Presidenten [12:14:35 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) [12:15:11 ] (ordfører for saken): Takk
til komiteen for samarbeidet om saken. Vi skal i dag behandle Prop.
40 L for 2023–2024. I proposisjonen blir det foreslått at ansvaret
for helsetilbudet ved utlendingsinternat skal overføres fra Politiets
utlendingsenhet til kommunene der utlendingsinternatet ligger.
Departementet mener at forslaget om ansvarsoverføring
legger bedre til rette for at helsehjelp blir planlagt og utført
av større og mer robuste medisinskfaglige miljøer, og for å sikre
helhetlig innsats fra flere helseinnsatser. Å legge helsetilbudet
på utlendingsinternatene innunder den offentlige helsetjenesten
vil ifølge departementet være et viktig bidrag for å sikre den faglige
integriteten til helsepersonellet.
Endringene det nå legges opp til, betyr at
ansvaret for å gi tilbud til internerte utlendinger vil bli en ny
oppgave for kommunene. Regjeringen skriver at kommunene skal kompenseres
fullt ut for disse nye oppgavene. Kommunenes økte utgifter er beregnet
til 10,8 mill. kr. Det vil gjøre at politiets rammer vil reduseres
tilsvarende. Dette følges også opp i merknader fra flere av partiene
i komiteen.
Fremskrittspartiet mener at proposisjonens
forslag om å overføre ansvaret for helse- og omsorgstjenester ved
utlendingsinternat fra politi til kommune skaper usikkerhet med
tanke på organisering og ikke minst økonomi. Ja, det står at kommunene
fullt ut skal kompenseres, og det er satt av et beløp til kommunene,
men man har ingen garanti for at dette beløpet er nok, at det vil
sikre full dekning for økte utgifter i forbindelse med denne overføringen.
Fremskrittspartiet vil også peke på at forslaget
som innebærer en endring i helse- og omsorgstjenesteloven for å
sikre tilgang til kommunale helse- og omsorgstjenester for internerte,
vekker bekymring for hvordan overføringene praktisk skal organiseres.
Spesielt er det uklarhet om hvordan transport av internerte mellom internatet
og kommunens tjenestesteder skal håndteres. Videre er vi som sagt
også bekymret for de økonomiske konsekvensene av bl.a. nødvendigheten
av ombygging av fasiliteter, som det framgår av høringssvaret fra
bl.a. Politidirektoratet at må kostnadsberegnes.
Med bakgrunn i denne usikkerheten velger Fremskrittspartiet
å stemme imot forslaget i dag.
Til slutt vil jeg også vise til SV, Rødt, Kristelig
Folkeparti og Pasientfokus sitt forslag i saken, om å endre forskrift
om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold
i riket slik at den tydeliggjør internertes særlige rett til helsehjelp.
Truls Vasvik (A) [12:17:47 ] : Forslaget vi behandler i dag,
er viktig. Så vel nasjonale som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner
og andre sivilsamfunnsorganisasjoner har i flere år rettet kritikk
mot forholdene ved utlendingsinternatet på Trandum, særlig knyttet
til helsetilbudet til de internerte. Kritikken har i hovedsak rettet
seg mot dobbeltrollen som de innleide legene har, ved at de både
er ansvarlige for å yte helsehjelp og samtidig foretar sakkyndige
vurderinger, slik som erklæringer om transportdyktighet, såkalte
«fit for flight»-vurderinger.
Ved nå å gå over til den såkalte importmodellen
ved utlendingsinternat, på tilsvarende måte som for helsehjelp i
fengsel, gis helsetjenestene den frie og uavhengige stillingen som
forutsettes når helsehjelp skal ytes, slik det er ellers i samfunnet.
Det bidrar til et skarpere skille mellom politiets ansvar for drift
av mottak og helsepersonellets ansvar for å yte nødvendig helsehjelp,
noe som igjen vil styrke tilliten og den faglige integriteten til
helsepersonellet.
Med denne endringen overføres ansvaret for
helsetilbudet til internerte. Det gjøres altså ikke endringer i de
internertes rett til helse- og tannhelsehjelp. Internerte har i
praksis de samme rettighetene til helsehjelp og til tannhelsetjenester
etter utlendingslovgivningen som etter helselovgivningen.
Som også saksordføreren nevnte, er det spesielt
viktig at de kommunene som endringene berører, blir kompensert fullt
ut for de nye oppgavene som faller på dem. Utredninger gjort av
bl.a. Helsedirektoratet peker på at det er behov for å øke kompetansen
innen bl.a. psykisk helsehjelp, traumer og torturskader i tillegg
til utfordringer knyttet til manglende språkkompetanse og systemforståelse.
Arbeiderpartiet mener derfor at kommunene må tilføres
nok ressurser til at de er økonomisk, organisatorisk og personellmessig
i stand til å yte den helsehjelpen som det er behov for. I tillegg
er det avgjørende at kommunene det er snakk om, samarbeider godt
med spesialisthelsetjenesten om helsetilbudet til internerte, kanskje
spesielt innenfor psykisk helse.
Flere av høringsinstansene har også foreslått
at det bør utarbeides en veileder om helsetjenester til internerte.
Arbeiderpartiet mener det vil være en naturlig og viktig forlengelse
av ansvarsendringen vi nå vedtar i en særs viktig sak.
Sandra Bruflot (H) [12:20:14 ] : Høyre støtter forslaget i
proposisjonen om å overføre ansvaret for helsetilbudet ved utlendingsinternatet
fra Politiets utlendingsenhet til kommunen der internatet ligger.
Det har noe å si for den faglige integriteten
at helsepersonellet er uavhengig av politiet og dem som skal stå for
returarbeidet. På den måten kan også tilliten til helsetjenesten
øke. Internerte ved Trandum har rett på psykisk helsehjelp når de
trenger det, og det er en fordel at kommunen som har ansvar for
et psykisk helsetilbud generelt, og som har fagfolkene, også har
ansvaret.
Det er også et tungtveiende argument for oss
at kommunene selv er positive til å overta helsetilbudet. Når det
er sagt, forutsetter selvfølgelig både kommunene og Høyre at de
blir kompensert fullt ut når de tar på seg nye oppgaver. Det er
det spesielt viktig å understreke når dette ikke er blitt gjort
før, og det er usikkerhet rundt bemanningsbehov, dimensjonering
og beregning av kostnader for kommunene.
Retten til helsehjelp for internerte skal være
som tidligere, og vi legger også til grunn at en overføring av ansvaret
ikke får betydning for returarbeidet som gjøres ved Trandum.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:21:48 ] : Det har gjennom
mange år blitt retta kritikk mot Noreg når det kjem til forholda
ved utlendingsinternatet på Trandum, medrekna helsetilbodet. Kritikken
har i hovudsak vore retta mot dobbeltrolla som dei innleigde legane
har hatt. Dei har vore ansvarleg både for å yta helsehjelp og òg
å gjennomføra sakkunnige vurderingar. Det er difor ei god løysing
å overføra ansvaret for tilbodet om helse- og omsorgstenester til
kommunane der desse utlendingsinternata ligg.
Alle er eller bur i ein kommune, sjølv om ein
ikkje har fast opphald. Det er difor viktig at ein har ein heilskapleg
innsats i helsetenestene til dei som er og oppheld seg i kommunen,
spesielt det psykiske helsetilbodet. Denne løysinga vil gje helsetenesta
den frie og uavhengige stillinga som helsetenestene treng.
Det er svært viktig at kommunane blir fullt
ut kompenserte for desse endringane som skjer. Kommunane treng fleire
ressursar. Det er bra at departementet har forplikta seg til å følgja
opp med både midlar og ressursar.
Marian Hussein (SV) [12:23:26 ] : Den 17. juni 2022 ble følgende
anmodningsforslag vedtatt i denne sal:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat, Trandum, legges
under den offentlige helsetjenesten og at beslutningen om dette
tas i løpet av 2022, slik at overføringen kan gjennomføres (…)»
Dette er en viktig seier for oss i SV, og denne
proposisjonen er en oppfølging av vårt gjennomslag i budsjettsammenheng.
Hvorfor har dette vært viktig for oss? La meg
ta denne salen tilbake til 2019, da Atefa Rezaie, også kalt mammaen
i Abbasi-familien, ble uttransportert fra Trøndelag med destinasjon
Kabul. Dette var en kvinne som var i bevisstløs tilstand og ble
erklært «fit for flight» i Norge ved første reise, fra Røros til
Oslo, Oslo til Istanbul. I Istanbul sa flyselskapet som skulle frakte
henne fra Istanbul til Kabul: Dette går ikke, dette er ikke forsvarlig.
Politiets utlendingsenhet hadde en avtale med
et legesenter som het Legetjenester AS. Det hadde vært satt ut på
anbud i mange år. Firmaet var hovedansvarlig for lege- og helsetilbudet
på Trandum og var på flere arenaer samtidig. På den ene siden var
en av legene der sakkyndig i vurderingene av hvorvidt de innsatte
ved Trandum var helsemessig i god nok stand til å bli deportert
fra Norge. På kvelden var den samme legen aktiv debattant på fremmedfiendtlige
nettsteder. Bygg grensegjerde mot Sverige – ikke vent til invasjonen,
var noe av det denne legen skrev.
Flere av mine medrepresentanter har vært inne
på dette med legeetikk, og veldig lenge har mange ment at profesjonell
legeetikk kanskje ikke ble fulgt av denne legen, og at det er viktig
å trekke en klar skillelinje mellom politikk og helsehjelp.
Tilbake i 2019 tok ikke Stortinget den prinsipielle debatten.
Høyresiden tok heller ikke det viktige ansvaret for å sikre disse
menneskene helserettigheter. Jeg er glad for at vi nå får en lovsak
som faktisk rammer dette inn, og at menneskerettighetene til disse
menneskene ikke blir satt ut på anbud, men at vi faktisk innlemmer det
som en del av de helsetjenestene vi skal tilby i kommune- og omsorgstjenestene.
Med dette tar jeg opp SVs forslag.
Presidenten [12:26:33 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol [12:26:49 ] : Et utlendingsinternat
er en lukket institusjon for gjennomføring av frihetsberøvelse etter
utlendingsloven. Målet med oppholdet er å holde internerte tilbake
fram til de skal returneres til hjemlandet eller et annet oppholdsland.
Internerte har verken lovlig eller fast opphold i riket. De har
derfor mer avgrensede rettigheter til helse- og omsorgstjenester
enn resten av befolkningen. Det er likevel viktig at de internerte
får den helsehjelpen de har krav på. mens de venter på å bli sendt
ut av landet.
Det har i mange år blitt rettet kritikk mot
forholdene i utlendingsinternatet. Nasjonale og internasjonale menneskerettighetsorganer
og organisasjoner i sivilsamfunnet har bl.a. vært bekymret over
dobbeltrollen leverandøren av legetjenester har som behandlende helsepersonell
og den som skal vurdere om internerte er i stand til å gjennomføre
en flyreise ved uttransportering. Organiseringen av helsetilbudet
har også blitt kritisert.
Helsedirektoratet utredet i samarbeid med Politidirektoratet,
Politiets utlendingsenhet og i dialog med de berørte kommunene konsekvensene
av å innføre den såkalte importmodellen og anbefalte samme organisering
som for helsetjenesten for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen,
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at ansvaret for
å ha et tilbud om helse- og omsorgstjenester til internerte utlendinger
blir overført fra politiet til kommunen der utlendingsinternatet
ligger. Det vil gi kommuneledelsen ansvar for å utvikle rutiner
for systematisk oppfølging og overvåkning av helsetjenesten for
internerte og for å følge med i den daglige driften og se til at
tiltak og tjenester fungerer.
Forslaget legger også bedre til rette for en
mer tverrfaglig og helhetlig innsats fra helsetjenesten og at helsetilbudet
i utlendingsinternat blir mindre sårbart.
Forslaget om å legge ansvaret for helsetilbudet
til internerte inn under den offentlige helsetjenesten vil bidra
til å sikre at internerte får helsetjenestene de har rett til, at
tjenestene er forsvarlige, og til å sikre forsvarlige arbeidsforhold
for helsepersonellet vårt.
Presidenten [12:29:32 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel