følger i utgangspunktet, som nevnt flere ganger, av et geografisk avgrenset utslippsregnskap. Hvert enkelt land har ansvar for å avkarbonisere sin egen økonomi. Slik må det kanskje på mange måter være, men det er ingen tvil om at det nasjonale utslippsregnskapet dermed ikke gir et fullstendig bilde av klimagassutslippene som aktiviteten i Norge bidrar til globalt. En stor del av varene og materialene som blir benyttet i Norge, blir importert, og produksjon og transport av disse varene fører til utslipp i andre land. Det er en problemstilling som jeg mener vi må ta på alvor og må ta tak i.

Forslagsstillerne foreslår flere tiltak for å måle og redusere klimagassutslipp fra forbruk i Norge. Som et supplement til det territorielle klimagassregnskapet kan et forbruksbasert klimaregnskap bidra til økt bevissthet og endring av atferd i mer klimavennlig retning.

Det å beregne det totale klimafotavtrykket vårt er samtidig en krevende øvelse. Ulike avgrensninger og forutsetninger må legges til grunn. Vurdering av måloppnåelse dersom det eventuelt skulle settes et eget mål for å redusere forbruksbaserte utslipp, er heller ikke rett fram. Det krever høy kvalitet på statistikken for å identifisere hvilke forbrukskategorier og importvarer som er mest utslippsintensive, og enda høyere kvalitet dersom statistikken skal brukes til vurdering av måloppnåelse.

Etablering av et forbruksbasert utslippsregnskap krever ressurser, som vi må veie opp mot andre oppgaver på klima- og miljøområdet, men ulike tiltak for å oppnå økt bevissthet og endring av atferd i mer klimavennlig retning skal vi vurdere og jobbe videre med. Som et første steg publiserte Miljødirektoratet i går estimater på klimagassutslippene fra norsk forbruk.

Forslagsstillerne viser til at Norge importerer mye av maten og forbruksvarene som konsumeres, og det støttes av rapporten og fagmeldingen som Miljødirektoratet har publisert. Det var altså første gang Miljødirektoratet publiserte slike estimater. Rapporten gir en god oversikt over dagens situasjon og er et godt utgangpunkt for å jobbe videre med å redusere klima- og miljøkonsekvenser av forbruket i Norge.

Jeg må få legge til, helt avslutningsvis: Hovedpoenget med representantforslaget er kunnskap. Kunnskap er viktig, og nå har vi mer kunnskap enn det vi hadde før. Vi vet noe om de forbruksbaserte utslippene våre, at de utgjør ca. 13 tonn per nordmann. Det håper jeg mange bruker aktivt. Det kan jeg love at vi skal gjøre fra Klima- og miljødepartementets side.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden sier at det viktigste er kunnskap, men at man ikke må sette det med å ha forbruksbaserte mål opp mot de som er juridisk bindende, og som vi melder inn til Parisavtalen. Jeg er helt enig i at de er juridisk bindende. Sånn er det også med de vi har overfor EU, og dette må følges. Jeg ser likevel ikke noen motsetning mellom dette og det å ha et forbruksbasert mål basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har, og som Miljødirektoratet har vist med sin siste rapport. Det viktigste er jo ikke kunnskapen, det viktigste er tiltakene. Hvis man setter et mål på forbruksbaserte utslipp, trenger jo ikke det å være juridisk bindende på samme måte som det er innenfor Parisavtalen.

Spørsmålet mitt er: Er det da egentlig noen motsetning? Vi må holde fast ved de målrettede utslippskuttene vi må ha nasjonalt, men kan vi i tillegg ha både melding, tiltak og mål på forbruksbaserte utslipp?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Vi har mange mål i klimapolitikken som i og for seg ikke er juridisk bindende forpliktelser for Norge, så det er ingenting i veien for å ha flere klimamål, også forbruksbaserte klimamål.

Jeg må nok si at jeg er veldig skeptisk til å sette mål for målets skyld. Poenget med mål er jo å sette retning for de tiltakene som skal følges opp, og som skal være et grunnlag for det arbeidet man faktisk skal gjøre. Da er jeg åpen for at vi skal fastsette forbruksbaserte klimamål for Norges del. Det er det meget godt mulig at vi skal gjøre, men før vi er klare for å ta stilling til det, mener jeg det er viktig at vi går grundig gjennom den rapporten vi nå har fått Miljødirektoratet til å lage, og vurderer hvilke tiltak som kan være relevante, og hvilken måloppnåelse de eventuelt kan ha i klimapolitikken.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg er helt enig i at det ikke alltid er det viktigste å sette så høye mål som mulig, men mål kan jo settes på ulike nivåer. Når det gjelder forbruksbaserte utslipp, er egentlig det viktigste at vi har kunnskap, og at vi har tiltak som virker og får ned utslippene, så jeg er helt med på at man setter mål som står i forhold til tiltakene. Det er ingenting som er bedre enn å overoppfylle et mål.

Er statsråden enig i at det er formålet med å ha både en plan og et mål og tiltak som må være det viktigste, og ikke akkurat om det er juridisk bindende, med tanke på hvordan det er satt sammen?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Her tror jeg at representanten og jeg egentlig er ganske enige. Jeg tror vi skal ha fruktbare diskusjoner om hva forbruksbaserte mål og forbruksbaserte tiltak potensielt kan være for Norge framover. Jeg mener det viktigste nå – og det håper jeg får større oppmerksomhet enn det egentlig har fått så langt – er at vi har fått en oversikt over og kunnskap om hvordan forbruket i Norge faktisk påvirker det totale klimafotavtrykket i verden. Tonn er tonn, uavhengig av om det slippes ut innenfor våre landegrenser eller ikke. Jeg håper at det kan være et grunnlag for en større bevissthet rundt hvordan forbruket vårt påvirker klimaet, og et grunnlag for å jobbe videre med hva som kan være mulige mål – bindende eller ikke – og ikke minst tiltak for faktisk å gjøre noe med de utfordringene vi står overfor.

Une Bastholm (MDG) []: Det var god stemning i debatten helt til statsråden helte litt kaldt vann i blodet, i hvert fall på meg, og begynte å antyde at det ikke er sikkert at man vil prioritere ressurser til et forbruksbasert klimaregnskap. Jeg vil da legge til at litt av poenget med å ha et regnskap – selv om det nok må se litt annerledes ut enn et regnskap på utslipp fra aktivitet i Norge, på norsk territorium – er å kunne se utviklingen fra år til år, at det blir demokratisk åpent, og at Stortinget kan ta del i den diskusjonen og sette de målene som Stortinget mener er riktige.

Er det fortsatt sånn at regjeringen ser på muligheten for et slikt regnskap, og når kan vi i så fall vente å få en avklaring på det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det enkle svaret på spørsmålet fra representanten er ja. Regjeringen kommer nå til å jobbe videre med det grunnlaget vi har fått i Miljødirektoratets rapport, og vurdere både hvilke tiltak som kan være relevante for å gjøre noe med den utfordringen som er godt kartlagt i rapporten, om vi f.eks. skal innføre forbruksbasert statistikk for det norske klimaregnskapet, og ikke minst hvilke mål som eventuelt kan være relevante for å gjøre noe med den utfordringen. Vi vet fra andre lands erfaring, f.eks. fra Danmark, at det å føre kontinuerlig statistikk krever betydelige ressurser. Det betyr ikke at vi ikke skal være åpne for å prioritere ressurser til det også i en norsk kontekst, men det mener jeg det er viktig at Stortinget er informert om og vet, for det er en del av den avveiningen vi må gjøre når vi skal prioritere hvordan vi jobber med ulike klimatiltak framover.

Votering, se tirsdag 16. januar

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.