Stortinget - Møte tirsdag den 28. november 2023

Dato: 28.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 60 L (2023–2024), jf. Prop. 130 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:06:03]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (Innst. 60 L (2023–2024), jf. Prop. 130 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om saken, som er en proposisjon fra regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven. Denne saken følger opp Europaparlaments- og rådsdirektiv 2019/1152.

I forbindelse med behandlingen kom det inn seks skriftlige innspill til komiteen. Stortinget mottok den 28. september i år et rettebrev fra statsråden om en feil i II. Det er hensyntatt i innstillingen, sånn at riktig formulering er fremmet.

Det er bred støtte til innholdet i denne proposisjonen, og på vegne av SV kan jeg si at det også gjelder oss. Jeg regner med at de partiene som har særmerknader til saken, vil redegjøre for det selv.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det går an å ha minst to innganger til denne saken, tror jeg. Den ene handler om Norges forhold til EU. Det er nok en sak som har vært diskutert mang en gang i stortingssalen tidligere også, og norsk EU-debatt handler gjerne enten om at EU aldri gjør noen som helst slags feil, eller så gjør EU alltid feil. Jeg tror denne saken er i førstnevnte kategori. Jeg tror Norge som nasjon har godt av et tett og nært samarbeid med våre nærmeste handelspartnere og våre nærmeste geografiske naboer, og det er i seg selv en fordel at man harmoniserer regelverk slik at omtrent de samme reglene gjelder over landegrensene i Europa. Jeg opplever at det er stor enighet også i denne saken, og at disse endringene – egentlig justeringer og litt innstramminger – er det bred tilslutning til.

Den andre inngangen til denne saken handler litt om Norges historie knyttet til å regulere arbeidslivet. Og det vil jeg mene er en gedigen suksesshistorie. Det har blitt gjort historiske vedtak i denne salen. Dette er kanskje ikke så historisk, men det er et lite steg på veien for å sikre et regulert arbeidsliv og trygghet for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Så ligger det et forslag fra Fremskrittspartiet i saken, og et forslag fra Høyre som er knyttet til begrepet om å ta inn administrative bestemmelser som en henvisning i loven. Utgangspunktet for Arbeiderpartiet er at vi ser på det som en oppmyking, også i forhold til eksisterende regelverk, og vi er derfor skeptiske til å støtte det forslaget. Formålet i stort med proposisjonen er å stramme inn og gi litt flere rettigheter til arbeidstakere, og Arbeiderpartiet er ikke innstilt på å gjøre det motsatte i denne saken.

Anna Molberg (H) []: Høyre støtter Prop. 130 L om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Dette er en oppfølging av et EU-direktiv, og vi mener direktivet oppstiller en rekke gode forslag som sikrer ryddige og informative arbeidsavtaler, bl.a.

Vi mener imidlertid at det bør gjøres en tilføyelse i arbeidsmiljøloven § 14-6 andre ledd, som regulerer minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen. I dag er det tilstrekkelig for en del av innholdet i en arbeidsavtale at man henviser til lov, forskrift eller tariffavtale. Dette gjelder f.eks. rettigheter som regulerer lengde på pauser, lønns- og arbeidsvilkår, vaktordninger, rett til kompetanseutvikling osv., og etter andre ledd holder det å henvise til lov, forskrift eller tariffavtale som regulerer dette. Vi mener det samme også bør gjelde for administrative bestemmelser på arbeidsplassen, typisk at det vil være tilstrekkelig å henvise til personalhåndboken på jobben som regulerer lengde på pauser, lønns- og arbeidsvilkår, osv.

Bakgrunnen for at vi foreslår dette, er at det ikke er alle bedrifter som har tariffavtale, og da må arbeidsgiver i disse tilfellene innta veldig mye informasjon i den enkelte arbeidsavtalen fra bedriftens administrative bestemmelser. Dette kan bidra til uryddige arbeidskontrakter, samtidig som det vil bli uklart hva som er individuelt avtalt, og hva som ikke er det. Det vil også innebære at hver enkelt arbeidsavtale må endres hver gang det gjøres endringer i personalhåndboken. Dersom lønns- og arbeidsvilkår anses som en del av arbeidsavtalen, kan dette også svekke insentivene til å inngå en tariffavtale ettersom denne nettopp skal regulere lønns- og arbeidsvilkår.

Høyre mener derfor at det i § 14-6 andre ledd også bør være hjemmel til å henvise til administrative bestemmelser i arbeidskontrakten. Denne løsningen er valgt i den danske arbeidsrettslige lovgivningen, noe som også bekrefter handlingsrommet i EU-direktivet som her implementeres.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Anna Molberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet er glad for at forslaget er framlagt. Det å få tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår er til fordel for alle parter. Det gjør det lett for partene å forstå hvilke rammer arbeidsvilkår skal være innenfor, og dermed blir det færre tvister og mindre advokatmat. Det blir i det hele tatt billigere og enklere for alle.

Når Senterpartiet ikke støtter forslaget fra Høyre om at en i arbeidsmiljøloven § 14-6 annet ledd skal ta inn administrative bestemmelser, er det nettopp fordi det vil gjøre det mer uklart. Vi har dessverre erfaringer med at det er vesentlig å ha utrolig presise lovformuleringer i arbeidsmiljøloven, sånn at den ikke skal bli misforstått, og at det skal føre til mye prosess.

Det er også en fordel for alle parter å ha tariffavtaler. Da vet en hva som er inngått, og vi i Senterpartiet ønsker å stimulere til et velorganisert arbeidsliv. Det er forutsetningen for et trygt familieliv. Derfor understøtter vi på alle hold de forslag som innebærer at det inngås tariffavtaler. Det er begge parter, både arbeidsgiver og arbeidstaker, tjent med.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Det er vel ingen godt bevart hemmelighet at Fremskrittspartiet er svært kritisk til å innføre det meste, stort sett alt, som kommer fra EU. Dette direktivet er selvfølgelig intet unntak.

I tillegg til det vi kan lese fra høringsinnspillene, har Norge tolket direktivet i ganske mye strengere grad enn Danmark. Hvorfor skal det alltid være sånn at Norge skal være best i klassen på å tolke disse reglementene, og spesielt EU-direktiv generelt? Vi har en rekke eksempler på at disse medfører store økonomiske konsekvenser og utfordringer, også for kommuneøkonomien.

Det er ingen i denne sal som ikke ønsker et trygt og godt arbeidsmarked, men om det å innføre disse reglene er riktig måte å gjøre det på, er jeg ikke helt sikker på. Det kommer så mange krav om hva som skal stå i en arbeidsavtale, at man nærmest må ha høyere utdanning for å forstå hva arbeidsavtalen faktisk innebærer og har av konsekvenser.

Det som også blir problemet her, er at det vil bli en voldsom belastning for arbeidsgiveren. Det blir en stor mengde merarbeid og administrasjon, og ikke minst en innskrenking i arbeidsgiverens styringsrett.

Vi kan også lese at Danmark har klart å innføre dette direktivet, men på en mye bedre måte enn det vi behandler her i dag. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at dette sendes tilbake til regjeringen, så de rett og slett kan ta en ny titt på det og gjøre en bedre sammenligning med det Danmark faktisk gjorde da de innførte sitt direktiv.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Alf Erik Bergstøl Andersen tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: De senere års utvikling av atypiske ansettelsesformer, som deltidsansettelse og ulike former for midlertidige ansettelser, innebærer økt usikkerhet for arbeidstakere. Regjeringen ønsker et arbeidsliv preget av trygghet, forutsigbarhet og anstendige arbeidsvilkår. Vi vil styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring, gjennom å forbedre arbeidstakernes arbeidsvilkår og tilgangen til opplysninger om dem.

Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak på arbeidslivsområdet for å møte utviklingen i arbeidslivet. Vi har opphevet den generelle adgangen til midlertidig ansettelse, endret regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak, styrket retten til heltid og vedtatt endringer i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvaret i konsern. Sammen med forslagene som behandles i dag, er disse endringene med på å fornye og forsterke arbeidsmiljøloven.

Forslagene skal også bidra til å gjennomføre EU-direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår som ble vedtatt i EU i 2019. Direktivet erstatter et tidligere direktiv fra 1991, om arbeidsgivernes plikt til å informere arbeidstakere om vilkårene i arbeidsavtalen som allerede er gjennomført i norsk rett.

Vi foreslår nå å styrke arbeidstakeres rett til informasjon ved å utvide listen over forhold arbeidsgiver skal opplyse om i den skriftlige arbeidsavtalen. Det foreslås å korte ned fristene for når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge, og når endringer i arbeidsavtalen skal inntas.

I tillegg foreslår vi å lovfeste to bestemmelser som får betydning hvis arbeidsgiver i arbeidsavtalen ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig eller stillingens omfang. Da skal det legges til grunn at arbeidstaker har fast ansettelse eller det stillingsomfanget arbeidstaker hevder, dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

Vi foreslår en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som innebærer at deltidsansatte eller midlertidig ansatte som ber om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, har rett på et skriftlig og begrunnet svar fra arbeidsgiver innen én måned etter at forespørselen fant sted. Vi foreslår også en ny regel om prøvetidens varighet for midlertidig ansatte og å begrense adgangen til å avtale ny prøvetid.

Med disse endringene vil vi styrke og tydeliggjøre arbeidstakernes arbeidsvilkår i et arbeidsliv i stadig endring.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel