Stortinget - Møte tirsdag den 21. november 2023

Dato: 21.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 44 S (2023–2024), jf. Dokument 8:265 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:27:40]

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om forurensningsfri fotballglede (Innst. 44 S (2023–2024), jf. Dokument 8:265 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Hans Inge Myrvold (Sp) [] (ordførar for saka): Som saksordførar for mi fyrste sak i energi- og miljøkomiteen vil eg innleiingsvis takka komiteen for arbeidet med nemnde representantforslag.

Forslagsstillarane fremjar i si sak forslag om ein nasjonal strategi for omstilling vekk frå bruk av gummigranulat i Noreg. Komiteen har hatt skriftleg høyring i saka, og det har kome i alt tre innspel. To av desse er frå Norges idrettsforbund og Norges Fotballforbund. Begge desse partane er optimistiske til den omstillinga ein no er på veg inn i. Samstundes er det knytt relativt stor usikkerheit til det teknologiske grunnlaget for alternativ til gummigranulat i kunstgrasanlegga i dag.

Norges Fotballforbund omtalar dette som si viktigaste sak frametter for å sikra idrettsmangfaldet i heile landet. Dei har teke initiativ til eit stort kartleggingsarbeid i fleire fasar for å koma i posisjon med praktisk omstilling. Dette har gjennom dialog med regjeringa resultert i løyving over forslag til statsbudsjett, som Stortinget no handsamar. Regjeringa og Fotballforbundet har samanfallande interesse og syn på framdrift og utvikling rundt saka.

Til saka ligg det føre ei innstilling om at nemnde representantforslag ikkje vert vedteke. Det er to forslag frå ulike mindretal, som eg vel å tru at desse partia gjer greie for i debatten.

Eg vil nytta siste delen av innlegget mitt på Senterpartiets syn i saka. Det er ingen tvil om at dagens løysing med gummigranulat som fyllmasse på kunstgrasanlegg må fasast ut, men me må ikkje hamna i eit omstillingsvakuum. Mykje av anleggskapasiteten som er bygd opp rundt om i heile landet, og som i dag tel over 2 000 kunstgrasanlegg, vart bygd i perioden 2005–2010. Mange av desse anlegga er no komne til eit punkt der ein treng aktiv rehabilitering og oppgradering. Mange baneeigarar, både kommunar og i stor grad idrettslag og fotballklubbar, står no midt i denne prosessen, og det vil vera særs uheldig om Stortingets bodskap i dag vert at ingenting må skje før alternativ fyllmasse er hovudregelen, og større usikkerheit med ein handlingsplan som ikkje vil gje nye svar på kort sikt.

Stortinget bør difor gje regjeringa, saman med Fotballforbundet, nødvendig handlingsrom for å koma i posisjon til å peika retning når kartleggingsprosjektet er ferdigstilt, og ikkje binda opp store ressursar i ein handlingsplan – og ikkje minst byråkrati – slik mindretalet tek til orde for i dag.

Ja til forureiningsfri fotballglede i dag, i morgon og for framtida!

Mani Hussaini (A) []: Plastforsøpling er et av vår tids største miljøproblem. Kildene til plastforsøpling er mange, og det er viktig at vi reduserer tilførselen av nytt avfall til miljøet.

Vi som har en habil fotballkarriere bak oss og har spilt på kunstgress, har merket at kunstgress ikke bare er gresstrå av plast. Oppå de kunstige stråene ligger det også mange myke plastbiter. Disse kalles gummigranulat. Bitene havner til slutt i naturen og brytes ned til enda mindre deler. De blir til mikroplast. Ifølge Miljødirektoratet havner 6 000 tonn mikroplast fra gummigranulat i naturen hvert eneste år. De små plastpartiklene spises av små dyr på land og i vann, og plasten kan spre miljøgifter, bakterier og skadelige arter.

Derfor har et forbud mot omsetning av gummigranulat med en overgangstid på 8 år kommet på beina. Det er veldig bra. Likevel er det viktig at vi gjennom vedtak her ikke oppleves som virkelighetsfjerne, men omstiller oss på lag med idretten og kommunene. Det er i dag om lag 365 000 fotballspillere tilknyttet 1 700 norske fotballklubber som er avhengige av å spille på de over 2 000 kunstgressbanene som er i Norge. Disse kan ikke sitte med hele regningen alene. Det vil gå ut over breddeidretten, frivilligheten og velferden i kommunene.

Derfor er det gledelig at regjeringen står sammen med idretten i omstillingen og i neste års statsbudsjett bevilger 5,5 mill. kr til å utvikle et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat. Det er Norges Fotballforbund som vil motta midlene til første fase i sitt arbeid. Det er viktig å understreke at idretten selv skal være i førersetet. Derfor ser ikke vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet behov for at myndighetene skal utforme en egen handlingsplan på dette området, slik et mindretall i komiteen foreslår. Det vil bare bidra til mer byråkrati.

For oss i Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det viktig at omstillingen fra gummigranulat på norske kunstgressbaner til mer bærekraftige alternativer ikke går på bekostning av deltakelsen i idretten. Vi opplever at flere av forslagene mindretallet kommer med i dag, nettopp kan bidra til det.

Vi må sikre fotballglede mens vi omstiller oss – på lag med idretten, ikke på bekostning av den.

Ove Trellevik (H) []: Problematikken rundt gummigranulat har vore oppe i Stortinget fleire gonger tidlegare. Gummigranulat frå kunstgrasbanar er den nest største kjelda til spreiing av mikroplast i Noreg.

Difor innførte regjeringa Solberg i 2021 eit nytt regelverk for å redusera denne forureininga. Tiltaka i dette regelverket var m.a. krav til fysiske barrierar rundt banen, krav til snørydding og behandling av snø som inneheld granulat, og dessutan tiltak for å hindra at spelarar og dommarar spreidde granulat når dei forlét banen. Dette var viktig for å redusera forureining av plast i naturen og for å visa at Noreg gjekk føre i ei viktig miljøsak i påvente av eit nytt regelverk som seinare vart innført gjennom EU. Det vert difor omsetjingsforbod mot gummigranulat som fyll i kunstgrasbanar frå oktober 2031.

Høgre meiner det er viktig å laga ein god plan for å koma denne omstillinga i møte, men at ein strategi med finansieringsplan, slik forslagsstillarane frå Miljøpartiet Dei Grøne tek til orde for, vert for omfattande. Høgre støttar såleis ikkje forslag nr. 3.

Høgre meiner det er viktig at det vert laga ein god plan for korleis ein kan møta omstillinga, og for korleis ho kan gjennomførast i samarbeid med idretten, nettopp for å sikra deltaking i idretten. Difor støttar Høgre forslag nr. 1, som eg hermed tek opp.

Når det gjeld forslag nr. 2, er dette også eit godt forslag, men fagleg ligg det kanskje nærare kulturkomiteen enn energi- og miljøkomiteen. Eg tenkjer difor at skulle det i framtida verta behov for å sjå på spelemiddelordninga i denne samanhengen, får me koma tilbake til spørsmålet då.

Presidenten []: Da har representanten Ove Trellevik tatt opp det forslaget Høyre er med på.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har vært inne på, er det store utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner i Norge. Det er den nest største kilden. Den største kilden er bildekk, og så er det kunstgressbaner. Som det ble nevnt, tok også forrige regjering opp dette. Jeg var selv som statsråd med på å drive fram at vi skulle redusere utslippene fra kunstgressbaner. Det har også flere ganger tidligere vært oppe i Stortinget. De tiltakene som ble nevnt, altså fysiske sperrer rundt banene, ordentlig behandling av snø med gummigranulat i, og tiltak for at spillere og dommere ikke skal ta granulat med seg vekk fra banen, er anslått å redusere utslippene med 90 pst., altså en betydelig reduksjon av en stor forurensningskilde.

Venstre er veldig godt fornøyd med medlemskapet vårt i REACH, at vi er så tett knyttet opp til EU innenfor forurensningsfeltet, at også de vedtakene i EU gjøres gjeldende her, og at det kommer et forbud mot omsetning av gummigranulat fra 2031. Det gir en enda større utfordring til norsk idrett og også til regjeringen med tanke på hvordan vi skal få på plass et regelverk og et system som gjør at vi har kunstgressbaner som fungerer godt, uten gummigranulat, fra 2031.

Fra Venstres side kommer vi til å stemme for to av forslagene i denne saken. Det ene er forslaget om å be regjeringen legge fram en handlingsplan. Dette er et så stort tema, og det berører så mange klubber, så mange spillere og en så stor del av breddeidretten i Norge, at jeg tror det er helt riktig at regjeringen har en handlingsplan. Den vil det være behov for når 2031 begynner å nærme seg.

Vi stemmer også for at spillemiddelordningen gir muligheter for ny støtte allerede etter fem år. Her trenger vi fleksibilitet, slik at oppgraderingen av baner ikke stopper opp, og etter hvert som teknologien og løsningene også utvikler seg, må det selvfølgelig gis mulighet for å få ny støtte raskere enn det som det legges opp til i dag.

Vedtaket i Kommisjonen og REACH-forordningen er et veldig viktig og stort tiltak for å stoppe forurensning fra mikroplast og kunstgressbaner. Dette må vi følge opp. Det handler egentlig bare om den beste måten for å få dette på plass, og er en god forsterkning av de vedtakene vi allerede tidligere har gjort, slik også den forrige regjeringen gjorde.

Une Bastholm (MDG) []: Fotballen samler mennesker i alle aldre, fra alle slags bakgrunner og fra alle områder i Norge til en felles kjærlighet. Fra å være en sport som i ganske stor grad var sesongbasert, har kunstgressbaner gjort at aktiviteten og interessen for fotball har blitt sterk uavhengig av årstid. Men det har, som vi vet, hatt en alvorlig bakside. Bruken av gummigranulat som fyllmateriale har gjort kunstgressbaner til den nest største kilden til utslipp av mikroplast på land i Norge. Den største er bildekk.

Omtrent 6 pst. av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år, ifølge Miljødirektoratet. Det er anslått at gummigranulat, kunstgress og annet fallunderlag fører til et årlig utslipp av mikroplast på omtrent 6 000 tonn. Gummigranulatet skylles ut i natur og vassdrag og skader dyrelivet og menneskenes matfat i havet. Problemet med denne typen plast er, som vi vet, at det ikke brytes ned i naturen, og at det samler seg opp. Derfor er jeg glad for at EU har vedtatt et omsetningsforbud mot miljøskadelig fyllmateriale fra 2031. Jeg er også glad for at norsk fotball stiller seg bak dette, tar eierskap og er løsningsorientert i denne omstillingen.

Med et så stort miljøproblem er det likevel viktig at det offentlige tar sin del av ansvaret for rammer og tilrettelegging og spiller på lag med idretten. Derfor er vi i Miljøpartiet De Grønne overrasket over at regjeringspartiene har vært så negative til vårt forslag om en nasjonal strategi for å skape forutsigbarhet. For mens de store klubbene nok har penger til å investere i nye løsninger, kan de mindre klubbene i verste fall gå konkurs eller måtte innskrenke tilbudet sitt i mangel på forutsigbarhet.

Selv om regjeringen sleper bena etter seg, er det vilje i Stortinget. I dag vil et flertall i denne salen stemme for forslaget fra Miljøpartiet De Grønne om en nasjonal strategi. For det vil jeg gi opposisjonen en stor takk. Strategien bør gi klare svar på hva slags hjelp og betingelser fotballen kan vente seg i form av finansiering, tilrettelegging og utvikling av bærekraftige alternativer. Den må også gi trygge rammevilkår for produsentene som skal levere de alternative løsningene. For en klubb som skal investere i en ny bane eller fornye infrastrukturen, er det avgjørende at svarene kommer på plass så raskt som mulig. Derfor forventer jeg at regjeringen følger opp Stortingets vedtak raskt, og at det leveres en ambisiøs strategi som sikrer at klubber fra Lindesnes til Nordkapp om få år kan skape ekte idrettsglede uten forurensing.

Jeg tar med det opp de resterende forslagene Miljøpartiet De Grønne er med på.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Fremskrittspartiet er for breddeidretten, frivilligheten og dugnadsånden vi finner over hele landet. Fotball er en meget viktig idrett, og kunstgressbaner har blitt rullet ut over det ganske land, med masse gummigranulat som fyllmiddel. For 2050 er beregningene at det kan bli mer plast enn fisk i havet. Fremskrittspartiet er for effektive og håndfaste miljøtiltak som tar tak i plastutfordringen. Det har vi fokusert på både i våre budsjetter og da vi satt i regjering.

Det finnes mer enn 2 050 kunstgressbaner i Norge, og det er veldig mange av disse idrettslagene og fotballagene som drives på dugnad og med begrensede midler. Vi har fått en del innspill fra idretten og andre lag om at vi bør være med på det ene forslaget. Fremskrittspartiet har derfor vedtatt at vi vil støtte og sørge for flertall for forslag nr. 1, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.»

Det er viktig å presisere at det betyr at omsetningsforbudet starter fra 2031, ikke at gummigranulat skal forbys og være fjernet innen 2031. Per i dag er det ingen fullgode alternativer til gummigranulat, og det vil derfor bli interessant å se hva regjeringen, sammen med idrettslagene, kommer med som et svar på den anmodningen Stortinget nå kommer med.

Jeg ser fram til resten av debatten.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er fristende å begynne med å si at naturgress fortsatt er best. Jeg husker godt da jeg som guttunge kom til byen og begynte å spille på en kunstgressbane. Én ting var de forferdelige sårene en fikk etter å ha sklidd, og hvor vondt det var når man sto i dusjen, men en annen ting var alle disse kulene. Granulatene havnet ikke bare i naturen; de ødela i dusjen og i gangen hjemme. Som småbarnspappa er jeg selv også ganske irritert over de svarte kulene, så dette er både et viktig miljøtiltak og et godt tiltak som vil gjøre mange foreldre ganske fornøyde.

For å komme til den seriøse delen: Jeg er også glad for at en har funnet en løsning og skal fase ut og kvitte seg med noe som er et alvorlig miljøproblem. Selv om 2031 føles lenge til, er det ganske kort tid. Derfor er jeg veldig glad for det innlegget Marius Arion Nilsen hadde nettopp, der han sa at Fremskrittspartiet vil slutte seg til forslag nr. 1.

Jeg reagerer litt på måten en i innleggene fra regjeringspartiene snakker om handlingsplanen på. Poenget med en handlingsplan er jo nettopp at en skal finne tiltakene, finne løsningene og finne en løsning på utfordringen med finansiering, slik at en skal klare å nå målet i 2031. Det er jo hele poenget – ikke noen utsettelse, ikke noen vei rundt, men hvordan en skal klare å nå dette ganske hårete målet.

Som flere har vært inne på: Det er ikke noe fullgodt alternativ til gummigranulat. Det vil være en utfordring å finne den løsningen. Da er en også inne på risikoen for de ulike idrettslagene. Vi kan ta utgangspunkt i et par tusen baner og kanskje en sum på kostnadene som blir et tosifret antall milliarder kroner, og vi vet at det allerede er krevende for mange barn og unge å delta på grunn av høye priser. Jeg tror ingen av oss vil øke kontingentene. Vi vet at det er mange idrettslag som i dag sliter med dyrtid og høyere lån, og hvis en i tillegg må refinansiere eller bygge nye baner, eventuelt må ty til dyre tiltak som så viser seg ikke å fungere fordi det ikke var like godt eller ikke funket som en hadde håpet, er det en enorm risiko for de idrettslagene som våger å prøve seg på nye tiltak. Derfor mener jeg det er viktig at regjeringa fortsatt er i dialog med Fotballforbundet, at en finner gode løsninger sammen, og at en driver med avlastning. Da må en også se på spillemidlene, som vi vet er et helt avgjørende virkemiddel for å få bygd ulike baner – hvordan det kan gjøres – eventuelt å bygge nye baner der en har gummigranulat i dag.

Jeg er glad for at Stortinget nå samler seg om å gi regjeringa et oppdrag om å lage en handlingsplan – ikke for at det skal bli en utsettelse, ikke for at det skal være en vei rundt, men for å få satt det ned på papiret og lage en plan for hvordan en skal klare å oppnå det forbudet som skal tre i kraft fra 2031.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Plastforurensning er et av vår tids raskest voksende globale miljøproblemer, med konsekvenser for marine økosystemer, for økonomien og ikke minst for menneskers velferd. Spredning av mikroplast er et stort miljøproblem, og jeg er svært glad for at Europa nå har vedtatt en bred restriksjon om tilsatt mikroplast under kjemikalieregelverket REACH.

Restriksjonen innebærer et viktig forbud mot omsetning av gummigranulat, med en overgangstid på 8 år. Dette er en kilde til mikroplastforurensning som Norge tidlig og lenge har vært opptatt av, og som vi har tatt tak i. Det resulterte i 2021 i at Norge innførte en egen regulering av kunstgressbaner med gummigranulat. Det er svært gledelig at Europa nå har tatt grep om en stor forurensningskilde. Samtidig deler jeg komiteens synspunkt om at det er viktig at ikke omstillingen vi nå skal gjennom, går på bekostning av barn og unges mulighet til å drive med idrett.

Jeg er glad for at utfordringene med utslipp av mikroplast settes tydelig på dagsordenen av representantene, og mer spesifikt utfordringene knyttet til bruken av gummigranulat. Det skjer mye viktig arbeid på dette feltet i Norge som jeg har stor tro på vil bidra til den nødvendige omstillingen vi skal gjennom. I utgangspunktet er det disse spesifikke tiltakene som er det avgjørende, men jeg lytter, skjønner og forstår at en handlingsplan kan bidra til å synliggjøre, sammenstille og styrke dette, og det skal regjeringen selvfølgelig levere på.

I juni møtte min forgjenger, Espen Barth Eide, generalsekretæren i Norges Fotballforbund, sammen med tidligere kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen. De var enige om at idretten og nasjonale myndigheter skal stå sammen i en omstilling til mikroplastfrie fotballbaner, noe jeg støtter fullt ut. Norges Fotballforbund har gjennom sin søknad om økonomisk støtte til en grønn omstilling av norske fotballbaner tatt initiativ og vist stor vilje til å bidra med kompetanse, både på vegne av egne medlemmer og til nytte for nær halvparten av landets baneeiere, som er kommunene. Det er bra. De ønsker bl.a. å kartlegge baner i Norge, utarbeide kostnadsanalyser av alternativer og opparbeide ny kunnskap. Det er et stykke arbeid som vi støtter opp under.

Videre må vi sikre at dette bidrar til rådgivning og oppfølging, test av ulike alternative fyll og ikke minst et nettverk for erfarings- og kunnskapsdeling.

Det er positivt at dette arbeidet er i gang. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslått en viktig bevilgning på 5,5 mill. kr for å bidra i arbeidet med å utvikle et reelt og bærekraftig alternativ til gummigranulat. Jeg ser fram til å følge dette viktige initiativet framover.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg gratulere statsråden med å ha blitt klima- og miljøminister. Dette er en viktig post, og jeg ble glad for det innlegget han holdt. Jeg er glad for at statsråden er så tydelig på at han skal lage en handlingsplan, og at han er offensiv i sin tilnærming til at utfordringen skal løses. Det vil være en enorm økonomisk utfordring hvis en må bygge om alle kunstgressbaner. Spørsmålet er: Mener statsråden det er riktig at det er idretten selv som skal betale for det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for et godt spørsmål. Det er ingen tvil om at det er en jobb som står foran oss, og som vi må være med og bidra til. Vi er heldige som har spillemiddelordningen i Norge, som ikke ligger i mitt budsjett, men som med den utformingen den har allerede i dag, bidrar med et viktig tilskudd. Tilskuddet til baner uten gummigranulat er høyere enn til baner med gummigranulat. Det er en god innretning. I 2022 ble det tildelt ca. 214 mill. kr fra spillemidlene til kunstgressanlegg. Jeg er sikker på at vi gjennom å bygge videre på de virkemidlene vi har, og de tiltakene vi skal finne framover, kan sikre at vi har et rammeverk som sørger for at vi klarer den omstillingen vi alle ønsker, slik at vi reduserer utfordringen som bruken av gummigranulat representerer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for et godt svar. Neste utfordring vi kommer til å bli stilt overfor, er at spillemidlene brukes til noe allerede i dag. Så for å unngå at det ikke skal gå ut over bygging av nye rulleskiløyper eller nye håndballbaner, vil spørsmålet om prioritering komme. Mener statsråden at dette er et felt der en må komme med ekstra midler, slik at det ikke skal gå på bekostning av andre typer idrett eller andre typer kultur?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som nevnt i mitt forrige svar er det ikke jeg som har ansvaret for spillemidlene, men regjeringen er opptatt av at vi i sum skal ha tiltak som bidrar til den omstillingen vi alle ønsker oss. Norge har allerede vært et foregangsland på dette området. De reguleringene vi har hatt, som stiller krav til både utforming og drift av idrettsbaner, og som sørger for at gummigranulat ikke slippes ut i miljøet, er et godt eksempel på hvordan vi har gått foran. Vi skal bygge videre på det i det kunnskapsarbeidet vi skal gjennom framover. Jeg er veldig glad for den bevilgningen man har funnet rom for i budsjettet for 2024, som bidrar til nettopp det vi trenger, som er å utvikle alternativer til bruk av gummigranulat.

Jeg er sikker på at vi nå, både gjennom den handlingsplanen som Stortinget kommer til å be oss om å lage, og gjennom de tiltakene vi får på plass framover, skal sørge for at vi får til denne omstillingen på en god, trygg og bærekraftig måte, som legger til rette for fortsatt god aktivitet for idretten.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at Fremskrittspartiet nå går inn for en handlingsplan, og for at statsråden er så positiv til en handlingsplan. Jeg tror det er absolutt nødvendig. Det er viktig å huske, som man også har påpekt her, at et alternativ til kunstgress og gummigranulat er naturgressbaner, og at man kan se på støtteordningene for det.

Vi trenger en handlingsplan for å få til omstillingen fram mot 2031. Etter det skal det ikke lenger være gummigranulat, og hele den forurensingen skal vekk. Men det er det åtte år til, og det er en enorm forurensing i dag. Mikroplast blir værende i naturen i veldig lang tid. Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden også ha oppmerksomhet på å redusere forurensing i dag, basert på de reglene som ble innført i 2021?

Det er viktig at vi gjør to ting: 1) tar det store steget over til ikke å ha slike utslipp og 2) begrenser utslippene av gummigranulat i dag og fram til 2031.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Først må jeg få lov til å si at jeg er en mann som er glad i fotball, og jeg er helt enig i at hvis man klarer å drive med gressbaner i Storbritannia, f.eks., er det sikkert gode muligheter for å kunne drive med gressbaner også i Norge.

Det er ingen tvil om at Norge skal gå foran og gjøre noe med den utfordringen som gummigranulat representerer i dag, og som det kommer til å representere i årene framover. Meg bekjent er Norge det eneste landet som har gått foran og stilt strenge krav for å redusere utslippene betraktelig fra eksisterende baner. Det er jeg glad for at Norge har gjort.

Den reguleringen vi har på plass allerede i dag, er beregnet til å kunne redusere utslipp av gummigranulat med 90 pst. Vi skal følge opp at den reguleringen blir fulgt. Det er strenge krav i reguleringen, både til fysisk barriere rundt banen og til at en ansvarlig må sørge for forsvarlig håndtering av drenering, overvann og snø, for å nevne noe. Så den reguleringen er viktig og kommer til å spille en viktig rolle i overgangen vi skal gjennom.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Une Bastholm (MDG) []: Det er kombinasjonen av at dette er et veldig stort miljøproblem – et forurensingsproblem – og at det er veldig mange aktører, i alle hjørner av Norge, som gjør at et flertall i Stortinget i dag vedtar at vi ønsker en handlingsplan, for å sikre at det er gjennomtenkte, gode og helhetlige tiltak som gjennomføres de neste årene. Og siden jeg har ordet, vil jeg understreke at det er forslag nr. 1, om en handlingsplan, som får flertall i dag, ikke et annet forslag med ordet «strategi» i seg – av og til blir Stortinget en parodi på seg selv – som jeg med innlegget mitt i stad bidro til usikkerhet om.

Det gjenstår et spørsmål jeg vil stille statsråden, som gjelder den finansieringen som nå blir lagt fram. Hva er målet med den finansieringen? Har den f.eks. også et mål om at små klubber som ellers ikke har muskler til å gjøre denne endringen av banene sine eller innvesteringer i ny infrastruktur, skal ha råd til det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Takk for spørsmålet og for et godt representantforslag, som fokuserer på et viktig tema.

Jeg er helt enig i at vi må legge til rette for og sikre at hele den breddeidretten vi er glad i i Norge, kan være med på den omstillingen vi skal gjennom. Jeg tror ikke det nødvendigvis er lurt å forskuttere at man skal gi tilskudd til rehabilitering av kunstgressbaner hvert femte år, for å ta det som et konkret eksempel, rett og slett fordi det vil ha betydelige økonomiske konsekvenser. Det er viktig å se rehabilitering i sammenheng med den svært strenge reguleringen vi allerede har på plass i Norge, og som jeg nevnte for forrige replikant vil kunne bidra til å redusere utslipp av gummigranulat med så mye som 90 pst. Vi skal sørge for at det er gode finansieringsordninger som over tid legger godt til rette for omstilling, men dette må skje på en langsiktig og skikkelig måte.

Une Bastholm (MDG) []: Da er det fristende å komme med et oppfølgingsspørsmål: Når man fra regjeringens side framover vil vurdere lønnsomheten i å bidra til å bli kvitt gummigranulatproblemet uten å ødelegge for idretten de neste årene, tar man da også hensyn til de enorme kostnadene det vil ha for et samfunn dersom vi ikke får bukt med plastproblemene i havet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Vi er opptatt av å gjøre noe med denne problematikken, og som jeg nevnte i innlegget mitt, er ikke det avgjørende om vi har handlingsplaner eller strategier. Det avgjørende er hvilke tiltak vi faktisk gjennomfører. Jeg mener at det gjøres tiltak på svært mange områder. Som jeg nevnte i stad, kan f.eks. en handlingsplan – som kommer til å få flertall i dag – bidra til å sammenstille de tiltakene, vise helheten i tiltakene og da vise hvordan de bidrar til den overordnede omstillingen vi skal gjennom. Det er i og for seg positivt. Det er ingen tvil om at vi skal gjøre mye på kort tid for å få bukt med den utfordringen som mikroplast i stort og gummigranulat spesifikt, som vi snakker om her, representerer. Vi trenger svært mange tiltak framover for å klare å få til det. Det skal vi ta med i beregningen i alle de tiltakene vi jobber med framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det vart litt høge skuldrer for meg her. Me er tydelegvis på overtid, eller tilleggstid i fotballen, men eg må som saksordførar seia til det eg starta innlegget mitt med, nemleg at me har samarbeidd godt om dette, og at det er vanskeleg for saksordføraren å få den fulle og heile oversikta over kva komiteen faktisk har ynskt når ein les om korleis partia posisjonerer seg i avisa dagen før, eller kanskje om morgonen same dag. Då vert det vanskeleg, og det håpar eg kan verta betre.

Når det er sagt, har eg behov for å rydda litt. Det kom kritikk frå Miljøpartiet Dei Grøne som gjekk på at regjeringspartia har slept beina etter seg i denne debatten. Eg vil tora å påstå at det som vert omtalt som ein sterk opposisjon, i beste fall haltar godt på ein fot. Det spriker i veldig mange retningar når ein no peikar på ein handlingsplan – alt frå representanten Elvestuen og Venstre sitt atterhald om at all aktivitet på kunstgrasanlegg skal skje utan gummigranulat frå 2031, til Framstegspartiet sin inngang og tilslutning til ein handlingsplan om at dette må sjåast i ein overgang. Det er jo nettopp dette forholdet eg har peika på, både i merknadsform og ikkje minst i framføringa på talarstolen i dag, at dette ikkje dannar grobotn for ein handlingsplan og eit resolutt og handlekraftig storting, slik som det vert hevda. Dette er med på å trykkja på bremsepedalen endå sterkare ute i kommunane. Det vil verta større uvisse om i kva retning vi er på veg, og dette vil ikkje gagna dei me er her for å tena. Me må berre repetera at det i EU si behandling og haldning til dette er tala om eit omsetningsforbod og ikkje eit bruksforbod. Difor må ein ha ein god porsjon sunn fornuft inn i dei vurderingane – som må takast i alle landets kommunar – som vedkjem den faktiske tilstanden rundt oppgradering.

Noreg har fleire sterke fagmiljø som forskar, testar og utviklar alternativ til dagens gummigranulat. Eit av dei største forsøksprosjekta no er bjørkegranulat, som har gjeve positive resultat. Difor vil Noreg nå omstilling og effekt av dette innan eit framtidig omsetningsforbod har funne stad.

Avslutningsvis: Sidan Stortinget skal opptre resolutt, gjev òg regjeringspartia si tilslutning til forslag nr. 1, om ein handlingsplan, og vil i den forbindelse oppfordra statsråden om å lytta meir til Fotballforbundet enn til Stortinget akkurat no.

Svein Harberg (H) []: Jeg har ingen intensjon om å forlenge debatten, men etter å ha fulgt den fra stolen her ble det fristende å ha en kommentar. Jeg tror det er mange som er glade hvis gummigranulatet forsvinner, både fra dusjer, som var nevnt, og bygg i nærheten av arenaer, for ikke å snakke om gangen hjemme. Det har vi vært gjennom alle sammen.

Jeg hadde bare lyst til å understreke viktigheten av hva som ligger i en handlingsplan, som er mye mer enn bare å stoppe det – og det var representanten Ropstad inne på. Det er å finne de bærekraftige og langsiktige alternativene, å finne en økonomipakke rundt dette som ikke ødelegger for brukerne, og som ikke gjør det vanskeligere for dem som står ansvarlig for disse anleggene, og ikke minst er det å følge opp de tiltak som gjøres, og de endringer som gjøres. Jeg har tiltro til at regjeringen vil følge det godt opp. Det hørtes nesten ut som saksordføreren ikke hadde det, men jeg har tiltro til at der vil regjeringen gjøre en skikkelig jobb.

Jeg har vært leder i en fotballklubb, og jeg har vært lokalpolitiker og ordfører. Vi begynte med asfalt med filt på, og da filten var utslitt, lå det dessverre dunger med filt som søppel på kantene av fotballbanene – det var ikke noe særlig. Så fikk vi litt dempende underlag, og så må jeg bare innrømme at jeg som stolt ordfører lanserte gummigranulat, som var bærekraftig fordi vi resirkulerte gammel gummi og brukte det på fotballbanene våre. Dette er ikke så veldig lenge siden. Poenget med å minne om det nå – fordi det åpenbart er et problem som vi ikke skal ha lenger – er at vi må være veldig nøye med de løsningene vi finner som vi tror er de bærekraftige og framtidige. Det gjelder at vi følger dem opp, og at vi følger med på hvordan dette slår ut – med kostnader, med muligheter for at løsningene kan virke, og at de ikke har noen uheldige bivirkninger, som dette åpenbart hadde.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg kjenner også litt behov for å ta ordet etter at saksordføreren var oppe her, og også litt på grunn av representanten Harberg. Det er viktig å huske på at man ikke skal mange år tilbake i tid før det ikke var noen oppmerksomhet omkring forurensning fra gummigranulat fra fotballbaner. Det er ikke mer enn fem–seks år siden dette ble et stort tema.

Det er også viktig at formålet med det vi nå skal gjøre, ikke bare er å følge et nytt regelverk. Formålet er å få ned forurensningen. Gummigranulat er en betydelig forurensningskilde til mikroplast, altså den nest største vi har. Da er det viktig at vi setter i gang nå, fra dag én, med å få ned den forurensningen. Jeg synes statsråden svarte veldig godt på mitt spørsmål om hvordan dette arbeidet skal gjøres ut fra det regelverket vi allerede har på plass – for det er altså mulig å få det ned, opp mot 90 pst., så det må følges. Det kan ikke være tvil om at målet og hensikten bak REACH-forordningen er at fra 2031 skal vi ikke ha forurensning fra mikroplast. Det er derfor man får på plass omsetningsforbudet. Da må formålet i en handlingsplan være å komme dit at vi ikke har forurensning fra gummigranulat med denne mikroplasten fra 2031.

Det er klart at det er et regelverk som gir en fleksibilitet. Klarer vi det eller ikke, det vil jo vise seg. Men formålet må være at her skal vi ikke ha bruk for mer gummigranulat og ikke ha denne forurensningen fra 2031. Jeg håper at det også er det som legges til grunn i den handlingsplanen som regjeringen skal jobbe fram.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Det er noe som til nå ikke har blitt nevnt så veldig mye i denne saken, i forbindelse med handlingsplanen. Representanten Svein Harberg var inne på det, og jeg har egentlig bare lyst til å forsterke det. Det er dialogen og samarbeidet med kommunene og idrettslagene. Jeg synes regjeringen i forrige periode da de innførte dette regelverket, gjorde en god jobb. Kommunene der ute lyttet. Kommunene tok grep. Kommunene så på alternativer når det skulle bygges nye kunstgressbaner. Kommunene var med og la til rette for å bedre sperringer, sånn at vi kanskje fikk mindre gummigranulat hjem i dusjen. Jeg synes egentlig det har kommet veldig lite fram i denne debatten – den jobben som kommunene og idrettslagene allerede har gjort, og som de gjør.

Faren er at når Stortinget nå går inn og krever en handlingsplan, og regjeringen setter i gang og skal lage den, kan vi risikere at kommunene og idrettslagene i hele Norge blir handlingslammet av det. Hva kommer nå? Jeg er ikke sikker på om dette kommer til å være med og styrke arbeidet framover, men jeg merker meg at vi går inn i denne saken. Vi skal følge det opp sammen med regjeringen, men vi må sørge for at de som daglig bruker disse banene, kommunene som er ansvarlige, de som gjennom de ansvarlige idrettslagene bruker dem, fortsetter det gode arbeidet og det fokuset som de allerede har på denne problemstillingen.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det var litt taktikkeri med talarlista. Sånn er det ofte i fotballkampar. Som gamal fotballdomar hadde eg kanskje hatt størst ønske om berre å blåsa av kampen. Når det er sagt: Til dei synspunkta som kjem på mitt innlegg, vil eg framheva at det mest resolutte me kan gjera framover med kortsiktig gevinst når det gjeld denne forsøplinga, er å sikra at dei allereie utbygde anlegga får opp barrierar, får på plass oppsamling og vert sikra ei revitalisering som er i tråd med gjeldande forskrift og rettleiinga som allereie finst frå regjeringsnivå. Dersom ein er oppteken av det, må ein ikkje bruka tid i denne salen for på ny å setja bremsepedalen på og på ny laga stor usikkerheit blant kommunar og i fotballbevegelsen. Det er ikkje føremålstenleg. Det er nettopp ved å vera tydelege at me oppnår dei resultata me vil ha. Det kan me gjera, og det håpar eg regjeringa vil halda fram med i denne saka.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal veldig kjapt svare tidligere taler, saksordfører og dommer. Jeg skal gi saksordføreren rett i at når innstillingen er avgitt, er det endelig. Beklageligvis ble det litt endringer her, og det skal vi ta på vår egen kappe. Jeg vil imidlertid presisere at slik vi tolker forslag nr. 1, er ikke gummigranulat forbudt fra oktober 2031, men omsetningen er da forbudt. Det må selvfølgelig fordre at handlingsplanen og arbeidet framover finner en bærekraftig og god erstatning. Det er viktig for oss å få fram at dette må være en helhetlig, gjennomtenkt jobb der man ikke bare hopper på første og beste.

Ellers er hovedårsaken til at vi støtter forslaget, at dette er en kostbar transisjon som idrettslagene og Norge må gjennom, og da håper og tror vi at regjeringen med en helhetlig handlingsplan kan ta mer styring og få fram en god plan for hvordan dette blir minst mulig smertefullt for flest mulig idrettslag.

Mani Hussaini (A) []: Med fare for å pådra meg sklitakling fra opposisjonen etter dette innlegget velger jeg likevel å holde det. Det er ikke sånn at vi er allergiske i Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot handlingsplaner. Handlingsplaner er fint, det, men vi opplever at regjeringen er på god vei med denne såkalte handlingsplanen for at vi skal kvitte oss med gummigranulat.

Det er særlig tre ting vi ser som viktig, og som allerede gjøres i dag.

Det ene er kartlegging. Hvordan står det til på disse banene? Hva gjøres? Det finnes veldig mange klubber som er i gang allerede, som har byttet ut, endret eller gjort tiltak.

Det andre er forskning. Jeg tror at det nok er en del representanter som tror at det bare er å gi penger, og så har man på den andre siden et substitutt. Sånn er det ikke. Det finnes eksempler på klubber som har brukt kork på banene sine. Når det regner, skjer det én ting med korken etter hvert, den flyter opp og samler seg i et hjørne. – Så det er ikke så enkelt, men det er viktig at det forskes.

Det tredje er et godt og gjensidig samarbeid mellom myndighetene, klubbene som har kunstgressbaner, og kommunene som har dette. Så de tre tingene må være på plass: kartlegging, forskning og samarbeid. De tre tingene gjør vi. Vi kan gjerne kalle disse tre tingene for en handlingsplan.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel