Presidenten [12:28:31 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [12:29:09 ] (ordfører for saken): Jeg
vil begynne med å takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid,
selv om det også i denne saken er litt ulike tilnærminger.
Saken vi behandler i dag, inneholder i hovedsak
to forhold. Det første som foreslås, er en forkorting av kontantstøtteperioden
med fire måneder, og deretter foreslår man en mer fleksibel ordning
for dem som tar ut permisjon med 80 pst. dekningsgrad, slik at de
ikke skal få mindre enn dem som tar kortere permisjonstid med 100 pst.
dekningsgrad. Familier med barn fra 13 til og med 19 måneder vil,
hvis forslaget blir vedtatt, kunne få kontantstøtte dersom man ikke
benytter fulltids barnehageplass med offentlig driftsstøtte. Det
er fire måneder kortere enn dagens ordning. At ordningen er kuttet
med fire måneder, begrunner regjeringen med at alle barn har rett
på barnehageplass fra de blir 20 måneder, og at det derfor ikke
er behov for de siste fire månedene.
Slik systemet er i dag, er det et økonomisk
insentiv til å velge 100 pst. dekningsgrad når man tar ut foreldrepenger.
Grunnen er at den samlede stønadsutbetalingen vil bli høyere med
100 pst. dekningsgrad enn med den på 80 pst. Foreldre som i dag
gjerne velger ulønnet permisjon, risikerer imidlertid en rekke negative
konsekvenser i form av reduserte rettigheter, og endringen med økt
fleksibilitet for dem med 80 pst. dekningsgrad vil utjevne denne
forskjellen.
Flere partier har her, som jeg sa, litt ulike
syn. Derfor vil jeg redegjøre bare for hva Fremskrittspartiet mener
i denne saken, og det er at vi ønsker å beholde kontantstøtten for
å gi familier valgfrihet i hverdagen og mulighet til å være hjemme
sammen med barnet sitt lenger. Samtidig erkjenner vi at det noen
ganger også har noen utilsiktede konsekvenser. Derfor er Fremskrittspartiets løsning
at kontantstøtten i framtiden burde gjøres avhengig av arbeidsinntekt,
slik at den styrker arbeidslinjen. Det vil være bra for alle de
familiene som mottar den. Vi er også opptatt av at man bør se på
endringer som kan gjøre det bedre for studentene, og vi fremmer derfor
i dag to ulike forslag når det gjelder dette.
Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har
alene og sammen med Høyre.
Presidenten [12:32:08 ]: Representanten
Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Mona Nilsen (A) [12:32:27 ] : I dag behandler vi to viktige
saker som vil bidra til å styrke likestillingen. Vi fjerner kontantstøtten
for barn over 20 måneder, og vi endrer foreldrepengeordningen, sånn
at den blir enda bedre. Det er en endring som nok vil synes på statistikken
om noen år, gjennom at færre vil ta ulønnet permisjon. Disse endringene
kommer i tillegg til en kraftig prioritering av barnehager, der
vi i to omganger har senket barnehageprisene. En familie med et
barn i barnehagen sparer over 17 000 kr hvert år fra august 2024, sammenlignet
med prisjustering av regjeringen Solbergs siste budsjett. I distriktene
er besparelsen ca. 23 000 kr hvert år.
Barnehagesatsingen og endringene som vedtas
i dag, gjør vi fordi vi ønsker at folk skal ha en raus og fleksibel
foreldrepengeordning, samtidig som de skal kunne komme ut i arbeid,
og fordi vi mener at barnehager er viktig for å gi barn en trygg
og god oppvekst og like muligheter.
Dagens foreldrepermisjonsordning er raus og
fleksibel. Man kan selv velge om man ønsker å ta ut 49 uker med
permisjon med 100 pst. foreldrepenger eller 59 uker med 80 pst.
foreldrepenger. Problemet til nå har vært at det har lønnet seg
å velge kortest permisjonslengde for deretter å ta ulønnet permisjon.
Tallene fra Nav viser at andelen mødre som tar ulønnet permisjon, har
økt dramatisk, fra 18 pst. i 2008 til 49 pst. i 2021. Vi tror at
det er en sammenheng mellom dette hullet i foreldrepengeordningen
og andelen som tar ulønnet permisjon. Derfor tetter vi gapet nå.
Det er kvinnene som taper pensjon når de velger ulønnet permisjon.
Så til kontantstøtte. Arbeiderpartiet mener
at kontantstøtten hindrer likestilling. Vi ønsker ikke å betale folk
for å være hjemme. Vi ønsker at flest mulig barn går i barnehage,
og vi er opptatt av at økonomi ikke skal være til hinder for deltakelse.
Det å gå i barnehage er viktig for inkludering, for integrering
og for å gi barn like muligheter. Derfor har vi senket barnehageprisene.
Derfor avvikler vi nå deler av kontantstøtten. For Arbeiderpartiet
er det første skritt på veien til å avvikle kontantstøtten.
Turid Kristensen (H) [12:35:27 ] : Jeg vil innledningsvis ta
opp dette med forlengelse av foreldrepengeperioden, noe Høyre støtter.
Det har vært klart uheldig at den innretningen vi har hatt, har
gitt insentiver til at foreldre har tatt ulønnet permisjon, med
de konsekvenser at de får færre rettigheter osv., som også saksordføreren
var inne på. Så dette er et godt grep vi ønsker å støtte.
Når det gjelder kontantstøtteloven og endringene der,
er Høyres primære politikk at vi ønsker å fjerne denne kontantstøtteordningen
og i stedet innføre en ventestøtte til dem som ikke får barnehageplass.
Men vi kommer til å støtte selve omleggingen av ordningen og ser
på det som et steg på veien at den nå forkortes.
Vi fremmer også et eget forslag i denne saken.
Arbeids- og velferdsdirektoratet uttrykker skepsis til at lovendringene
foreslås innført med virkning i løpende saker uten overgangsregler,
og det er en skepsis vi støtter. Det handler om at dette setter
en del familier i en ganske vanskelig situasjon. Hvis man ikke har
en form for overgangsregler eller er tydelig på at innføringen av endringene
i kontantstøtteloven skal gjelde for dem som har en stønadsperiode
som begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen, vil det kunne bli
store utfordringer.
En del av de innspillene vi har fått i forbindelse
med behandlingen av denne saken, kommer nettopp fra privatpersoner
som viser til at de allerede har fått innvilget permisjon hos sin
arbeidsgiver, der det er ansatt en vikar som ikke nødvendigvis bare
kan sies opp med kort varsel. Det betyr at arbeidstaker ikke har
muligheten til å gå tilbake til arbeid og blir stående uten både
lønnsinntekt og den kontantstøtten som man hadde belaget seg på
å få. Dette mener vi det må tas høyde for.
Så sier regjeringen at dette har vært varslet
i god tid. Ja, det ble varslet i forbindelse med f.eks. statsbudsjettet, men
jeg skulle likt å se den barnefamilien som sitter og blar seg gjennom
et statsbudsjett for å få med seg eventuelle endringer som er lagt
fram her. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke sendt ut noe
informasjon. De sier at de vil sende ut informasjon når dette blir
vedtatt på Stortinget, men det er etter Høyres mening altfor sent.
Det er allerede mange som sitter i klemma – om det er et parlamentarisk
uttrykk. Derfor fremmer vi sammen med Fremskrittspartiet et forslag
med en alternativ ordlyd til III, nettopp for å få tydeliggjort
at endringene i kontantstøtteloven bare skal gjelde i de tilfeller
der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen.
Margrethe Haarr (Sp) [12:38:46 ] : I Norge har vi en rekke
ordninger som skal støtte barnefamiliene og dekke deres behov. For
å nevne noe har vi en av verdens beste permisjonsordninger som sikrer
at både mor og far kan være hjemme med barnet sitt i løpet av barnets første
leveår. Alle familier får barnetrygd – som i løpet av de siste årene
har blitt økt – de får mulighet for barnehageplass, og det er kontantstøtte
for dem som ønsker å være hjemme litt lenger. Vi har gode og viktige ordninger
for familiene, ordninger det er behov for å vurdere med jevne mellomrom
– gir de den riktige støtten, slår ordningene rettferdig ut, er
det behov for å gjøre justeringer eller eventuelt innføre nye ordninger?
For Senterpartiet er det viktig at vi også
framover skal ha gode og treffsikre ordninger for familiene. Vi
har hatt en foreldrepengeordning som har hatt en skjevhet i fordelingen
mellom utbetaling ved uttak av 80 pst. og 100 pst. foreldrepermisjon.
Dette har bidratt til at det for mange økonomisk sett har vært gunstig
å ha en kortere permisjon og eventuelt ta ut ulønnet permisjon.
Her har det vært behov for en justering som gjør at disse to valgalternativene
er mer like økonomisk sett.
Jeg er glad for at vi har en regjering som
legger fram en justering som forlenger foreldrepengeperioden med 80 pst.
dekning. Dette vil være en god justering for barnefamiliene. Nå
vil ikke lenger familiene tape økonomisk på å velge en lengre permisjonstid
med sitt barn, og de vil ikke se seg nødt til å eventuelt ta ut
ulønnet permisjon, med de ulempene det medfører.
Det foreslås en justering av kontantstøtteperioden.
I dag kan barnefamiliene motta kontantstøtte fram til barnet er
24 måneder. Regjeringen foreslår nå å redusere den ordningen med
fire måneder. Det er fordeler og ulemper med kontantstøtten. En
fordel er at det kan gi mor eller far muligheten til å være litt
lenger hjemme med sine barn når de er små. Men ulempen er at ordningen
for noen har vært et insentiv til ikke å delta i arbeidslivet –
særlig for kvinner, og dermed er det også et likestillingsproblem.
Det er derfor viktig å finne en god balansegang med tanke på hvor
lenge man kan motta den ytelsen, for å kunne redusere noen av ulempene
med ordningen, men samtidig være med og sikre fordelene.
Kontantstøtten har også vært brukt som en økonomisk
kompensasjon til de familiene som ikke har fått barnehageplass.
I dag har alle barn rett til barnehageplass senest når barnet er
20 måneder, og ordningen vil i hvert fall bidra til at de vil få
kontantstøtte fram til de får plass. Det å sikre retten til barnehageplass
er et viktig tiltak for barnefamiliene, i tillegg til at det er
gunstig for barn å gå i barnehage. De fleste barn har det trygt
og godt i barnehagen, og det er en viktig arena for lek, samvær
og læring. Denne regjeringen har gjort det mye billigere å ha barn
i barnehage ved at man har senket maksprisen, og også visse steder
gjort det gratis.
Dette forslaget forlenger og sikrer at familien
har rett på enten kontantstøtte eller barnehageplass. Det er flere
som ønsker å fjerne kontantstøtten helt, men for Senterpartiet er
det viktig at vi beholder den ordningen.
Kathy Lie (SV) [12:42:06 ] : SV støtter regjeringens forslag
om begrensning i kontantstøtten og økning i foreldrepengeordningen
for dem som velger å ta ut permisjon med 80 pst. lønn. Vi mener
det er bra at vi nå utjevner den økonomiske forskjellen mellom dem
som velger permisjon med 80 pst. lønn, og dem som velger 100 pst.
lønn. Det er viktig for å redusere antall kvinner som tar ut ulønnet
permisjon og mister tilknytning til arbeidslivets ordninger.
SVs primære politikk er å avskaffe kontantstøtten helt.
Vi mener kontantstøtten er et hinder for integrering og likestilling,
og vi mener at barn har godt av å gå i barnehage så tidlig som mulig.
Men vi innser også at kontantstøtten er viktig for noen familier
i dag, fordi det ikke gis barnehageplass til alle barn samtidig
som permisjonstiden utløper. Vi anser heller ikke at kontantstøtten
fram til barnet er 19 måneder utgjør et stort likestillings- eller
integreringsproblem. Så har vi en god del ting å jobbe med framover
med tanke på når barn kan få barnehageplass, før vi kan fjerne kontantstøtten
helt.
Noen har løftet bekymringen for ikrafttredelsestidspunktet
for dem som allerede er inne i kontantstøtteordningen, har planlagt
dette og derfor ikke har søkt barnehageplass innen fristen 1. mars.
Vi velger likevel ikke å støtte Høyres forslag om å utarbeide en
overgangsordning. Vi mener at regjeringen ivaretar dette ved å foreslå
en hjemmel for overgangsregler som gir adgang til å gi nærmere overgangsregel
i forskrift ved behov. Vi forutsetter at departementet følger opp
dette om nødvendig.
Statsråd Kjersti Toppe [12:44:04 ] : Vi har ei veldig god foreldrepengeordning
i Noreg, som gjer det mogleg å kombinera det å gje omsorg til små
barn, samtidig som ein opprettheld kontakten med yrkeslivet. Foreldre
kan i dag velja mellom å ha permisjon i 59 veker med 80 pst. foreldrepengar
eller 49 veker med 100 pst. foreldrepengar. I dag er den samla utbetalinga
av foreldrepengar ulik om foreldra vel 80 pst. eller 100 pst. dekningsgrad,
og det er det ingen forståelege grunnar til – at ei samla yting
ved 80 pst. skal vera lågare enn ved 100 pst.
Regjeringa vil fjerna denne ugrunna forskjellen,
slik at foreldre ikkje lenger skal tapa foreldrepengar om dei vel
80 pst. utbetaling. Vi føreslår difor å forlenga foreldrepengeperioden
ved 80 pst. dekningsgrad med elleve stønadsdagar. Endringa er eit
viktig grep for å gjera ordninga meir fleksibel for barnefamiliane,
og ei forlenga foreldrepengeordning, med elleve dagar, vil òg bidra
for mor, som kan ønskja å amma, og det kan òg føra til at behovet
for ulønt permisjon vert noko redusert. Det er iallfall eit veldig
viktig omsyn at foreldre kan velja den permisjonsløysinga som passar
best for å yta god omsorg for barnet sitt, og som passar for familien
sin.
Kontantstønad gjev foreldre stønad slik at
dei enklare kan velja å yta omsorg for eigne barn lenger enn foreldrepermisjonen.
Regjeringa meiner at det er riktig å vidareføra kontantstønaden
for familiane med dei yngste eittåringane. Familianes behov for
sjølv å kunna yta omsorg er større når barna er små. Nokre ønskjer heller
ikkje barnehageplass før ei stund etter foreldrepermisjonen. Kontantstønaden
vil kunna gjera det lettare for familiane å velja det som passar
for dei.
Regjeringa har vurdert å innføra ein småbarnsstønad,
men har kome til at det er betre å gjera endringar i kontantstønaden
enn å innføra ei ny ordning som berre vil gjelda for få familiar.
Regjeringa føreslår at familiar med barn frå 13 til 19 månadar kan
få kontantstønad dersom barnet ikkje har fulltidsbarnehageplass
med offentleg driftsstønad. Det vil harmonera godt med retten til
barnehage, som i dag gjeld seinast frå barnet er 20 månader. Forslaget
vil gjera at alle familiar har krav på anten barnehageplass eller
kontantstønad. Eit mindretal i komiteen ønskjer at endringa ikkje
skal gjelda for dei som allereie har fått innvilga kontantstønad.
Det forslaget kan eg forstå, men eg meiner likevel at omsynet til å
ha eit likt regelverk for alle veg tungt i denne saka.
Presidenten [12:47:03 ]: Det blir replikkordskifte.
Turid Kristensen (H) [12:47:15 ] : Høyre har vært med på å
fremme et forslag som vi mener vil ivareta dem som er inne i ordningen
og ikke har hatt forutsetninger for å kunne forvente at en slik
endring vil kunne tre i kraft og ramme også dem. Vi har da med hjelp
fra departementet foreslått en endring i lovteksten for å ivareta
nettopp dem som kan risikere å få et kutt i sin kontantstøtteperiode
uten at de har vært klar over det.
SV sa nå i sitt innlegg at de i utgangspunktet
ikke kommer til å støtte det forslaget fordi det er lagt opp til at
det kan gis en forskrift, og at det er en forventning om at statsråden
vil ivareta dette i forskriftsbehandlingen. Det siste jeg hørte
statsråden si nå, er at det kommer hun ikke til å gjøre fordi man
prioriterer å få en lik lov for alle, både for dem som er inne i
ordningen, og for dem som ennå ikke har kommet inn i ordningen.
Vil statsråden bekrefte om dette vil kunne reguleres i forskrift?
Statsråd Kjersti Toppe [12:48:20 ] : Det som det ligg opning
for i lova, kan ein jo alltid vurdera, så det var ikkje slik ein
kan forstå det eg sa. Når vi har føreslått at det skulle vera ei
iverksetjing, sånn som det står, er det fordi vi meiner at dette
er noko som det eigentleg har vore stor debatt om alt frå då vi
tok dette opp i Hurdalsplattforma. Det har vore kjent at regjeringa
jobbar med ei endring i kontantstøtta. Vi er no i mars, og det kan
bli gitt veldig god informasjon til barnefamiliane sånn at dei kan
gjera endringar i forhold til at kontantstøtta vil bli borte for
dei eldste eittåringane.
Turid Kristensen (H) [12:49:22 ] : Ja, det har vært debatt
om dette, og man har kunnet forvente at det kommer endringer. Det
har også regjeringen gjennomført i flere omganger. Men man kan ikke
forvente at folk der ute skal tenke at det kommer endringer som
vil ramme dem når de er midt i perioden. Det at dette har vært varslet
i statsbudsjettet, mener jeg faktisk er å legge en for stor informasjonsinnhentingsbyrde
på den enkelte familie. Det er ikke mulig for disse å innrette seg
nå – selv om vi er i mars, dette nå kanskje blir mer kjent, og Arbeids-
og velferdsdirektoratet kan sende ut et brev – for de har, som sagt
i mitt innlegg, kanskje allerede fått en vikar på arbeidsplassen
de er på, og kan ikke tre tilbake.
Det kan ivaretas i en forskrift, men det statsråden
sa fra talerstolen, vil jeg gjerne ha bekreftet, for jeg tror det kan
ha betydning for om vi kan få et flertall for dette forslaget her
i dag. SV var tydelig på at de forventet at dette blir ivaretatt
i en forskrift. Vil statsråden i forskrift sørge for at dette blir
ivaretatt?
Statsråd Kjersti Toppe [12:50:28 ] : Då må eg få meir informasjon
om kva ein forventar skal koma ut av ei sånn forskrift, for det
har eg heller ikkje fått spørsmål om. Det som ligg i ei lov, er
jo mogleg å framføra, men då må eg òg få ein førespurnad om kva
ein forventar skal inn i den forskrifta. Viss det er slik at ein
ønskjer det som Høgre no føreslår, og er ueinig i den måten som
regjeringa har sett føre seg dette, må det iallfall koma tydeleg
fram kva som er føremålet med å bruka ei forskrift.
Presidenten [12:51:22 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutt.
Kathy Lie (SV) [12:51:47 ] : Jeg skjønte at det var litt forvirring
rundt hva jeg sa, men jeg sa egentlig bare det som står i en komitémerknad
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Der står det:
«Det er likevel for sikkerhets skyld
foreslått hjemmel for overgangsregler i endringsloven, og det er
adgang til å gi nærmere overgangsregler i forskrift ved behov. Disse
medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.»
Det er det som ordrett står i den innstillingen som vi har levert.
Grunde Almeland (V) [12:52:39 ] (komiteens leder): Jeg hadde
i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet i denne saken, først og fremst
fordi jeg mener forslaget fra regjeringen er godt, betimelig og
riktig og i tråd med det også Venstre har ment over tid, så i utgangspunktet
vil jeg stille meg bak det meste av det som bl.a. saksordføreren og
forslagsstillerne, altså regjeringspartiene, har uttrykt i saken.
Venstre har i selve innstillingen delt bekymringen som Høyre har
løftet her i dag, men vi har i innstillingen ikke valgt å gå for
det forslaget, fordi vi opplevde å bli tilstrekkelig betrygget av
regjeringen og statsråden både gjennom svarbrevet og gjennom den
dialogen vi har hatt i forbindelse med innstillingen.
Så må jeg si at jeg blir litt overrasket over
de signalene som kommer fra statsråden her i salen i dag, fordi
jeg opplever at man er ganske mye mer tilbakeholden enn det som
jeg opplevde at regjeringen i utgangspunktet var. Selv om Venstre
er helt enig i dette forslaget, er det klart for Venstre også at
man ikke kan forvente at barnefamilier tenker på hva slags potensielle
endringer det blir i de offentlige velferdsordningene i løpet av
mars, april eller mai, når man må søke barnehageplass innen 1. mars.
Det er noe høye forventninger å stille til barnefamilier. Det opplevde
jeg også at statsråden i utgangspunktet var enig med oss i, men
gitt de signalene som nå kommer fra statsråden, må Venstre melde
at vi kommer til å støtte dette forslaget fra Høyre, med mindre
vi får en ny bekreftelse fra regjeringspartiene om at de faktisk kommer
til å ivareta dette hensynet.
Turid Kristensen (H) [12:54:49 ] : Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet igjen, men jeg synes faktisk det er litt vanskelig
å få tak i hva statsråden nå egentlig formidlet i replikkordskiftet.
SVs representant Kathy Lie var oppe og pekte på at det som står
i innstillingen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er:
«Det er likevel for sikkerhets skyld
foreslått hjemmel for overgangsregler i endringsloven, og det er
adgang til å gi nærmere overgangsregler i forskrift ved behov. Disse
medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.»
Når det altså er uttrykt bekymring også fra
Arbeids- og velferdsdirektoratet om at dette rammer foreldre som
allerede er inne i sin kontantstøtteperiode, at de vil få et kutt,
og at de kan risikere å stå uten arbeidsinntekt og uten kontantstøtte,
kan ikke jeg forstå annet enn at det her ligger at det skal gis
overgangsregler i forskrift, fordi det er behov. Nå så jeg at statsråden
tegnet seg rett etter at jeg hadde gjort det, og jeg vil gjerne
igjen be statsråden om nå å være helt tydelig på om den gruppen som
vi har snakket om, som det står i klartekst i vår alternative lovtekst,
vil bli ivaretatt.
Jeg tror ikke det er nødvendig å peke på at
man må få vite hva man har ønsket regulert i en forskrift. Det står ganske
tydelig i denne innstillingen, og det er altså at den kun skal gjelde
for de tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen,
som er varslet tidligere fra regjeringen skal være 1. august. Jeg
håper at statsråden kan være helt tydelig på det, for det tror jeg vil
ha en betydning for hvordan partiene vil stille seg til dette i
avstemningen i dag.
Statsråd Kjersti Toppe [12:56:59 ] : Dei opplysningane iallfall
eg har fått via departementet, er at alle som er inne i kontantstøtta
no, allereie har fått beskjed om at desse endringane vil kunna koma,
og at det ligg an til det. Eg har òg fått informasjon om at Nav
sende ut beskjed om desse moglege endringane før fristen for barnehage
gjekk ut 1. mars, og at det no – etter vedtaket her – skal sendast
ut meir informasjon. Det er bakgrunnen for at eg ikkje har problematisert
dette så mykje. Saman med den andre generelle debatten som har vore om
kontantstøtta, meiner eg at det har vore eit godt grunnlag for barnefamiliane
for å gjera sine val. Likevel har ein i lova for sikkerheits skuld
– som det òg står i merknadene her – føreslått ein heimel for overgangsreglar
i denne endringslova, og at det kan gis nærare overgangsreglar i
forskrift ved behov. Sjølvsagt vil vi bruka den, om vi ser at det
på tross av all den informasjonen som er gitt, likevel er eit problem
for mange. Det kan vi òg ha dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet
om. Det er slik at Stortinget stemmer for dei forslaga som dei ønskjer
å stemma for, men det eg seier no, er iallfall grunnen til at vi
har lagt fram denne saka på den måten vi har gjort.
Silje Hjemdal (FrP) [12:59:04 ] : Debatten utvikler seg på
en litt spesiell måte her i salen, og jeg må si at jeg reagerer
lite grann som saksordfører. Med det lille forbeholdet om at noe
ikke har forsvunnet på veien – det har vært mye rot med det nye
mailsystemet – kan jeg ikke huske at en del av de tilleggsopplysninger
som statsråden kom med nå, så sent i debatten, er sendt komiteen.
Jeg synes også det er litt uheldig at når komiteen egentlig har
hatt en ganske klar oppfatning om hva som lå i dette – trodde jeg
– da vi avga saken, viser det seg nå å være noe ganske annet.
Jeg håper i hvert fall at en del partier vil
tenke seg nøye om før voteringen i dag, da det helt tydelig i løpet av
debatten her i dag nå framkommer at realiteten i saken er noe ganske
annet enn det jeg forsto at man var enige om i komiteen og i avgivelsen.
Jeg vil da oppfordre samtlige partier til å støtte forslaget fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [13:00:30 ]: Representanten
Turid Kristensen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Turid Kristensen (H) [13:00:44 ] : Jeg vil støtte det saksordføreren
var oppe og sa, for verken komiteen eller saksordføreren har fått
de opplysningene som statsråden nå oppga fra talerstolen om at departementet har
forsikret seg om at disse har fått beskjed, og at Nav har sendt
ut et brev. Så sent som 13. mars skriver statsråden fra departementet
ingenting om dette, annet enn at Arbeids- og velferdsdirektoratet
vil sende ut informasjonsbrev om lovendringen, altså i tråd med
det proposisjonen har oppgitt, og i tråd med de bekymringene som
direktoratet har formidlet.
Jeg synes i hvert fall det er veldig underlig
at dette ikke ble formidlet i brevet vi fikk fra statsråden 13. mars, altså
for noen få dager siden, når det var helt åpenbart at det var dette
som var bekymringen, at disse ikke var informert. Nå er det noen
timer igjen til votering, og jeg vil oppfordre statsråden til å
sørge for at departementet sender oss dokumentasjon om at denne
informasjonen er gitt dem det gjelder.
Presidenten [13:01:52 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel