Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokumenter: (Innst. 134 S (2023–2024), jf. Dokument 8:2 S (2023–2024) og Dokument 8:11 S (2023–2024) punkt 1 og 2)

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:25:40]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Audun Lysbakken og Torgeir Knag Fylkesnes om regler for mer innsyn, åpenhet og tillit og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Abid Raja, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om mer åpenhet i offentlige organer (Innst. 134 S (2023–2024), jf. Dokument 8:2 S (2023–2024) og Dokument 8:11 S (2023–2024) punkt 1 og 2)

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe.

Videre vil det ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tredje visepresident Morten Wold []: Presidentskapet legger med dette frem sin innstilling om representantforslag fremsatt i Dokument 8:2 S for 2023–2024 og Dokument 8:11 S for 2023–2024, punkt 1 og 2, fra representanter fra henholdsvis SV og Venstre. Begge representantforslagene gjelder regler for mer innsyn og åpenhet i offentlige organer.

Jeg vil innledningsvis bemerke at når det gjelder punktene i representantforslagene om etablering av lobbyregister for Stortinget og regjeringen, er lignende forslag fremmet flere ganger tidligere uten at disse er blitt vedtatt. Stortinget behandlet et lignende forslag senest i juni 2023, uten at det fikk flertall. Presidentskapets flertall kan ikke se at saken står i et vesentlig annet lys enn da den sist ble behandlet, og mener derfor representantforslagene ikke bør vedtas.

Når det er sagt, ønsker jeg likevel å understreke at et samlet presidentskap mener det er positivt at det den siste tiden har vært økt oppmerksomhet om bl.a. lobbyvirksomhet og potensielle interessekonflikter, knyttet til både regjering og storting. Dette kan bidra til økt bevisstgjøring om de ulike etiske dilemmaer som kontakten med ulike interessegrupper kan medføre. Et godt samspill mellom beslutningstakerne og personene som beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. Møter mellom politikere og personer som ønsker å påvirke politiske beslutninger, såkalte lobbyister, er helt legitime. Det er samtidig viktig at slik påvirkning gjøres på en måte som sikrer tilliten til systemet og beslutningsprosessene.

Presidentskapet avga før jul innstilling om endringer i reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, jf. Innst. 140 S for 2023–2024. De endringene som foreslås, har – som det ble påpekt da denne saken nå nettopp ble debattert her i salen – som formål å øke åpenheten om representantenes verv og økonomiske interesser, og på denne måten sørge for mer oppdatert og tilgjengelig informasjon. Også disse tiltakene vil bidra til ytterligere å øke bevisstheten om hvilke forhold som har betydning når representantene tar stilling i saker som er til behandling i Stortinget. Endringene vil også bidra til større grad av åpenhet om alle forhold ved stortingsrepresentantenes særskilte eierinteresser og verv som kan ha offentlig interesse.

Som argument for lobbyregister har forslagsstillerne fra Venstre bl.a. pekt på endringene i adgangsreglementet som trådte i kraft 1. oktober i fjor. Endringene innebærer at tidligere stortingsrepresentanter nå må undertegne en erklæring for å få utstedt adgangskort til Stortinget, hvor det fremgår at adgangskortet ikke skal benyttes til politisk påvirkningsarbeid.

Dersom formålet med besøket er politisk påvirkningsarbeid, skal den tidligere representanten registrere seg i besøkssystemet i resepsjonen. Presidentskapets flertall er enig i at dette er et tiltak som vil bidra til bedre kontroll med hvem som bedriver systematisk påvirkningsarbeid på Stortinget, utover i ordinære høringer og i møter med representantene. Det er imidlertid etter flertallets syn ikke en nødvendig eller naturlig konsekvens av disse endringene i adgangsreglementet at det opprettes et lobbyregister.

I Dokument 8:2 S for 2023–2024 foreslås også et forbud for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere mot å handle i aksjer eller andre finansielle instrumenter så lenge de innehar det aktuelle vervet. I tillegg foreslås at Stortinget vedtar en anmodning til regjeringen om å fremme forslag til endringer av lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser, slik at tidligere oppdragsgivere – samt innholdet i oppdraget – oppgis.

Jeg viser til merknadene i innstillingen til saken.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa []: Som førre talar har gjort greie for, behandlar me i dag fleire forskjellige forslag i denne saka. Saka er basert på ulike representantforslag, frå høvesvis SV og Venstre.

To av forslaga i representantforslaget vårt tilrår presidentskapet at ikkje skal vedtakast her i dag. Det eine gjeld forbod for statsrådar, statssekretærar og politiske rådgjevarar mot å handla i aksjar eller andre finansielle instrument. Grunnen til at òg SV tilrår at det ikkje skal vedtakast i dag, er at den saka er til behandling i justiskomiteen, og at det vil bli moglegheit til både å debattera og behandla saka i forbindelse med innstillinga frå justiskomiteen. SV støttar jo forslaget i seg sjølv, men me vil ha moglegheita til å koma tilbake igjen til det.

Så er det det andre forslaget, som gjeld at regjeringsmedlemer skal måtta oppgje tidlegare oppdragsgjevarar og innhaldet i dette oppdraget. Målet er då å få openheit om særleg dei som tidlegare har hatt ein jobb i lobbybyrå eller kommunikasjonsbyrå, som har teke ulike oppdrag knytte til politiske prosessar tidlegare. Det er eit forslag SV har fremja no, og som me sjølvsagt er einig i. Grunnen til at ikkje eit samla presidentskap no tilrår å vedta det, er at det allereie er vedteke. Difor er det eit vedtak som gjeld, og som då Stortinget allereie har bedt regjeringa om å få på plass. Oppfølginga av det høyrer til andre saker.

Eg går så til den saka der underteikna utgjer mindretalet i presidentskapet, og det gjeld lobbyregister. SV meiner at me bør få på plass eit lobbyregister for Stortinget, som me har meint tidlegare. Det er skuffande at me ikkje har fått meir bevegelse i denne saka, som har vore oppe fleire gonger tidlegare. Me meiner at meir openheit ikkje er negativt på nokon måte. At eit lobbyregister ikkje vil omfatta alle typar lobbyverksemd, er så si sak, men å ta eitt steg på vegen meiner me at eit samla storting burde ha slutta seg til.

Eg tek opp dei forlaga eg har fremja i saka.

Presidenten []: Da har femte visepresident Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som representant og visepresident Wold var inne på i sitt innlegg, har liknande saker blitt behandla før. Det begynner å bli ein tradisjon at Venstre fremjar framlegg om det som vi populært kan kalle eit lobbyregister, altså ei registreringsordning for dei som oppsøkjer Stortinget eller politisk leiing i departement på vegner av seg sjølv eller andre for å påverke politiske saker som er til behandling. Det er også ein tradisjon at Stortingets presidentskap er delt i synet sitt på saka. SV er samd med Venstre, og dei andre partia er imot fordi dei alltid har vore imot, og ikkje kan sjå at nye moment som har kome til, gjev grunn for å endre syn.

På vegner av Venstre må eg må få lov til å seie at eg gong på gong når denne saka blir behandla, blir stadig meir overraska over motstanden som ligg frå fleirtalet i presidentskapet mot å gjere noko så enkelt og – etter mitt og Venstres syn – sjølvsagt som å få på plass ei registreringsordning for dei som oppsøkjer Stortinget og politisk leiing i departementa. Teknisk er dette ei relativt smal sak å gjere.

Det å få på plass eit lobbyregister er noko som har brei støtte frå eit samla Presse-Noreg, frå Norsk Journalistlag og frå Norsk Redaktørforening. Det har støtte frå den ofte utskjelte kommunikasjonsbransjen og Kommunikasjonsforeningen, fordi dei også ønskjer meir openheit om arbeidet sitt. Det har støtte frå Transparency International. Noreg blir oppmoda om å innføre denne typen reglar av Europarådets spesialgruppe for å kjempe mot og førebyggje korrupsjon, GRECO. Vi veit at berre i løpet av det siste året har eit naboland, Finland, innført ei slik ordning med eit lobbyregister. EU-parlamentet har denne typen ordning på plass. OECD arbeider med standardreglar for dette.

Det er rett og slett veldig vanskeleg å sjå kvifor det enno er ein så programmessig motstand i dei store partia i denne salen mot å få på plass eit så konkret, enkelt og handfast tiltak for å få meir openheit om Stortingets arbeid, og gjennom det meir innsyn. Lobbyisme, det å prøve å påverke politiske prosessar – det er ikkje noko negativt i det, det er ikkje noko skummelt i det, det er ikkje noko suspekt i det. Det er ein del av vårt demokratiske og politiske system. Dess meir openheit vi kan ha om det, dess betre er det. Difor vil Venstre halde fram med å kjempe for dette.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk til Venstre og SV for representantforslagene. Dem stiller vi i Miljøpartiet de Grønne oss bak. Jeg viser til innlegget som jeg holdt i forrige sak, knyttet til forbud mot at stortingsrepresentanter og deres nærstående skal kunne handle i børsnoterte selskap så lenge hen er folkevalgt på Stortinget. Det samme prinsippet mener vi åpenbart at også må gjelde statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringsapparatet. Miljøpartiet De Grønne fremmet også et forslag om å innføre lobbyregister i forbindelse med Stortingets åpning og trontalen i høst. Det er bra at vi er flere partier som ikke gir oss på dette.

Lobbyisme er i seg selv ikke farlig. Samspill mellom beslutningstakere og dem beslutningene angår, er viktig i et levende demokrati. Møter mellom politikere og personer som ønsker å påvirke politiske beslutninger, såkalte lobbyister, er helt legitime. Samtidig er det viktig at påvirkning gjøres på en måte som sikrer tilliten til systemet og beslutningsprosessene. Å innføre et lobbyregister på Stortinget vil være et skritt mot å styrke tilliten til Stortinget som institusjon og våre politikere, og sikre åpenhet om hvem som påvirker våre beslutninger.

Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Rødt har i dag egne og frivillige lobbyregistre som fungerer helt utmerket. Det viser at dette er fullt mulig, og vi er trygge på at Stortinget kan utforme en praktisk, hensiktsmessig modell dersom man ønsker det. Vi kommer derfor til å stemme for femte visepresident Ingrid Fiskaas forslag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

Votering, se voteringskapittel