Presidenten
[13:21:58 ]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Heidi Greni (Sp) [13:22:33 ] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse
av asylmottak i tredjeland, der det i forslagene bes om at regjeringen
inngår et samarbeid med Danmark og Storbritannia om mottak i utlandet.
Komiteen har også behandlet liknende forslag tidligere, som i Innst.
40 S for 2022–2023. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige
høringsinnspill. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i saken.
Komiteens flertall
støtter ikke forslagene, de får kun støtte fra Fremskrittspartiet.
Komiteens flertall
viser i innstillingen til at over hundre millioner mennesker er
på flukt i verden, at Norge har en forpliktelse etter flyktningkonvensjonen
til å beskytte folk som trenger beskyttelse, og at det må legges
til rette for å hjelpe flere mennesker på en best mulig måte. Det
kan gjøres både ved å ta imot flyktninger til Norge og ved å hjelpe
dem i nærområdene.
Jeg går ut fra
at de ulike partiene vil redegjøre for sitt syn, og jeg vil videre
redegjøre for Senterpartiet og Arbeiderpartiets syn i saken.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet mener vi må være åpne for nye løsninger på migrasjonsutfordringene, men
det er viktig at nye initiativ skjer i tett samarbeid med flere
europeiske partnere, innenfor internasjonale konvensjoner og at
våre menneskerettslige forpliktelser følges. Et bredt internasjonalt
samarbeid er viktig. Det at gjeldende asylordning også blir brukt
av folk uten beskyttelsesbehov, er en utfordring som krever internasjonale
løsninger. Norge har uttrykt støtte til forslagene i migrasjons-
og asylpakten om å styrke asylhåndteringen, bl.a. ved å etablere
en innledende prosedyre for å skille personer som hevder å ha beskyttelsesbehov,
fra øvrige migranter som ankommer på uautorisert måte, og sørge
for hurtig retur ut av Schengen-området for dem som ikke har rett
på beskyttelse.
Regjeringspartiene
vil altså ikke støtte Dokument 8:56 om opprettelse av asylmottak
i tredjeland. Verken modellen til Danmark eller modellen til Storbritannia er
en enkel løsning på disse store utfordringene. Å inngå avtaler med
andre land om asylsaksbehandling og opphold utløser en rekke juridiske,
økonomiske og praktiske utfordringer. Det faktum at verken Danmark
eller Storbritannina har iverksatt ordningen, viser hvor utfordrende
dette er.
Her må vi som
land fortsette å delta i internasjonale samtaler om migrasjonsspørsmålet
og søke løsninger som ivaretar både den enkeltes rett til beskyttelse
og hver enkelt stats behov for kontroll over innvandringen.
Mari Holm Lønseth (H) [13:25:54 ] : Det er nå rekordmange mennesker
på flukt, over 100 millioner. Flere steder i verden pågår det alvorlige
konflikter og humanitære katastrofer som gjør at stadig flere dessverre
lever under ulevelige forhold.
De fleste menneskene
som er på flukt, er det i eget land, men stadig flere forsøker å
ta seg til andre deler av verden. I fjor søkte f.eks. i overkant
av én million mennesker asyl i Europa, og ankomstene øker. Dette
er mennesker som som regel har måttet legge livet sitt i hendene
på kyniske menneskesmuglere, og har brukt store ressurser på å komme
seg til Europa. Det viser oss også at dagens asylsystem har store
mangler. Mange av dem med ressurser kommer f.eks. til Europa etter
å ha satt livet sitt i fare, mens mange av dem som har et ekstremt
stort hjelpebehov, er igjen i nærområdene. Land i Europa bruker
store ressurser på mottak og integrering av flyktninger, selv om
ressursene kunne ha bidratt til at vi hjalp enda flere i nærområdene.
La meg slå det
klart fast: Norge har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt.
Vi skal og bør fortsatt ta imot flyktninger til Norge, men vi må
også stille oss spørsmålet: Hvordan klarer vi å hjelpe flest mulig
på en best mulig måte? Når vi ser at dagens system ikke fungerer
godt nok, må vi også se på hvordan vi kan sørge for at systemet
fungerer bedre. Da har vi som folkevalgte et ansvar for å forsøke
å finne nye måter å løse de store migrasjonsutfordringene i verden
på.
Høyre mener at
ulike former for beskyttelse i tredjeland faktisk er en løsning
som kan bidra til at vi hjelper flere på en bedre måte. Det kan
f.eks. være knyttet til asylmottak i tredjeland, hvor et tredjeland
har ansvar for å gi beskyttelse til dem som trenger det. Det kan
også være et samarbeid om håndtering av migrasjonsstrømmer, sånn
som f.eks. EU jobber med. Ulike ordninger bør utforskes på en god
måte, og det er selvfølgelig viktig at det er i tråd med menneskerettighetene.
Det er et langt
lerret å bleke. Dette er ikke en utfordring vi løser i morgen, men
vi løser den iallfall ikke hvis man ikke begynner å ta tak i det
og utreder mulighetene for å få på plass denne formen for løsninger,
som faktisk kan forbedre flyktningpolitikken og migrasjonspolitikken
i stor grad.
Høyre fremmer
ikke noen egne forslag i denne saken. Vi har tatt initiativ i en
lignende sak, den vi behandler etterpå. Jeg henviser da til forslagene
Høyre fremmer om å utrede ordningen med asylmottak i tredjeland, som
blir behandlet i neste sak.
Erlend Wiborg (FrP) [13:28:57 ] : Rundt 110 millioner mennesker
er på flukt rundt i verden. Vi ser forferdelige menneskelige lidelser
som følge av naturkatastrofer, krig og forfølgelse. Vi ser også
forferdelige lidelser blant mange som ønsker å komme til Europa
og Norge, som utnyttes av kyniske menneskesmuglere på veien. Tusenvis
av mennesker dør på sin ferd over Middelhavet.
Det asylsystemet
vi har i Norge og Europa i dag, ble laget for en helt annen tid.
Da var tanken at en og annen sovjetisk dissident kunne få opphold.
Tankene var ikke at asylsystemet skulle håndtere folkeforflytninger
i millionklassen. Europa har vel rundt 8 pst. av verdens befolkning,
men 80 pst. av verdens asylsøkere. Det viser at systemet ikke virker.
Vi ser også at
veldig mange av dem som kommer, ikke er de som har størst behov
for beskyttelse. I veldig stor grad er det mange velferdsmigranter,
altså folk som ønsker et bedre liv materielt sett, som kommer, mens
de som har størst behov, ikke har mulighet å betale kyniske menneskesmuglere
enorme summer for å reise kvarte jordkloden rundt.
Det systemet Fremskrittspartiet
i flere tiår har tatt til orde for, og som vi behandler her i dag,
handler om at de som kommer, da skal sendes til et tredjeland Norge
har inngått avtale med. Der skal de bo mens søknaden behandles.
De skal få skole, de skal få helsehjelp, og de skal være trygge.
Hvis de får opphold, får de opphold i det landet vi har inngått
tredjeavtalen med, og hvis de får avslag, skal de sendes tilbake
til hjemlandet sitt. Den modellen vil sørge for at de som har behov
for beskyttelse, får det, men det vil selvfølgelig ikke være like
attraktivt for velferdsmigranter. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet
har stått for dette i mange år. Nå ser vi at Danmark, Storbritannia
og Italia har kommet etter. Vi ser også at dette nå diskuteres i
Tyskland, men i denne sal velger samtlige andre partier i denne
saken å stemme ned Fremskrittspartiets forslag. Det synes jeg er
synd, men jeg er helt sikker på at dette forslaget kommer til å bli
vedtatt – dessverre tar det noen år.
Jeg tar opp forslaget.
Presidenten
[13:32:03 ]: Representanten Erling Wiborg har teke opp det
forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:32:19 ] : Når eg les dette forslaget
frå Framstegspartiet, spør eg meg: Kor går grensa for å lage interneringsleirar
som får ein karakter av å vere folkerettsleg problematiske? Kven
har jurisdiksjonen? Korleis skal ein kontrollere det? Sjølve ideen
om å opprette asylmottak i andre land og internere asylsøkjarar
der, betalt av Noreg, meiner eg fort nærmar seg ein praksis som
er tvilsam. Eg fryktar at menneske blir fråtekne grunnleggjande
fridom og menneskerettar i slike opplegg. Kan vi stå inne for ein
sånn praksis?
Noko som undrar
meg litt i denne saka, er at det er beskrive som om beskyttelse
i nærområde er eit nytt verkemiddel for å førebyggje at folk flyktar.
Det er dette arbeidet vi har vore med på i over 60 år, gjennom FNs høgkommissær
for flyktningar. Kva er det Høgkommissæren for flyktningar gjer?
Jau, ein organiserer og gjev grunnleggande naudhjelp i samarbeid
med ei rekkje humanitære organisasjonar for å prøve å gje menneske eit
verdig liv i ei krise. Høgkommissæren arbeider med å stabilisere
situasjonen, for så å prøve å finne praktiske løysingar for vegen
vidare, i lag med dei det gjeld, og i det landet der folk er. Organisasjonen
har stor kompetanse og lang erfaring med for det første å finne
ut om menneske kan sendast tilbake til landet dei kom frå, og dernest
om det mogleg å finne brukbare løysingar i nabolanda. Hovudprinsippet
er å prøve å hjelpe folk til å hjelpe seg sjølve, først og fremst.
Så er det ei gruppe
som det ikkje finst andre løysingar for, med tanke på beskyttelse
i tredjeland. Det er dei som får status som kvoteflyktningar, fordi
det ikkje er mogleg å gje vern der dei er, eller i nærområdet.
Det er bra at
Framstegspartiet er bekymra for alle som druknar i Middelhavet,
og som lir, men viss det er eit reelt ynske om å gjere noko med
det, er det ganske enkelt: Styrk finansieringa av arbeidet til FNs
høgkommissær for flyktningar og ta imot kvoteflyktningar vi er oppmoda
til å ta imot. Noreg må vere med på å styrkje dette enormt viktige
arbeidet, særleg i den krisa som vi har framfor oss, for den brutale
realiteten er at dette arbeidet står i fare for å rakne dersom land
som Noreg blir meir innovervende og sjølvopptekne.
SV støttar ikkje
dette representantforslaget frå Framstegspartiet om å opprette norske
asylmottak i andre land. Vi meiner vegen å gå er å støtte opp om
det arbeidet som allereie finst, i regi av FNs høgkommissær for flyktningar,
og så sørgje for at det ikkje manglar ressursar til å gjere ein
god jobb i krisetider, også her heime, med å behandle dei søknadene
som det er vårt ansvar å behandle.
Tobias Drevland Lund (R) [13:35:23 ] : Det kommer vel ikke
som en veldig stor overraskelse at Rødt er mot representantforslaget
fra Fremskrittspartiet her i dag. Én ting Fremskrittspartiet likevel
har rett i, som de skriver både i merknadene og i selve forslaget,
er den virkeligheten at over 100 millioner mennesker er på flukt
i verden i dag. Det er et veldig stort antall mennesker, altfor
mange mennesker, menneskers liv som blir preget av krig, konflikt,
klimaendringer og forfølgelse. Men de står ikke alle sammen og banker
på Europas eller Norges dør. Faktisk er det slik at de aller fleste
flyktningene lever i det globale sør, og tall fra FNs høykommissær
for flyktninger viser at tre fjerdedeler av disse bor i lav- og mellominntektsland.
Det er derfor ikke rike land som Norge som bærer den tyngste børen
ved den globale flyktningkrisen. Som Norsk Folkehjelp skriver i
sitt innspill til saken:
«De aller fleste krigene i verden
utspiller seg i fattige land, og det er i all hovedsak fattige naboland som
bærer den største byrden knyttet til å huse flyktninger. Å etablere
asylmottak i tredjeland vil medfører en ytterlige byrde for fattige
land som allerede har store politiske og økonomiske utfordringer.»
Rwanda blir ofte
av forslagsstillere, eller støttespillere, som ønsker å etablere
asylmottak i tredjeland, pekt på som et egnet sted å ha et slikt
asylmottak. Men som vi vet, er flere land i verden, deriblant Rwanda,
i en autoritær utvikling på vei mot dårligere levesett og styresett, og
menneskerettighetene er under stadig større press. Så hvordan dette
skal ivaretas, er for meg ganske uklart. En analyse fra FNs høykommissær
for flyktninger viser til at den avtalen som Storbritannia i sin
tid inngikk med Rwanda, ikke møtte internasjonale juridiske standarder knyttet
til asylsøkeres rett til å få en rettferdig asylprosess, og avtalen
brøt med byrdefordelingsprinsippene som gjaldt innenfor asylkonvensjonen.
Det vil derfor,
etter Rødts syn, være en ufattelig markering av mangel på solidaritet
om rike land som Norge og andre steder i Vesten skal begynne å betale
seg ut av problemene og huse asylsøkere og flyktninger andre steder
i verden. Det vi heller burde gjøre, er å føre en mer solidarisk,
mer rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, ta initiativ til brede
løsninger på tvers av land. Dette må skje internasjonalt. Det er
ingen kvikkfiks på disse store utfordringene som vi vet møter oss.
Vi må også sikre
tryggere ruter for flyktninger, slik at man kommer seg unna og ikke
blir offer for menneskehandel, vold og tortur, som mange møter på
veien.
Til slutt: Norge
og Europa må ta imot flere kvoteflyktninger, som er den mest rettferdige
og beste måten å sørge for en rettferdig byrdefordeling på, men
der ser man at utviklingen også går feil vei.
Rødt kommer til
å stemme imot forslagene.
Statsråd Emilie Mehl [13:38:47 ] : I Representantforslag 56 S
for 2023–2024 ber forslagsstillerne om at regjeringen kommer til
Stortinget med forslag om å opprette asylmottak i utlandet, og at
man inngår samarbeid med Danmark, Storbritannia eller Italia for
eventuelle felles løsninger. Jeg mener Stortinget bør stemme imot forslaget.
De store utfordringene
på migrasjonsområdet må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Samarbeid med tredjeland er ett viktig tiltak, i tillegg til nye løsninger
på migrasjonstilstrømmingen mot Europa. Jeg vurderer fortløpende
aktuelle løsninger for å sikre kontroll over innvandringen, i tråd
med internasjonale forpliktelser, herunder følger vi med på løsningene
som Danmark, Italia og Storbritannia vurderer.
Det er et problem
at gjeldende asylordning blir brukt av mange mennesker som ikke
har et beskyttelsesbehov. For å motvirke det har EU vedtatt nye
regelsett for å få bedre kontroll med ankomstene til Europa, sørge for
rask retur av personer uten lovlig opphold og redusere sekundærmigrasjon
innad i Europa – herunder til Norge. En innledende prosedyre for
å skille personer som har beskyttelsesbehov, fra øvrige migranter
er foreslått.
Norge har allerede
hurtigprosedyrer, bl.a. for antatt åpenbart grunnløse asylsøknader
og adgang til å nekte realitetsbehandling når asylsøkere kommer
fra eller via trygge land.
Også andre allerede
innførte tiltak i EU, som å varsle andre medlemstater om at det
er fattet et returvedtak i en sak, bidrar til en mer effektiv felles
returpolitikk.
Returpolitikk
er høyt på den politiske agendaen i EU, og diskusjoner om effektiv
returpolitikk pågår i mange fora Norge deltar i.
Medlemmene fra
Fremskrittspartiet viser til at å ta imot migranter og eventuelt
innvilge opphold i Norge sender signaler som setter mennesker i
fare. Jeg vil understreke at for regjeringen er det viktig at Norge
opererer i tråd med internasjonale konvensjoner, herunder ivaretar
retten til å søke asyl. Det er likevel ikke til hinder for at vi
kontinuerlig ser etter tiltak som bidrar til at færre mennesker
risikerer livet for drømmen om Europa.
Regjeringen følger
politikk- og regelverksutviklingen både i EU og i andre land tett
og vurderer om dette tilsier endringer i Norge.
Presidenten
[13:40:58 ]: Det vert replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [13:41:10 ] : Regjeringen er veldig opptatt
av at man skal kunne bruke den muligheten man har til å sende tilbake
asylsøkere som kommer via trygge tredjeland utlendingen selv har
vært i før de kommer til Norge. Det er selvfølgelig en mulighet Høyre
også støtter at må benyttes i stor grad der det er mulig, men jeg
forstår ikke helt hvorfor det at man er for det, er en erstatning
for at man kan hjelpe personer ved å gi omplassering også til andre
trygge tredjeland utlendingen ikke har vært i før de kom. Det kunne
ha ført til at vi kunne ha hjulpet enda flere, på en mye bedre måte
enn hva vi får til i dag.
Det er klart at
dagens asylsystem har store hull og mangler som det å stå fast på
status quo, ikke løser. Det er det samme Arbeiderpartiet tok til
orde for i forrige periode. Også stortingspresidenten har tidligere
vært en tilhenger av den formen for asylmottak i tredjeland.
Mitt spørsmål
er egentlig: Hvorfor ønsker ikke regjeringen å utforske muligheten
for asylmottak i tredjeland?
Statsråd Emilie Mehl [13:42:11 ] : Det er så langt ingen åpenbar
god løsning når man snakker om en eventuell mulighet for asylmottak
i tredjeland. Det som synes å være mest reelt av sånne type løsninger,
er den avtalen som er inngått mellom Italia og Albania. Andre løsninger
har bl.a. blitt stoppet i retten, f.eks. Storbritannias forsøk knyttet
til Rwanda, etter det jeg kjenner til.
I Norge mottar
vi ganske få asylsøkere, og vi har også svært få ubegrunnede søknader.
Vår geografiske plassering gjør at vi får asylsøkerne enten via
lovlige kanaler, som f.eks. Schengen-visum, eller at det er sekundær
migrasjon innad i Europa.
Selv om det kunne
vært en signaleffekt at asylsøkerne risikerer å bli sendt til et
tredjeland, kan det også være sånn at hvis et land som er bundet
av Dublin-reglene – enten det er oss eller andre – innfører asylmottak
i utlandet, så kan det fjerne muligheten vår til å returnere innenfor
Dublin-ordningen, fordi man ikke kan være sikker på at asylsøkerne
får en tilstrekkelig rettssikker asylvurdering.
Mari Holm Lønseth (H) [13:43:16 ] : Statsråden sier at det
ikke er noen åpenbar god løsning som ligger på bordet, men det er
heller ingen åpenbar god løsning bare å fortsette som vi gjør i
dag. Det er millioner av mennesker som legger på flukt, og flere
tusen som også dør i forsøket på å komme til Europa, og vi klarer
ikke klarer å hjelpe flere på en effektiv måte, som vi kunne ha
gjort hvis vi iallfall hadde utforsket muligheten og begynt å jobbe
for et system hvor man også fikk beskyttelse i tredjeland.
Argumentasjonen
for at statsråden ikke vil gjøre dette, er egentlig primært knyttet
til ankomstene til Norge, men Høyre tar til orde for at vi ser på
muligheten for asylmottak i tredjeland primært for at vi skal klare
å hjelpe flere av de menneskene som er på flukt i verden. Det er
100 millioner mennesker på flukt. Vi har et ansvar for å prøve å
gjøre noe annerledes, ikke bare stå fast på politikken sånn den
har vært, av hensyn til at systemet er rigget sånn det er i dag.
Jeg opplever ikke
egentlig at det er et svar på spørsmålet om hvorfor regjeringen
ikke vil ta et initiativ til også å koble seg på andre land for
å hjelpe flere mennesker som er på flukt i verden i dag.
Statsråd Emilie Mehl [13:44:18 ] : Her blandes det litt forskjellige
ting, sånn jeg oppfatter spørsmålet til representanten. Det er ganske
mange ting Norge gjør for å hjelpe mennesker som er på flukt, som
ikke handler om asylmottak i tredjeland. Det er ikke sånn at man bare
lukker øynene og fortsetter med alt det vi har gjort før i tiden.
Blant annet jobber
Senterparti– Arbeiderparti-regjeringen med en solidaritetspott under
Utenriksdepartementet som nettopp skal gå til å bruke midler på
tiltak i forskjellige land som huser f.eks. store flyktningbefolkninger,
internt fordrevne og andre migranter. Vi tar imot overføringsflyktninger
gjennom UNHCR. Vi satser på politisamarbeid for å avdekke grensekryssende
kriminalitet og menneskesmugling. I tillegg har det også nå akkurat
skjedd en utvikling i EU hvor man kommet videre med regelverksutvikling,
bl.a. for å sørge for bedre og mer retur. Retur er noe Norge er
veldig opptatt av at vi må lykkes med for å stoppe migrasjon inn
til Europa.
Erlend Wiborg (FrP) [13:45:26 ] : Statsrådens svar på de utfordringene
vi har i innvandrings- og integreringspolitikken, er som oftest
å stemme ned alle mulige forslag og ikke ønske å ha en reell debatt
om løsninger, men vise til EU og si at dette er noe EU diskuterer,
dette er noe EU vedtar. Er det sånn at det er EU som skal styre norsk
innvandrings- og integreringspolitikk?
Statsråd Emilie Mehl [13:45:58 ] : Nei, det er det ikke.
Erlend Wiborg (FrP) [13:46:03 ] : Ut fra det svaret statsråden
nå ga – og statsråden, Senterpartiet og for så vidt Arbeiderpartiet
har gjentatte ganger stemt imot asylmottak i tredjeland når Fremskrittspartiet
har fremmet det, samtidig som vi vet at deres partifeller i andre
europeiske land, bl.a. Danmark, er blant dem som har ivret mest
for dette, og vi også vet at flere av deres partifeller ellers i
EU har ivret veldig for dette: Er det sånn å forstå at hvis EU innfører
asylmottak i tredjeland, vil Senterpartiet i Norge snu og følge
EU og være for asylmottak i tredjeland?
Statsråd Emilie Mehl [13:46:56 ] : Vi er ikke bundet av det
EU gjør på akkurat det området representanten spør om – heldigvis.
Senterpartiet og regjeringen ønsker ikke at Norge skal være medlem
i EU, men vi følger selvfølgelig med på det som skjer i Schengen-landene og
EU-land – og andre land, for så vidt – fordi det er relevant for
hvordan utviklingen er på migrasjonsfeltet her hos oss.
En utfordring
nå – og det handler egentlig ikke om Norge – er at vi har personer
som kommer hit som kanskje må returneres, men flere land i EU og
Schengen må også ta et større ansvar for f.eks. retur og yttergrensekontroll,
og vi er helt nødt til å samarbeide for også å forhindre uønsket
migrasjon til Norge.
Erlend Wiborg (FrP) [13:47:45 ] : Jeg hører hva statsråden
sier, men jeg ser også hva statsråden gjør. Så langt har ikke statsråden
gjort nevneverdige tiltak for å løse utfordringene. Statsråden og
regjeringen har hele tiden vist til EU.
Da har jeg lyst
til å stille spørsmålet på en annen måte. Kan statsråden vise til
ett eneste eksempel innenfor innvandrings- og integreringsfeltet
der dagens regjering har gått imot EU?
Statsråd Emilie Mehl [13:48:17 ] : Vi har f.eks. blitt forespurt
om å hente flyktninger som kommer fra båter i Middelhavet, som vi
ikke har en plikt til å ta imot og som det ikke er vårt ansvar å
ta imot. Da har vi sagt nei til det. Så har vi frivillig blitt med
et solidaritetssamarbeid for å relokalisere noen migranter fra områder
som har et stort press. Det har vi sagt ja til, og det var et frivillig
valg fra norsk side.
Vi gjør mange
tiltak på asylområdet, men det er også bra at vi i Norge har en
stabil innvandringspolitikk som det er bred oppslutning om. Det
ønsker vi å fortsette med, og jeg er glad for at Stortinget også
er forholdsvis omforent om hovedlinjene i innvandrings- og integreringspolitikken.
Presidenten
[13:49:05 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Erlend Wiborg (FrP) [13:49:16 ] : Jeg vil bare først kommentere
at i den siste replikkutvekslingen rettet statsråden seg delvis
inn. Da statsråden først sa at Norge ikke har hentet båtmigranter,
er det feil. Regjeringen varslet i fjor at man hentet båtmigranter
som en del av en avtale med EU. Men det var ikke det jeg tok ordet
for nå.
Jeg har en etterlysning
i denne debatten: Hvor er Arbeiderpartiet? Arbeiderpartiet sitter
i denne sal, men velger å ikke delta i debatten. Jeg må si det er
veldig underlig når regjeringen som Arbeiderpartiet er en del av, sier
fra denne talerstol og skriver i brev til Stortinget – og innrømmer
– at dagens asylordning blir misbrukt av folk uten beskyttelsesbehov.
Det innrømmer regjeringen, og det er noe Fremskrittspartiet har
hevdet i mange år. Regjeringen innrømmer det, men velger altså å
ikke delta i en debatt om dette, ikke komme opp på denne talerstolen
og forklare sitt syn. Det synes jeg er underlig. Men debatten er
heldigvis ikke avsluttet, så jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet til
å komme opp på denne talerstolen og forklare hva deres syn og løsninger
er, annet enn å stemme ned forslagene til Fremskrittspartiet om en
strengere og mer ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:51:14 ] : Kvar rettar vi fokuset
når vi diskuterer innvandrar- og asylpolitikk? Ein kan av og til
lure på om det er vi som er offer, som har det så vanskeleg, og
ikkje dei millionane på millionar som rømmer frå krig og konflikt.
Denne utviklinga bekymrar meg, for om Noreg og Europa knepper igjen, stengjer
grensa, og blir lite viljuge til å sjå situasjonen i ein større
samanheng, løyser ikkje det problema med menneske på flukt. Det
er urettferdig fordeling i verda, klimaendringar og svolt som skapar
konfliktar og flyktningstraumar.
I sin humanitære
rapport for 2024 ber UNICEF om 9,3 mrd. dollar for å hjelpe 147 millionar
menneske, der 84 millionar er barn. Zambia vedtok nyleg unntakstilstand
på grunn av svolt. Dei har mista avling av 4 000 000 dekar på grunn
av tørke, og folk er på flukt frå tørken.
Om Noreg er eit
lite land i folketal, så er vi ei stormakt i investeringar gjennom
oljefondet. Vi kan gjere ein forskjell på måten vi investerer og
kva krav vi stiller til selskapa, at desse ikkje skal unndra seg
skatt frå fattige land. Vi må arbeide med fordelingspolitikk og
miljøpolitikk internasjonalt for at dei store internasjonale selskapa
ikkje får unndra skatt og øydeleggje miljøet i fattige land rike
på naturressursar. SV fremja seinast i dag eit forslag om å tette
skattehol.
Kriser kjem ikkje
varsla. Vald og konflikt kan eskalere over natta når menneske lever
i svake statar på eit eksistensminimum og opplever urett. Europa
har ei stygg kolonihistorie, som gjev eit særleg ansvar for sivil
samfunnsbygging. Det same gjeld klimaendringane. 10 pst. av dei
rikaste står for om lag 50 pst. av utsleppa. Det er slike store
spørsmål vi må engasjere oss i og gjere noko med om ein faktisk
vil redusere flyktningstraumen i verda.
Nasjonalt må vi
sjølvsagt sørgje for at kommunane har eit inntektssystem som gjev
økonomiske ressursar for å drive god integrering og gjere det som
gjer dei som får lovleg opphald i landet, mest mogleg sjølvhjelpte.
Eg ser ikkje anna enn innvandrarar som er jobb i alle type sektorar
om dei får god språkopplæring, kvalifisering og ikkje blir diskriminert
bort.
Vi kan stengje
oss inne, byggje lovheimlar og murar mot omverda og asylmottak i
andre land, men det løyser eigentleg ikkje det grunnleggjande problemet.
Det er gjennom langsiktig arbeid med å skape livsgrunnlag og håp
for framtida for menneske og ved å stå opp for grunnleggjande menneskerettar
nasjonalt og globalt vi kan gjere størst forskjell. Eg meiner det
er med det langsiktige arbeidet med å byggje trygge sivilsamfunn
for alle og å fordele ressursane betre at vi kan løyse desse store
problema. Og Noreg har råd til å behandle våre asylsøknader og ha
våre eigne asylmottak.
Presidenten
[13:54:18 ]: Det vert ringt til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.