Presidenten
[12:21:42 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:22:28 ] (ordførar for saka): Dette forslaget til Raudt
som komiteen har hatt til behandling, er eit veldig viktig forslag
i ei tid då bustadmarknaden er i krise. Både bustadprisar og utleigeprisar
er veldig høge. Det er kanskje ei tid då krisa er så stor at ein
må bruke ekstra merksemd på det.
Her er det lagt
fram nokre konkrete forslag, som eg reknar med dei ulike partia
vil ta stilling til og forklare si haldning til i sine innlegg.
Det er fem forslag. Saka har vore på skriftleg høyring, og komiteen
har motteke høyringssvar som ein del av behandlinga si. Vi har fått
brev frå Kommunal- og distriktsdepartementet, som har svara ut desse
forslaga frå departementet si side.
Forslagsstillarane
viser til at det er veldig høg prisvekst for heile perioden 2013
til 2021. Forslagsstillarane peikar på at andre samanliknbare land
i Norden har strengare regulering av leigesektoren enn Noreg. Difor føreslår
dei å gje husleigelovutvalet, som blei nedsett i 2023, eit utvida
mandat til å kome med vurdering av og forslag til korleis husleigemarknaden
kan prisregulerast for å dempe leigeprisveksten.
I tillegg til
dette blir det føreslått å innhente betre statistikk over samansetjinga
i leigemarknaden og betre oversikt over kven som eig bustadar, og
korleis dette blir leigd ut.
Med desse orda
håpar eg at vi får ein god debatt om ei viktig sak.
Eg tek opp dei
forslaga SV er ein del av – og så har eg eit innlegg til seinare.
Presidenten
[12:24:42 ]: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Mudassar Kapur (H) [12:25:00 ] : Det er mange årsaker til at
folk ønsker eller har behov for å leie bolig. Uansett årsak skal
det å leie eller leie ut være forutsigbart og ryddig for begge parter.
Vi i Høyre mener
at det er behov for at husleieloven blir mer forbrukervennlig, og
at det legges til rette for mer profesjonalisering av utleiemarkedet.
Men vi mener samtidig at husleieloven må og bør ses under ett sammen
med øvrig boligpolitikk. Det gjør ikke dette forslaget fra Rødt.
Vi kommer heller
ikke unna det faktum at hovedårsaken til presset i utleiemarkedet
er mangelen på nok boliger. Her er arven etter de rød-grønne partiene
i de store byene våre at det er stor boligmangel. I tillegg har vi
ikke akkurat hatt en regjering fra høsten 2021 som har spilt på
lag med byene og kommunene for å få fart på boligbyggingen. Vi har
nylig mottatt en boligmelding som har inneholdt lite konkrete tiltak.
Så kan det heller
ikke være slik at det å være konkret er det samme som å gjøre det
Rødt foreslår. Det er også grunnen til at vi ikke støtter forslagene.
Det er en del til dels ganske ytterliggående forslag. La meg f.eks.
trekke fram forslag nr. 3:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan boliger som ikke i dag er noens primærbolig, men i stedet
benyttes til korttidsutleie og liknende, kan flyttes over i det
ordinære leiemarkedet.»
Jeg vet ikke helt
om Rødt nå skal ta over folks eiendommer og snu seg rundt og leie
dem ut i kommunal eller statlig regi, eller i regi av sitt eget
parti – det er veldig vanskelig å si. Men dette er et klassisk eksempel
på ytterliggående politikk fra partiet Rødt, som ofte begynner sine
innledninger med runde, fine formuleringer, og så viser de sitt
sanne ansikt når forslagene må konkretiseres.
Samtidig er det
slik at når det mangler ordentlige boligpolitiske tiltak å debattere
fra regjeringen, spretter denne type forslag fram, i et slikt vakuum.
Vi kan dessverre ikke stemme for den typen forslag. Det vil bare føre
til et dårligere boligmarked og ikke hjelpe dem vi ønsker.
Det viktigste
framover nå er å sørge for at vi har et boligmarked hvor byggetakten
går opp og byggekostnadene går ned, og at det kan hjelpe flere.
Slik sett, i en situasjon hvor boligmeldingen er lite konkret og
Rødt har ganske ytterliggående forslag, er det vel mest nærliggende
å henvise til de forslagene Høyre har fremmet en rekke ganger i
denne sal, og som vi sikkert vil fremme på nytt etter hvert.
Kathrine Kleveland (Sp) [12:28:19 ] : Regjeringen har lagt
fram en boligmelding for Stortinget. Den store boligdebatten vil
derfor komme etter at komiteen har lagt fram sin innstilling senere
i mai. Men når vi først har en debatt om boligpolitikk og leiemarkedet,
vil jeg trekke fram noe fra boligmeldingen.
Regjeringspartienes
overskrift om leiemarkedet er at leiemarkedet skal være trygt og
forutsigbart. En million av oss leier den boligen vi bor i. Leiemarkedet
er en betydelig del av boligsektoren og boligpolitikken. Heldigvis
viser undersøkelser at mange som leier, er fornøyd. Det er bra.
Det er allikevel utfordringer, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet
presenterer fire mål for leiemarkedet i boligmeldingen:
trygge
leieforhold
et
tilstrekkelig tilbud av utleieboliger
solid
kunnskap om leiemarkedet
en
bærekraftig kommunal utleiesektor
Kunnskap er viktig.
Derfor varsler regjeringen i boligmeldingen at Husbanken skal få
en nasjonal fagrolle for leiemarkedet. Husbanken vil være med og
gi nyttig kunnskap om hvordan leiemarkedet fungerer. Det vil også
gjøre det enklere å se om det trengs andre og nye tiltak inn mot
leiemarkedet. Kommunen er en viktig aktør og sørger for bolig til
dem som har det aller vanskeligst. Regjeringen vil at Husbanken
skal få en større rolle som veileder for kommunene innenfor boligfeltet.
Det høye presset
på leiemarkedet gir behov for å øke antall utleieboliger flere steder
i landet. I statsrådens svarbrev står det at nok utleieboliger er
en forutsetning for gode og stabile boforhold og for å holde kostnadene
nede. Den raskeste og beste veien for å få flere bosteder ut i markedet
er å ta i bruk tomme boliger og fritidsboliger. Regjeringen har
derfor lansert boligdugnaden.no, en nettside for å få flere til
å leie ut. Ellers utvides lånerammen for Husbanken så flere utleieprosjekt
skal få lån. Regjeringen skal også gjøre ordningen for husbanklån til
utleieboliger mer treffsikker. Det skal i tillegg bygges enda flere
rimelige studentboliger.
Vi trenger en
husleielov som er lett å forstå, og med et klart språk. Loven skal
være til nytte og hjelp for både leietakere og utleiere, til fellesskapets
beste. Husleielovutvalget leverer sin rapport 15. oktober i år.
Senterpartiet og Arbeiderpartiet forventer offensive og spennende forslag.
Dette er garantert
ikke siste gangen vi kommer til å debattere leiemarkedet – jeg ser
fram til nye debatter.
Per-Willy Amundsen (FrP) [12:31:37 ] : Dette forslaget, om
ganske omfattende pris- og markedsreguleringer av boligmarkedet
og utleiemarkedet, er ganske ekstremt. Det er radikal politikk –
ja faktisk så radikal at en er tilbakeskuende og vil gjeninnføre
politikk som Norge innførte på 1950-tallet, og som av gode grunner er
avviklet. Hvorfor? Fordi det ikke fungerte.
De problemene
vi ser, både på utleiemarkedet og på boligmarkedet generelt, knytter
seg ikke til mangel på reguleringer, for lite reguleringer, at man
ikke har priskontroll og den type ting, som egentlig er tiltak som
tilhører historiens skraphaug, det skyldes at man ikke lar markedet
fungere godt nok. Det er for mye inngrep i markedet som er problemet,
ikke for lite inngrep i markedet. Dette er helt fundamentale misforståelser
som venstresiden aldri ser ut til å bli ferdig med.
Det er en grunn
til at Norge på mange måter har lyktes mye bedre historisk sett
enn våre naboland Sverige og Danmark. Det er fordi vi har hatt et
friere boligmarked. Vi har hatt mindre regulering. Vi avviklet de
siste reguleringene på 1990-tallet, men hadde noen rester på 2000-tallet,
og det er altså gode grunner til det. Det er rett og slett fordi
det kun skaper ubalanse i markedet når man regulerer i den grad
som Rødt er inne på her. Det gjør at de som skal investere, de som
skal lage disse boligene, de som skal leie ut disse boligene, får
andre insentiver, noe som bare kommer til å øke problemet. Dette er
helt grunnleggende økonomisk fornuft, som det egentlig er fascinerende
at man ikke har tatt lærdom av. Derfor er dette forslag som åpenbart
bør avvises.
Jeg synes heller
vi bør prøve å finne sammen om hvordan vi kan gjøre det lettere
å bygge boliger, og hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt å leie
ut til en rimelig pris. Da bruker man jo ikke skattesystemet og
straffer dem som leier ut boliger, sånn som denne regjeringen har
gjort, og som har gitt nettopp den effekten som vi advarte mot.
Vi må sørge for
at flere boliger bygges. Vi må sørge for at flere boliger gjøres
tilgjengelige til en rimelig pris, og da må vi kutte i reguleringer.
Da må vi få det raskere på plass å bygge boliger. Vi må gjøre forenklinger
i plan- og bygningsloven, vi må gjøre inngrep i TEK-en. Det er mange
tiltak som bør gjennomføres, men dette, det som her ligger på bordet
fra Rødt, er overhodet ikke løsningen.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:34:42 ] : Leiemarkedet er tøft
for mange, særlig i byene. Prisene har skutt i været de siste årene,
og det er blitt vanskelig for dem som har minst. Derfor er det så
viktig at regjeringen nå har satt ned et husleielovutvalg. Lovutvalget
jobber i rekordtempo for å gi oss kunnskapsgrunnlag til å utvikle ny
politikk og nytt lovverk for å sikre bedre vern for dem som leier
bolig, og for dem som leier ut bolig.
Husleielovutvalget
ble oppnevnt av regjeringen i juni 2023. Etter at den første rapporten
ble levert i januar, har debatten gått friskt. Utvalgets flertall
har fått både ris og ros for forslaget om å øke minstetiden for tidsbestemte
husleieavtaler fra tre til fem år og samtidig innføre en rett for
leietakere til å forlenge visse leieavtaler. Vi skal også ta debatten,
men det blir nok først neste år.
Likevel vet vi
noe allerede. Flere studentboliger avlaster det ordinære leiemarkedet.
Derfor er det så bra at regjeringen har styrket midlene til å bygge
1 650 flere studentboliger med 656 mill. kr. Bare i Oslo er det
gitt tilsagn til å bygge 500 flere studentboliger i år.
Vi har også styrket
Husbankens utlånsramme med 10 mrd. kr siden vi tiltrådte. Vi øker
utlån til både bygging av studentboliger, startlån og 1 mrd. kr
til til kommunale utleieboliger.
Kampen om tomtene
er hard i pressområder. Derfor har regjeringen nå sendt ut et lovforslag
på høring der kommunene kan regulere tomter til f.eks. studentboligformål.
Vi hører nå at
de som eier bolig de selv ikke bor i, ikke tjener nok på å leie
ut, at de derfor må selge boligen, og at det sånn blir et enda større
press i leiemarkedet, men de leilighetene blir jo ikke stående tomme.
De kjøpes av noen som selv ønsker å bo i dem, og dermed får flere
mulighet til å eie egen bolig. Det er ønsket politikk fra regjeringen
at flere skal eie egen bolig.
Et annet poeng
er at så lenge boligprisene fortsetter å øke, øker verdien på de
leilighetene som leies, ut år for år, selv om det å leie dem ut,
ikke lønner seg like mye som før.
Vi skal ta debatten
om regjeringens politikkutvikling for boligmarkedet i denne salen
om noen uker. Gode kollegaer, det gleder meg til!
Tobias Drevland Lund (R) [12:37:31 ] : Landets leietakere står
i en leiepriskrise, for de siste årene har husleieprisene økt like
mye som de til sammen gjorde i hele perioden 2013–2021. Vi vet at
det er en nær sammenheng mellom hvem som er langtidsleietakere,
og hvem som har dårlig råd, og derfor mener Rødt at det haster med
tiltak for å bedre situasjonen i leiemarkedet for landets én million
leietakere.
Etter krigen,
med gjenreisingen av Norge, ble det bygget opp en stor ikke-kommersiell
sektor gjennom borettslagene, og det ble sikret rimelig og langsiktig
finansiering til selvbygging samtidig som viktige deler av leiemarkedet
hele veien var underlagt demokratisk kontroll. Dette var sentralt
for å sikre gode og stabile boforhold for folk flest. I dag, derimot,
er Norge i en særstilling sammenlignet med våre skandinaviske naboland ved
at Norge ikke lenger har noen prisregulering eller ikke-kommersiell
sektor i leiemarkedet. Hvem taper på dette? Jo, det er landets én
million leietakere, for dagens boligmarked er en stor årsak til
at forskjellene øker mellom dem som har mest, og dem som har minst,
og skillet går mellom dem som eier, og dem som leier. Noen arver boliger
og midler, får hjelp av mamma- eller pappa-banken, eller kommer
fort inn i en godt betalt jobb og derav kan kjøpe sin egen bolig,
mens resten blir henvist til et leiemarked med usikre leiekontrakter,
med ofte dårlig standard på boligene, og der leien koster kanskje
like mye som det ville ha kostet om en hadde tatt opp lån og kjøpt
en egen bolig. Dagens politikk er urettferdig, dette herjer med
dem som har minst.
I Forbrukerrådets
store undersøkelse Å leie bolig, oppgir 72 pst. av leietakerne at
boligprisene stiger raskere enn egne økonomiske midler, og dette
gjelder spesielt kvinner og personer med lav inntekt. Kun 53 pst.
av de spurte mener det er sannsynlig at de en dag vil eie sin egen
bolig. Antall leietakere i faktiske tall har steget kraftig de siste
tiårene, og det gjelder spesielt langtidsleietakere. Når Rødt snakker
om å ta tilbake kontrollen over leiemarkedet, står ikke det i motstrid
til eierlinjen i norsk boligpolitikk, derimot understøtter det den.
For hvis husleiene er lave, vil det også bli lettere for leietakerne
som ønsker det, senere å kjøpe en egen bolig siden de i større grad
vil være i stand til på egen hånd å spare opp nødvendige midler
til egenandelen og å kunne få seg et lån.
I dag kunne regjeringen
ha vært med på å ta grep. De kunne blitt med på flere forslag fra
Rødt som ville bedret forholdene for landets én million leietakere.
Vi har til og med fremmet et mildere forslag enn det vi har gjort
tidligere. Vi har jo tatt til orde for et pristak på hvor mye leien
skal kunne øke på 4 pst. de neste to årene. Nå sier vi at det skal
være et sted under konsumprisindeksen. Vi ville gjerne funnet ut
av hvor den grensen skulle gå. Vi kunne altså da spart landets leietakere
for noen tusenlapper i året. Det er det siste vi kan gjøre, i dagens
dramatiske situasjon.
Med det tar jeg
opp forslaget Rødt har alene.
Presidenten
[12:40:35 ]: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Erling Sande [12:40:50 ] : Eg er glad for den store
merksemda bustadpolitikken og særskild leigemarknaden har. Bustadpolitikken
er særs viktig i den tida vi er inne i, med låg bustadbygging og
ein pressa leigemarknad mange stader i landet.
Om berre nokre
veker skal bustadmeldinga debatterast her i Stortinget, og det ser
eg fram til. I bustadmeldinga varslar regjeringa m.a. konkrete mål
for ein fornya leigemarknadspolitikk, der eit av måla er å sikre
trygge leigeforhold. Vi har m.a. sett ned eit husleigelovutval, som
skal vurdere og foreslå endringar som styrkjer leigarar sine rettar
og sikrar grunnleggjande butryggleik.
Husleigelovutvalet
har fått eit omfattande mandat og kort tid på å avlevere utgreiinga
si. Ei utgreiing av behovet for å innføre reglar om demokratisk
kontroll med leigeprisane og behovet for eigne ikkje-kommersielle segment
i leigemarknaden er ei enorm oppgåve. Eg vil ikkje på dette tidspunktet
gå inn og endre mandatet til husleigelovutvalet, eit halvt år før
fristen til å levere.
Husleigelova gjev
ikkje heimel til å setje eit pristak, slik representantane føreslår.
Sjølv om eg har stor forståing for at det er krevjande tider med
høge leigeprisar, må vi vareta både dei som leiger, og dei som leiger
ut. Eg vil vere varsam med å innføre tiltak som vil føre til at
fleire utleigarar trekkjer seg ut, og at vi dermed risikerer auka press
i marknaden.
Representantane
vil flytte fleire sekundærbustadar over i den ordinære leigemarknaden.
Eg forstår at representantane er opptekne av å få brukt alle tilgjengelege bustadar
på leigemarknaden. Eg er òg oppteken av at vi får fleire utleigebustadar.
Eit tilstrekkeleg tilbod av utleigebustadar er eit viktig mål i
regjeringas fornya leigemarknadspolitikk, og vi har fleire tiltak
for å sikre det. Låneramma til Husbanken er historisk høg, vi har
lansert boligdugnaden.no for å gjere det enklare å leige ut, og
vi bidreg til at fleire rimelege studentbustadar blir bygde.
Til liks med representantane
meiner eg at kunnskap om leigemarknaden er viktig, og i arbeidet
med bustadmeldinga har vi fått fram mykje ny kunnskap. Vi veit m.a.
no meir om utleigarane enn vi gjorde for få år sidan. Vi vil halde
fram med å satse på forsking, på statistikk og på å byggje kunnskap
om leigemarknaden.
Regjeringa vil
at fleire skal få høve til å eige eigen bustad. Gjeldande skattereglar
støttar opp under denne politiske målsettinga. I svarbrevet gjer
finansministeren greie for skattepolitiske grep knytt til bustadinvesteringar
og viser til at frådrag for private buutgifter ville ha undergrave
eit effektivt skattesystem. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen
er samde i dette og ikkje støttar forslaget frå mindretalet.
Presidenten
[12:43:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:44:01 ] : Det er ikkje berre
i Noreg at det er stor uro rundt bustadmarknaden. The Guardian hadde
i dag ei overskrift der det står: Fiks bustadkrisa i Europa eller
risiker å gje næring til høgreekstreme, åtvarar FN-ekspert. Lisboa,
Amsterdam, Praha, Milano – og utanfor EU: London – er eksempel på
byar der det er stor uro rundt bustadmarknaden. SV meiner at vi
må byggje fleire utleigebustadar, for det er for mange som rett
og slett ikkje har råd til å kjøpe sin eigen bustad no. Når kan
vi vente at regelverket om ikkje-kommersiell bustadsektor i Noreg kan
kome til behandling i Stortinget?
Statsråd Erling Sande [12:44:53 ] : Fyrst har eg lyst til å
seie at det representanten innleia med, er veldig viktig. Bustaden
er tryggleiken vår. Om vi ser vekk frå heilt elementære behov vi
har, som vatn, mat og klede, er bustaden blant det aller viktigaste
vi har. Det å få nok utleigebustadar er kjempeviktig. Regjeringa
har teke fleire grep. Vi har auka innsatsen også i Husbanken – i samarbeid
med representanten Kjerstad sitt parti – så vi tek grep på ein brei
skala. Vi har òg sagt at vi vil gå inn og sjå på definisjonane av
ikkje-kommersialisert bustadsektor. Det blir det jobba med, og så
må vi kome tilbake når vi har sett på korleis det eventuelt skal
definerast, for det er ikkje ein heilt avklart størrelse vi snakkar om
der.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:45:56 ] : Takk for svaret. Det
er kjempeviktig at ein får tempo i dette no, for krisa er rimeleg
akutt for mange.
Eg vil over til
eit litt anna tema. Det er ikkje noka stor hemmelegheit at folk
med mykje pengar kjøper opp eigedomar, særleg i attraktive sentrum
eller på fine plassar, som Lofoten osv., for å leige ut til Airbnb.
Ein har på ein måte viska ut skiljet mellom hotell og privatbustadar.
Vil statsråden ta nokre initiativ til å få meir oversikt over dette?
Det er openbert at dette er noko som er med og pressar prisane urimeleg
høgt opp for alminnelege folk som skal bu på desse plassane.
Statsråd Erling Sande [12:46:45 ] : Vi byggjer stadig meir
kunnskap innanfor det området. Eit av måla i bustadmeldinga er at
vi skal få meir kunnskap om leigemarknaden. Det representanten peikar
på, kan vere ei problemstilling i nokre lokalsamfunn. Samtidig veit
vi at ei aktiv reiselivsnæring også kan føre til realisering av fleire
bustadar, at ein byggjer meir, så det er ikkje nødvendigvis svart-kvitt
heller, men i nokre samfunn kan ein få det utslaget som representanten
beskriv. Eg trur dei grepa vi tek med å styrkje Husbanken og tilretteleggje
for næringa, at det blir bygt meir bustadar framover, er avgjerande
viktig. Samtidig forenklar vi og tilrettelegg for at det blir lettare
å leige ut gjennom midlertidige unntak i lovverket og anna. I den
situasjonen vi står overfor akkurat no, med stor tilstrøyming av
ukrainske flyktningar, er det ekstra viktig å få mange hus på leigemarknaden.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:47:48 ] : Ja, det er viktig
å få fleire hus tilgjengeleg for folk. Det må vere målet i bustadpolitikken,
og vi skal diskutere meir av det seinare når bustadmeldinga skal
opp til behandling. Eg er frå ein liten plass, og problemet også
der er at veldig mange av bustadane blir kjøpte opp for å bli brukte
til fritidsbustadar i staden for til heilårsbustadar. Kommunane
kan sjølvsagt innføre buplikt, men korleis vil statsråden frå departementet
si side bidra til den offentlege samtalen for å få meir fokus på
dette, og for å få motivert nær sagt heile samfunnet til å begynne
å prioritere? Tenkjer ein at ein skal kunne styrkje lovverket også,
slik at ein først og fremst skal prioritere primærbustaden til folk,
og ikkje leggje så godt til rette for reine investeringar i heilårsbustadar
som kanskje blir brukte ei veke i året eller leigde ut til Airbnb?
Statsråd Erling Sande [12:48:52 ] : Lat meg fyrst seie at det
er nokre rammer kring denne diskusjonen som er viktige for meg.
Den private eigedomsretten er ei slik ramme som det er viktig å
ha med inn i desse debattane. Det vi har gjort frå regjeringa si
side, er å løfte fram f.eks. boligdugnaden.no. Det er for å spreie
kunnskap om korleis ein kan leige ut eigen bustad, bustadar som står
tomme, også fritidsbustadar. Vi har ved midlertidig forenkling av
regelverket gjort det mogleg at fleire kan kome i hus raskare. Det
er eit grep. Både eg og sikkert andre av regjeringsmedlemene prøver
også å trekkje fram kor viktig det er å få fleire hus på utleigemarknaden.
Samtidig må vi byggje opp under bygging. Det gjer vi offensivt gjennom
Husbanken. Vi driv den mest aktive bustadpolitikken på mange, mange
år.
Tobias Drevland Lund (R) [12:50:03 ] : Som jeg nevnte i mitt
innlegg: I Forbrukerrådets store undersøkelse, Å leie bolig, oppgir
72 pst. av leietakerne at boligprisen stiger raskere enn egne økonomiske
midler. Det er svært alvorlige tall, all den tid vi også vet at
mange av dem som har dårligst råd i Norge, er de som leier. Det
er de som er på leiemarkedet. Det er de nærmere 1 million leietakerne
i dette landet. Hva tenker statsråden om disse alvorlige tallene?
Vil statsråden gjøre noen strakstiltak for å sørge for at landets
leietakere får det bedre, får en leie de kan leve med, og får hjelp
fra regjeringen i sin situasjon?
Statsråd Erling Sande [12:50:47 ] : Kostnadene stig, også for
dei som leiger bustad. Frå regjeringa si side har vi vore opptekne
av – punkt nummer ein – å føre ein økonomisk politikk som bremsar
prisveksten og stoppar renteauken. Denne overordna økonomiske politikken
er det aller, aller viktigaste vi gjer for å møte den gruppa. Så
set lova nokre rammer for korleis leigeprisane kan regulerast, og
det er viktig. For meg er det viktig å seie at også dei som leiger
ut, opplever prisvekst. Vi må ikkje styre inn i ein situasjon som
gjer at færre vel å leige ut ved på den andre sida å regulere dette
for hardt. Eg meiner vi er observante på det som no skjer, og det
overordna no er å få dempa presset ved fleire bustadar og ei trygg
økonomisk styring.
Tobias Drevland Lund (R) [12:51:49 ] : I en leiepriskrise som
den landets 1 million leietakere står i i dette landet, må man nesten
velge litt hvem man synes mest synd på. I Rødt tenker vi mest på
dem som har dårligst råd – de som er på leiemarkedet. Det er en
ting i denne debatten som jeg sa fra talerstolen, som jeg synes
det er viktig å gjenta. Hvis man er opptatt av å styrke eierlinjen,
som jeg oppfatter at også regjeringen er, vil det hjelpe eierlinjen
hvis flere kan sette penger til side og spare opp penger til egen
bolig ved at man f.eks. hadde gått inn og regulert leieprisene i
større grad enn det man gjør i dag. Der er Norge nærmest i særklasse
i Skandinavia. Nabolandene våre har innslag av ikke-kommersiell utleiesektor.
De har mye strengere regler når det gjelder prisregulering, men
i Norge har man latt boligmarkedet herje med folk altfor mye. Det
er derfor vi har fremmet disse forslagene, fordi vi er utålmodig
og fordi vi mener man må gjøre mer med situasjonen til landets 1 million leietakere.
Hva tenker statsråden
om å styrke eierlinjen gjennom å ta kontroll på prisene på leiemarkedet?
Statsråd Erling Sande [12:52:52 ] : Eg er oppteken av å sjå
leigetakarane. Mange av dei har det tøft no, og vi har heldigvis
verktøy for dei som har det ekstra tøft. Bustøtteordninga er eit
eksempel på ei ordning som er meint å treffe dei effektivt. Dei
tinga vi gjer, må vere dei rette tinga. I sum må det føre til at
ikkje presset på leigemarknaden aukar ytterlegare. Det tener heller
ikkje leigetakarane. Vi må makte den balansen. Vi tek no mange grep
på ulike område for å mobilisere fleire utleigebustadar, for å byggje
meir, for ei meir effektiv satsing på Husbanken, og vi gjev kommunane
fleire verktøy. Vi ser f.eks. på ulike bustadmodellar, som blir
viktig og kan vere ein viktig inngangsbillett for mange, både leigetakarar
og dei som ønskjer å kjøpe eigen bustad i framtida.
Presidenten
[12:53:53 ]: Replikkordskiftet er ferdig.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [12:54:11 ] : Ikkje alle har råd
til å kjøpe sin eigen bustad, dessverre, og framover vil det på
grunn av dyrtida vi er inne i, kostnadsveksten og renteauken vere
fleire som ikkje har råd til å kjøpe sin eigen bustad. Det vil føre
til behov for fleire utleigebustader.
Det er no full
stans i bustadbygginga på grunn av stor kostnadsvekst, og samtidig
aukar talet på menneske som treng ein bustad i Noreg. Ein trygg
stad å bu er eit viktig og nødvendig velferdsgode som ikkje minst
påverkar oppveksten og moglegheitene til barn. Difor er SV einige
med forslagsstillarane om at bustadpolitikken er for viktig til
å bli overlaten til marknadskreftene åleine. Vi støttar difor fire
av dei fem forslaga som Raudt har fremja.
I Oslo er utleigesektoren
i krise med 10 000 færre bustader til utleige. På møte med byggenæringa
24. april blei det sagt at husleiga mange plassar i Oslo har auka med
30 pst. på kort tid. Bustadprisane har auka med 7,2 pst. berre i
år, og det gjer at det hastar å ta politiske grep for å beskytte
folk mot dei negative utslaga av ein bustadmarknad og utleigemarknad
i krise.
Det tek tid å
byggje fleire bustader, og det er venta kraftig auke i leigeprisane
på grunn av mangel på utleigebustader. Vi meiner at bustadkrisa
kjem til å vere prisdrivande dei neste to åra, og at regjeringa
bør vurdere å regulere leigeprisveksten på grunn av det. Difor støttar vi
forslaget om å regulere prisveksten til under konsumprisindeksen.
Utleigarar må sjølvsagt få dekt opp dei ekstra kostnadene sine i
eit sånt opplegg, men det kan ikkje vere sånn at leiga berre kan
få skyte totalt høgt til himmels fordi det er for få bustader. Ein
må starte bygginga av fleire bustader.
Rimelegare utleigebustader
trengst til studentar og unge i etableringsfasen, og stadig fleire
eldre treng ei lettstelt leilegheit med alt på ei flate på ein stad
med lett tilgang til kollektivtransport og nødvendige tenester – dette
for å kunne bu lenger heime.
SV meiner difor
at det hastar med å utvikle ein ikkje-kommersiell utleigesektor
i Noreg, slik mange andre land har. Vi er utolmodige etter at regjeringa
skal kome med regelverket og lovendringane som vi forhandla inn at
skulle kome før 1. juli 2024.
SV meiner vi
må sjå bustadpolitikken samla, og då vil handsaminga av bustadmeldinga
og arbeidet til husleigelovutvalet og lovendringar der vere viktige
punkt i den politiske behandlinga. Eitt av forslaga Rødt har, støttar
vi ikkje.
Presidenten
[12:57:18 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel