Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:10:44] (ordfører for saken): Representanter fra Rødt har fremmet et forslag om strengere regulering av turistfiske. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Turistfiske har hatt vekst i flere år og bidrar til viktige arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Turistfiske er en næring i vekst og har blitt en viktig næring i flere lokalsamfunn langs norskekysten. Selv om det er og fortsatt vil være en viktig distriktsnæring, har det vært noen utfordringer i og rundt næringen, bl.a. knyttet til utførsel av fisk og manglende oversikt over uttak av fisk.

Turistfiske er en relativt ny næring, der vi er nødt til å finne fram til et regelverk som ivaretar en bærekraftig beskatning av naturressursene i sameksistens med tradisjonelt fiskeri og næringen selv.

Brudd på dagens regler knyttet til utførsel av fisk av utenlandske turister er uakseptabelt, og det må slås hardt ned på fiskesmugling. Slikt lovbrudd svekker tilliten til den seriøse delen av turistfiskenæringen, som er med på å skape arbeidsplasser og verdier i kyst- og distriktskommuner.

Et flertall i komiteen mener det er uhensiktsmessig at Stortinget skal gjøre endringer i reguleringen av turistfisket samtidig som Fiskeridirektoratet har en pågående prosess for utforming av nye tiltak for næringen. Det er sendt inn rundt 260 høringssvar til Fiskeridirektoratet der kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og privatpersoner har fått framlagt sine meninger. Å fatte et vedtak før disse stemmene er blitt hørt, vil være ikke å vise respekt for alle som har brukt tid og kommet med sine innspill til saken.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at hun vil jobbe videre med direktoratets anbefalinger etter høringen. Min oppfordring til statsråden er å forankre tiltakene i Stortinget så bredt som mulig, selv om det er statsrådens privilegium å utforme forskriften for turistfiske. Det er for å få på plass et regelverk som står seg over tid og gir forutsigbarhet og trygge rammer for den seriøse delen av denne viktige distriktsnæringen.

Erling Sande (Sp) [11:13:30] (leiar i komiteen): Noreg er eit attraktivt reisemål, og det er bra. Folk frå andre delar av verda ønskjer å kome hit, og det at dei gjer det, skapar grunnlag for verdiskaping, sysselsetjing og aktivitet i reiselivsnæringa over heile landet vårt.

Langs kysten har mange reiselivsaktørar tilrettelagt for turistfiske som ein del av opplevinga. Fiske har blitt eit attraktivt reiselivsprodukt og har blitt viktig for mange lokalsamfunn langsmed kysten. Samtidig fører det med seg nokre utfordringar, m.a. knytte til utførsel av fisk og manglande oversikt over uttaket. I ei tid der kvotane i dei tradisjonelle fiskeria blir reduserte, kan dette auke spenningane mellom interessene til aktørane innanfor tradisjonelt fiske og reiselivsinteressene.

Senterpartiet vil framheve at berekraft er eit viktig prinsipp i all forvaltning av naturressursar. Fiskeriressursen vår er rik, men ikkje uavgrensa, og ei heil fiskerinæring opplever no at det grunnlaget dei haustar frå, blir mindre gjennom nedgangen i fiskekvotane. Dette gjer debatten om reguleringar i turistfisket endå viktigare.

Senterpartiet er oppteke av at vi framover klarer å kombinere omsynet til å sikre fiskerinæringa sitt livsgrunnlag og å ha ei berekraftig turistfiskenæring, men som set opplevinga i sentrum. Det er likevel viktig å presisere at vi må ha god kontroll og styrkje kontrollen, og at vi slår hardt ned på fiskesmugling. Vi har eit regelverk for turistfiske, og i det utkastet som no er på høyring, registrerer vi at ein ønskjer at kontrollstyresmaktene skal få betre moglegheit til å kunne kontrollere regelverket for turistfiske, og at ein vil redusere utførselskvoten monaleg og knyte utførsel og innfrysing til registrerte turistfiskeverksemder. Senterpartiet synest retninga i Fiskeridirektoratet sine forslag er god og støttar målet om innføring av nye tiltak allereie frå inneverande år.

Senterpartiet har eit varmt hjarte for det lokale sjølvstyret og er generelt positiv til at kommunane skal ha stort ansvar og stor handlefridom. Vi meiner også at det er nødvendig med eit tett samarbeid mellom fiskeristyresmakter og kommunane i reguleringa av turistfiske, og at den lokale kunnskapen til kommunane skal bli lytta til. Men fiskeria våre, som er ein felles ressurs, og som bevegar seg på tvers av kommunegrenser, trur vi ikkje det er rett å overlate til kommunane å forvalte. Det vil også kunne føre til at det kan bli oppfatta som urimelege forskjellar mellom turistfiskeaktørane på kvar si side av ei kommunegrense, eller at det bidreg til større konflikt mellom kystnær fiskeflåte og reiselivsaktørar, t.d. i kommunar som ønskjer vekst i turistfisket. Vi kan difor ikkje støtte forslaga på dette området.

Senterpartiet ønskjer at folk skal kunne bu og skape verdiar i heile landet vårt. Då må vi tilretteleggje for både ein levande fiskeflåte og ei livskraftig reiselivsverksemd. Vi klarar det, men vi må også i fellesskap av og til regulere ressurstilgangen når vi meiner det er riktig, og Senterpartiet støttar ei strengare regulering av turistfisket.

Lars Haltbrekken (SV) [11:16:42]: Turistfisket i Norge har utviklet seg til å bli en ganske stor næring med over 2 000 registrerte turistfiskebedrifter, med særlig konsentrasjon i Nord-Norge. Samtidig ser vi at særlig kystfisket er under sterkt press på grunn av bestandsnedgang i fiskebestandene og dramatiske kutt i kvotene.

Dagens regelverk, som tillater utførsel av 18 kg fisk eller fiskeprodukter to ganger årlig, blir systematisk brutt. Vi ser at det som er den reelle situasjonen, er at når det hovedsakelig er filet- og ryggstykker som tas ut av landet, representerer utførselskvoten på 18 kg i realiteten 90 kg rund fisk. Belastningen på fiskeressursene er derfor mye større enn det disse kvotene gir inntrykk av.

Det er også et problem at tolletatens rapporter viser at vi har hatt 75 pst. økning i denne formen for økonomisk miljøkriminalitet siden 2018, altså i løpet av sju år, og de fleste av beslagene er gjort i Nord-Norge. Derfor mener vi, i likhet med Rødt, at det må innføres et forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske for å kunne sikre en bærekraftig ressursforvaltning og for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Jeg tar med det opp de forslagene som SV står bak.

Lill Harriet Sandaune (FrP) [11:19:05]: Vi trenger både turistfiskenæringen og det tradisjonelle fisket langs kysten vår.

I tillegg til dagens behandling av representantforslaget om bedre regulering av turistfisket har det nylig vært en høringssak i kommuner og fylkeskommuner om forslag til forvaltningstiltak for turistfiske. Forståelig nok har denne saken ført til et stort engasjement blant aktørene i turistfiskenæringen langs hele kysten.

Regjeringens forslag til strengere reguleringer av turistfiske og ikke minst forslaget som Rødt nå har fremmet, skaper stor usikkerhet for en viktig distriktsnæring. Vi i Fremskrittspartiet støtter en bærekraftig forvaltning av disse fiskeressursene, men vi kan ikke godta hastetiltak som truer livsgrunnlaget til bedrifter langs kysten. Forslaget fra Fiskeridirektoratet er også urimelig, og innføring av skjerpede regler allerede fra 1. april vil være katastrofalt for næringen.

Da må det heller vurderes innføring av en kontrollordning for useriøse aktører som utnytter fiskeressursene til ulovlig næringsvirksomhet i Norge. Det er her problemet er størst. Det finnes mange aktører som driver næringsvirksomhet i Norge som ikke forholder seg til norsk lov knyttet til forhold som f.eks. persontrafikk på land og til vanns, ulovlig innførte båter, persontrafikk på sjø uten gyldige papirer på båt og skipper osv.

For oss i Fremskrittspartiet handler dette om å finne en balanse. Turistfiskenæringen er en viktig inntektskilde for mange lokalsamfunn, og vi må sikre at reguleringene ikke blir unødvendig byråkratiske eller ødeleggende for den lovlige næringsdriften. Fisketurisme gir i dag den største sysselsettingen og de høyeste inntektene per kilo fisk, jf. rapporten fra Menon Economics, og er særlig viktig for mindre lokalsamfunn langs kysten.

Vi i Fremskrittspartiet sier derfor:

• Nei til forhastede innstramminger – næringen må få tid til omstilling.

• Ja til bedre kontroll av useriøse aktører – ulovlig fisketurisme er problemet, ikke de seriøse bedriftene.

• Nei til økt byråkrati – regelverket må være fornuftig, gjennomførbart og forutsigbart.

• Ja til samarbeid med næringen – der de berørte aktørene må høres før nye regler eventuelt innføres.

Fremskrittspartiet sier derfor nei til forslaget fra Rødt, som i praksis vil forby turistfiske. Vi vil fortsette å jobbe for en forvaltning som ivaretar både ressursene, turistfiskenæringen og det tradisjonelle fisket. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig dersom vi skal sikre lys i husene og levende kystsamfunn i framtiden.

Sveinung Stensland (H) [11:22:23]: Jeg er enig i vurderingen av at om dette forslaget skulle få flertall, ville det i praksis bety at turistfiskenæringen vil opphøre. Det vil være dramatisk hvis det skjer så fort og over natten. Jeg deler den vurderingen.

Jeg deler også vurderingen av at det er litt rart om vi skulle vedta noe sånt samtidig som det pågår en bred prosess i regi av Fiskeridirektoratet med flere hundre høringsinnspill. Det vil være respektløst av Stortinget hvis vi går inn og overstyrer den prosessen. Der har vi tålmodighet, og vi står inne i en del merknader som peker på nettopp det.

Samtidig er det sånn at 18 kg filet er veldig mye rund fisk, spesielt hvis man er dårlig til å filetere. Jeg vet ikke hvor gode de er til å filetere på kontinentet, men det er ingen tvil: Alle vet jo at det er ryggene de tar med seg ut, og da er det vesentlig mer enn 18 kg fisk de i realiteten tar med seg hjem.

Kontrollen er nok for svak, så vi må se på det. Høyre er ikke uenig i en innstramming av både vekt, volum og alle de tingene der. Vi ønsker strengere kontroll på det, spesielt i en tid der vi ser at prisen på torsk er bortimot ekstremt høy. Hvis man går på en fiskebutikk i Oslo og skal kjøpe en torsk, eller det man nå til dags kaller «loin» heller enn ryggstykke, er det fort 700–800 kr per kilo. Prisen på torsk i Oslo er nå like høy som prisen på hummer. Det gjør også at den er mer interessant å ta med seg ut. Det må gjøres noe, men da må det gjøres skikkelig, ikke gjennom et Dokument 8-forslag i Stortinget.

Det er også sånn at når fisketuristene kommer til Norge, kommer veldig mange til en plass med en båt med GPS. Der ligger fiskeplassene innover. Det ser vi jo – i hvert fall der jeg holder på – at fisketuristene ligger på de samme plassene uke etter uke etter uke. Og der står det fisk, det vet vi. De ligger der hele dagen, mens vi lokale fisker til vi har det vi trenger, og går hjem og lager middag. Det er en matauk mange plasser. Hvis dette står i veien for dem som lever av å fiske, og hvis det står i veien for muligheten vi som bor her, har til å fange vår egen fisk, så er dette problematisk.

Dette er en vanskelig balansegang, men vi må regulere det med konduite og i alle fall følge spillereglene, som er å lytte til høringsinnspillene og ikke gjøre noe overilt her i Stortinget.

Geir Jørgensen (R) [11:25:07]: Her var det interessante tolkninger av hva dette forslaget er. Dette er ikke et forslag om å legge ned turistfiskenæringen. Tvert imot er det et forslag som kan være med på å forhindre at denne næringen på et eller annet tidspunkt er nødt til å legge ned seg selv, fordi motstanden i lokalsamfunnene er for stor, eller at ressursene har sviktet under den praksisen som bedrives i dag.

Det er ikke sånn at hvis man reiser som turist hit til Oslo og går i Frognerparken, blir man skuffet over opplevelsen fordi man ikke får ta med seg Sinnataggen hjem. Denne turistnæringen som har etablert seg nå, har en praksis som støter mot helt grunnleggende prinsipper i allemannsretten.

Det var Høyres tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen som gjorde de første innstrammingene i denne næringen, og flere reguleringer har det vært. Men når vi ser på beslagene fra tolletaten viser de at de tiltakene som så langt har vært iverksatt, ikke har virket. Tvert imot har vi nå en økning fra fjoråret. 13 tonn fiskefilet er beslaglagt på de nordnorske grenseovergangene. Tolletaten sier selv at dette bare er toppen av isfjellet, dette er stikkprøvekontroller. Derfor går vi så langt i Rødt at vi sier at vi må ha et utførselsforbud på fisk, for da kan faktisk de lokalsamfunnene og kystmiljøene reagere på at det fileteres fisk i store mengder på disse anleggene. Hvis vi ikke får det inn, vil denne smuglingen fortsette. Så skal vi si at det er aktører i næringen som driver seriøst og gjør det beste de kan, men vi kan altså ikke basere lovgivningen på noen gode eksempler.

Til slutt vil jeg si litt om de arealtildelings- og havdelingsforslagene vi har. Kommunene har arealmyndighet i kystsonen etter plan- og bygningsloven. Kommunene bestemmer – her skal det være oppdrett, her skal det ikke være, her skal det være en hensynssone for ditt, og her skal det være datt. Dette kan kommunene regulere. Og vi har sett hvor mye flinkere kommunene har blitt nå med å lage interkommunale kystsoneplaner, som går over hele havområder og fjordsystemer framfor bare i en enkelt kommune. Vi mener at de kommunene som vil prioritere sine arealer for sine egne yrkesfiskere, skal få lov til det.

– Med dette tar jeg opp det forslaget Rødt har sammen med Miljøpartiet De Grønne og det vi har alene.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [11:28:25]: Jeg vil takke komiteen for en ryddig behandling og den respekten som de utviser for den høringsprosessen som Fiskeridirektoratet nå kjører.

Turistfisket bidrar til viktige arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten og særlig i nord. Det er likevel en utfordring at enkelte smugler fisk ut av landet og dermed ødelegger for den seriøse delen av næringen. Dette vil regjeringen slå ned på. Samtidig ønsker vi å opprettholde en bærekraftig turistfiskenæring, hvor turistene tar bedre vare på hver enkelt fisk og setter opplevelsen i sentrum.

En arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet leverte i fjor en grundig rapport med forslag til hvordan turistfisket kan reguleres bedre. Jeg ba direktoratet om raskt å sende på høring forslag til tiltak som kan innføres allerede denne sesongen. De har nettopp oversendt sine tilrådinger til departementet, og vi skal nå vurdere tilrådingen og høringsinnspillene og ta stilling til saken. Dette er kun første etappe. Fiskeridirektoratet jobber også med å følge opp de andre forslagene som krever mer utredning, slik som innføring av fiskekort – før det kommer en ny høring senere i år.

Representantene vil innføre forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske. Tilbakemeldingene fra turistfiskebedriftene er at det er viktig for mange av deres gjester å kunne ta med noe fisk hjem. Vi ønsker å beholde denne muligheten, men vurdere mengden. Forslaget som ble sendt på høring, innebærer å nedjustere utførselskvoten fra 18 kg til 10 kg to ganger i året.

Blant de andre tiltakene som har vært på høring, er såkalt innfrysingsforbud. Dette foreslås å gjelde for alle turister med unntak for gjester av registrerte turistfiskevirksomheter, som vil kunne fryse ned samme mengde fisk som de har lov til å føre ut av landet. Dette tiltaket vil gi Fiskeridirektoratet et viktig kontrollpunkt før grensepassering, noe de ikke har i dag.

Ytterligere tiltak inkluderer daglig fangstrapportering for å kunne bedre datagrunnlaget for uttak, standardisert utførselsdokumentasjon samt økte sanksjonsmuligheter, eksempelvis inndragning av fiskeutstyr. Jeg vil nå vurdere alle disse tiltakene grundig.

Regjeringen jobber aktivt med å forbedre vårt nasjonale regelverk for turistfiske for å få bedre kontroll på uttaket og hindre fiskesmugling, samtidig som vi gir gode rammevilkår til turistfiskenæringen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:37:50]: Dagens regelverk har blitt utformet etter flere justeringer og innstramminger, og det er at det kun er utførsel dersom du har fisket i regi av en registrert turistfiskebedrift, og at du kan ta med deg 18 kilo fisk eller fiskeprodukter, inklusiv troféfisk, og at utførsel kan foretas to ganger i året.

Dagens regelverk er ikke problemet. Det er kontrollen som er problemet. Det viktigste er å få kontroll på det uregulerte turistfisket og på brudd av utførselskvoten. Samtidig anerkjenner vi at det er viktig å vurdere om det er regler som må justeres. Det er ikke de som har med seg 18 kilo fisk over grensen, som er utfordringen. Det er dem som tar med seg betydelig større mengder og regelrett smugler det ut av landet, vi må få stoppet. Ved å redusere utførselskvoten straffer man i utgangspunktet bare dem som forholder seg til regelverket. De som smugler større mengder, vil antakeligvis bare fortsette med det. Det er litt som – for å trekke paralleller – at dersom folk kjører for fort i 70-sonen, så er ikke løsningen å redusere fartsgrensen til 50 km/t. Man må intensivere kontrollen og sanksjonere de useriøse.

Men å ta ned utførselskvoten på grunn av den kvotenedgangen som vi har sett, kan være mer legitimt. Jeg tror det kan være fornuftig å gå i dialog med næringen om man skal se på en utførselskvote som er regnet i HG, hodekappet og sløyd, framfor slik det er i dag, at man stort sett bare tar ut loins. Da får man medregnet hele fisken, og turistfiskeren må ta med seg hele fisken, dersom man ønsker det. Men man må, i lag med næringen, se på hva utførselskvoten skal være med det nye kravet, og om det er tilstrekkelig å endre utførselskvoten til 18 kilo hodekappet og sløyd.

Så er jeg veldig usikker på om det er fornuftig å redusere utførsel til én gang i året. De som ønsker å komme flere ganger, bidrar til at vi har turistfiskebedrifter i veldig mange lokalsamfunn rundt omkring.

En annen ting, som næringen selv har foreslått, er å vurdere en sertifiseringsordning for turistfiskebedrifter, og at man kan sanksjonere de turistfiskebedriftene som man ser ikke forholder seg til regelverket. For selv om man er en registrert turistfiskebedrift, finnes det useriøse der også.

Til slutt vil jeg bare si at innføring av fiskekort er et tiltak som er nesten umulig å kontrollere, og det vil bare føre til større frustrasjon.