Stortinget - Møte torsdag den 1. februar 2024

Dato: 01.02.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 148 S (2023–2024), jf. Dokument 8:26 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:02:56]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Naomi Wessel om ivaretakelse av veteraner (Innst. 148 S (2023–2024), jf. Dokument 8:26 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg redegjøre kort for komiteens synspunkter i saken, og så for Høyres standpunkt.

Regjeringen har tidligere varslet tiltaksplan for oppfølging av veteraner. Denne tiltaksplanen skulle ifølge regjeringen lanseres frigjørings- og veterandagen 8. mai 2023. Komiteen har merket seg at planen dessverre ennå ikke er lansert, til tross for at det snart er åtte måneder siden dette var bebudet. Hensikten med tiltaksplanen skulle være å konkretisere målsettingene i veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet», som regjeringen Solberg la fram våren 2020 – for øvrig en veteranmelding Stortinget sluttet seg enstemmig til.

Tiltak som ivaretar anerkjennelse og oppfølging av veteraner, må kontinuerlig tilpasses og forbedres i lys av nye erfaringer. Derfor trenger veteranene denne tiltaksplanen, og derfor skylder regjeringen veteranene denne tiltaksplanen. Det er kritikkverdig at regjeringen ikke makter å levere en tiltaksplan innen de tidsfrister regjeringen selv har bestemt.

I statsbudsjettet for 2024 varslet regjeringen på side 132 at en ny tiltaksplan ville bli lansert ultimo 2023. Ultimo 2023 er passert med god margin. Snart hører også primo 2024 historien til, og planen glimrer fortsatt med sitt fravær. Det må være lov til å spørre: Hva skjer – eller hva er det som faktisk ikke skjer?

Regjeringen Solberg konkretiserte en tiltaksplan med ni punkter som en oppfølging av veteranmeldingen Stortinget har vedtatt. Det er oppfølging av disse tiltakene som fortsatt lar vente på seg. Dette forutsetter et engasjement og en ansvarliggjøring av flere departementer, med et proaktivt forsvarsdepartement i førersetet.

Ulike regjeringer har lagt fram veteranmeldinger der veteranorganisasjonene har bidratt på en konstruktiv måte. Det skjedde med veteranmeldingen som ble lagt fram i 2009, som ble fulgt opp av en egen handlingsplan som ikke ble lagt fram for Stortinget. Den har fungert godt. Det burde også være mulig å få til denne gangen, men det forutsetter et initiativ og en proaktiv rolle fra regjeringen og at den føler seg forpliktet på sine egne tidsfrister, ikke minst på det man har kommunisert til Stortinget i det siste statsbudsjettet.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Regjeringen har varslet en ny tiltaksplan for oppfølging av veteraner fra internasjonale operasjoner. Det kommer en ny tiltaksplan – en ny og styrket tverrsektoriell tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og deres familier før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner. Nasjonen Norge har uomtvistelig ansvaret for å ivareta dem vi sender ut, og deres familier. Det er det ingen uenighet om i denne sal.

Det er fra flere partier påpekt at regjeringen skulle ha lansert denne tiltaksplanen tidligere. Til det vil jeg si at god involvering av og samarbeid med veteranorganisasjonene i utarbeidelsen er en forutsetning for at vi får en god plan som sikrer det tverrsektorielle ansvaret, for ivaretakelse av veteraner og deres familier er et felles samfunnsansvar.

For tre måneder siden ble rapporten Helse, livskvalitet og hverdagsliv i norske veteranfamilier presentert. Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og har gitt viktig kunnskap i arbeidet med en ny tiltaksplan. Denne saken handler ikke om behovet og nødvendigheten av en ny tiltaksplan, men om man skal endre praksis når det gjelder tiltaksplaner og oppfølgingsplaner på veteranfeltet. St.meld.nr. 34 for 2008–2009, Fra vernepliktig til veteran – Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, ble lagt fram for Stortinget. Handlingsplanen som kom i 2011, og oppfølgingsplanen i 2014, ble kun behandlet av Solberg-regjeringen. Meld.St. 15 for 2019–2020, Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, ble lagt fram for Stortinget og behandlet høsten 2020. Regjeringens arbeid med ny tiltaksplan er både en konkretisering av Meld.St. 15 for 2019–2020 og en oppfølging av ambisjonene fra Hurdalsplattformen.

Det er ingen grunn til å endre etablert praksis. Når tiltaksplanen kommer og har fått virke en tid, vil det være naturlig at regjeringen kommer til Stortinget for å redegjøre om effekten av planen. Jeg vil takke alle dem som har bidratt i internasjonale operasjoner, og understreke ansvaret vi har for å ivareta vårt personell som sendes ut, og deres familier. Arbeiderpartiet ser fram til at regjeringen legger fram en ny og styrket tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og deres familier.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Deltakelse i internasjonale operasjoner bestemt av Stortinget er en viktig del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken. 100 000 norske kvinner og menn har siden 1947 tjenestegjort i over 100 internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler. De har alle kjempet for menneskerettigheter og demokrati. Alle har gjort en viktig jobb i tjeneste for Norge, men overgangen fra møtet med krig og sult i internasjonal tjeneste til en trygg hverdag når man kommer hjem, kan være stor. Jeg vil benytte anledningen til å takke dem som har bidratt i norske utenlandsoperasjoner.

Ivaretakelse og oppfølging av veteraner og deres familier er et felles samfunnsansvar på tvers av sektorer og departementer. Vi må vise dem som har tatt risiko på våre vegne, at vi setter pris på dem, at vi anerkjenner innsatsen og ivaretar den enkelte og deres familier. Samfunnet og vi som enkeltpersoner må gi den støtten og respekten veteranene fortjener. Forsvarets veteraner er erfarne soldater med praktisk erfaring fra krevende oppdrag. De er ikke bare viktige ressurser for Forsvaret; de har også mye erfaring og kompetanse som er verdifull for samfunnet. Det er gledelig at regjeringen allerede har prioritert midler til forskning på veteranfeltet, hvor både ivaretakelse av veteraner og det å nyttiggjøre seg deres kompetanse har vært et viktig tema.

St.meld. nr. 34 for 2008–2009, Fra vernepliktig til veteran – Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner, og Meld.St. 15 for 2019–2020, Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, ble lagt fram for Stortinget. Handlings- og oppfølgingsplanen som operasjonaliserte meldingene, ble ikke lagt fram for Stortinget som selvstendig dokument, og ble kun behandlet i regjering som følge av etablert praksis. Hurdalsplattformen synliggjør regjeringens ambisjon om å styrke veteranoppfølgingen og at regjeringen vil følge etablert praksis for handlings- og tiltaksplaner.

Vedtatte målsettinger fra veteranmeldingene skal operasjonaliseres og omsettes til konkrete tiltak. Det er det denne jobben dreier seg om. Regjeringens planlagte tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner vil berøre en rekke ulike temaer på tvers av sektorer, og det er svært viktig å sikre tverrdepartemental forankring.

Både finansiering av tiltaksplanen og eventuelle lovendringer som følge av planen vil selvfølgelig medføre at Stortinget blir orientert på egnet måte i årene som kommer. Det samme gjelder effekten av tiltaksplanen, når den har fått tid til å virke.

Det er svært viktig at veteranorganisasjonene blir involvert i prosessen fram mot framleggelse av ny tiltaksplan, og ikke minst at de skal være en del av evalueringen av planen, når det er naturlig.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Denne saka handlar om ein lenge etterlengta tiltaksplan for varetaking og oppfølging av veteranar. Saka er at veteranane våre, som har risikert liv og helse på oppdrag for Noreg, ikkje blir godt nok varetekne i dag.

Den gjeldande veteranmeldinga er frå 2020, altså under den førre regjeringa. Dagens regjering seier at tiltaksplanen dei no jobbar med, skal vera ei konkretisering av denne meldinga frå 2020, trass i at dagens regjeringsparti den gongen meinte at meldinga var vag og uforpliktande – ein karakteristikk SV er heilt einig i.

Den førre regjeringa konkretiserte meldinga med ein tiltaksplan som veteranorganisasjonane var veldig misfornøgde med. Det er nettopp påtrykket frå veteranorganisasjonane som er bakgrunnen for at det no skal koma ein ny tiltaksplan – sånn SV ser det, iallfall.

Det blir innvendt frå fleirtalet i komiteen – som ikkje støttar forslaget om å leggja fram denne tiltaksplanen for Stortinget – at det ikkje er vanleg praksis å leggja fram tiltaksplanar på veteranfeltet for Stortinget. Vel, det bør det kanskje bli, nettopp fordi oppfølginga av veteranane våre ikkje er god nok, og fordi ei forankring i Stortinget vil kunna gje truverd og legitimitet til ein sånn plan. På den bakgrunnen tek eg opp forslaget SV er med på.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi har over 50 000 veteraner i Norge. Det er kvinner og menn som har tjenestegjort i utlandet for staten, og som har kommet hjem – mange med skader, enten på kropp eller på både kropp og sjel. De fleste har også pårørende, familie og venner.

I mange år har vi i Rødt lyttet til veteranforeningene, hørt om den slette behandlingen de har fått etter hjemkomst, fremmet forslag i Stortinget og også fått flertall for å rette opp i noe av uretten som er begått mot veteraner fra ulike utenlandsoppdrag. Vi har jevnt over hørt om en langvarig, årelang kamp i motbakke for å få hjelp etter utført oppdrag.

Nå har vi fått ny informasjon om hvordan det står til med veteranene, og det kom etter at Stortinget behandlet den forrige veteranmeldingen. Vi ser at én av ti Afghanistan-veteraner sliter med psykiske belastningsskader, og at antallet er økende. Vi har også fått undersøkelser om veteranenes familier. Veteranforeningene forteller om en stigende misnøye med prosessen når det gjelder ny handlingsplan og tiltaksplan. Kjetil Bragstad i SIOPS forteller om et forsvarsdominert, lukket og hemmelighetsfullt arbeid, og de føler seg – sammen med de øvrige veteranforeningene – dessverre nedprioritert. De har sammen bedt Stortinget om å løfte behandling av tiltaksplanen inn i denne salen, for å gi den bredde, legitimitet og også demokratisk forankring. Det er hensikten med det forslaget Rødt har fremmet, som er til behandling i salen i dag.

Vi får høre at dette ikke er vanlig praksis, men iblant kan det være lurt å tenke nytt når tidligere praksis beviselig ikke har fungert optimalt. Derfor er det etter vårt syn ikke et godt nok argument at slik har vi alltid gjort det, og slik må vi alltid gjøre det. Nei, la oss tenke litt nytt, sammen, for å ivareta de menneskene som har ofret nesten alt i kamp og i strid, sendt ut av storting og regjering på militære oppdrag i utlandet. La oss få en demokratisk prosess og forankring av tiltakene for å ivareta dem som kommer hjem med skader, om de har mistet et bein av en veibombe eller sliter med store psykiske senskader.

Jeg skulle ønske at særlig Fremskrittspartiet og Høyre kunne begrunne grundigere hvorfor de ikke støtter vårt forslag, men bare slutter rekkene bak regjeringen. Jeg hadde håpet på andre takter derfra.

Guri Melby (V) []: Alle de tusenvis av menn og kvinner som har tjenestegjort på vegne av Norge, fortjener at vi gir dem den anerkjennelsen og den oppfølgingen de trenger. Regjeringen har sagt at den vil fremme en tiltaksplan for veteraner, men den har latt vente på seg. Den skulle ha kommet innen frigjørings- og veterandagen 8. mai i fjor. Vi kan jo håpe at den kommer innen årets frigjørings- og veterandag.

Hvis det var sånn at forsinkelsen skyldes veldig mye involvering, slik Arbeiderpartiet hevder i denne debatten, hadde det selvsagt vært én ting, men bl.a. Veteranforbundet SIOPS har sagt at prosessen i arbeidet med ny tiltaksplan har vært preget av unødvendig lukkethet fra Forsvarsdepartementet, korte innspillsfrister og en uklar rolle for de involverte organisasjonene.

SIOPS har videre påpekt at de opplever at det har vært lite reell involvering av andre relevante departement utenom Forsvarsdepartementet. Det er spesielt synd at de sier de har merket lite interesse fra et såpass relevant og viktig departement som Helse- og omsorgsdepartementet. Uttalelsene fra SIOPS, NVIO og 15 andre veteran- og arbeidstakerorganisasjoner fra 23. august i år er også veldig urovekkende. Der forteller organisasjonene at de opplever at veteranarbeid har blitt nedprioritert de siste årene. Sånn kan vi ikke ha det.

Veteraner har helseutfordringer vi som storsamfunn har et ansvar for å ta på alvor. Gjennom kartlegging vet vi, som det også har blitt referert til tidligere her, at så mange som én av ti veteraner fra krigen i Afghanistan kan ha psykiske skader. Dette er tall vi må ta på alvor. Jeg vil også understreke at god og solid veteranpolitikk ikke handler om veldedighet. Et godt system for ivaretakelse av veteraner vil være et direkte bidrag til Norges forsvarsevne. Det er fordi veteraner som får og har fått god og nødvendig oppfølging, kan bidra med sin kompetanse og sin erfaring inn i Forsvaret. Det trenger vi i en tid da personell er en knapp ressurs.

For å konkludere om Venstres standpunkt: Ivaretakelse av veteraner er et viktig ansvar som påhviler oss som storsamfunn, og derfor stemmer Venstre selvfølgelig for forslaget om at regjeringen skal legge fram en tiltaksplan for veteraner for Stortinget i løpet av 2023–2024-sesjonen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Anerkjennelse, og oppfølging av og respekt for den innsatsen veteranene gjør for land og folk, er avgjørende. Det er noe vi ser også nå: at det er viktig å ha den forståelsen og den innsikten i det viktige arbeidet de gjør for nettopp land og folk. Derfor er det ikke godt nok, verken de forsinkelsene og de mange månedene vi må vente, eller – ikke minst – det som har kommet fram i saksforberedelsene knyttet til involvering. Derfor er jeg også litt overrasket over at det nettopp blir brukt som et argument for hvorfor det har tatt tid, når de samme viser til at det har vært sviktende involvering. Det ønsker vi å utfordre litt tydeligere på.

Det er altså oppfølgingen av tiltakene som er det viktigste for oss, og ivaretakelsen av veteranene og familiene, som har ventet altfor lenge, og som så altfor mange ganger ramler mellom alle stoler og ender opp uten den nødvendige ivaretakelsen og oppfølgingen. Det er altså snakk om mer enn 100 000 kvinner og menn som i 75 år har stått i 100 land – som vi har hørt flere her har nevnt – med fare for sitt eget liv, og bidratt for vår felles sikkerhet, ofte under svært krevende oppdrag.

Vi venter derfor spent og vil igjen komme med en veldig tydelig oppfordring om å følge opp og involvere veteranorganisasjonene. Nå er det andre representanter som har vist til uttalelsen fra SIOPS, og det ønsker vi også å gjøre. Jeg er bekymret over de tilbakemeldingene som kommer fra flere av veteranorganisasjonene. Her er det mulig å sørge for at Hurdalsplattformen ikke bare blir ord, men faktisk handling, i en tid da nettopp dette feltet er så avgjørende.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er glad for at veteranpolitikken skaper interesse og engasjement. Anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et felles samfunnsansvar og noe regjeringen legger stor vekt på. Derfor har regjeringen også ønsket å legge fram en ny tiltaksplan for veteranfeltet, hvor vi vil fremme nye, konkretiserte grep for å utvikle veteranpolitikken videre.

Helt siden den rød-grønne regjeringen for om lag 15 år siden la fram St.meld. nr. 34 for 2008–2009, Fra vernepliktig til veteran, og fram til i dag har det skjedd mye bra i arbeidet med å ivareta veteranene våre. Likevel skal vi hele tiden se etter forbedringsområder og tiltak som kan styrke ivaretakelsen og anerkjennelsen.

For ganske få år siden la forrige regjering fram en ny stortingsmelding om veteranpolitikken. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen ønsker en ny tiltaksplan som følger opp ambisjonene fra Hurdalserklæringen, og som konkretiserer og operasjonaliserer den siste stortingsmeldingen.

Det betyr ikke at vi har ventet med nye tiltak til en sånn tiltaksplan blir lagt fram. For eksempel har vi allerede prioritert titalls millioner kroner til forskning på veteranfeltet over noen år. Forskning har vært ett av de områdene hvor styrket innsats har vært ønsket.

Det er ikke naturlig å legge tiltaksplanen fram for Stortinget i en egen stortingsmelding. Som nevnt ble det for få år siden lagt fram en sånn stortingsmelding, og en tiltaksplan er regjeringens ansvar som utøvende myndighet. Tiltaksplanen vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser, og det kan bli nødvendig med enkelte mindre lovendringer som følge av planen. Dette vil naturligvis bli lagt fram for Stortinget, og i så måte har også Stortinget innflytelse over veteranpolitikken mer løpende. I tillegg vil Stortinget bli orientert gjennom statsbudsjettet, på samme måte som med tidligere handlingsplaner.

Det har vært viktig for meg å ha veteranorganisasjonene tett involvert i arbeidet, og organisasjonene har vært tettere involvert enn det som er vanlig i sånne prosesser. Veteranorganisasjonene har fått en rekke anledninger til å gi innspill og kommentarer samt til å komme med forslag, muntlig så vel som skriftlig. Både jeg og andre i regjeringen har dessuten hatt flere møter med veteranorganisasjonene. Veteranorganisasjonene har også hatt jevnlige møter på høyt embetsnivå og på etatsnivå gjennom prosessen, og de har fått uttale seg om flere utkast til en veteranplan.

Jeg ser fram til å legge fram en ny tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteranene våre om kort tid. Viktige forslag og innspill fra organisasjonene vil være ivaretatt i planen som legges fram.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg påpeke at forskning på veteranfeltet startet med regjeringen Solberg.

Regjeringen har bidratt til å skape forventninger med de milepælene man har annonsert så tydelig i offentligheten, først 8. mai. Det hadde vært en fin anledning til å legge fram den tiltaksplanen. Det står i statsbudsjettet at dette skal komme i løpet av ultimo 2023. Da er det jo lov for Stortinget å undre seg over hvor hunden egentlig ligger begravet. Hva er årsaken til at man ikke klarer å innfri de forventningene man selv har skapt? Er ministeren fornøyd med den lederrollen Forsvarsdepartementet har tatt i dette arbeidet som er så viktig – som alle i sine innlegg har vært inne på? Strengt tatt dreier denne saken seg om noe annet.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg sa ikke at all forskning på veteranene startet med denne regjeringen. Det jeg sa, var at vi har gjort vesentlige tiltak for å styrke veteranforskningen. Noe av det første jeg gjorde etter at jeg ble forsvarsminister, var allerede i revidert budsjett i 2022 å legge inn en økning på mer enn 5 mill. kr til veteranfeltet. Vi har etter det lagt inn en betydelig tyngre satsing som styrker forskningen vesentlig, og det har vært etterspurt.

Så til framdriften: Det aller viktigste for meg er at vi klarer å legge fram en god veteranplan. En viktig forklaring på at vi har brukt mer tid enn det vi først så for oss, er at det har vært et ønske fra nettopp veteranorganisasjonene selv om å bruke mer tid, at vi ikke skulle forhaste oss, og at vi skulle sikre at vi hadde god dialog i arbeidet, og det har vi lagt vekt på.

Hårek Elvenes (H) []: Da må det være lov til å spørre hvilken milepæl man nå styrer mot. Eller for å sitere Gudmund Hernes' gjengivelse av Parkinsons lov: Er det slik at arbeidet «fyller den tid som er til disposisjon», og at man styrer mot en åpen sluttdato her? Jeg håper at så ikke er tilfelle.

I de tidligere veteranmeldingene har veteranorganisasjonene vært konstruktive bidragsytere. Man har hatt et tett samarbeid med dem. Nå har selvfølgelig en sak to sider, også denne, men det er urovekkende at veteranorganisasjonene er så tydelige på at samarbeidet i denne saken ikke har vært godt nok og er blitt dårligere. Da er mitt spørsmål til ministeren: Er han komfortabel med at veteranorganisasjonene føler at samarbeidsklimaet nå ikke er det det en gang var, og har ministeren, til tross for sektorprinsippet i den norske stat, noe synspunkt på hvorfor Helse- og omsorgsdepartementet ser ut til å være den bremsende innsatsfaktoren i dette arbeidet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg la merke til at representanten Hårek Elvenes hadde en ganske skarp tone i innlegget sitt. Det var jo sånn at den foregående regjeringen la fram en melding i 2020, og de så seg kort tid etterpå nødt til å komme med en tiltaksplan. Den var ganske kortfattet, og den ble ganske kraftig kritisert. Det er greit nok nå å etterlyse framdrift i Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens tiltaksplan, men det var altså med utgangspunkt i at vi så at det som var lagt fram fra forrige regjering knyttet til å konkretisere oppfølging av veteranpolitikken, ikke var godt nok. Det gjorde at vi kort tid etter regjeringsskiftet ville følge opp med ytterligere en tiltaksplan for å konkretisere det viktige arbeidet som må skje i utviklingen av veteranpolitikken.

Hårek Elvenes (H) []: Ja, den tiltaksplanen ble jo lagt fram ca. ett år etter at Stortinget behandlet veteranmeldingen. Nå er det altså gått tre år siden veteranmeldingen ble behandlet, og regjeringen Støre har ikke lagt fram en tiltaksplan. Da gjentar jeg mitt spørsmål som jeg reiste i sted, og som jeg ikke fikk svar på: Hvilken milepæl, hvilken sluttdato, styrer nå regjeringen mot for å få levert denne tiltaksplanen? Det er faktisk behov for den – det er veteraner som venter på den.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Hvorfor skulle det være nødvendig for regjeringen Støre å legge fram en ny tiltaksplan for veteraner så kort tid etter at Solberg-regjeringen hadde lagt fram sin? Det er et interessant spørsmål. Vel, den tiltaksplanen var ganske vag på de ni punktene som ble lagt fram, og vi har sett behov for å konkretisere det videre og følge opp de ambisiøse målsettingene regjeringen har lagt til grunn i Hurdalsplattformen. Det er utgangspunktet for at vi så kort tid etter en melding med tiltaksplan har valgt å sette i gang arbeidet med en ny tiltaksplan, og den vil bli presentert om kort tid.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi skal holde oss unna debatten mellom Høyre og Arbeiderpartiet om hvem som tidligere har gjort – eller ikke gjort – hva. Det viktigste for oss er hva som nå framover skjer av tiltak – når vi kan forvente oss at tiltaksplanen legges fram, og om det finnes en dato for det. Det kanskje viktigste er hvordan statsråd Gram tenker at en tiltaksplan fra regjeringen alene kan bygge opp igjen den tilliten og den legitimiteten det virker som er svekket hos veteranforeningene, som de har gitt uttrykk for.

Det er med andre ord todelt. Det første er det som Elvenes for så vidt snakket om: Når kan vi forvente denne planen? Det andre er forholdet mellom veteranforeningene og myndighetene – og legitimiteten og støtten og troen på de tiltakene som trengs.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, tar jeg sikte på å legge fram en ny tiltaksplan om kort tid. Jeg opplever at vi har hatt en omfattende dialog med veteranorganisasjonene, en rekke møter – substansielle møter, etter mitt syn – på politisk nivå og embetsnivå, og involvering i prosessen, allerede da den startet, med oppdraget til Forsvarets veteraninspektør.

I de dialogmøtene jeg selv har deltatt i, både med veteranorganisasjonene samlet og i tillegg i enkeltvise møter, synes jeg vi har hatt gode diskusjoner. Det har vært konstruktive innspill fra organisasjonene, og de har definitivt influert på sluttresultatet. Det betyr ikke at man får gjennomslag for alt man har ønsket. Det er en del ønsker fra veteranene som ikke vil bli fulgt opp i en ny tiltaksplan, men det er opplagt også slik at tiltaksplanen vil vise at veteranorganisasjonene har hatt innflytelse på arbeidet.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det vi siktet til, var det innspillet som kom fra SIOPS, NVIO, NOF og også Befalets Fellesorganisasjon, sammen med 13 veteranforeninger, som ba om å få løftet tiltaksplanen til behandling i Stortinget. Det vil som kjent ikke få flertall i dag. Det synes vi er synd, men vi håper at det nå er blitt tilstrekkelig flomlys på prosessen til at det kommer noe bra ut i den andre enden.

Vi håper også at det trekkes lærdom av prosessen til senere bruk. Hvis det skal være sånn at veteranforeningene verken føler seg ivaretatt eller er tilstrekkelig fornøyd når planen kommer, hva tenker da statsråden om prosessen etter det? Man skulle tro at alt vil være i skjønneste orden, men det er ikke sikkert at det blir sånn den dagen tiltaksplanen faktisk legges fram.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: La meg bare understreke at veteranorganisasjonene er utrolig viktige, de gjør et kjempegodt arbeid, og det ønsker jeg virkelig å understøtte. Det er likevel ikke slik at ulike interesseorganisasjoner skriver de ulike regjeringenes politikk på ulike områder. Det er etter en helhetsvurdering knyttet til et saksfelt, men i god dialog med de involverte, at en skal bringe fram forslag til politiske beslutninger. Det har vi lagt stor vekt på å få til.

Det er ulike syn på noen ting. Jeg vil ikke gå nærmere inn i utkastet til plan nå, men det vil være en rekke ting der som svarer ut, helt eller delvis, det organisasjonene har vært opptatt av, og det vil være noen spørsmål de ikke kommer til å være fornøyd med svaret på. Slik er det på mange saksfelt, og det vil det helt sikkert være på dette også.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) []: La meg starte med å si at de aller fleste veteraner er en ressurs for sine nærmiljø, for sine familier og for sine kolleger. De aller fleste veteraner trenger ikke omfattende psykisk og fysisk oppfølging etter at de har kommet hjem fra internasjonale operasjoner.

Som en av de få veteranene i denne sal som har tilbrakt betydelig tid i internasjonale operasjoner, kan jeg si at de fleste som forlater Forsvaret etter mangeårig tjeneste, ofte vil få det krevende fordi de kommer til å savne et fellesskap. Det jeg påpeker nå, kan virke litt underlig, men det er muligens litt overraskende hvor tette bånd man skaper under press og i krevende operasjoner.

Jeg har selv opplevd å komme hjem etter en krevende operasjon ute og få en telefon om at en kollega har valgt å sette en stopper for livet sitt – en ung kollega. Årsakene til det er for de fleste av oss fortsatt uvisse, men det jeg kan si, er at han iallfall ikke oppsøkte noen veteranforening. Tidligere kollegaer og familie var i begravelsen hans, og alle hadde et lite spørsmål om hvorfor det endte som det gjorde.

Det er for disse menneskene det haster med å få på plass en veteranmelding. Det er for disse familiene det haster med å få på plass en veteranmelding med tiltak som monner. Jeg observerer at statsråden er noe motvillig til å gi en dato for når en slik plan kan legges fram, eller når Stortinget kan forvente å få den til behandling, men jeg håper det blir raskt. Det beste kan ikke bli det godes fiende her. Vi må få på plass en plan som er gjennomførbar, og som kan bistå dem som trenger det.

Helt avslutningsvis vil jeg igjen påpeke dette: De fleste veteraner er en ressurs for sine nærmiljø, for sine kollegaer og for sine familier. Jeg vil takke alle veteraner og deres familier for den innsatsen de bidrar med, og de familiene som gir avkall på tid med sine kjære.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel