Presidenten [11:54:40 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jone Blikra (A) [11:55:15 ] (ordfører for saken): Representantforslaget
inneholder tre enkeltforslag. Forslag 1 dreier seg om å be regjeringen
om å legge til rette for fortsatt nysalg av bensin-, diesel- og
hybridbiler også etter 2025. Flertallet viser til at det aldri har
vært foreslått noe forbud mot nye fossildrevne biler etter 2025.
At nybilsalget i større grad består av kjøp av nullutslippsbiler,
er en ønsket og villet politikk.
Forslag 2 er å be regjeringen oppheve forskrift
om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.
Flertallet minner om at formålet med den omtalte forskriften er
å fremme nullutslippsløsninger i veitransporten, og da må man kunne
stille miljøkrav. Det er viktig å understreke at forskriften det
her henvises til, ikke omfatter kjøretøy hovedsakelig bygget for Forsvaret,
Sivilforsvaret, tolletaten, brannvesen og politi. Flertallet viser
også til at likelydende forslag ble fremmet av Fremskrittspartiet
i januar 2024 og fikk bare Fremskrittspartiets stemmer ved komitébehandlingen og
stortingsbehandlingen.
Forslag 3 er å be regjeringen stille beredskapskrav
til fylkeskommunene ved tilretteleggingen av kollektivtransporten.
Komiteen viser her til statsrådens svarbrev fra desember 2024, der
det vises til at regjeringen kan stille overordnede krav, men det
er viktig at fylkeskommunene har fleksibilitet til å tilpasse kollektivtransporten
til lokale forhold og behov.
Bortsett fra Fremskrittspartiets representanter
er komiteen samlet i sin tilråding om ikke å vedta forslagene.
Liv Kari Eskeland (H) [11:57:09 ] : Det er mange grunnar til
at transportsektoren er ei viktig brikke for å få ned klimagassutsleppa.
Dette er ein stor sektor med ein stor andel klimagassutslepp, og
i fleire av transportsegmenta er teknologien komen ganske langt.
Noreg har lagt til rette for å få fram nullutsleppskøyretøy. Det betyr
at me òg langt på veg har nådd våre mål for nybilsal i personbilsegmentet.
Representantforslaget løftar likevel nokre
prinsipielle spørsmål som er verde å dvela litt ved, og som har fått
ytterlegare aktualitet i desse dagar. Det går sjølvsagt på beredskapssituasjonen
og energiavhengigheit i transportsektoren. Forslaget set likevel
likskapsteikn mellom at ein køyretøypark på el er meir sårbar enn
ein køyretøypark på diesel og bensin. Det kan vera rett, men det
treng ikkje vera det. Me treng òg distribusjonsnett for bensin og
diesel i ei krisetid. El kan med klokskap produserast lokalt og
treng difor ikkje vera avhengig av eit distribusjonsnett. Dette
fortel oss at me treng fleire energiberarar i transportsystemet,
og det varetek transportsektoren i dag. Me vil ikkje i overskodeleg
framtid vera avhengig av berre éin energiberar i transportsektoren,
og beredskap står som eit av sjekkpunkta når fylkeskommunane kjøper
inn eksempelvis nye bussar, som skal inn i beredskapsarbeidet.
Det betyr kanskje at det må kjøpast inn dieselaggregat
dersom bussflåten berre skal gå på el. Alternativt kan ein vurdera
lokal energiproduksjon med batteri. Slik Høgre opplever det, er
innkjøp frå det offentlege no rigga for å vareta dei beredskapsvurderingane
som er nødvendige, og me har ein robust bilpark med mange energiberarar.
Me vel difor å stemma mot dette forslaget.
Så til Senterpartiets forslag, som har kome
frå komitéleiaren: Det er eit forslag som strengt teke høyrer heime
i finanskomiteen og i ein budsjettdebatt. Her kjem Høgre òg til
å stemma imot. Ei lita stemmeforklaring: Me er opptekne av å halda
skattar og avgifter nede, inklusiv å kompensera folk når CO2 -avgifta
aukar. I vårt alternative budsjett gjorde me nettopp det, gjennom
å setja ned trafikkforsikringsavgifta. For ein gjennomsnittleg bilist
gjekk dette då i null. Folk skal kompenserast når avgiftene aukast,
og det skal koma tilbake gjennom lågare skattar og avgifter, samtidig
som me varetek prinsippet om at forureinar skal betala.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:00:33 ] (leiar i komiteen): Eg
vil takke forslagsstillarane for at dei har løfta fram temaet. Det
er klart at kva slags køyretøy vi har i Noreg, og det å sikre gode
og hensiktsmessige køyretøy er viktig. Ikkje minst er det viktig
fordi vi skal dekkje dei transportbehova folk og næringsliv har.
Det er viktig å ha både ein infrastruktur og køyretøy som fungerer
etter føremålet og i ulike situasjonar. Det er òg viktig at ein
har ulike alternativ, og at ein ikkje baserer seg på berre éi drivlinje
eller éin type drivstoff.
Det er altså ikkje slik at det på noko som
helst tidspunkt er fremja noko forslag om at ein skal forby fossilbilar
i Noreg. Sjølv om vi har kome veldig langt i å auke andelen elbilar
og nullutsleppskøyretøy ved nybilsal, er det framleis slik at enkelte
vel fossile bilar, bensin- eller dieseldrivne, òg ved nybilsal.
Det må ein sjølvsagt ha full moglegheit til å gjere viss ein meiner
at det er det som best dekkjer behovet ein har, i dagens situasjon.
Eg registrerer at representanten Eskeland kommenterte
eit forslag som Senterpartiet med dette vil fremje, som gjeld å
be regjeringa «videreføre dagens ordning der økning i CO2-avgiften
fullt ut kompenseres for bilistene.» Eg er ueinig i at det ikkje
er ei sak som vedkjem det vi diskuterer her. Tvert imot er det nettopp
i kjernen av denne saka at det skal vere mogleg å velje ulike alternativ
basert på dei behova ein har. Éin ting er nybilsal, men framleis
er det slik at veldig mange som i dag har køyretøy som er anten
bensinbilar eller dieselbilar, sjølvsagt ikkje skal straffast for
det gjennom avgiftspolitikken. Det er viktig å ha føreseielegheit
over tid for at dei som framleis har dei køyretøya, skal kunne bruke
dei utan å verte pålagde ekstra kostnader. Difor er det fornuftig
at ein sørgjer for at drivstoffavgiftene framleis vert haldne nede,
og at ein kompenserer slik som ein har gjort fram til no.
Presidenten [12:03:32 ]: Da oppfattet
presidenten at representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp forslaget fra
Senterpartiet.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:03:54 ] : Før den siste verdskrigen
kom omgrepet «det brukne geværs politikk». Vi veit resultatet av
det: Ein bygde kraftig ned Forsvaret og all infrastruktur som var
nødvendig for det, og ein var naiv når det gjaldt dei sikkerheitspolitiske
utfordringane som alle visste om, og som alle var klar over var
på trappene fram mot utbrotet av krigen. No ser vi at ein i samfunnet
vårt framleis er naiv og på mange måtar driv med «det brukne geværs
politikk», i alle fall angåande kommunikasjon og infrastruktur,
og korleis vi skal bruke det.
Det er bra at Forsvaret er i fokus no, at det
får eit løft, men det er veldig alvorleg at ein gjer samfunnet vårt
så dønn avhengig av straum som i det heile mogleg gjennom nullutsleppsløysingar.
Ein har altså innført krav om at i offentleg sektor skal bil, varebil,
buss og, det siste, ferje vere nullutsleppsløysingar, altså straum.
Det er nokre unntak for brannbilar og politibilar og nokre andre område,
men fylkeskommunen og kommunen, og kva det måtte vere, følgjer opp
dette til punkt og prikke, ikkje minst på ferje.
Det er høgdramatisk at ein gjer samfunnet så
avhengig av straum. Det må vere Putin sin draum, slik situasjonen
er i dag. Så sit Stortinget, tydelegvis no eit stort fleirtal, med
akkurat den same naiviteten og den «brukne geværs»-politikken ein
hadde før den førre verdskrigen, og er ikkje villig til å ta inn
over seg realiteten ved at viss ein gjer seg så sårbar med nullutsleppsløysingar,
er det ein alvorleg situasjon om det skulle oppstå ein konflikt.
Difor ønskjer vi å fjerne bl.a. forskrifta
om pålegg om nullutslepp ved offentlege innkjøp. Det er ikkje tvil om
at ein må kunne velje den bilen og det køyretøyet ein ønskjer, både
i kommune, i fylke, privat og i næringslivet, for det er det som
er nødvendig.
Endå verre er det at ein no kjem med nullutsleppssoner
i byane osv. Høgre snakkar òg om å dra etter seg nokre dieselaggregat
på bussane. Det neste blir vel at ein må ha med seg ein batteripakke
til fronten.
Snakk om å vere naive! Det er altså ikkje mogleg
å ta inn over seg at vi har ein situasjon verda knapt nok har sett
etter den andre verdskrigen. Vi skal altså elektrifisere heile samfunnet
og setje oss sjølve i ein situasjon som er sjakkmatt dersom det
skulle verte ein konflikt. Det ønskjer ikkje vi i Framstegspartiet.
Difor har vi dei framlegga vi har, som eg hermed fremjar, og vi
kjem til å kjempe for at vi skal kunne velje dei køyretøya vi treng, og
det som er beredskapsmessig forsvarleg.
Presidenten [12:07:02 ]: Representanten
Frank Edvard Sve har tatt opp de forslagene han refererte til.
Mona Fagerås (SV) [12:07:21 ] : Overgangen til nullutslipp
i transportsektoren er et helt sentralt tiltak for å kutte klimagassutslipp.
Adgangen fylkeskommunene har til å stille miljøkrav,
er et viktig virkemiddel for å fremme omstilling og kutte utslipp
i transportsektoren i tråd med vedtatte mål. Lokale miljøkrav handler
ikke bare om utslippsreduksjoner, men er også viktige virkemiddel
i arbeidet med å bedre luftkvaliteten og støyen i byene. Som en ekte
landsens jente med daglige overdoser av frisk luft har jeg stor
forståelse for at man i byene våre ønsker å redusere støy og å bedre
luftkvaliteten.
Jeg har lyst til å benytte anledningen til
å si: Den norske elbilpolitikken er et av de mest effektive tiltakene
vi har for å redusere utslipp, og er en suksesshistorie fra ende
til annen.
Fordelen for samfunnet med skifte til elbiler
er mange. Elbiler er energieffektive og bidrar globalt til å redusere
utslipp av skadelige klimagasser. Lokalt bidrar – som sagt – elbiler
til å redusere luftforurensning og støy. Den norske elbilpolitikken
virker. Resten av verden kommer etter, og norsk elbilpolitikk er
med på å akselerere utviklingen globalt.
At folk velger elbil, er viktig for klimaet
og lokalmiljøet og økonomisk gunstig for den enkelte. Elbil er et
av de mest effektive tiltakene for redusert luftforurensning og
støy, og innfasingen av elbiler har vært et viktig bidrag til dette.
En elbil som erstatter en dieselbil, kutter årlig utslipp av CO2 med
2 tonn, og bidrar til å kutte utslippene av svevestøv og NOx.
Nå må resten av transportsektoren også gå over
fra fossilt drivstoff til fornybar energi. Vi i denne sal må legge
til rette for det på samme måte som vi har gjort for personbiler.
For øvrig har fylkeskommunene anledning til
å legge vekt på hensynet til beredskap i utformingen av miljøkrav
og kollektivtransporten, og vi ser ikke behovet for ytterligere
statlige krav.
Med andre ord ser vi ingen grunn til å støtte
Fremskrittspartiets forslag, og vi kommer heller ikke til å støtte
Senterpartiets forslag.
André N. Skjelstad (V) [12:10:40 ] : Norge har vært i front
for å kutte klimautslipp og med bedring av luftkvaliteten. Det er
viktig framover også, selv om noen i denne debatten har en liten
tendens til å se langt bakover og dra inn det perspektivet.
Det er klart at en må ha flere energibærere,
og en er også nødt til å gjøre beredskapsvurderinger. Det betyr
at en i noen tilfeller må ha en pragmatisk inngang, men det er altså
ikke rom for å legge opp til å se bakover hele tiden. Vi er nødt
til å skue framover. Derfor er det viktig at vi også har vært med
på å stimulere til å ha flere fossilfrie biler.
Det som er mest høydramatisk, er at en her
finner argumentasjonsrekker hos enkelte for nettopp å kikke bakover
og ikke se hva vi står oppe i. Selv om vi har en høydramatisk tid
i Europa nå, har vi også en høydramatisk tid når vi ser at klimaendringene
har skjedd så til de grader raskt de siste årene. Det går altså
heller ikke an å legge det i en skuff. Vi er nødt til faktisk å
se hva som skjer. Når isen smelter på polene, og vi ser at vi har
stadig mer uvær av annen art enn krig – også i disse dager, ikke minst
i Midt-Norge – har dette en sammenheng. Derfor er det nødvendig
at fylkeskommunene går i front.
Når det handler om beredskap, er vi nødt til
også ha en pragmatisme i å løse de utfordringene som er på et annet
nivå, men det betyr ikke at vi skal miste blikket vi har framover
på den store kampen som handler om å få et bedre klima. Det ser
det dessverre ut til at noen glemmer ved å bruke beredskapssporet,
som vi alle er opptatt av. Venstre kommer for øvrig ikke til å stemme
for Senterpartiets forslag.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:13:18 ] : Norge har ambisiøse
klimamål. Transportsektoren står, som vi vet, for en stor andel
av de norske klimagassutslippene. Dermed må transportsektoren også
stå for en stor del av kuttene som skal gjennomføres. Overgang til
nullutslippstransport er helt sentralt for å kutte klimagassutslipp.
Da kan innføring av krav være et effektivt
virkemiddel for å sørge for at aktørene velger klimavennlige løsninger
når disse da er konkurransedyktige. Personbiler, lette varebiler
og bybusser er de kjøretøyene der forholdene nå ligger best til
rette for nullutslippskrav. Det er ikke alle transportbehov som
kan dekkes av personbiler, lette varebiler og bybusser som bruker
nullutslippsteknologi. Derfor er kravet innført sammen med et sett av
unntak som skal sikre at forskriften fungerer i praksis. Jeg kan
ikke se noen grunn til at vi nå skal oppheve forskriften om utslippskrav
til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.
Når det gjelder beredskapskrav, kan regjeringen
stille overordnede krav til fylkeskommunene for å sikre at kollektivtransporten
er robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer, inkludert
teknologiske endringer. Slike krav kan bidra til å sikre at kollektivtransporten
er tilgjengelig, pålitelig og tilpasset brukernes behov, samtidig
som de fremmer konkurranse og innovasjon i markedet.
Det er fylkeskommunene som har best grunnlag
for å vurdere lokale forhold og hvilke krav det er formålstjenlig
å stille. Fylkeskommunene kan i den vurderingen også legge vekt
på hensynet til beredskap.
Presidenten [12:15:13 ]: Det blir replikkordskifte.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:15:26 ] : Det er ei kjensgjerning
at i ein konflikt er det buss som skal brukast i alle dei største
norske byane, i tillegg til tog og annan kollektivtransport, for
å evakuere befolkninga. Når ein då seier at ein ikkje ser nokon
grunn til å oppheve forskrifta om nullutsleppskøyretøy i byane,
som gjeld buss, og kravet som ligg der, er det slik å forstå at
samferdselsministeren meiner det er heilt ok at ein no ser at det
kjem til å rulle inn 76 nye elbussar frå Kina, som Kina altså kan
stengje av og stoppe i ein konflikt? Synest statsråden det er ein
veldig god idé? Synest han framleis det ikkje er nokon grunn til
å stoppe den tilpassinga til nullutslepp, når ein då i tillegg tillèt
at det kjem kinesiske bussar inn som Kina faktisk kan styre i ein
konfliktsituasjon
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:16:23 ] : Vi må legge til grunn
at enten vi har den ene eller den andre energibæreren, må det selvfølgelig
være rettet inn slik at vi kan takle beredskapshensyn. Det er det
helt avgjørende at vi håndterer i samfunnet vårt. Det er ikke slik
at hvis man går over til elektrisitet, som en representant sa tidligere
i debatten, er man i en svakere posisjon.
Når det gjelder den konkrete saken om kjøp
av busser fra Kina, er det slik at vi har sendt ut retningslinjer om
hvordan man skal forholde seg til det. Her vil fylkeskommunene,
hvis man er usikre på det, måtte gjøre vurderinger og benytte seg
av nasjonale relevante sikkerhetsmyndigheter for å få råd om det.
Så må man ta en avgjørelse i tråd med det. Hvis det i det hele tatt
er tvil om nasjonal sikkerhet, skal man ikke kjøpe kinesiske busser.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:17:14 ] : Då er mitt klare spørsmål
vidare: Når ein no ser at det vert kjøpt kinesiske bussar, 76 bussar,
vil statsråden sørgje for at dei ikkje vert tekne i bruk? Det er
ein stor risikofaktor i den forsvarspolitiske og beredskapsmessige
situasjonen landet er i no. Har statsråden tenkt å godta at ein
kan få inn 76 kinesiske bussar?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:17:46 ] : Jeg svarte akkurat på
hvordan det foregår. Her er fylkeskommunene og andre som er relevante
når det gjelder transport og innkjøp av transportmidler, rådet til
å søke råd hos myndighetene hvis de er usikre på det. Det forutsetter jeg
at Oslo kommune og Ruter har gjort i denne saken.
Frank Edvard Sve (FrP) [12:18:06 ] : Det er også ei kjensgjerning
at noko av det fyrste som bruker å skje i ein konflikt – og no er
vi i ein situasjon der vi må kunne føresjå at alt kan skje i framtida
– er straumbortfall. At straumen forsvinn, er noko av det aller
første som skjer i ein konflikt. Når ein då veit at det no ser ut
til å vere berre elbussar, stort sett, i dei største byane, er framleis spørsmålet
mitt: Utan straum og med berre elbussar – korleis ønskjer samferdselsministeren
å vere ansvarleg minister for å kunne evakuere dei største byane
med bussar som går på straum, om ein ikkje har straum?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:18:47 ] : Det er jo slik at forsyning
av energibærere er sårbart i en krigssituasjon, uavhengig av om
det måtte være strøm eller tilgang på fossile brensler. Det kjenner
vi fra tidligere konflikter. Som representanten Sve sikkert er godt
kjent med, er det også slik at togene våre går på strøm, og de har
også en rolle i å kunne evakuere befolkningen. Vi kan derfor ikke
si at strøm er bare sårbart. Det er en feil tilnærming.
Man må selvfølgelig alltid, i alle sammenhenger, sørge
for at vi har energiforsyning også i en beredskapssituasjon, men
vi kan ikke være 100 pst. sikre på hva som skjer i en krigssituasjon
eller i en krise. Vi må bare forberede oss så godt vi kan.
Mona Fagerås (SV) [12:19:41 ] : Jeg har lyst til å starte med
å gratulere statsråden med fornyet tillit i Arbeiderparti-regjeringen.
Jeg lurer selvsagt på om det er noe nytt med denne regjeringen.
Jeg sa i innlegget mitt at den norske elbilpolitikken er
et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp,
og at det er en suksesshistorie fra ende til annen, men salg av
elvarebil og ellastebil går litt for tregt. Skal vi nå målene for
disse kjøretøygruppene, tror i hvert fall jeg at vi må steppe opp
arbeidet ganske mye. Har denne regjeringen større ambisjoner enn
den forrige, særlig knyttet til elbilpolitikken? Hva vil i så fall
de nye tiltakene være?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:20:32 ] : Vi er i bunn og grunn
den samme regjeringen, men med et litt annet mannskap – det er viktig
å presisere det.
Vi er selvfølgelig opptatt av at vi skal nå
klimamålene våre, og vi er opptatt av at vi skal nå målene våre
med hensyn til salgstall for nullutslippskjøretøy, når det gjelder
både personbiler og varebiler. Det er riktig, som representanten
Fagerås sier, at når det gjelder varebiler, er det litt arbeid som
må gjøres for å få det til. Det betyr at regjeringen hele tiden
vil vurdere nye virkemidler.
Jeg har ikke noen konkrete planer jeg kan legge
på bordet her og nå, men jeg kan i hvert fall vise til at vi for kort
tid siden gikk ut og sa offentlig at de byene som måtte ønske å
benytte nullutslippssoner, kan ta i bruk det verktøyet etter at
vi har hatt et grundig lovarbeid på det. Da vil man kunne innrette
det på en slik måte at man løfter fram f.eks. elektriske varebiler
i leveranser i byområdene. Det vil også kunne stimulere til den
overgangen.
Presidenten [12:19:39 ]: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Marte Mjøs Persen (A) [12:21:39 ] : Vi merker oss at Fremskrittspartiets
forslag er at Stortinget skal be regjeringen om å oppheve forskrift
om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport.
Det ville være synd, for disse forskriftene har som formål å fremme
nullutslippsløsninger i veitransporten, og vi trenger miljøkrav
ved offentlige anskaffelser for å redusere luftforurensning og klimagassutslipp.
Det som er litt rart, er at Fremskrittspartiet
utmerket godt vet at denne forskriften ikke omfatter kjøretøy som
hovedsakelig er bygd for Forsvaret, Sivilforsvaret, tolletaten,
brannvesenet og politiet, og heller ikke kjøretøy til personer med
nedsatt funksjonsevne. Det betyr altså at anskaffelseskravet ikke
omfatter kjøretøyer som brukes i kritiske samfunnsfunksjoner, eller
for folk med nedsatt funksjonsevne.
Dette vet Fremskrittspartiets politikere veldig
godt, men fremmer likevel – mot bedre vitende – dette forslaget,
som er nøyaktig likelydende med et forslag de fremmet på samme tid
i fjor, og som ble grundig stemt ned i Stortinget. Ja, det ble faktisk
stemt ned av samtlige partier, bortsett fra Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet var altså det eneste partiet som stemte for sitt
eget forslag. Likevel fremmes dette forslaget ordrett på nytt i
Stortinget, under ett år siden forrige votering, 11. april i fjor.
Om ikke dette er politisk populisme, hva er
det da? Den aktuelle forskriften Fremskrittspartiet vil ha bort, er
for øvrig hjemlet i lov om offentlige anskaffelser, og her står
det i § 16 fjerde ledd:
«Departementet kan gi forskrift om at
oppdragsgiveren skal stille nærmere bestemte energi- og miljøkrav
som har sitt utspring i EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp
eller andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet av.»
Det merkelige er at det var Fremskrittspartiets
fiskeriminister som foreslo dette for Stortinget. En samlet, enstemmig
næringskomité stilte seg bak Fremskrittsparti-statsrådens forslag
i mars 2017, og Stortingets behandling ga flertall til Fremskrittspartiets
forslag. Vi ser her at Fremskrittspartiet er i opposisjon til seg
selv, og da går det an å spørre: Er det andre ting Fremskrittspartiet
ønsker å reversere fra da de selv satt i regjering?
Morten Stordalen (FrP) [12:24:14 ] : Mye har skjedd siden Fremskrittspartiet
gikk ut av regjering. For to en halv time siden gikk statsministeren
på Stortingets talerstol og fortalte om alvoret vi står i. I 2022
satte regjeringen ned en kommisjon, totalberedskapskommisjonen.
De leverte sin rapport i juni 2023, som også omhandler dette temaet.
Det er ikke tatt opp i NTP, men det ble beskrevet i rapporten at
man nå jobbet med NTP, og man problematiserte at nullutslippsteknologi og
personbiler utfordret sårbarheten på tungbilsiden, siden regjeringen
jobbet med det. Det ble tatt opp da.
Alle som ikke har lest totalberedskapskommisjonens
rapport, burde lese den. Der har Harald Sunde vært overtydelig,
og det står tydelig i rapporten. Nå kommer det andre partier her,
spesielt fra regjeringspartiet, som nærmest harselerer og sier at
forsvar, politi og brannvesen ikke er omfattet av disse kravene.
Det går fint. Totalberedskap – det er oss alle. Les rapporten, den
er fyldig, den er god, og den peker på mange, mange utfordringer vi
må løse. Det er kanskje derfor landets statsminister gikk på talerstolen
i dag tidlig. Vi snakker om beredskap i den vanlige hverdagen vi
skal prøve å få til å gå rundt, og også det som er kriser – ikke
bare krig, men kriser for øvrig.
Man må gjerne stå og si fra regjeringspartiet
og fra andre partier at det ikke er noe forbud mot å selge nye bensin-
og dieselbiler, det kan alle gjøre, men i praktisk politikk, hva
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjort i regjering, er det sånn
at det avgiftsmessig er ilagt et forbud. Sjelden eller aldri har
det kommet så kraftige og høye avgiftshopp på en vanlig personbil
i Norge, som går på bensin eller diesel, som det som kom under Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen.
Jeg synes også det er spesielt å høre at samferdselsministeren
står på talerstolen og sier at det ikke er så nøye dersom busser
ikke får ladet, for vi må huske på at togene også går på strøm,
og de kan stoppe. Det er ganske spesielt. Enda viktigere er det
vel da i denne tiden å legge til rette, snu oss rundt når det skjer
og kan skje alvorlige ting rundt oss, og at vi da i hvert fall sørger
for at det er teknologi som kan gå dersom togene står. Det er ingen
unnskyldning å si at så lenge togene står, trenger ikke bussene
å gå heller. Det er ikke beredskap at eldre og syke får hjelp hjemme
dersom det ikke er mulig å frakte mennesker. Det er altså ikke elbiler
man etterlyser i Ukraina nå. Dette er alvorlig. Jeg sier som Sunde:
«Nå er det alvor.»
Frank Edvard Sve (FrP) [12:27:34 ] : Eg hadde eigentleg ikkje
tenkt å ta ordet fleire gonger, men eg må seie at eg reagerer når
fraksjonsleiaren frå Arbeidarpartiet, regjeringspartiet, seier at
det er populisme å ta opp igjen og diskutere dei beredskapsmessige
forholda og utfordringane innanfor transportsektoren, som vi gjer no,
i ein situasjon – og den dagen statsministeren er her og gjer greie
for ein totalberedskapssituasjon – som ikkje har vore meir alvorleg
sidan krigen. Det er ikkje populisme, det er realisme, og det er
realpolitikk. Det er eit faktum at straumen går når det er krig
og krise. Det er ikkje noko vi treng å tvile på. Det skjer viss
vi skulle kome dit. Det er sjølvsagt ingen som ønskjer at vi skal kome
dit, men vi er i ein situasjon der vi ikkje aner kva som kan skje.
Det er forstemmande, som også representanten Stordalen
var inne på, når statsråden i svar til underteikna i replikkordskiftet
bruker som argument at når toga står, kan bussane òg stå. Det gjer
jo ingenting – då står alt.
Igjen: Kven og kva skal evakuere dei store
byane i Noreg i ein krisesituasjon viss straumen ikkje eksisterer? Det
er ingen buss som kan gå over til diesel eller bensin viss alt er
elektrifisert, og toga går på straum, som statsråden sa. Er det
nokon som har tenkt å begynne å ta eit ansvar her og faktisk begynne
å ta inn over seg den situasjonen vi kan kome i? Er ein villig til
å køyre dette vidare – der alt skal elektrifiserast, og der eit
regjeringsparti og deira fraksjonsleiar i transportkomiteen går
på talarstolen og på ein måte skal irettesetje Framstegspartiet for
at vi ønskjer å fokusere på beredskap? Eg er rett og slett ganske
sjokkert, og det går regelrett på at ein ikkje kan ha ei slik tilnærming
til ein så alvorleg situasjon.
Difor kunne det vore utruleg interessant å
høyre frå statsråden korleis han har tenkt å evakuere dei store
byane dersom straumen går. Det er eit konkret, relevant og teknisk
truleg scenario i ein krig- eller krisesituasjon. Der er straumen
ute, det er berre elbussar – gjerne kinesiske, som det ligg an til
no – og det er tog som går på el. Kven og korleis ønskjer statsråden
å evakuere i dei største norske byane og befolkninga i ein krise-
eller krigssituasjon?
Jone Blikra (A) [12:30:52 ] : Nå ser det ut til at debatten
kanskje tar litt lengre tid, men takk så langt for en god – og kanskje
«interessant» – debatt. Vi har alle respekt for at representantene
kjemper for sin politiske overbevisning, men jeg må innrømme at
ordtaket å skyte spurv med kanoner har sneket seg inn i noe av argumentasjonen
når man faktisk klarer å sammenligne miljøkrav i offentlige innkjøp
med det brukne geværs politikk i mellomkrigstiden.
Uansett er det en samlet komité som er uenig
med Fremskrittspartiet når det gjelder å støtte forslaget. For Arbeiderpartiets
del støtter vi heller ikke det løse forslaget fra Senterpartiet.
Igjen: Takk for en god debatt så langt.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:02 ] : Det er ikke grunnlag
for å karikere hverandres innlegg. Jeg har ikke sagt at det ikke
er alvorlige hensyn å ta med tanke på beredskap for transporten
vår. Selvfølgelig er det det, og selvfølgelig må det være sånn,
enten det er strøm som er energibæreren, eller det er fossile energibærere,
at man må tenke på beredskap. Det må være «same same».
Da må vi også huske at vi har lagt bak oss
ganske mange tiår hvor det har vært én energibærer i transportsektoren,
og vi går nå i retning av en annen energibærer. Nå er vi faktisk
i en overgangsperiode hvor vi har flere energibærere. Det er ikke
sånn at jeg har sagt fra denne talerstolen at fordi toget stopper,
er det greit at bussen heller ikke går. Det er en karikering av
hva jeg sa i mitt innlegg.
Vi er opptatt av samfunnssikkerhet og beredskap, det
er selvfølgelig hele dette stortinget, og det må transportsektoren
ta på alvor. Det betyr at man må jobbe med disse perspektivene:
Hvordan håndterer vi en situasjon hvor f.eks. strømmen forsvinner?
Det er selvfølgelig noe hele sektoren tar på alvor, og som jeg tar
på største alvor, men det kan ikke være et argument for at vi skal
gå tilbake til fortiden i den forstand at vi skal reversere målene
våre for å komme over på null- og lavutslippsløsninger i transportsektoren.
Det går i den retningen.
Det vil selvfølgelig også være et tidsspørsmål
før den teknologien vi har vært vant til å bruke, ikke vil være
den teknologien vi kan satse på i framtiden, så det er ikke gitt at
å reversere den politikken og gå for fossile løsninger er det beste
beredskapstiltaket inn i framtiden. Her er det nok behov for å ha
flere tanker i hodet samtidig.
De bussene det nå diskuteres innkjøp knyttet
til, gjelder Oslo kommune og Ruter, som eies av Oslo og Akershus.
I begge de fylkeskommunene er Fremskrittspartiet i en maktposisjon,
så man kan jo ta de diskusjonene også på lokalt nivå.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:34:25 ] : Transportsektoren er grunnleggjande
viktig i eit samfunn, både i ein ordinær situasjon og i ulike krisespenn.
Difor er det særdeles viktig at ting fungerer, at ein har ulike
alternativ å basere seg på, og at ein har gode beredskapsløysingar.
Difor handlar det ikkje om at ein skal framelske og seie at ein
berre ønskjer eitt alternativ, men at ein sørgjer for at ein har
gode backupløysingar, og at ein har gode alternativ som gjev ein
beredskap i sum.
Ta berre eit eksempel frå ein annan sektor
som òg vedkjem komiteen sitt ansvarsområde: datasenter. Datasenter
er ekstremt viktige i eit samfunn, og det er heilt avgjerande at
dei fungerer heile tida som backupløysing. Dei baserer seg på straumforsyning
og betydeleg bruk av straum. Mange av dei har batteripakkar som
første backupløysing, men viss det ikkje er tilstrekkeleg, er det mange
av dei som har dieselaggregat som backupløysing bak der igjen, nettopp
fordi ein er heilt avhengig av at ting fungerer, både i ein ordinær
situasjon og når ting ikkje er som ordinært.
Tilsvarande må det sjølvsagt òg vere innanfor
transportsektoren, både for beredskapsetatar, innanfor ulike delar
av offentleg verksemd og totalt sett for transportsektoren. Det
er sjølvsagt ein del av den planlegginga som transportetatar og
ansvarlege myndigheiter må leggje til grunn – at ein har ulike alternativ
ein baserer seg på, og som i sum gjev samfunnet den beredskapen og
den tryggleiken ein har behov for.
Morten Stordalen (FrP) [12:36:54 ] : Fremskrittspartiet har
ikke tatt til orde for at vi skal rygge tilbake i tid. Det vi tar
til orde for, er egentlig noe som er høyaktuelt, og som er å legge
mer til rette. Det blir sagt fra talerstolen at det ikke er noe
forbud, men det er satt ganske tøffe krav til offentlige anskaffelser.
Joda, man kan søke dispensasjon, men man hørt hvor vanskelig det
er – det er ikke akkurat enkelt.
Jeg vil beklage det dersom statsråden følte
seg karikert. Jeg lyttet bare til replikkvekslingen mellom statsråden
og Frank Sve, der det ble ytret bekymring fra representanten Frank
Sve om elbusser dersom det ikke var strøm. Da svarte statsråden
vitterlig at togene også vil stå dersom det ikke er strøm, fordi
de også går på strøm. Da blir det en sammenligning som blir litt
spesiell for meg, men det var ikke meningen å forulempe noen.
Det er nå sånn at det er et alvor her. Vi ønsker
ikke én type teknologi. Vi har alltid vært for at folk skal kunne
velge selv, men det er noe annet når en regjering setter krav til
offentlige anskaffelser – etter at man har mottatt en stor, fyldig
rapport fra totalberedskapskommisjonen som peker på utfordringene
og sårbarhetene når strømmen går. Det er ikke noe vi har funnet
på. Det står ganske tydelig her. Særlig i dag, sånn som vi startet dagen,
burde det være ekstra interessant, men da er det ikke så interessant
å diskutere at en tenker beredskap. Man er mer opptatt av de utslippskravene
man selv har pålagt i Norge, i stedet for å kunne stoppe litt opp,
puste med magen og si: Ok, vi skal ikke tilbake til der vi var, men
vi skal lempe litt på regelverket, sånn at det blir lettere å kunne
anskaffe seg og å ha flere energibærere og lettere å kunne stå i
kriser og hendelser som måtte oppstå.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet står
ganske alene om dette. Det tar jeg til etterretning, og så merker
nok folk seg det også.
Presidenten [12:39:07 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel