Stortinget - Møte tirsdag den 5. desember 2023

Dato: 05.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 67 S (2023–2024), jf. Dokument 8:272 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [15:22:20]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om en effektiv og trygg hverdag for myke trafikanter (Innst. 67 S (2023–2024), jf. Dokument 8:272 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid. Forslaget vi nå behandler, er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne som inneholder en rekke forslag med formål om en mer effektiv og trygg hverdag for myke trafikanter.

La meg si at komiteen støtter intensjonen om at det skal være trygt å være trafikant, men dette er en målsetting som må gjelde for alle transportformer.

Komiteen legger til grunn at tidsmessig infrastruktur, løpende vedlikehold og et godt veidekke er blant de viktigste grepene som kan gjøres for å sørge for en tryggest mulig transporthverdag for alle trafikanter. Komiteen merker seg at forslagsstillerne som bakgrunn for forslagene problematiserer tilrettelegging for motorisert trafikk.

Komiteen er samstemt og finner grunn til å framheve at bruk av motorisert transport er en forutsetning for driften av dagens samfunn. Mer enn 80 pst. av persontrafikken foregår med bil, og bilens andel av persontransporten er fortsatt økende. Skal transportnettet være trygt å bruke, må det utvikles rundt transportformene som brukes mest. Ellers viser komiteen til at flere av forslagene omhandler regulering av transportformer, i særlig grad for byområder.

Komiteen mener at valg av transportmiddel ikke bør være en politisk eller administrativ oppgave, men løses av den enkelte med utgangspunkt i egen hverdag. Et mangfold av transportmuligheter for både by og distrikt gir samlet sett den tryggeste og mest effektive transporthverdagen.

Jeg antar at de respektive partier vil redegjøre for sine syn og sin politikk utover det som kommer fra en samlet komité.

Tom Einar Karlsen (A) []: Det var et omfattende forslag komiteen fikk på bordet fra representantene fra Miljøpartiet De Grønne, men temaet er viktig, så jeg setter pris på anledningen til å si noe om det.

Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes omtanke og engasjement for myke trafikanter. Når vi stemmer for komiteens tilråding her i dag, skyldes det ikke at vi er noe mindre opptatt av at myke trafikanter skal få en mer effektiv og trygg hverdag, men at vi mener at de konkrete forslagene som settes fram, allerede er svart ut eller best følges opp på en annen måte. Jeg viser i den forbindelse til innstillingen og til statsrådens brev til komiteen, der det redegjøres grundig for hvordan det arbeides med saken i Samferdselsdepartementet.

Det kanskje aller viktigste vi kan gjøre for raskt å bedre forholdene for myke trafikanter, er å sørge for at pengene vi setter av på statsbudsjettet i disse dager og i kommende budsjett, kommer fort i arbeid, og at de rekker lenger, sånn at vi får gjennomført flere gode tiltak som kan bedre trafikksikkerheten.

Det er allerede et arbeid på gang for å forenkle veinormaler så man kan få mer gang- og sykkelvei for pengene, og regjeringen arbeider med å følge opp og legge til rette for flere byvekstavtaler der økt satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange er viktige elementer.

Å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må, er en av rettesnorene samferdselsministeren jobber etter. Også i denne saken er det en fornuftig filosofi.

Vår erfaring er også at kommuner og fylkeskommuner allerede har et ønske om å legge bedre til rette for myke trafikanter, så hovedoppgaven nå bør være å legge til rette for at vi får gjort jobben innenfor det regelverket og med de verktøyene vi allerede har.

Erlend Larsen (H) []: Representantene fra Miljøpartiet De Grønne har kommet med 19 velmenende forslag for å ivareta de myke trafikantene. Vi i Høyre støtter intensjonen i forslagene: at det skal være trygt å være myk trafikant. Vi kan likevel ikke støtte forslagene fra Miljøpartiet De Grønne fordi

  • enkelte av forslagene vil overprøve kommunalt selvstyre

  • enkelte forslag arbeider regjeringen allerede med, eller forslagene er allerede vedtatt

  • enkelte forslag er allerede inkludert i byvekstavtalen

Forslagene problematiserer også tilrettelegging for motorisert ferdsel. Problematiseringen kan fungere i enkelte bydeler i storbyer, men absolutt ikke ute i distriktene, hvor vi er avhengig av biler. Trafikksikkerheten må derfor bygges opp i et samspill mellom harde og myke trafikanter, slik politikken har vært i mange år.

Et eksempel er forslaget om å opprette 20 km/t som ny fartsgrense for biler. Denne hastigheten er så lav at det er utfordrende å klare å holde den, samtidig som de fleste syklister vil komme til å sykle raskere enn fartsgrensen. En skal ikke ha gått mye i Oslo før en ser hvordan syklister bryter alminnelige regler for fart, vikeplikt og oppmerksomhet for gående.

Vi i Høyre mener det bør legges spesielt til rette for barn og unge gjennom utbygging av trygge skoleveier. Det må også bygges gang- og sykkelveier der folk ferdes. Vi er enige med Miljøpartiet De Grønne i viktigheten av å nå nullvekstmålet ved at trafikkveksten i de store byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vegdirektoratet vurderer endringer i veinormalen som setter krav til utformingen av nye gang- og sykkelveier. Vi vil understreke viktigheten av å sikre fortgang i dette arbeidet samt at arbeidet må ta sikte på å legge bedre til rette for myke trafikanter og sikre universell utforming.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av at det skal være trygt å være trafikant i Norge. Det er spesielt viktig å sikre de myke trafikantene, og det er derfor vanskelig å være uenig i intensjonen i forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Da er det synd at vi nok en gang ser et forslag som er for ensidig innrettet til at Senterpartiet kan stille seg bak det. Vi er ikke imot at det skal legges til rette for at det skal være lett å velge sykkel eller gange i hverdagen, tvert imot. Det ville bety mindre press på matjord og naturmangfold. Samtidig må vi huske på at det faktisk er mange som er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå opp. Vi må derfor se helhetlig på landet vårt. Veier, jernbane og annen kollektivtrafikk, sammen med gang- og sykkelveier, er måten vi forenkler folks hverdag på, ikke bare i byene, men i hele landet.

Senterpartiet støtter ikke dette forslaget fra Miljøpartiet De Grønne. Vi er med i en regjering som jobber med disse spørsmålene, men som også ser at trafikken omfatter mer enn bare én gruppe. Slik lager vi trygg trafikk for alle i hele landet.

Mona Fagerås (SV) []: Mens vi sitter her, er verdens ledere nok en gang samlet til klimatoppmøte. 2023 har vært et år preget av klimaendringer. Det har vært det varmeste året noensinne. Klimaendringene preger alle deler av samfunnet, også transportsektoren. Dette så vi i sommer med ekstremværet Hans og kollapsen av Randklev bru. For å forhindre de verste klimaendringene er det helt nødvendig å planlegge for en transportpolitikk som tar klimaet på alvor. Det vil innebære også en betydelig satsing på den helt utslippsfrie transporten, de gående og de syklende.

Klimautvalgets rapport tar for seg nettopp dette. For å omstille oss til et nullutslippssamfunn må vi forbedre transporten ved elektrifisering, alternative drivstoff og fartsredusering. Vi må flytte transporten fra de transportformene med mest utslipp til dem med mindre. Da er det helt vesentlig å legge til rette for at det skal være mulig å sykle og gå trygt i byområder og lokalsamfunn.

Å innføre en fartsgrense på 20 km/t har lenge vært et ønske fra myndighetene i Oslo, men å innføre dette som en alternativ fartsgrense har blitt avvist – rart, all den tid lavere fartsgrense gir færre ulykker og mindre forurensing. Lavere fartsgrense vil kunne ta mer hensyn til de mest forsvarsløse trafikantene. Vi i SV mener at de lokale myndighetene ofte vet best hva som er mest hensiktsmessig i sitt lokalsamfunn. Det har også vært et ønske fra lokale myndigheter å innføre automatisk trafikkontroll, altså det vi kjenner som fotobokser, ved lavere fartsgrense og til flere formål enn i dag. SV mener at det må utredes. Regjeringen har allerede forpliktet seg til å vurdere automatisk trafikkontroll som tiltak der fartsgrensen er satt ned på grunn av luftforurensing. SV mener at bruksområdet må utredes mer helhetlig.

For å legge tilstrekkelig til rette for myke trafikanter i byområder og lokalsamfunn må vi gi lokale myndigheter en verktøykasse av virkemidler de kan benytte seg av. I denne omgangen foreslår vi å utrede det å gi lokale myndigheter mulighet til å innføre fartsgrense på 20 km/t, i tillegg til en utredning av automatisk trafikkontroll ved lavere fartsgrense og til andre formål enn i dag.

Vi benytter oss av de transportformene som er mest tilgjengelig. Hvis vi planlegger for bilen, benytter vi oss mest av den. Legger vi til rette for mindre kontrollering av fart, planlegger vi for områder som gir bilen forrang.

Jeg tar dermed opp de forslag SV står bak.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Det er mange gode intensjoner i dette forslaget, som flere har nevnt. Vi påpeker det også i merknads form. Som flere også har nevnt, er det mer her som er under utarbeidelse. Derfor støtter vi ikke de to forslagene som SV har fremmet i saken.

Det kunne ha vært litt besnærende å påpeke ting som jeg synes det er litt rart at ikke er med. Det er behov for enda bedre veibelysning på en god del av stedene utenfor byområdene. Det vil være et veldig bra trafikksikkerhetstiltak med opplyste gangfelt, i tillegg til belysning av en del av kjørebanene der som er delt med midtrekkverk, som stjeler mye lys. Det er også et trafikksikkerhetstiltak. Det er ingen tvil om at det må legges bedre til rette for gang- og sykkelveier, spesielt ved en del av fylkesveiene, som er mye omtalt før i dag, for der er det til dels litt mangelfullt.

Det jeg nok savner her, er å redusere ulykkesfrekvensen på en del av de veiene vi har, og de mest ferdselsrike årene. Der har vi, i hvert fall ute i distriktene, ganske mye av det som betegnes som mopedbiler, som er med på å skape en del uoversiktlighet i trafikken. De er også ganske ofte innblandet i trafikkulykker. Dette tror jeg det er helt nødvendig at statsråden og flere begynner å se litt på, for i min del av landet, i hvert fall, har vi hatt flere stygge ulykker som også har endt med tap av liv. Jeg tror også dette vil kunne være nødvendig å se på i sammenheng med bildet rundt myke trafikanter. Jeg er enig i at gang- og sykkelveier er helt nødvendige, men vi må også se om vi framover kanskje skal gjøre noen vurderinger om de såkalte mopedbilene, som ikke er helt ufarlige. De er bortimot myke trafikanter, ettersom en sitter rimelig ubeskyttet i de mopedbilene.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er godt å høre at vi deler gode intensjoner, men jeg vil minne forsamlingen om at med mindre gode intensjoner følges opp av faktiske tiltak, får vi sjelden utbytte av de gode intensjonene.

Enkelte steder i Norge føles det i dag nesten sømløst å gå eller sykle. Byer som Oslo og Bergen har de siste årene lagt inn krafttak for å forbedre infrastrukturen for myke trafikanter, slik at det har blitt enklere å forflytte seg dit man vil gjennom å bruke kroppen.

Likevel er det mye som gjenstår for å gjøre det trygt nok å gå eller sykle i mange deler av landet. Flere steder er det ikke bare upraktisk å være myk trafikant, men det kan være farlig. Hver dag lever mange gående og syklende med uro når de skal reise til jobb, følge barna til skolen eller dra på butikken. Konsekvensene av manglende tilrettelegging og slappe krav til trygg infrastruktur kan være fatale – og er det i flere tilfeller.

Myke trafikanter trenger et løft. Alt fra å gi lokale myndigheter større mulighet til å senke fartsgrenser, at det skal bli lettere å bygge ut gang- og sykkelveier på tvers av forvaltningsnivåer, og at kravene til universell utforming styrkes, til at kommunene som klarer å øke andelen av folk som går og sykler, premieres økonomisk, er viktige tiltak som vil utgjøre en forskjell i hverdagen for mange mennesker. Jeg klarer ikke å se at disse tiltakene går på tvers av andre trafikantgrupper. Verken tog, bil, båt eller fly ser ut til å være rammet av disse tiltakene, etter hva jeg kan se.

Derfor er det synd at komiteen ikke velger å videreføre flere av forslagene. Vi fremmer dem likevel nå, som løse forslag.

Å kunne vokse opp med trygge forhold for å gå og sykle er ikke noe vi kan ta for gitt. Som politikere må vi kjempe for å sikre folk tilgang til trygg infrastruktur. Selv om flere av forslagene her antageligvis vil bli stemt ned, håper jeg at fokus på helse, klima og den risikoen som mange myke trafikanter lever med hver dag, kan føre til et krafttak for deres rettigheter i Norge i årene framover. Ved å stemme for noen av våre forslag kan vi sammen begynne på et reelt løft for den eneste trafikantgruppen som nesten alle i befolkningen i en eller annen grad er en del av i løpet av livet, nettopp de myke trafikantene.

Med det tar jeg opp de forslagene som Miljøpartiet De Grønne står bak.

Presidenten []: Da har representanten Kristoffer Robin Haug tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne handler om å gjøre det mer attraktivt, trygt og effektivt å gå og sykle for folk i hele landet.

Samferdselsdepartementet forvalter og utvikler ulike regelverk og insentiver for å få flere til å velge å sykle og gå til sine daglige gjøremål, og for at reisene selvfølgelig skal være trygge og effektive. Blant annet er Statens vegvesen i gang med å gå gjennom veinormalen som setter krav til utforming av nye gang- og sykkelanlegg. Vegvesenet har oppgitt at de vurderer en rekke forenklinger av regelverket og ser også på hvordan det kan gis et større handlingsrom. Det gjelder særlig utformingen av løsninger for syklende.

Tilrettelegging for gående og syklende gjennom utbygging av sammenhengende infrastruktur og drift og vedlikehold av gang- og sykkelveier – også på vinterstid – er viktige tiltak for å få folk til å velge å sykle og gå til sine daglige gjøremål.

Vi har bedt Statens vegvesen om å utrede og foreslå nasjonale minstekrav for drift og vedlikehold av statlige og fylkeskommunale veier. Dette arbeidet vil også omfatte vinterdrift og infrastruktur for gående og syklende.

Jeg vil også vise til satsingen på attraktive byer med miljøvennlig transport og god framkommelighet. Dette er et høyt prioritert område for regjeringen. Gjennom byvekstavtalene har det de siste årene vært en målrettet satsing på å bygge ut kapasitetssterke kollektivsystemer og tilrettelegge for gående og syklende. Dette vil i kombinasjon med fortetting og restriktive virkemidler mot biltrafikk legge til rette for miljøvennlig og effektiv transport.

I budsjettforslaget for 2024 har regjeringen foreslått til sammen 7,5 mrd. kr til å følge opp byvekst- og belønningsavtalene i 2024. Vi følger opp de inngåtte avtalene, og vi er også godt i gang med å få på plass byvekstavtaler for de mellomstore byene som er omfattet av ordningen. Vi har signert byvekstavtale med Tromsø denne høsten, og regjeringen har foreslått midler til byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma, og vi vil også invitere byene til forhandlinger om byvekstavtaler.

Avslutningsvis vil jeg si at når vi gjennom byvekstavtalene skal legge til rette for at flere sykler og går, skal ikke det gå på bekostning av trafikksikkerhet. Vi vurderer derfor hvordan trafikksikkerhet kan få en enda tydeligere rolle i byvekstavtalene, og ser dette i tett sammenheng med det arbeidet som pågår med rulleringen av Nasjonal transportplan.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Miljøpartiet De Grønne og SV foreslår å innføre 20 km/t som ny fartsgrense. Hastigheten er så lav at de fleste syklister bryter denne fartsgrensen på flat vei. Hva tenker statsråden om forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og SV?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg også sier i mitt svar til Stortinget i forbindelse med saksbehandlingen, tror ikke vi at det å innføre skilting med 20 km/t vil være tilstrekkelig. Vi tror tvert imot at det vil skape en slags falsk trygghet, for 20 km/t er en meget lav hastighet, særlig for dem som sitter i bil. Det å få ned hastigheten ytterligere og gjøre trafikksikkerhetstiltak utover grensen på 30 km/t vil etter vår oppfatning handle om å gjøre fysiske tiltak – bl.a. fartshumper og innsnevringer. Slike tiltak kan være med på å få farten ytterligere ned.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg merka meg at statsråden snakka om vurdering av vegnormene for å byggje gang- og sykkelveg og gjere ting enklare. Eg er kjent med at Ketil Solvik-Olsen som statsråd endra systemet, som gjorde at fylka kan avvike frå vegnormene for gang- og sykkelvegar og byggje mykje enklare. Det har vi gjort i mange samanhengar. Det går fint an å byggje gang- og sykkelvegar på 2 meter, 2,5 meter eller 3 meter utan kinesisk kantstein og mykje anna som er veldig dyrt. Då er spørsmålet mitt: Vert det lagt opp til at ein no kan byggje fornuftige gang- og sykkelvegar ut frå trafikkgrunnlag og behovet som er, i både by og distrikt, som vert meir slik fylka no faktisk gjer i praksis?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Min oppfatning er at det i veldig stor grad ligger til rette for det, nettopp ved at man, som representanten viser til, har fraviksmyndighet. Fylkeskommunene har det på egne veier i fylkeskommunens regi, og kommunene har tilsvarende på sine kommunale anlegg, slik at det er mulig å utforme gang- og sykkelveier som er tilpasset det behovet den enkelte kommune eller fylkeskommune har. Men selvfølgelig vil jeg ikke anbefale å gå så langt som noen elementer jeg bl.a. har sett på sosiale medier, hvor det står lyktestolper og slikt midt i sykkeltraseen. Det vil jeg ikke anbefale.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det kan eg vere ganske einig i. Ting må gjerast skikkeleg.

Litt til fart og ferdsel og mjuke trafikantar kontra bil: Eg køyrer ganske mykje i Oslo og i andre byar og område også. Syklistane er rimeleg tøffe til å køyre. Ein kan køyre bil ganske fornuftig – og det gjer dei aller fleste – men syklistane kjem i susande fart. Og det er ikkje snakk om 20 km/t, dei blæs gjennom kryssa, gjerne med eit barnesete og ein unge bakpå. Har regjeringa tenkt å ta grep for kanskje å dressere desse syklistane litt betre?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg er generelt ikke veldig tiltalt av å dele trafikantene inn i bilister, syklister og gående, for vi er i løpet av livet og hverdagen ofte flere av disse tingene. Vi er trafikanter, og da tenker jeg at vi har forventninger til at trafikanter skal følge lover og regler, at man skal være oppmerksom og ta hensyn til andre. Det gjelder enten man sitter på et sykkelsete, i bilen eller er gående.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det er godt å høre at man skal gjennomgå disse veinormalene med tanke på bedre løsninger for myke trafikanter. I den forbindelse kan man hente mye inspirasjon rundt omkring i verden. Nederland har vært særlig gode til å lykkes med tilrettelegging for sykkel – Danmark likeså. Det er også kommuner, f.eks. i Nord-Sverige eller Østerrike, som er veldig gode på vinterdrift nettopp for gående og syklende. Kan statsråden si noe om hvor mye man lar seg inspirere av utenlandske normer og løsninger når man skal kopiere dette til norske forhold? Vi har jo tradisjonelt vært flinke i Norge til å være oss selv nærmest og kanskje ikke så flinke til å se til andre land for å finne framtidsrettede løsninger.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det. Jeg tror vi i Norge ofte ser hen til hva andre land har av løsninger, og henter inspirasjon, enten det gjelder trafikk eller andre områder i samfunnet. I den grad representanten nå spør om vi liksom kan ta blåkopi, er ikke svaret nødvendigvis ja på det, for det kan være grunnlag for å tilpasse ting til norsk virkelighet. Det kan være ting som gjør at vi må gjøre det på et litt annet vis. Man må selvfølgelig heller ikke glemme at vi i Norge er europamestre på trafikksikkerhet og har et veldig høyt trafikksikkerhetsnivå, på tross av de utfordringene vi har sett nå de siste to årene. Det må vi ivareta på en veldig god måte når vi skal tilrettelegge både for gående og syklende og for dem som kjører bil eller bruker kollektivtilbudet.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg takker for svaret. Det er riktig, som statsråden sier, at trafikksikkerhet er viktig, men trafikksikkerhet handler først og fremst om reelle tall på skader og ulykker. For å få opp andelen gående og syklende, som jo er et veldig viktig mål, er også opplevd trygghet i trafikken veldig viktig. Kommer man til kun å legge vekt på økt trafikksikkerhet som vil kunne gi løsninger som i prinsippet er trygge, men som vil oppleves som utrygge for trafikantene, eller legger man også stor vekt på opplevd trygghet for gående og syklende når man skal utvikle disse nye normalene?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Begge deler er viktig. Jeg tenker at vi skal utforme byene våre og kommunene våre på en sånn måte at vi legger til rette for gående og syklende, og at det skal oppleves som trygt å være myk trafikant. Men vi skal selvfølgelig også ha på plass et system som ivaretar helheten i transportsystemet. Det er de avveiningene vi må gjøre når vi har bedt Statens vegvesen om å se på disse normalene.

Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for å nå transportmålene våre. I byene handler det om å nå nullvekstmålet, og det handler om at vi skal ta veksten i form av gange, sykkel og kollektiv. Da er det nødt til å ligge til grunn at når vi skal ha flere over på sykkel eller gange, må det oppleves som trygt, og det må ikke være noen økt risiko ved å gå over til en annen måte å transportere seg på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er mykje i denne saka frå Miljøpartiet Dei Grøne som er bra, og det er mange område vi i Framstegspartiet også har hatt fokus på, men vi er veldig opptekne av at ein ikkje brukar pisk, og at ein skil desse ulike trafikantane, om det er bilistar, gåande eller syklande, og på ein måte ikkje set dei opp mot kvarandre. Det føler vi på mange måtar skjer i altfor stor grad.

Vi ønskjer at bilisten skal velje, vi ønskjer at folk kan velje. Vi ønskjer at ein har moglegheiter til å køyre bil både i byane og elles, men at det også vert lagt godt til rette for både gang- og sykkelveg, og at ein skil mjuke trafikantar frå trafikken – ikkje minst med tanke på både skulevegar, skulane, barnehagar og andre område det er viktig å fokusere på.

Vi prioriterer dei områda tungt. Det viser vi i vårt statsbudsjettframlegg, der vi legg inn 200 mill. kr til øyremerking av gang- og sykkelvegar for å sikre skulevegar. Vi legg også inn 500 mill. kr øyremerkt til fylkesveg, for vi veit at fylka er flinke til å bruke pengane både til vedlikehald på fylkesveg, til gang- og sykkelvegar og til å leggje til rette for at det er trygt å ferdast rundt omkring i landet.

Vi prøver å vere veldig tydelege på dette. Vi har fremja mange framlegg, bl.a. det store Dokument 8-forslaget om tiltakspakke til fylkesveg, der vi er inne på ei rekkje andre område og masse tiltak. Det er belysning, det er meir gang- og sykkelveg, det er kant- og midtmerking, det er masse tiltak innan trafikktrygging som vil vere bra for både bilistar, syklistar og gåande. Det er tiltak som vert stemde ned i denne salen. Alle peikar på NTP.

Som eg sa i stad, vert det interessant å sjå kva som kjem i den NTP-en. Han vert enormt stor viss alle skal putte inn alt dei har utsett i dei åra som no har gått, heilt sidan regjeringa tok over i 2021. Det vert interessant. Den NTP-en vert tjukk.

Ein burde ta grep i større grad. Dei framlegga vi har fremja som faktisk viser til grep som verkar, vert stemde ned, og det er vi ikkje særleg fornøgde med. Forslaga er såpass kompliserte og innvikla at vi ikkje kan støtte dei, men vi håpar at andre kan støtte budsjettframlegget vårt og dei framlegga vi har fremja for tryggare og betre vegar.

Det har vore ei viktig sak for oss i lang tid å byggje gode og trygge vegar, med gode gangvegar og godt skilje av trafikkbildet, både for bilar, gåande og syklande. Det er vi opptekne av, og det trur eg vert viktig i framtida for å få ned antal drepne og hardt skadde i trafikken.

Mona Fagerås (SV) []: For SV er det viktig med lokalsamfunn og byområder som man kan bevege seg trygt i, uten å være redd for å bli påkjørt eller møte en bil i full fart. All forskning viser også at mindre bilbaserte byer er bedre byer å bo i. De har renere luft, og det er mer plass til alle.

Så en kort stemmeforklaring: Vi støtter intensjonen i Miljøpartiet De Grønnes forslag, og også flere av forslagene, og jeg vil spesifisere at vi kommer til å stemme for forslagene nr. 3, 5, 6, 12 og 15. Dette er også meldt inn.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til representanten Sves innlegg om at det må bli en svær NTP fordi alt skal løses der. Jeg tror representanten Sve misforstår litt hva Nasjonal transportplan er. Nasjonal transportplan er det verktøyet vi som samfunn har valgt oss for å prioritere ressursbruk, for å nå de målene vi setter oss for transportpolitikken. Det betyr ikke at alt løses i NTP. Det betyr at vi skal prioritere i NTP. Det er derfor vi som regjering peker på at det er der vi gjør disse veivalgene.

Jeg vet at det er en kjent teknikk å fremme enkeltforslag i løpet av stortingssesjonen og så gjerne få det nedvotert, og så er regjeringen på mange måter imot. Det er ikke sånn dette virker. Vi må ta den prosessen på alvor. Vi har satt i gang en stor prosess, hvor etatene våre kommer med innspill og forslag til prioriteringer som skal danne grunnlag for beslutninger her i Stortinget til slutt. Vi har også hatt en stor og omfattende medvirkningsprosess, hvor mange har brukt tid og krefter på å komme med innspill til hvordan vi skal prioritere. Vi må også ta det på alvor og vente med å gjøre disse prioriteringene til Nasjonal transportplan skal behandles.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi er jo to blide gutar som kan debattere litt, det er viktig. Eg forstår veldig godt systemet med NTP og sakene, men likevel vert det vanskeleg å forstå – eller for å seie det på ein annan måte: Det er godt å høyre at samferdselsministeren på mange måtar er einig med oss i at det er litt for mange som brukar NTP som grunn. Det er det vi har lagt merke til i nesten alle saker vi har fremja, og det er ikkje berre frå regjeringspartia Arbeidarpartiet og Senterpartiet, det er også frå Høgre og andre parti, at alt skal kome i NTP.

Dette har vi merka oss. Og så veit vi veldig godt at det er dei årlege statsbudsjetta som er førande, og at planen ligg der. Det er dei årlege statsbudsjetta som har danna grunnlag for kva som skal gjerast i praksis. Vi er veldig klar over at ein må ha noko å prioritere etter, men så må det også takast fysiske grep – ein må faktisk prioritere i statsbudsjettet og gjere tiltak. Eg er ganske sikker på at både samferdselsministeren og resten av salen her er einig i at det no er nødvendig å ta grep for å få ned talet på drepne og skadde i trafikken. Ein må bruke alle moglegheiter. Det er mange grunnar til at det er ulykker, det er ikkje nokon kvikkfiks og å seie at det berre er sånn og sånn. Vi veit om ein god del grunnlag som ligg der.

Vi veit – det er heva over all tvil – at f.eks. å ha underskinne er tiltak for å redde motorsyklistliv. Det er kjempebilleg. Vi har fremja forslag om det, men vi er blitt stemde ned. Det er altså eit sånt tiltak – berre for å ta eitt konkret, billeg tiltak – eg forventar at statsråden legg inn i revidert budsjett eller statsbudsjettet. At det er i NTP, hjelper ingen ting, det må liggje i budsjettet. Dette er berre eitt konkret døme på tiltak som det faktisk går an å gjere noko med. Det kostar lite pengar, ein må gjere noko med det, det fungerer.

Så gjeld det sjølvsagt å byggje meir gang- og sykkelveg, vi er for å byggje fleire trygge vegar. Det viser seg at det er mange som ikkje vil ha motorveg, men vi ser på ulykkesfrekvensen at store motorvegar, firefelts motorvegar, faktisk er dei med minst ulykker. Vi ser også at det hjelper å ha breiddeutviding, kantterreng, gjere mange tiltak, skilje trafikk osv. Det er mange grep.

Eg vil utfordre statsråden litt om underskinne, for å sikre motorsyklistar og hindre at så mange omkjem på grunn av at dei fyk oppunder der. Det er eit tiltak – eitt av veldig mange – som statsråden bør kunne leggje inn.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 7. desember