Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 69 S (2023–2024), jf. Dokument 8:255 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:25:25]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Guri Melby om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid for bompenger i distriktene (Innst. 69 S (2023–2024), jf. Dokument 8:255 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [] (ordfører for saken): Det er et altfor stort vedlikeholdsetterslep på veiene våre, og det er derfor ikke vanskelig å være enig med intensjonen i forslaget. Samtidig mener jeg at de løsninger som foreslås, ikke er riktig medisin for å løse de utfordringene vi har.

For det første er det allerede en støtteordning for vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene i Norge. Den ble opprettet i forbindelse med inneværende NTP, og vår regjering økte denne posten i 2023 til 383 mill. kr. For det andre er det enkel matematikk at en forlenget innkrevingstid til 30 år også vil medføre økte rentekostnader. Skal systemet med bompenger i Norge har noen legitimitet, må pengene faktisk gå til å betale det pengene skal dekke, og ikke gå til rentekostnader. På et lån på 1 mrd. kr vil man betale 180 millioner mer i rente ved en nedbetaling over 30 år enn ved en nedbetaling over 25 år.

Det er ikke en enstemmig innstilling som legges fram i dag, men jeg vil allikevel takke komiteen for samarbeidet.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me har i dag til debatt eit framlegg frå Venstre om eit tema som opptek svært mange i dette landet. Tryggare og betre vedlikehald av fylkesvegane er viktig. Representantforslaget tek til orde for at ein skal opne for lengre nedbetalingstid for bompengar i distrikta.

Me stiller oss bak problembeskrivinga i representantforslaget, for det er eit betydeleg vedlikehaldsetterslep på fylkesvegane i Noreg. Det forslagsstillarane ønskjer, er ei øyremerkt tilskotsordning for vedlikehald med fokus på næringsvegar og forstørring av bu- og arbeidsmarknadsregionar.

Regjeringa Solberg oppretta i inneverande NTP ei øyremerkt tilskotsordning retta mot dette etterslepet. Denne tilskotsordninga kjem i tillegg til det fylkeskommunane får gjennom det ordinære inntektssystemet, og vert fordelt til fylkeskommunane med utgangspunkt i vedlikehaldsetterslepet i det aktuelle fylket.

Fylkeskommunane skal sjølve prioritere vegar til tilskotsordninga, med to kriterium for vegane som skal veljast, altså viktige næringsvegar og forstørring av bu- og arbeidsmarknadsregionar.

I tillegg har regjeringa varsla ein opptrappingsplan for å redusera etterslepet på vedlikehald av fylkesvegar i forbindelse med ny NTP. På dette området ønskjer Høgre å avventa ny nasjonal transportplan, som kjem i mars, før me tek stilling til dette.

Når det gjeld utvida tidsperiode for bruk av bompengar, er det eit konstruktivt forsøk på å finne løysingar som gjer at bompengebelastninga for kvar bompengeplassering kan verta redusert. Problemet er likevel at rentebelastningane for bompengelåna vert uforholdsmessig høge med ei slik løysing, og me ønskjer difor ikkje å gå inn for det.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Noko av det som har forundra meg mest med å kome som representant i denne salen, er den totale mangelen på handlekraft. Jamfør siste talar har f.eks. Høgre heile tida, i alle framlegg som går på å gjere noko med vedlikehaldet, gjere tiltak, sagt at vi må vente på NTP. Det vert interessant å sjå om Høgre prioriterer samferdsel i NTP, for akkurat det har kanskje ikkje vore så veldig synleg verken i statsbudsjett eller andre stader i år. Og regjeringa er endå verre. Dei har gong på gong stemt ned framlegg frå Framstegspartiet om å gjere noko med både vegvedlikehaldsetterslep og fylkesvegane. Vi har bl.a. fremja eit framlegg om å få ein nasjonal tilskotspakke til fylkesvegar for å få gjort noko med etterslepet, som er formidabelt, og som no har kome opp i 85–90 mrd. kr på landsplan. Det har altså dobla seg berre på få år – og så vel ein å stemme det ned. Ein skal sjå på det seinare, i NTP osv.

Eg sa eg er skuffa over at ein er så handlingslamma og ikkje ønskjer å ta konkrete grep i denne salen. Då kjem eg inn på det med trafikktrygging og talet på drepne og talet på alvorlege ulykker i trafikken. Cirka halvparten av ulykkene skjer på fylkesveg. Cirka 30 pst. – 21 pst. vart det sagt i djupneanalysar av ulykker – skjer på grunn av dårleg vegbane. Etterslepet på vegvedlikehald aukar med 1,2 mrd. kr på riksvegar og 1,7 mrd. kr på jernbane, og det aukar ytterlegare på fylkesvegar i regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett. Dødsulykker og alvorlege ulykker skjer på fylkesvegane, men at ein er ikkje villig til å auke satsinga på dei og gjere konkrete, øyremerkte tiltak som sikrar at ein får ned ulykkesfrekvensen også her, undrar meg. Ein snakkar ofte i fine ordelag om kor viktig det er å gjere noko med trafikksituasjonen med tanke på å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken, det er mange debattar med statsråden, men det skjer ingenting. Det verkar som ein er handlingslamma. Så eg er veldig skuffa over at transportkomiteen ikkje kan støtte vårt og Venstre sitt framlegg om å gjere noko konkret med fylkesvegane. Det må øyremerkast, og det må vere eit konkret program.

Eg tek hermed opp framlegget vårt, framlegg nr. 1, det same som punkt 1 i dokumentforslaget. Det er trist at vi ikkje får meir støtte, og spesielt er eg veldig skuffa over Høgre.

Presidenten []: Dermed har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: De siste årene er det blitt bevilget enorme summer til å bygge firefelts motorveier mens de vanligste veiene over hele landet forfaller. I dag brukes kun hver femte veikrone til å ta vare på de veiene vi har. Vi i SV mener det bør være selvsagt å prioritere de veiene som er i dårlig forfatning, men sånn er det ikke.

Veiene folk kjører på hver dag, skriker etter vedlikehold. Det er fare for ras, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet, og de norske hverdagsveiene står og forfaller mens det bygges rådyre motorveier noen få steder i landet. Bygging av nye veistrekninger spiser så mye av pengesekken at det er i ferd med å ta knekken på – ta knekken på – eksisterende veinett.

Det har gjennom årene bygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep på norske veier. Infrastruktur som er viktig i folks hverdag, for næringsliv og arbeidsplasser over hele landet, forfaller. Vedlikehold er viktig fordi det sikrer et framkommelig og trafikksikkert veinett. Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser. Det fører til at ulykkesrisikoen øker og gjør at veiene oftere må stenges. Det gjør at veier forfaller raskere. Dårlig vedlikeholdte veier fører også til økt slitasje på veidekket, som er den største landbaserte kilden til utslipp av mikroplast i Norge.

Det koster å vedlikeholde, men det er mye dyrere å la være. Jo lenger man venter på vedlikehold, desto større blir regningen. Det er tverrpolitisk enighet om at det trengs mer penger til vedlikehold, men fortsatt er det lite som skjer.

Så til selve saken: Veistrekninger som finansieres med bompenger, har en innkrevingstid på 15 år. I en del tilfeller gir dette svært høye bomtakster for enkeltprosjekt der trafikkgrunnlaget er lavt. Dette kan være svært belastende økonomisk for dem som kjører på denne veien, i en hverdag der de er avhengig av å bruke bil til daglige gjøremål. Det er viktig at disse veiene utbedres, og dermed må man også vurdere om man i prosjekter med lavt trafikkgrunnlag skal øke nedbetalingstiden av veien.

På denne bakgrunnen tar jeg opp det forslaget SV har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marte Mjøs Persen (A) []: Det er interessante debatter i denne sal om hvilke prioriteringer man skal gjøre. Jeg er enig i at det er viktig med handling når det gjelder de hverdagsveiene som folk der ute i landet bruker. Vi har rasutsatte veier, både riksveier og fylkesveier, og derfor synes jeg det er en viss overdreven retorikk, ikke minst fra representanten Sve, på denne talerstolen knyttet til mangel på handlekraft.

I statsbudsjettet bruker vi 91 mrd. kr på samferdsel, mens i NTP er det 89,6 mrd. kr for 2024 – en reell økning på 1,1 mrd. kr. Det er også penger til både fylkesveier, rassikring og alle de viktige tingene som er tatt opp her. Det er en betydelig satsing på dette.

Vi er også enige om i denne sal at vi skal ha en nasjonal transportplan, som er en plan der vi kan følge investeringene. Når regjeringen og statsråden har varslet at det vil komme en plan knyttet til utbedring av veiene, mener jeg det er viktig at vi skal følge dette når vi kommer til NTP. I hvert fall kommer Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering til å bruke tid på å følge opp dette.

Så er det interessant, synes jeg, og vi skal ha en debatt i denne salen senere i ettermiddag knyttet til bompenger og bruk av det, at Fremskrittspartiet er villig til å øke nedbetalingstiden, slik at mer av pengene går til rentekostnader istedenfor til direkte utbygging av veistrekninger.

André N. Skjelstad (V) []: Det var ikke den store åtgaumen for det forslaget vi har fremmet. Jeg oppfattet nok ikke helt av representanten fra Møre og Romsdal at han var med på forlenging av nedbetalingstiden, som siste representant sa. I så fall er jeg jo fornøyd med det, men jeg oppfattet ikke helt det.

Det er ingen tvil om at vi har et enormt – formidabelt – etterslep på vedlikehold på fylkesveiene. Da er det kanskje dags å tenke litt utenom boksen. Selv satt jeg noen perioder i fylkestinget, og der brukte vi ekstra penger fra inntektene fra kraftverket for i det hele tatt å klare å asfaltere.

Etterslepet har ikke blitt noe mindre rundt om i landet. Derfor er det helt nødvendig å klare å tenke utenom de vanlige rammene. Det er det ingen tvil om. Jeg er takknemlig for at SV er med på å støtte å se på den helt klare urimeligheten det er for veldig mange beboere som ikke bor i sentrale områder, og som betaler uforholdsmessig mye når det blir anlagt bomveier, for nettopp å komme i land med bedre veier også der. Jeg må si jeg er svært skuffet over det statsråden skriver i sitt svarbrev, for dette er å tenke i normale baner og la byråkratiet få lov til å leve sitt eget liv uten å evne å se det.

Jeg er mest forundret over det som såkalt skal være distriktspartiet, og som har saksordføreren for saken, at det ikke er mulig å se andre løsninger. Det er bare hult når Senterpartiet prater om at de ønsker å gjøre noe ute i distriktene. Her er det et helt konkret forslag – helt konkret. Det kunne vært gjort enkelt, men det avvises kontant for at byråkratiet skal få avgjøre at 15 år må være regelen uansett, også om vi bygger bomveier ute i distriktene for å få bedre veier for næringslivet og for beredskapen totalt.

Det er litt forunderlig når vi vet at de fleste av fylkesveiene – som etter hvert er asfaltert, noen er det ennå ikke – ble anlagt for 70–80 år siden og ikke er gjort det skapte grann med. Senterpartiet sitter i regjering, får konkrete forslag om å gjøre noe med det, og så kommer det med ren avskrift fra byråkratiet at man altså ikke ønsker å gjøre noe. Det er det vi har lært av dette.

Jeg er enig med representanten Sve, selv om jeg ikke har like lang fartstid i fylkespolitikken som han, at det må gjøres noe.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er godt kjent med at det er et utfordrende vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Det er vi godt kjent med alle sammen. Fylkeskommunen får i all hovedsak sine midler gjennom rammetilskuddet. Staten opprettet i forbindelse med Nasjonal transportplan 2022–2033 en øremerket tilskuddsordning rettet mot vedlikeholdsetterslep på fylkesvei. I 2022 ble det bevilget 290 mill. kr på denne posten, i 2023 ble det foreslått 383 mill. kr, og for 2024 foreslår vi nå 415 mill. kr til denne posten.

Som varslet i Hurdalsplattformen vil denne regjeringen lage en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Denne planen og satsingen på fylkesvei vil vi komme tilbake til i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036, som vi legger fram på vårparten. Det er derfor naturlig å vurdere behovet for en støtteordning i den forbindelse. Like fullt er det viktig å belyse at fylkene gjør en god innsats for å gjøre fylkesveiene bedre. De bruker nærmere 23 mrd. kr på å bygge nye og utbedre og vedlikeholde dagens fylkesveier. Også framover vil det være viktig at fylkene fortsetter å prioritere å ta vare på veiene sine.

Vi skal følge opp Hurdalsplattformens punkt om at vi skal lage en forpliktende plan, men det må jeg altså komme tilbake til i forbindelse med at vi legger fram den nye nasjonale transportplanen.

Når det gjelder bompenger, er hovedregelen, som flere har vært inne på, at det er 15 års innkrevingsperiode, med unntak av for enkelte prosjekter, bl.a. ferjeavløsningsprosjekter, der innkrevingsperioden er satt til 20 år. Strekkes innkrevingsperioden utover i tid, vil andelen bompenger som går med til å dekke finanskostnader, bli svært høy. Det er det ingen tvil om. Derfor vil forlenget innkrevingsperiode føre til at en stor del av pengene trafikantene betaler i bompenger, vil gå til å dekke renter, og kun en mindre andel vil gå til investeringskostnaden i det faktiske prosjektet. I perioder med høye renter, som nå, vil denne effekten bli ytterligere forsterket. Jeg fraråder derfor å gå inn for en ordning med lengre nedbetalingstid, slik representantene har foreslått.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I svarbrevet frå statsråden står det at etterslepet på fylkesvegnettet er på 45 mrd.–75 mrd. kr, men i departementet sine eigne notat står det at talet for 2023 er på 86 mrd.–93 mrd. kr. Kva er rett? Er det rett det som statsråden har skrive i saka, eller er det rett det som står frå departementet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Disse tallene er jo beheftet med en god del usikkerhet, men det har nylig på oppdrag fra oss vært gjort en ny kartlegging som grunnlag for den planen vi skal lage for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Sammen med fylkeskommunene har vi bedt om en oppdatering av status, og da har disse tallene blitt oppdatert. De tallene man opererer med nå, er vel i størrelsesordenen 95 mrd.–100 mrd. kr, hvis jeg ikke husker feil. Så det er et ganske betydelig beløp.

Så er det selvfølgelig sånn, for fylkesveier som for riksveier, at veiens beskaffenhet er betydelig mye viktigere hvis det er høyt trafikktall der, altså hvis det er høy ÅDT. Det er ikke sånn at man bare kan bruke tall på vedlikeholdsetterslep for å si noe om at det er en betydelig innsats som skal gjøres, men det er klart at tallet indikerer at det er en jobb som skal gjøres.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden snakka om at fylka gjer ein veldig god jobb når det gjeld vedlikehald og drift av fylkesvegane. Ja, dei gjer så godt dei kan med dei rammene dei har. Eg har sete over 20 år i fylkestinget i Møre og Romsdal og sit der framleis. Vi har eit etterslep på våre fylkesvegar på over 16 mrd. kr. Vi må leggje asfalt for mellom 200 mill. kr og 250 mill. kr for at vegvedlikehaldsetterslepet skal vere status quo.

Synest statsråden at det er eit veldig godt bidrag til Møre og Romsdal fylke når vi får ca. 25 mill. kr–26 mill. kr for å ta igjen eit etterslep som har blitt på heile 16 mrd. kr?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne regjeringen har foreslått å styrke fylkeskommunenes økonomi. Representanten Sve og hans parti har foreslått å kutte i fylkeskommunenes økonomi. Da blir det mindre penger til fylkesvei.

Jeg har lyttet til representanten Sve over tid, og det er vel ikke lenger enn ett år siden representanten påsto at fylkeskommunen hadde så mye penger på fond at det bare var å gå i gang med å utbedre fylkesveiene. Det er mulig at tonen er blitt en litt annen etter at man har fått hånd om flertallet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Mer vet ikke jeg.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er korrekt, for når vi ser resultatet av politikken til regjeringa, går altså renter og avdrag frå 300 mill.–400 mill. kr i Møre og Romsdal opp til 700 mill. kr, og då treng vi verkeleg dei pengane som ligg på fond for å dekke konsekvensane av det.

Det som er eit faktum, er økonomien til fylkeskommunane. Eg har som sagt sete der lenge. Det er berre for statsråden å lese budsjettet for Møre og Romsdal, for der skriv administrasjonen at det ein realnedgang på 1 pst. i det fylkeskommunale budsjettet. Det har aldri i mine 20 år i fylkestinget vore dårlegare rammer i Møre og Romsdal fylkesting enn med dagens regjering. Meiner statsråden framleis at regjeringa leverer gode budsjett til fylkeskommunane?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå vet representanten utmerket godt at jeg ikke er kommunal- og distriktsminister, men han vet også veldig godt at denne regjeringen har fremmet og fått vedtatt forslag om å styrke fylkeskommunal økonomi ved flere anledninger. Det er også et faktum at representanten Sves parti har foreslått det motsatte. Det blir det ikke bedre fylkeskommunal økonomi av. Nå beveger vi oss jo også litt på siden av det denne statsråden egentlig skal befatte seg med.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg måtte ta med meg svarbrevet fra statsråden. Det er nesten så en ikke er helt sikker på hva en hører og ikke minst leser, for det må jo finnes flere måter å legge opp dette på. Dette er etter min mening å tenke i den boksen. En kunne her ha lagt opp det med f.eks. samarbeid med flere for å lette på kostnadene til bompengeprosjekt også i distriktene. Men det er tydelig at statsråden ikke er inne på de tankene. Er det uansett byråkratiet som skal bestemme? Eller er det mulig for en statsråd å kunne ha noen selvstendige tanker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan forsikre representanten Skjelstad om at statsråden har selvstendige tanker, men det at statsrådens tanker ikke korresponderer med representantens, betyr ikke at byråkratiet bestemmer. Jeg synes ikke det er noen god idé at vi skal utvide disse nedbetalingsordningene slik at det blir dyrere i sum for bilistene, og at vi får mindre vei for de pengene vi tar inn. Jeg synes ikke det er en god idé.

André N. Skjelstad (V) []: Det er i hvert fall ingen tvil om at bompengeprosjekt ute i distriktene er vesentlig dyrere enn i sentrale strøk. Når en avviser dette så kontant, er det så at en ønsker mer sentralisering? Jeg kan for så vidt skjønne det ut ifra ideologien til Arbeiderpartiet, men jeg er litt forundret over at det partiet man er i regjering med, er like enig, for dette vil jo ha som konsekvens at det er uframkommelig på en del veier. Det blir da ikke mulig å få til de løsningene som jeg har skissert i representantforslaget, og som blir kontant avvist. Det er det å legge til at det er ikke direkte overføring til veier i distriktene i et statsbudsjett. Hadde det vært så enkelt, kunne vi prioritert fylkesveier. Men det skjer heller ikke i regjeringen, for det er flere ting enn veier som skal dekkes opp av fylkeskommunen. Det vil si at etterslepet blir bare større og større – som vi ser med dagens regjering. Er det slik?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I mine innlegg har jeg vært veldig tydelig på at denne regjeringen erkjenner at det er betydelige utfordringer på fylkesveiene. Vi har sågar vært dem som har lagt til rette for at vi har fått oppdaterte tall på området. Vi har også sagt at vi skal lage en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet, sammen med fylkeskommunene. Og vi har sagt at vi kommer tilbake til det i forbindelse med Nasjonal transportplan. Det har vært kommunisert tydelig helt fra dag én.

Når det gjelder representantenes forslag om å forlenge innkrevingsperioden helt generelt, er jeg ganske tydelig på at jeg ikke synes det er en god idé å bidra til at rentekostnadene i prosjektene øker, slik at vi rett og slett bruker mer av bilistenes penger til å betale renter og avdrag enn til å bygge vei. Jeg synes ikke det er veien å gå for å få til løsninger på fylkeskommunens utfordringer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden snakka om at det er viktig å bruke pengane fornuftig på fylkesveg, og at det då er umogleg å utsetje eller forlengje bompengetida. Det er vi einig i, så Arbeiderpartiets representant kan ta det heilt med ro, vi er ikkje med på å støtte forslag nr. 2.

Når det er sagt: Den enklaste måten å bruke pengane fornuftig på, er å kutte alle bompengane og bruke statspengar til å finansiere veg, så slepp ein problemet med høge renter. Det trur eg hadde vore ein god idé.

Så til sjølve saka: Statsråden veit inderleg vel at vi i vårt program vil leggje ned fylkeskommunen – og det vil også Høgre. Midlane som ligg i vårt alternative statsbudsjett, med kutt i budsjettet, er for å starte prosessen med å omstille og ta ned administrasjonen, for å starte den prosessen som vi kan gjennomføre når vi etter kvart kjem i regjering. Det er grunnlaget der.

Etter 20 år i fylkestinget har eg lært meg at så lenge det er eit fleirtal for å oppretthalde det tredje forvaltningsnivået, gjer vi ein jobb så godt vi kan for å bruke pengane fornuftig. Det trur eg faktisk alle i Møre og Romsdal kan sjå, når vi no sit og styrer. Vi kuttar 138 mill. kr til administrasjon og brukar pengane på meir asfalt og på billegare ferje. Så vi brukar pengane fornuftig også når vi kjem i styret i fylka, som vi skal vere med på å styre sjølv om vi ønskjer å leggje dei ned. Men det er diverre eit fleirtal for å oppretthalde det som det er no.

Det er så enkelt som at fylkeskommunane står for ein veldig stor del av vegnettet som vanlege folk køyrer på. I fylket mitt er altså 86 pst. av vegnettet fylkesveg. Det betyr at alle innbyggjarane i Møre og Romsdal køyrer på ein fylkesveg stort sett kvar einaste dag. Difor betyr det veldig mykje at det faktisk vert teke grep rundt det. Det er slik at vi rettar oss etter dagens regjering – som styrer økonomien til fylka, som sørgjer for dårlegare økonomi til fylka i dag, og som gjer at fylka har mindre pengar å rutte med. Det er altså heva over kvar tvil, det er berre å lese framlegga frå administrasjonane. Det betyr at vi får mindre pengar til f.eks. å vedlikehalde vegane, og at det å ta eit grep for å løfte vedlikehaldet på ein stor del av vegnettet, vert heilt nødvendig.

Det vert interessant å sjå kva som kjem i Nasjonal transportplan. Statsråden har spent bogen rimeleg stramt: Alt skal kome i Nasjonal transportplan. Det blir interessant å sjå kva som kjem. Men ein har i alle fall lagt opp til enorme forventningar – at det skal kome mykje til fylkesveg. Det står igjen å sjå, det vert spennande. Eg har ikkje så veldig stor tru når eg ser kva som har skjedd i statsbudsjettet til dagens regjering. Samferdsel har vorte ein salderingspost for veldig mange andre område. Det er eit faktum, og så står det igjen å sjå. Men det er trist at fylkesveg ikkje vert prioritert høgare.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er fascinerande å høyre representanten Sve på inn- og utpust forsøke å snakke seg vekk frå det alternative budsjettet som han sjølv stemte for seinast i går kveld, altså Framstegspartiet sitt alternative budsjett. Det budsjettet innebar altså eit kutt i økonomien til fylkeskommunane på til saman 1 mrd. kr. Det betyr at dersom Framstegspartiet i går kveld hadde fått fleirtal for sitt alternative budsjett, hadde det vorte 1 mrd. kr mindre til fylka neste år. Til Møre og Romsdal konkret ville det ha vorte cirka 80 mill. kr mindre. Dersom forslaget til Framstegspartiet hadde fått fleirtal, måtte fylkespolitikarane i Møre og Romsdal, der Frank Sve er ein del av fleirtalet i dag – og eg går ut frå at Frank Sve der er innanfor dei rammene som ein i dag har – ha forsøkt å bruke midlane best mogleg og kutte 80 mill. kr. Det hadde ikkje vorte meir pengar til fylkesvegar i Møre og Romsdal dersom Framstegspartiet hadde fått gjennomslag for sitt alternative budsjett.

Ein har no klaga si naud over at det er så dårleg økonomi i fylkeskommunane. Ja, om det hadde vore nokon form for realitet i det, skulle Framstegspartiet har styrkt økonomien til fylkeskommunane i det alternative budsjettet sitt. I staden tek ein altså 80 mill. kr vekk frå budsjettet til Møre og Romsdal.

Framstegspartiet snakkar om å lage nye tilskotsordningar: I deira alternative budsjett ligg det ikkje ei ny tilskotsordning for fylkesvegar. Dei føreslår å plusse litt på den eksisterande tilskotsordninga, men først tek ein altså 1 kr frå fylkeskommunane, og så gjev ein 50 øre tilbake igjen gjennom ei tilskotsordning. Det er realitetane i den politiske prioriteringa som Framstegspartiet står for i denne salen.

Vi treng å fokusere på kvardagsvegane, på i større grad å ta vare på dei vegane som vi har rundt om i heile Noreg. Vi må fokusere meir på å byggje heile landet og vri det frå slik det var under den førre regjeringa, med fleire samferdselsministrar frå Framstegspartiet, i samarbeid med Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Det var eit for stort og einsidig fokus på dei store, dyre motorvegprosjekta, og for lite på at ein skulle byggje heile landet. Difor er det viktig når vi no skal prioritere framover, å ha ein forpliktande plan for å ta igjen etterslep på vedlikehald på fylkesvegar, og det er noko av det regjeringa jobbar med.

André N. Skjelstad (V) []: Det var interessant å høre siste innlegg fra lederen i transportkomiteen, som for kort tid siden var distriktsminister. Det er interessant at man påpeker andres feil og mangler uten i det hele tatt å løfte blikket selv for å tenke: Finnes det noen alternative måter å gjøre dette på?

Jeg synes representanten Sve pekte på noen alternativer. Han sier selv at han er imot tredje nivå, eller mellomnivået. Jeg er selv svært tilhenger av det, for jeg mener det handler om demokrati og utøvelsen av det. Vi vet alle at det ikke er noen direktebevilgning til fylkesveier, det går inn til fylkeskommunene. Det er det som er forunderlig med representanten Gjelsvik: Han ser ikke noen vei for hvordan man kan tenke alternativt, for etterslepet er så formidabelt.

Vi er i en ny situasjon når det gjelder beredskap. I forrige periode gjorde vi vedtak om næringsveiene, noe som var en nyvinning i så måte. Men etterslepet – og det skal statsråden ha, at han har fått avdekket hvor mye det er – er mer enn vi noensinne har trodd. Det er jo ikke så rart, for de fleste veiene har en beskaffenhet som viser at de er anlagt for 70–80 år siden og knapt gjort vedlikehold på.

Det er klart at de er for smale, med kurvaturer og det som er, men det verste er at kjørebanene rett og slett er utslitte. Når en da heller ikke ønsker å se mulighetene og tenke utenfor boksen, og statsråden påpeker at dette blir dyrere: Det blir jo ikke anlagt noen løsninger med bomveier ute i distriktene på den måten som statsråden tenker på. Per i dag er jo det de dyreste bomveiene uansett fordi ÅDT-en er såpass liten da det er såpass få bilister. Det er klart at dette er klart sentraliserende.

Det er da forunderlig at representanten Gjelsvik ikke nevner det og snakker om sentralisering på andre måter. Det er klart at dette er sentraliserende. Når vi ikke har den infrastrukturen også i distriktene, ikke minst for å drive næringsvirksomhet, vil dette bli flyttet fordi det ikke er av en sånn standard at det går an. Det sliter ut utstyr, og det blir selvfølgelig en ekstra økonomisk belastning for dem som bor der.

Dette er forunderlig, og det er forunderlig at en da bare påpeker feil og mangler ved andres forslag uten å ha noen løsninger selv – og det ser jeg verken fra statsråden eller fra representanter fra Senterpartiet.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det går fint på 1 minutt. Det er ein realitet at Framstegspartiet i regjering med Høgre hadde auka rammer til fylka på 2, 3, 4, 5 pst., og det kontra 1 pst. nedgang i dag. Eg trur leiaren i transportkomiteen godt klarer å rekne seg fram til kva det vil bety i praksis.

Det er ein fordel når ein er leiar i transportkomiteen og tidlegare statsråd, at ein set seg inn i budsjettet til andre parti. Det er éin ting å snakke om kva som skjer i kommunalbudsjettet når det gjeld fylkeskommunen, men i transportbudsjettet har vi fremja forslag om 500 mill. kr øyremerkte til å styrkje vedlikehaldet til fylkesvegane. Vi har øyremerkt til rassikring, vi har øyremerkt til gang- og sykkelveg, på til saman 400 mill. kr, i tillegg til kantoppmerking og ei rekkje andre tiltak. Eg trur ein skal gå ganske stille i dørene i Senterpartiet, som er eit såkalla distriktsparti, når en skuldar på andre for å ikkje satse på samferdsel i distrikta.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Dette har for så vidt vært en interessant debatt å følge. Det kanskje mest interessante – selv om det ikke er spesielt interessant – er forslaget om å øke nedbetalingstiden for bompengeprosjekter, som det i realiteten er. Dette er et forslag som, i tillegg til at det er særdeles uklokt, egentlig bare flytter penger til finansinstitusjoner og gjør alt annet enn å redusere etterslepet på fylkesveiene. Så i den grad man tror at man har tenkt utenfor boksen, må jeg bare si at man dessverre har havnet i et fingerbøl.

Realiteten er at etterslepet på fylkesveiene, som denne regjeringen tar på alvor, og som det vil komme en forpliktende plan for – i samhandling med fylkeskommunene – har vært et tema relativt lenge.

Jeg har registrert at det er opptil flere representanter som har gjort et poeng av sin egen fartstid i fylkestinget. Det kan undertegnede også gjøre. Jeg har sittet 25 år i fylkespolitikken, derav seks år som fylkesråd for samferdsel, bl.a. under den regjeringen som et par av representantene i denne salen og i denne debatten også var en del av. For å si det sånn: Det var ikke akkurat fylkesveiene som var høyest prioritert. Etterslepet ble ikke redusert under den forrige regjeringen; det økte tvert imot. Denne regjeringen tar det på alvor, og da bruker man ikke tid på forslag som i beste fall betyr at man hopper ned i et fingerbøl i stedet for å tenke utenfor boksen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er særs viktig og interessant å lese dei alternative budsjetta til dei ulike partia, og eg trur eg var ganske tydeleg i mitt førre innlegg på at det ligg ei påplussing hos Framstegspartiet til tilskotsposten til fylkesvegar som ligg under Samferdselsdepartementet. Men det vert langt overgått av det kuttet i økonomien til fylkeskommunane som ein gjer. Representanten Sve kan, i staden for å riste på hovudet, nikke, for det er altså snakk om ei påplussing på 500 mill. kr til tilskotsordninga under Samferdselsdepartementet, mens det er eit kutt på 1 mrd. kr i økonomien til fylka med forslaget frå Framstegspartiet.

Når det gjeld kva Senterpartiet og Arbeidarpartiet står for, står vi for akkurat det same i posisjon som vi har gjort i opposisjon. I opposisjon føreslo Senterpartiet og Arbeidarpartiet meir pengar til fylka samanlikna med det Framstegspartiet var villig til å prioritere. I posisjon føreslår vi meir pengar til fylka enn det Framstegspartiet er villig til å prioritere. Det er ei tydeleg og klar linje i dette.

Til Venstre-representanten Skjelstad: Ja, vi har òg sett budsjettforslaget til Venstre og korleis ein prioriterer der. Det som Venstre gjer, er at dei har ein kraftig avgiftsauke på bensin og diesel, altså drivstoff. Ein ting er at det rammar privatpersonar og næringsdrivande, men det står òg klart i deira alternative budsjett at dei heller ikkje skal kompensere fylka for dei auka kostnadane ein påfører dei med dei auka avgiftene. Det betyr at det vert mindre pengar igjen til fylka til å drive andre tilbod, f.eks. prioritering av fylkesvegar. I tillegg har Venstre i sitt alternative budsjett eit kraftig kutt når det gjeld gratis ferjer og ferjeprisar.

Så regjeringspartia står støtt i det budsjettet som vart vedteke i denne salen i går, med støtte frå SV, og den prioriteringa vi har funne rom for innanfor budsjettet i dag, både knytt til økonomien til fylka og knytt til samferdselsbudsjettet – eit samferdselsbudsjett som har auka kraftig frå saldert budsjett i fjor til saldert budsjett i år, og som no er på godt over 90 mrd. kr. Vi har aldri før hatt eit så stort samferdselsbudsjett. Men vi skal vidare når det gjeld å prioritere fylkesvegane. Det er så viktig i dagleglivet til folk. Det er viktig å ha ein forpliktande plan for å ta igjen vedlikehaldsetterslepet, slik vi har lovd i Hurdalsplattforma. Det vil vi følgje opp når vi no skal jobbe med Nasjonal transportplan.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Det er sjelden jeg blir kalt «sentralist», men det har jeg altså blitt. Jeg er vel noe helt annet enn en sentralist. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha gode kår i distriktene, og at det skal komme penger også dit. Vi skal vri bruken av penger til distriktene. Det prøver vi på, og det kommer forslag som kommer til å bli bra også for fylkesveiene.

Jeg vil takke for debatten. Jeg synes det har vært en veldig fin debatt. Vi har fått fram skillelinjene veldig klart. Det gjenstår å se hva som kommer i budsjettet, men jeg håper det blir bra.

Presidenten []: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har ikke sittet i fylkestinget i 25 år, jeg har bare to perioder, men jeg lurer jo på hva slags fingerbøl representanten Prestbakmo har vært i, som ikke har fått med seg at det faktisk må noe handling til for det vi skal gjøre. Jeg klarer ikke å se at vi har tenkt utenfor boksen, i hvert fall ikke flertallet, fordi vi tar vekk noe av tilskuddet til gratis ferje. Dette har jo ikke fungert. Mye av næringstransporten har faktisk måttet stå over fordi det har blitt så populært, spesielt for dem som ikke bor der, og som har hytter. Er det dem som skal nyte godt av det? Jeg trodde det var næringstransporten. Representanten Gjelsvik har tydeligvis en annen mening.

Når det gjelder det representanten Adelsten Iversen sier: Ja, dette er sentraliserende politikk, når vi ikke tør å prioritere sånn som vi har lagt opp til. Man må faktisk tørre å gjøre det. Man tilfører jo en ramme til fylkeskommunen. Da er vi faktisk nødt til å tørre å tenke annerledes. Vi er nødt til å tenke annerledes rundt fylkesveiene framover.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg forstår at det faller regjeringspartiene, og særlig Senterpartiet, tungt for brystet at Fremskrittspartiet øremerker og vil ha handling når det gjelder å bevilge penger til fylkesveier. Sigbjørn Gjelsvik prøvde å tolke Fremskrittspartiets budsjett. Ja, det er i motsetning til regjeringspartiene, som viser til Hurdalsplattformen. Jeg vil bare minne om at den sittende regjeringen har fremmet et budsjett for 2022, et revidert for 2022, et budsjett for 2023, et revidert for 2023, et budsjett for 2024 og fortsatt snakker om NTP. Det er ikke kommet én eneste krone til satsing som viser det man sa i Hurdalsplattformen og sa i presentasjonen, og som alle har ventet på i disse årene. Antallet trafikkulykker øker, både forrige sommer, som var et kriseår for veitrafikk i Norge når det gjaldt hardt skadde og drepte i veitrafikken, og i inneværende år. Og fortsatt snakker man om Nasjonal transportplan og om å komme tilbake til dette da.

Fremskrittspartiet er utålmodig. Derfor øremerker vi og gjør noe med det – handling. Jeg har respekt for at regjeringspartiet har sagt – og det er også et valg å ta – at det nå er fylkesveienes tur, hverdagsveiene. Ja, det er bra, det er ikke noe galt i det. Men vi venter utålmodig. Da er det veldig spesielt å ha en så dårlig sak og å komme her og kritisere Fremskrittspartiet, som faktisk øremerker penger i budsjettet sitt og setter av noe som virkelig monner. Vi vil ha det på plass.

Jeg vil også minne om at det var Fremskrittspartiet, også i regjering, som sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satte i gang en pott for å begynne å snakke om de ulykkesutsatte veiene, snakke om næringsveiene og begynne å gjøre noe konkret – ikke bare snakke om planen, men faktisk bevilge penger og sette i gang.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er en fryd å diskutere hva som skal til for å skape vekst og utvikling i Distrikts-Norge. Det er ikke noe problem for Senterpartiet å gjøre akkurat det, hvis noen skulle tro det.

For å bruke et eksempel på betydningen av gratis ferje: Arnøya er et av de mest produktive øysamfunnene i Norge på sjømatsiden. Dit ble det gratis ferje i august 2022. En kan spørre hvem som helst av dem som bor på Arnøya i Skjervøy, om det betyr noe at ferjen ble gratis. Det betyr noe for Arnøy Laks. Det betyr noe for Arnøybruket. Det betyr noe for innbyggerne som bor på Arnøya, som dagpendler inn til Skjervøy på jobb og andre veien. Det er åpenbart at dette betyr noe for lokalsamfunn, innbyggere og næringsliv. Å mene noe annet betyr faktisk at man ikke tar distriktene på alvor, at man ikke tar de ytterste øyene på alvor, at man ikke bryr seg om at det faktisk skal være likeverdige betingelser for å drive næring og å bo i den type samfunn som dette landet blir rikt av.

Å legge fram en forpliktende plan, som denne regjeringen kommer til å gjøre i forbindelse med NTP, er faktisk å tenke utenfor boksen. Vi hadde åtte år med en regjering av ulike sammensetninger, pluss/minus utenfor Høyre, men i løpet av de åtte årene var den regjeringen meget godt kjent med utfordringene på fylkesveiene. Det var x antall møter og krav fra fylkeskommuner i det ganske land og KS om at staten måtte ta et større ansvar for fylkesveiene. Det skjedde ikke under forrige regjering. Det skjer nå med denne regjeringen, når vi skal få på plass en forpliktende plan. Det betyr å tenke langsiktig. Det er ganske mange titalls milliarder som skal genereres for over tid å klare å løse etterslepsutfordringen i dette landet på fylkesveiene. Det betyr at man ikke løser det med enkeltstående vedtak og med enkeltstående forsøk på å prioritere. Det betyr å tenke langsiktig, det betyr å tenke helhetlig, og det betyr å tenke prioritering. Det kommer denne regjeringen til å gjøre når den forpliktende planen kommer.

Det er å ta Distrikts-Norge på alvor, det er å ta øysamfunnene på alvor, det er å ta fylkeskommunene på alvor – nemlig å tenke langsiktig og prioritere langsiktig, ikke komme med enkeltstående forslag og presentere det som å tenke utenfor boksen, når man da vitterlig faktisk havner ned i et fingerbøl.

Presidenten []: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Først til representanten Skjelstad: Eg har ikkje registrert noko rop frå kysten om at ein skal gjeninnføre betaling av ferje frå næringslivet, frå privatpersonar, frå pendlarar eller andre som er avhengige av ferje kvar einaste dag langs den langstrakte kysten vi har.

Hadde det no vore slik at Venstre hadde føreslått å bruke dei pengane som ein då skal ta inn i nye billettinntekter på ferje, til å styrkje fylka, hadde det vore éin ting, men dei gjer jo ikkje det. Ein innfører betaling på ferjer, og så kutter ein jammen handlingsrommet til fylka i tillegg.

Til representanten Stordalen: Dei som prioriterer fylkesvegar, er ikkje Framstegspartiet – det er fylkeskommunane som prioriterer fylkesvegar, med ca. 23 mrd. kr. Det Framstegspartiet kjem med, er altså ein halv milliard kroner i tillegg. Men korleis skal ein finansiere det? Jo, ved kutt på 1 mrd. kr til dei som sit med ansvaret for fylkesvegane, nemleg fylkeskommunane. Det vert ikkje meir fylkesvegar av det, det vert mindre.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg måtte ta ordet når representanten Prestbakmo står her på talarstolen og seier at det ikkje skjedde nokon ting i dei åtte åra som Solberg-regjeringa sat. Altså: Det vart i inneverande nasjonale transportplan for 2022–2033 faktisk oppretta ei ny øyremerka tilskotsordning retta mot det etterslepet som me opplever på fylkesvegane. Denne tilskotsordninga kom i tillegg til det fylkeskommunane får gjennom det ordinære inntektssystemet. Det vert fordelt til fylkeskommunane med utgangspunkt i vedlikehaldsetterslepet i det aktuelle fylket. Så det å stå her og seia at det ikkje skjedde nokon ting, er med respekt å melda rett og slett løgn.

Me har fått gratis ferje, ja, til enkelte av våre øykommunar. Det eg høyrer, er at det no har vorte auka trafikk. Det har vorte større press på ferjene. Dei personane som bur på øyane, kjem ikkje med, laksen kjem ikkje fram. Me er nøydde til å auka talet på ferjeavgangar om me skal ha moglegheit til å gjera dette til eit attraktivt tilbod. Eg må difor seia at når det gjeld den gratisferja, er det òg ei bakside som regjeringa bør kika litt på.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg blir fortsatt framstilt som en sentralist, og det kan jeg jo ikke ha på meg.

Jeg bor på en slik øy som får gratis ferje, og det vi opplever, er at det er blitt økt trykk for å komme til øya. Det var jo det vi ønsket. Vi ønsket at folk skulle kunne reise til og fra og ha råd til å gjøre det. Det har vi fått til.

Næringslivet har fått enormt mye bedre vilkår. Det er mye billigere for dem å få fraktet fisk, eller hva det måtte være, til og fra øya. Det vi trenger nå, er at man ser på hvordan vi skal få økt tilbudet, få det bedre. Det er bare artig, det er det vi ønsker oss. Alternativet er at det dør ut, og det ønsker vi ikke. Det er kanskje noen som ønsker at det skal dø ut, men det gjør i hvert fall ikke jeg.

Det er troverdig det vi holder på med, det må jeg virkelig si. Det er litt rart når jeg tenker på forslaget vi skulle diskutere her. Det er ikke dette, men det er blitt det vi gjør nå. Jeg har bare lyst til å si at Fremskrittspartiet har sittet med all makt i denne salen, med statsråd osv. Hvorfor ble det ikke gjort mer da? Jeg ventet i hvert fall da på at det skulle skje store ting, men det gjorde det ikke. Nå har vi klart å vri det om, eller vi holder på å vri om, fra en satsing som var ganske konsentrert om noen få områder, til at vi nå ser på hele landet. Vi ønsker å satse på hele landet.

Jeg synes dette har vært en bra diskusjon. Jeg regner med at jeg er siste taler, så da kan jeg si takk for debatten.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel