Presidenten
[13:58:24 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:59:00 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet under behandlingen
av saken, som er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne
om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene
i naturavtalen. Representantforslaget omhandler skogforvaltning
og oppnåelse av målsettingene i naturavtalen. I behandlingen av
saken er det kommet inn tre høringsinnspill, fra Norges Bonde- og
Småbrukarlag, NOAH og Norges Skogeierforbund.
Skogbruk er en
viktig næring, som forvalter et særlig naturansvar. Naturavtalen
som ble inngått i 2022, legger opp til at partene i avtalen legger
fram nasjonale handlingsplaner for naturmangfold i tråd med naturavtalen innen
neste partsmøte høsten 2024, og at regjeringen jobber med tiltak
her. Statsråden informerte i sitt svarbrev til Stortinget at tiltakene
i handlingsplanen vil bli lagt fram som en melding til Stortinget.
Vi ser fram til at dette kommer til Stortinget.
Den 29. mars 2023
ble det framlagt en rapport fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet
om kunnskapsgrunnlaget om økologisk tilstand i norsk skog. Rapporten
viser en positiv utvikling innenfor de fleste miljøparameterne direktoratene
bruker for å beskrive tilstanden. Det er derfor viktig å påpeke
at miljøtilstanden i norsk skog er god, og at den er under positiv
utvikling.
77 pst. av landets
produktive skogsareal eies av privatpersoner. Eiendomsretten er
at av samfunnets grunnleggende prinsipper, og det må først og fremst være
må være opp til skogeieren selv hvordan en selv forvalter egen skog.
Fremskrittspartiet er tydelige på at skogeierne skal ha rett til
å råde over egen eiendom, og benytte seg av ressursene de selv eier.
Norske skogeiere tar ansvar for naturmangfoldet, og det er i dag
allerede et lovverk som ivaretar naturmangfoldet, komplimentert av
en stor tilslutning til frivillig vern av skog. Arts- og naturmangfold
skjer best gjennom frivillig samarbeid med skogeierne.
Skognæringen bidrar
til sysselsetting og verdiskaping i store deler av landet. Et aktivt
skogbruk gjennom bruk, hogst og planting er med på å skape en sterk
næring og sørger for opptak av CO2 .
Mindre hogst av skog vil føre til økt behov for import av tømmer,
som igjen kan føre til økt hogst i land med svakere naturvernhensyn
enn i Norge. Fremskrittspartiet mener derfor at strenge reguleringer
som vil være til hinder for aktivitet i skogbruket, er negativt
både fra et nærings- og naturmangfoldperspektiv. Derfor velger vi
å stemme mot dette, og jeg regner med at de andre partiene redegjør
for sine standpunkt.
Solveig Vitanza (A) [14:02:15 ] : Jeg takker forslagsstillerne
for å ta opp et viktig tema for Stortinget. Den globale Kumming–Montreal-rammeverket
for naturmangfold som ble inngått i desember 2022, skal legge fram
nasjonale handlingsplaner for naturmangfold, i tråd med naturavtalen
og det globale målet den inneholder. Regjeringen skal dermed følge
opp fra norsk side med å lage en ny handlingsplan for naturmangfold,
og dette skal legges fram en melding for Stortinget. Vi velger derfor
å avvente denne meldingen og kommer ikke til å stemme for forslaget.
For oss i Arbeiderpartiet
er det viktig at vi har gode tiltak som skal bidra til å opprettholde
og forbedre økosystemet i skogen. Skog er en viktig del av økosystemet for
norsk naturmangfold. Om lag 60 pst. av de kjente artene på fastlandet
i Norge er tilknyttet skog. Skogbruket blir i dag drevet på basis
av et lov- og regelverk med klar understreking av miljøansvaret
til skogbruket. I tillegg er det egne private sertifiseringssystemer.
Fordi skogbrukstiltak kan føre til negativ miljøpåvirkning, er det gjennom
lang tid utviklet miljøhensyn i skogpolitikken, og det er utviklet
miljøstandarder for det praktiske skogbruket. Det meste av skogsarealet
som er aktuelt for skogsdrift, er etter hvert omfattet av skolebruksplaner med
miljøregistreringer, og både offentlige og private regelverk krever
at skogeierne skal ha kunnskap om miljøkvalitetene i områdene før
det kan gjennomføres ulike skogstiltak. Disse hensynene skal sammen
sikre at ulike livsmiljøer i skogen blir tatt vare på over tid.
Jeg er glad for
at både staten og skogeierne har et omforent mål om å ivareta mangfoldet
i norsk skog. Et aktivt skogbruk og produksjon av produkter basert
på trevirke er viktig i alle deler av landet. En ansvarlig og langsiktig
forvaltning er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer
og slik bidra til framtidig verdiskaping og karbonbinding. En mer
offensiv politikk for skogsindustrien er god næringspolitikk, god
distriktspolitikk og god klimapolitikk. Gode avveininger mellom
aktivitet og miljøhensyn, mellom natur, klima, bruk og vern, skal
stå sentralt en bærekraftig skogspolitikk.
Olve Grotle (H) [14:05:06 ] : Det er viktig å ta vare på naturen,
og det er viktig å ta vare på skogen. Eit berekraftig skogbruk er
avgjerande for å bevare norsk natur og livet som er her. Korleis
vi forvaltar skogen, speler ei kritisk rolle i miljøforvaltninga
og økonomien vår, og det krev kloke grep for å sikre at vi etterlet
ei grønare framtid for komande generasjonar.
For det første
må vi sørgje for berekraftig forvalting. Det inneber å unngå overhogst
og å sikre at nyplanting og regenerering av skogen skjer i eit berekraftig
tempo. Vi må verne om det biologiske mangfaldet i skogane våre ved
å bevare gamle trær og daude treverk og oppretthalde varierte skogstrukturar.
For det andre
må vi redusere bruken av kjemikaliar i skogbruket, som kan ha skadelege
effektar på vassvegar og jordsmonn. Teknikkar for å kontrollere
erosjon er òg viktig, særleg i utsette område, for å verne om jordas fruktbarheit
og førebyggje avrenning.
Vidare må vi satse
meir på klimasmarte skogbrukspraksisar. Dette inneber val av tresortar
som toler endra klimaforhold, samt metodar for å auke karbonopptaket i
skogane. Til slutt er det essensielt å engasjere samfunnet og skogbrukarane
i forvaltningsavgjerder, spreie kunnskap om berekraftige praksisar
og støtte opp om det frivillige skogvernet.
Vi må sikre at
norsk skogbruk bidreg positivt til miljøet og framleis er ein berekraftig
ressurs for Noreg. I Høgre ser vi her fram til debatten knytt til
Noregs oppfølging av den internasjonale naturavtalen.
Jenny Klinge (Sp) [14:07:12 ] : Å forvalte naturen og skogen
på best mogleg måte er eit mål som det kan vere rimeleg enkelt å
bli einige om. Likevel kan det vere eit enormt sprik i kva vi legg
i kva som er best.
Representantforslaget
frå Miljøpartiet Dei Grøne om å sikre at norsk kommersielt skogbruk
bidrar til å nå måla i naturavtalen, har gode intensjonar som vi
i Senterpartiet deler. Likevel vil vi understreke kor viktig det er
at eventuelle endringar i lovverk og pålegg overfor skognæringa
blir gjorde på bakgrunn av heilskaplege vurderingar og ei god forståing
av korleis eksisterande reglar fungerer eller ikkje fungerer.
I den naturavtalen
som vart inngått i 2022, blir det peikt på at partane innan neste
partsmøte hausten 2024, altså seinare i år, skal leggje fram nasjonale
handlingsplanar for naturmangfald. Regjeringa arbeider no med dei
tiltaka som skal inn her, og har varsla at tiltaka i handlingsplanen
kjem til å kome som ei stortingsmelding. Dette er anledninga for
å kunne ta veloverveigde val om skogbruket for framtida, med tanke
på å oppretthalde og forbetre økosystema i skogen.
Eg vil ikkje gå
detaljert inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, for det kjem
som sagt ei stortingsmelding etter kvart som gir høve til å diskutere
ulike relevante tema grundig. Men eg vil kort kommentere forslaget
om generell meldeplikt for hogst. Dette er ein type tiltak som kanskje
kan verke fornuftig nok heilt til ein begynner å sjå for seg dei
praktiske og negative konsekvensane av forslaget og stiller det
opp mot dei sannsynlege positive verknadene. Massivt byråkrati med
bortimot null effekt er truleg svaret på det reknestykket.
Vi i Senterpartiet
er opptatt av naturen og vil definitivt vere med på tiltak som kan
gje positiv effekt. Det er likevel viktig å unngå krav som skaper
irritasjon og meirarbeid i staden for samarbeid og framsteg. Å truge med
straff er heller ikkje nødvendigvis det mest effektive. Derimot
er god kunnskap, god rådgjeving og god oppfølging vesentleg.
Slik det har vorte
etter at drift med hogstmaskin vart hovuddriftsforma i skogen, er
det vanlegvis skogeigarforeiningane som står for hogsten på vegne
av skogeigar. Å bryte sertifiseringsreglane kan få store konsekvensar, som
at ein ikkje får selt produkta vidare til f.eks. Tyskland. Dette
er i seg sjølv preventivt.
Det vil vere viktig
for naturbevaringa og skogforvaltinga for framtida at vi har eit
godt kunnskapsgrunnlag om både naturverdiar og gode driftsformer
med tanke på både økologi og økonomi. Skal vi ha eit regelverk og ei
forvalting som vi kan stole på at verkar, må lover og tiltak vere
gjennomtenkte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [14:10:19 ] : Eg vil på vegner av Venstre
først av alt takke forslagsstillarane frå Miljøpartiet Dei Grøne
for å ha reist dette representantframlegget om eit viktig tema,
som eigentleg ikkje handlar om det er slik at skogbruket i fortid
har vore drive naturvenleg og miljøvenleg eller ikkje. Det handlar
om korleis skogbruket i framtida må drivast, sett i lys av det nye
globale Montreal-rammeverket for naturmangfald, naturavtalen, som
Noreg har slutta seg til, og som stiller skjerpa krav til korleis
vi driv eigentleg alle typar areal- og naturforvaltning i Noreg,
men også skogbruk og det kommersielle skogbruket for skog i privat
eige. Det er det denne saka strengt teke handlar om, og – som det blir
sagt i ein merknad i saka som Venstre, SV, Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne og Høgre stiller seg bak – nemleg at når naturavtalen
no kjem, får det også konsekvensar for måten vi driv det kommersielle
skogbruket på. Eg vil rose Høgre for å ha slutta seg til det prinsippet, sånn
at det no faktisk berre er Framstegspartiet som står saman med Senterpartiet
og deira støtteparti i landbruks- og skogpolitiske saker, Arbeidarpartiet,
om å avvise dette. Då er vi komne eit betydeleg steg vidare.
Som det er sagt
frå fleire talarar, har regjeringa varsla at ein vil kome med ei
melding til Stortinget om oppfølging av naturavtalen. Det betyr
at veldig mange av dei konkrete framlegga ser vi det som mest naturleg
og rett å ta stilling til der, men nokre av framlegga som Venstre er
med på i dette Dokument 8-framlegget, meiner vi det er fornuftig
å slutte seg til allereie her og no. Det handlar om prinsippet om
at kommersiell skogdrift i Noreg skal vere ein aktiv bidragsytar
for å oppfylle forpliktingane i naturavtalen, og at vi i samråd
med næringa gjennomgår PEFC-skogstandarden, for å sikre at ein samla
sikrar bevaring og oppbygging av naturmangfald i skog som blir driven
kommersielt. Det gjeld også ei sak som Venstre tek opp i kvart einaste
statsbudsjett, nemleg at vi ikkje har tilskotsordningar i landbruket
og skogbruket som er direkte kontraproduktive når det gjeld å nå
naturmål for skog. Dei kan vi fase ut. Det gjev betre naturvern,
og det sparar skattebetalarane og staten for pengar. Det er to gode
fluger i ein smekk. I tillegg har Venstre lagt fram eit laust framlegg
i salen i dag, som gjeld å be regjeringa forskriftsfeste eit forbod
mot hogst og andre skogbrukstiltak i hekketida – ikkje i skog generelt,
som ligg inne i det opprinnelege framlegget i saka, men i skog med
høg tettleik av hekkande fugl.
Med det vil eg
fremje dei tre mindretalsframlegga i innstillinga som Venstre er
med på, og vårt lause framlegg.
Presidenten
[14:13:33 ]: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt
opp de forslagene han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [14:13:46 ] : Vi får forutsette at når
regjeringen har signert den globale naturavtalen, er det fordi den
er enig i at tilstanden i norsk natur og norsk skog ikke er god
nok. Den største naturtypen på land er skog, og størstedelen av
skogen drives kommersielt. Som representanten Bjørlo nettopp påpekte: Skal
vi oppfylle naturavtalen i skog, må skogbruket og skogsdriften bli
en del av virkemidlene for å oppnå dette.
I dag er vedtatt
vernemål for skog 10 pst. Vi har vernet 5 pst. Naturavtalen sier
at 30 pst. skal være effektivt bevart i samsvar med bevaringsformål,
og dessuten at det skal være iverksatt effektiv restaurering av
minst 30 pst. av arealet med forringede økosystemer innen 2030.
Ingen med peiling på skogsbiologi er uenig i at dette arbeidet ligger
langt etter skjema, og at regjeringen derfor har kjempedårlig tid.
Derfor har MDG
vært så vennlig å foreslå en del opplagte tiltak. MDG foreslår at
regjeringen gjør kommersiell skogsdrift til en aktiv bidragsyter
til naturavtalen. Regjeringen sier i denne saken nei. MDG foreslår
at den frivillige miljøsertifiseringen PEFC, som regjeringens miljøtiltak
i skog hviler på, skal oppgraderes. Regjeringen sier nei. MDG foreslår
at den sterkt mangelfulle forskriften for bærekraftig skogsdrift
skal styrkes. Regjeringen sier nei. MDG foreslår å kutte direkte
subsidiering av naturødeleggelse i skog. Nei, sier regjeringen.
MDG foreslår at kommunene selv skal kunne kreve meldeplikt for hogst,
men da blir regjeringen plutselig motstander av kommunal selvråderett.
MDG foreslår at staten ikke skal ta betalt av staten for å verne
statens skog og i hvert fall ikke profittere på vern, men det vil
regjeringen.
Det er regjeringen
selv som har vedtatt sterkt økte forventninger til miljøvern i skog.
Hvis regjeringens svar på MDGs forslag også kommer til å bli de
svarene vi får i den varslede stortingsmeldingen, når den en gang
ser dagens lys, vil den meldingen bety at lyset slukker for alt håp
om å oppfylle naturavtalen. Hvis regjeringen derimot skulle ombestemme
seg innen den tid og gjennomføre det MDG foreslår i denne saken,
er det selvfølgelig veldig bra, men da er det også enda et eksempel
på at sittende regjering, som tidligere regjeringer, mener det er enda
viktigere å somle og vente med miljøpolitikk enn å gjennomføre miljøpolitikk
når den trengs og vi har veldig dårlig tid.
Med det tar jeg
opp våre forslag.
Presidenten
[14:16:44 ]: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp
de forslagene han refererte til.
Statsråd Geir Pollestad [14:17:01 ] : Skognæringa er viktig
for Noreg. Eit aktivt og lønsamt skogbruk og ein konkurransedyktig
skogindustri har betydning for eit levedyktig landbruk, sysselsetting,
industri og næringsutvikling i store delar av landet. Den norske
skogen har gjennom dei siste hundre åra blitt bygd opp frå å vera fullstendig
uthogd tidleg på 1900-talet til no å vera livskraftig og produktiv
skog som me kan hausta store mengder virke frå. Skogens rolle som
leverandør av råvarer til det grøne skiftet vert endå viktigare
i åra som kjem. Vi klarer ikkje omstillinga frå fossilt til fornybart utan
å bruka skogen aktivt.
Miljødirektoratet
og Landbruksdirektoratet har saman levert eit felles kunnskapsgrunnlag
om den økologiske tilstanden i norsk skog og vurdert framtidig miljøutvikling
i skogen. Dei har peikt ut ei rekkje indikatorar som er eigna til
å beskrive tilstanden. Dei fleste av desse indikatorane viser ei
positiv utvikling. Det betyr altså at politikken og skognæringa
sine miljøomsyn gjev gode resultat og vil fortsetja å gjera det
i åra som kjem. Eg merkar meg at komiteen viser til denne rapporten
i innstillinga.
Skog med bestandsalder
over 160 år er aukande og utgjer no mellom 3 og 4 prosent av all
produktiv skog. Mange artar er avhengige av gamal skog, kor det
òg er mykje daudt trevirke. Mengda daud ved i skog har auka mykje
dei siste 30 åra, og den er framleis aukande. Det er bra for ei
rekkje artar. Andre parametrar som har framgang, er innblanding
av lauvtre i barskog, innslaget av store, gamle tre og sjikting
i skogen.
Eg meiner at dagens
krav i lov og forskrift kombinert med marknadens krav til sertifisering
med miljøomsyn gjev gode resultat, og ikkje minst gjev det resultat
på ein effektiv måte. Me bør ikkje leggja opp til at det offentlege
skal regulera meir enn nødvendig.
Eg er glad for
– etter å ha høyrt på innlegga – at det verkar å vera brei støtte
til det som er regjeringa si linje, og at det er eit fleirtal i
komiteen som ikkje støttar dei ulike forslaga. Det er ikkje behov
for denne typen inngripande og kostnadskrevjande tiltak. Samtidig
er det alltid mogleg å verta betre i gjennomføringa av eit berekraftig
skogbruk som tek omsyn til naturmangfaldet, og det er viktig for
at me stadig søkjer meir og betre kunnskap på dette feltet.
Det kjem òg framover
til å vera utvikling i skogspolitikken, og den må vera eit samarbeid
mellom myndigheiter og næring.
Presidenten
[14:20:00 ]: Det blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [14:20:16 ] : Etter at regjeringen i denne
saken har henvist til en kommende stortingsmelding og derfor sagt
at de ikke ønsker å ta stilling til Miljøpartiet De Grønnes forslag,
slapp statsråden for et øyeblikk siden en svær katt ut av sekken. Han
sa at det ikke er behov for denne typen tiltak i norsk skogbruk.
Er det statsrådens svar på hva som kommer til å stå i den stortingsmeldingen
som skal oppfylle naturavtalen? Blir det en stortingsmelding som
kommer til å slå fast at det ikke er nødvendig med nye og aktive
miljøtiltak for skog av den typen som Miljøpartiet De Grønne foreslår?
Eller ønsker statsråden å nyansere det utsagnet lite grann og gå
inn på f.eks. noen av de tiltakene vi foreslår, som er helt åpenbart
viktige for å oppnå bedre miljøtilstand i skog?
Statsråd Geir Pollestad [14:21:15 ] : Som eg har gjort greie
for i svarbrevet til komiteen, støttar eg ikkje nokon av dei forslaga
Miljøpartiet Dei Grøne har fremja i dette representantforslaget.
Så er det jo sjølvsagt altfor tidleg å slå fast kva som skal stå
i ei stortingsmelding som framleis ikkje er skriven og lagt fram.
Representanten vil få kunnskap om kva som er regjeringas politikk på
dette feltet når den meldinga er klar, og når ho vert lagt fram
for Stortinget og til behandling i Stortinget. Eg kan altså ikkje
no gjera greie for kva som skal stå i den meldinga.
Rasmus Hansson (MDG) [14:21:53 ] : Jeg takker for den opplysningen.
Det som da er interessant for allmennheten å vite, er for det første
om statsråden kan antyde når stortingsmeldingen om oppfølging av
naturavtalen kan tenkes å komme, og om statsråden i det hele tatt
kan varsle noen konkrete tiltak for å bedre miljøtilstanden i skog.
Det at en rapport påpeker at noen parametere er i bedring, er jo
langt fra det samme som at miljøtilstanden i norsk skog, som inneholder omtrent
halvparten av de rødlistede artene på fastlandet i Norge, er god.
Statsråd Geir Pollestad [14:22:39 ] : Eg trur spørsmålet om
når meldinga kjem frå klimaministeren, må rettast til klimaministeren,
men me jobbar jo med oppfylging av naturavtalen. Det er heller ikkje
sånn at dette feltet er statisk. Det er eit laupande samarbeid mellom både
skogbruket og miljøorganisasjonane knytt til desse standardane.
Den enkelte grunneigar gjer jo sine vurderingar, og det kjem òg
til å vera vurderingar av regelverket på dette feltet framover.
Det er ein konklusjon om at ingenting kjem til å skje, men me kjem
jo til å leggja fram ei melding som følgjer opp naturavtalen, og der
er det òg eit element i bruk. Det er ikkje sånn at vern er det einaste
svaret. Me treng både å få sikra varar til det grøne skiftet, å
binda meir karbon i skogen i framtida og å ha ein aktiv bruk av
skogen.
Rasmus Hansson (MDG) [14:23:39 ] : Som statsråden muligens
har lagt merke til, handler ikke et eneste forslag i denne saken
om vern. Det handler om bruk, og det handler om hvordan å bruke.
Dette er jo en utstrakt hånd til både skognæringen og Senterpartiet, som
er veldig glad i påstanden «bruk er det beste vern». Man kan diskutere
hvor logisk en sånn påstand er, men det kan vi legge til side her.
Forslaget handler altså bare om bruk. Da gjentar jeg spørsmålet
om statsråden på noe som helst punkt kan varsle endringer i hvordan skogen
skal brukes, av hensyn til det målet som regjeringen selv har vedtatt,
nemlig å oppfylle den uhyre ambisiøse naturavtalen.
Statsråd Geir Pollestad [14:24:30 ] : Eg kjem ikkje til å varsla
noko om kva klimaministeren tenkjer skal stå i stortingsmeldinga
om oppfylging av naturavtalen. Det tenkjer eg at me skal leggja
fram for Stortinget når det er klart, og når ein har gjort dei avvegingane
som trengst. Og så hevdast det her at desse representantforslaga
handlar om bruk. Ja, det kan for så vidt vera, men dei handlar om
avgrensingar i bruken. Me treng å ha ei levande skognæring, sånn
at me får nok treverk til det grøne skiftet. Me treng nytt byggemateriale.
Det er behov for meir skog. Skogen er òg ein svært viktig bindar av
karbon, og det ønskjer ein at han skal gjera meir av framover. Då
meiner eg det er eit viktig prinsipp at me òg bruker skogen.
Presidenten
[14:25:19 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se tirsdag 14. mai