Stortinget - Møte tirsdag den 29. april 2025 *

Dato: 29.04.2025
President: Heidi Greni
Dokumenter: (Innst. 225 S (2024–2025), jf. Dokument 8:86 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 11 [16:01:15]

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Geir Inge Lien, Heidi Greni, Jenny Klinge og Kathrine Kleveland om å ta lokalbefolkninga på alvor ved justering av kommunegrenser (Innst. 225 S (2024–2025), jf. Dokument 8:86 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [] (ordførar for saka): Det er Senterpartiet som har fremja denne saka om grensejustering mellom Ålesund og Aukra kommune i Møre og Romsdal. Saka var nesten ferdigbehandla, med eit forslag om å støtta innbyggjarinitiativet og Statsforvaltaren si tilråding om å la Ona og Sandøya få bli ein del av Aukra kommune, då Senterpartiet gjekk ut av regjering. Ny statsråd vedtok ikkje å gjennomføre grensejusteringa likevel, og dimed kom grensejusteringssaka som eit representantforslag hit til Stortinget.

Det er halde skriftleg høyring i saka, og det har kome inn 15 skriftlege innspel som talar både for og imot grensejusteringa. Eg vil seie at saka er godt opplyst. Saka har gått føre seg lenge i lokalsamfunnet, og det er difor uansett viktig at det no blir teke ei avgjerd. Eg vil takke for gode innspel frå lokalsamfunn og kommune, som syner det store engasjementet og dei ulike synspunkta, og eg takkar for samarbeidet i komiteen i same slengen. Med det avsluttar eg saksordførarinnleiinga mi og gjer greie for SV sitt syn i saka.

Dei små øyane på Romsdalskysten vil vere ein utkant uansett kor kommunegrensa går, men øyane er sentrum for folks liv, og innbyggjarane har rett på å få kommunale tenester. SV har programfesta at vi vil at innbyggjarar skal få meir medverknad i demokratiet, i arbeidsprogrammet både for inneverande stortingsperiode og for perioden 2025–2029. Saka blei i si tid løfta gjennom innbyggjarinitiativ, som vi meiner er viktig at kan brukast av lokalsamfunn.

Sjølv om eg har tvilt, har eg landa på å støtte dette forslaget, med bakgrunn i vårt arbeidsprogram og også med bakgrunn i lokalkunnskap. Eg trur at desse øyane i det lange løp vil vere betre tente med å vere ein del av Aukra kommune, rett og slett på grunn av moglegheitene til å delta i lokaldemokratiet. Det er ein uhensiktsmessig kommunestruktur i denne delen av Nordøyane, og det vil vere veldig stor demokratisk ubalanse mellom desse bitte små øyane og den store, tunge Ålesunds-regionen, der det blir vanskeleg å delta i lokaldemokratiske prosessar, sjølv om dette kommunedelutvalet har prøvd å inkludere desse øyane.

Vi kjem til å støtte Senterpartiets forslag. Så tenkjer eg at det uansett er viktig at sånne lokalsamfunn får gode kommunale tenester, sjølv om det er krevjande å tilby det. Det er viktig at Stortinget legg til rette for ei finansiering av kommunane som gjer det mogleg for dei å gje gode kommunale tenester også i sånne utkantar.

Presidenten []: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sverre Myrli (A) [] (komiteens leder): Vi skjønner at dette er en vanskelig sak med stort lokalt engasjement, som splitter de involverte kommunene, i første rekke Ålesund og Aukra.

Det er ikke første gang det er diskusjon om grenser i dette området. Da vi hadde fogderi her i landet – og fogderigrenser er viktig i Møre og Romsdal – var Harøya i det samme området delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Den sørlige delen tilhørte Haram prestegjeld, og dermed Sunnmøre, mens de nordre delene av øya tilhørte Aukra prestegjeld, og dermed Romsdal. Forslaget vi har til behandling i dag, dreier seg ikke om Harøya, men jeg tar med dette fordi det er brukt som et argument at Ona og Sandøy historisk har vært en del av Romsdalen og derfor ikke bør være en del av sunnmørskommunen Ålesund.

Skillet mellom Romsdal og Sunnmøre gikk for øvrig også over Midøya i dagens Molde kommune. I 1867 ble Sandøy kommune skilt ut fra Aukra, fortsatt med grense i sør over Harøya, den gamle fogderigrensen. I 1965 var det på ny grensejustering, etter Schei-komiteen. Søndre del av Harøya ble overført fra Haram til Sandøy, det var antakeligvis en svært fornuftig grensejustering. Da fikk vi en kommune som strakk seg over den gamle fogderigrensen.

Slik har vi det flere steder i Norge. Halsa, som var en del av Nordmøre, gikk sammen med trøndelagskommunen Hemne og dannet nye Heim kommune i Trøndelag i 2020. Eide kommune, som tilhørte Nordmøre, ble fra 2020 slått sammen med Fræna kommune, som vel var en romsdalskommune, til nye Hustadvika kommune. Jeg nevnte Midøya og tidligere Midsund kommune, som nå er en del av Molde kommune, men den sørlige delen tilhørte opprinnelig Sunnmøre da vi hadde fogderigrenser. Rindal kommune, som tilhørte Nordmøre, byttet fylkestilhørighet fra Møre og Romsdal til Trøndelag i 2019.

Jeg tok med dette for å vise at ingen grenser er perfekte, og kanskje er ikke alle grenser like opplagte, heller. Vi skjønner engasjementet, men når vi i denne saken, sammen med et stort flertall, velger å stemme imot forslaget om grensejustering fra Ålesund til Aukra, handler det først og fremst om at dette er en sak som ikke hører hjemme her i Stortinget. Dette har Stortinget delegert til regjeringen, i henhold til inndelingsloven der det heter: «Kongen gjer vedtak om justering av grenser mellom kommunar og mellom fylke.» Kongen, altså regjeringen, gjør vedtak. Denne saken handler om det som regjeringen avgjør: Justering av grenser mellom kommuner. Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å endre på det.

Mudassar Kapur (H) []: Høyre støtter den nåværende utgaven av regjeringen Støre i denne saken og er enig i at dagens kommunegrenser mellom Ålesund og Aukra kommune skal bestå.

Kommunesektoren og offentlig sektor har begrenset med ressurser, og det er derfor viktig at disse ressursene brukes mest mulig effektivt for å gi innbyggerne best mulig tjenester. En grensejustering her vil være unødvendig bruk av ressurser og vil ikke bidra til at den enkelte innbygger får bedre tjenester.

Det er positivt at regjeringen i denne saken ikke går inn for flere kommuneendringer, men vi vil gjerne påpeke at regjeringen i denne perioden har gjennomført flere kostbare oppsplittinger, som f.eks. opprettelsen av syv nye fylkeskommuner til en kostnad godt over 1 mrd. kr, i strid med faglige råd og rapporter og vel vitende om at det ville bidra til svekkede tjenester og svekkede kompetansemiljøer og sette viktig utvikling på vent. Denne regjeringen – der nå ikke lenger Senterpartiet inngår, men der Arbeiderpartiet da fortsatt inngikk – var også med på å splitte opp Ålesund og Haram. Jeg mener at det nå virkelig er behov for ro i Ålesund, slik at både folkevalgte, innbyggere og andre aktører kan bruke sine ressurser, tid og penger først og fremst på å drive utvikling i området.

Høyre vil fortsette å jobbe for sterke og robuste kommuner med sterke fagmiljøer som kan levere gode tjenester til sine innbyggere. Samtidig er det ikke noen tvil om at når vi de siste årene har hatt et stortingsflertall som har vært mer opptatt av omkamper og reverseringer enn av omstilling og utvikling, sendes samfunnets ressurser ofte i feil retning. Det bidrar ikke til den utviklingen vi trenger i landet.

Jeg må jo si at selv om Arbeiderpartiet nå egentlig prøver å late som at mye av det som har skjedd de siste tre og et halvt årene, bare var fordi Senterpartiet fant på så mye rart og hadde hjemmealenefest, har de også vært medansvarlig for mye av det som har skjedd. Likevel skal man ha honnør for det når man tar rette beslutninger, og vi støtter statsråden i denne saken og kommer selvfølgelig til å stemme mot forslaget.

Geir Inge Lien (Sp) []: I dag er vi så heldige å ha ein delegasjon på galleriet frå øyane Ona og Sandøya. Det fortel oss stortingsrepresentantar litt om kva denne saka betyr. I dag skal vi behandle ei lita grensejustering – ikkje ein omkamp, men ei ørlita grensejustering. Saka har vore grundig utgreidd av statsforvaltarar i to rundar og fått medhald frå ein kommunalminister, Erling Sande frå Senterpartiet. Gleda var stor på Ona og Sandøya då Sande gjorde sitt vedtak, men det var til kortvarig glede. Statsråden frå Arbeidarpartiet gjorde om vedtaket.

La meg forklare. Etter at det hadde vore lange, grundige prosessar – som eg sjølv har vore med på – fleire besøk på Ona, godt politisk og fagleg forankra arbeid for å vere sikre på at vi landa saka for andre gong, i takt med folket si vilje og dei faglege utgreiingane, såg statsråden frå Arbeidarpartiet glatt over dette og brukte berre kort tid på å gjere om vedtaket som var fatta av Senterpartiet i regjering og tidlegare statsråd Sande.

Til Aukra kommune er det kort veg frå øyane. I dag kan dei ikkje delta i kommunestyret i Ålesund utan at dei må overnatte i byen. Det er over tre timar frå Ona til kommunesenteret i Ålesund, og når møteaktiviteten er over, har ferjer og bussar slutta å gå. Ja, bussane tilbake sluttar å gå når møtet har starta. Til Aukra kommune er det som sagt kort veg, og som øykommune har Aukra kommune lagt til rette for at folk i kommunen skal kunne delta på det politiske og kulturelle livet ved å leggje møta til dagtid. Møta er tilpassa ferjeruta.

Ein kan undre seg over kvifor. Eit lite tilbakeblikk kan gje svaret. Høgre og Framstegspartiet sette i gong ei omfattande kommunereform utan mål og meining, og no raslar dei på nytt med sablane i den saka. Arbeidarpartiet hengjer seg på den trenden, kan vi sjå.

Eg er i dag skuffa over at statsråden ikkje ønskjer å lytte til folket, dei faglege råda som er komne frå statsforvaltaren, og folkeavrøystinga. Det at Framstegspartiet i slike saker ofte ber om ei folkeavrøysting og i dag ønskjer å oversjå dette, er skuffande, men eg er ikkje overraska. Om Høgre og Arbeidarpartiet vil eg berre seie at dei nok ikkje vert førnøgde før vi alle har flytta til sentrale strøk.

«Kor er hammaren, Edvard.» – Vi treng han vel no.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: La meg først ta sterkt avstand fra påstanden fra forrige taler om at kommunereformen var en reform «utan mål og meining». Kommunereformen som ble gjennomført av forrige regjering, var høyst nødvendig, og det aller meste har blitt stående. I det aller meste – hvis vi ser bort fra den fatale regionreformen, som egentlig tilhørte Venstre og i hvert fall ikke Fremskrittspartiet – har de kommunesammenslåingene som ble gjort, vist seg å være liv laga. De sammenslåingene som har skjedd i mitt eget hjemfylke, med nye Senja kommune, har vært særdeles fornuftig og bra.

Det som må skje i slike saker, er at man gjennomfører reformer som har forståelse, engasjement og legitimitet i de ulike kommunene. Det har vi eksempel på nå, med den sammenslåingen som pågår i Lofoten, og som er viktig og nødvendig. Den kommunereformen som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjennomførte i forrige regjeringsperiode, var en reform på kommunenivå som i all hovedsak var basert på legitimitet. La oss bare understreke det før man prøver å skrive en annen historie, noe Senterpartiet selvfølgelig prøver seg på fordi de er imot å søke fornuftige løsninger på dette punktet på lang sikt.

Så til den konkrete saken: Det må være grenser for hvor lenge kamper skal pågå, og hvor lenge man skal kjøre konflikter. Vi må ha en viss respekt for Kommunaldepartementet, som er satt til å rå over inndelingsloven, og som etter alle solemerker fatter sine vedtak basert på fornuft og en faglig tilnærming. Etter Fremskrittspartiets syn er det ingen grunn til at Stortinget skal bidra til å omgjøre en beslutning som vi legger til grunn at Kommunal- og distriktsdepartementet har hatt grundige prosesser for vurdering av, før man falt ned på sin beslutning. Jeg tror også vi skal tenke gjennom hvilke insentiver vi har til å løfte alle disse sakene inn i stortingssalen, for det finnes ingen mangel på saker som kan løftes hit av denne typen, dersom man opplever at det er fritt frem for å ta saken til Stortinget. Da er det mange kamper – for ikke å si omkamper – vi kan sette i bestilling.

Fremskrittspartiet går imot forslaget.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg aller først takke forslagsstillerne og Senterpartiet for dette representantforslaget. Rødt mener sterke og velfungerende lokalsamfunn er avgjørende for et godt utviklet lokaldemokrati. Det innebærer at innbyggerne får en reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livet deres. Det er det dette handler om når alt kommer til alt.

Den 6. oktober 2022 ble det fremmet et innbyggerinitiativ om grensejustering mellom kommunene Ålesund og Aukra, med forslag om å overføre øyene Ona-Husøya og Sandøya i Ålesund kommune til nettopp Aukra kommune. Statsforvalteren i Møre og Romsdal kom før jul med tilråding om grensejustering, slik at disse øyene som ønsket det, blir en del av Aukra kommune. Det er snakk om 43 fastboende – 43 som skal over til Aukra fra Ålesund. De skal grensejusteres fra en kommune med 58 000 innbyggere. Det er ikke sånn at Ålesund hadde blitt lidende om dette hadde skjedd.

Selve saken har ikke oppstått i et vakuum. Dette har pågått i mange år, som talere her har vært inne på, og øyboerne retter seg mot Aukra og Romsdal med tanke på tjenester og næringsliv. Molde er nærmeste by og innbyggerne kjenner en sterk tilknytning til Romsdal i form av handel, språk, kultur og tradisjoner. Det kan vi lese i initiativet som ble sendt allerede for ni år siden, i 2016.

Senere har to statsforvaltere i Møre og Romsdal tilrådd grensejusteringen, senest nå før jul. Da gladnyheten som mange hadde ventet på, kom 30. januar fra daværende kommunalminister Sande, som hadde gått god for grensejustering, gikk det ikke mange dager før kalddusjen og snuoperasjonen kom, ved at man likevel ikke skulle lytte til disse innbyggerne, og at man skulle tvinge dem til å bli værende i Ålesund kommune.

I Rødt er vi krystallklare på at vi skal lytte til lokaldemokratiet. Når 75 pst. av innbyggerne i en innbyggerundersøkelse har sagt at de ønsker seg over til Aukra, burde ikke denne saken være vanskelig. Den er ikke vanskelig i det hele tatt. Jeg registrerer at flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, gjemmer seg bak merknader og innlegg her i debatten om at det nå trengs ro, og at det ligger til departementet å fatte vedtak, men det var ikke vanskelig for hvert fall to av disse partiene å tvangssammenslå fylker og kommuner over en lav sko. Når det gjelder å høre på 43 mennesker, er det fryktelig vanskelig. Det blir derfor helt feil, etter Rødts mening. Vi bør lytte til disse folkene, som jeg også ser er til stede på galleriet her. Det velger et flertall å ikke gjøre, og det er leit.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Den 7. februar sendte jeg et brev til statsforvalteren i Møre og Romsdal og Ålesund og Aukra kommuner med min avgjørelse i saken om grensejustering av øyene Ona-Husøya, Sandøya og Gåsøya. Avgjørelsen var å ikke justere kommunegrensen mellom Ålesund og Aukra kommuner. Denne grensejusteringssaken, som alle andre grensejusteringssaker som havner på mitt bord, har ulike momenter som må vurderes. Jeg har veldig stor forståelse for ulike synspunkter i slike saker.

Innbyggerne på Ona-Husøya og Sandøya har benyttet sin initiativrett etter inndelingsloven om å søke om utredning av grensejustering, både i 2016 og i 2022. Kommunal- og distriktsdepartementet har fulgt opp begge initiativene og saken har vært utredet to ganger på stutt tid av statsforvalteren i Møre og Romsdal. Kommunen, innbyggere og andre interesserte har hatt god tid til å uttale seg om saken. Flertallet av innbyggerne har sagt, som det er sagt her, at de ønsker at Ona og Sandøya skal bli en del av Aukra kommune. Det innbyggerne mener, er selvfølgelig viktig i slike vurderinger.

Så er det slik at Ålesund kommune i et vedtak fra de folkevalgte i kommunestyret, har uttalt at de ikke ønsker en grensejustering. Vedtak om grensejusteringer imot kommunestyrets ønsker er en inngripende handling. Det bør være tydeligere fordeler ved å gjennomføre en slik grensejustering mot kommunen sin vilje. Innbyggerne på Ona og Sandøya får i dag kommunale tjenester fra kommunen de bor i, og de har mulighet til å utøve sine demokratiske rettigheter og påvirke kommunale tjenester, som de faktisk benytter.

Justering av kommunegrenser bør først og fremst gjøres når det er behov for å tilpasse kommunegrenser etter hvordan innbyggere lever, og spesielt etter hvordan de bruker kommunale tjenester. Jeg har vurdert i denne saken at det i liten grad er synliggjort at det er et konkret behov for å endre kommunegrensen for at innbyggerne skal få en enklere og mer hensiktsmessig tilgang til sine kommunale tjenester. Som flertallet i komiteen er jeg opptatt av at Ålesund kommune skal fortsette arbeidet med å bygge og utvikle en god kommune og levere gode tjenester til innbyggerne sine.

Jeg vil legge til at det sies fra flere representanter i denne salen at de nærmest fikk sjokk fordi en kommunalminister omgjorde et vedtak. Det som er presist, er at det lå en sak på mitt bord – regjeringen hadde ikke sendt ut noe vedtaksbrev, kommunalministeren hadde ikke sendt ut noe vedtaksbrev – så det var altså min jobb å fatte et vedtak i denne saken, og det gjorde jeg.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det vart sagt her at Ålesund kommunestyre ikkje ønskjer ei slik grensejustering, men det vart ikkje snakka om at Aukra ønskjer å ta imot øybuarane. Eg må berre seie at når vi ser på det som vert sagt om saka, både frå statsforvaltaren og frå folk, om avstandar, om det å kunne vere delaktig i lokalt politisk arbeid og f.eks. kultur, er det òg identitet som ligg bak her for folket på øyane, som ønskjer seg dette no. Så spørsmålet mitt til statsråden er: Kva fakta låg føre i løpet av dei to dagane som gjorde at statsråden gjorde om vedtaket til den førre statsråden?

Statsråd Kjersti Stenseng []: I slike saker er det ulike vurderinger som må vektes opp mot hverandre. Som jeg har sagt, mener jeg at når et kommunestyre har gjort et vedtak, skal det ganske mye til for ikke å lytte til de folkevalgte. Det er jo rørende at Senterpartiet så veldig ofte prater om å lytte til det lokale selvstyret, men de har ingenting imot å overkjøre lokaldemokratiet. Jeg synes at tre døgn for å sette seg inn i og vurdere et sakskompleks som jeg kjente veldig godt fra før, er en effektivitet som man bør forvente fra en statsråd. Jeg kan forsikre representanten om at jeg satte meg grundig inn i saken, og jeg har også redegjort for hvilke vurderinger som lå til grunn da jeg fattet mitt vedtak.

Mudassar Kapur (H) []: Statsråden sa noe i slutten av sitt innlegg som jeg synes det er verdt å dvele litt ved, men ikke sette spørsmålstegn ved. Statsråden understreket at det inntrykket som er skapt av at man har omgjort et vedtak overfor den berørte parten, ikke er helt riktig, men at det lå et vedtak på statsrådens bord som ikke var effektuert, og heller ikke sendt ut. Det var i hvert fall det statsråden sa i sitt innlegg. Kan statsråden belyse akkurat dette ytterligere? Hva er egentlig fakta i denne saken?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg skal være forsiktig med å si hva som foregikk i departementet før jeg selv kom inn der, men det var altså ikke sendt ut noe vedtaksbrev i saken da jeg tiltrådte som statsråd, og det var helt naturlig at jeg som ny kommunalminister både vurderte saken og fattet et vedtak i saken. Jeg har stor respekt for det kommunalminister Sande selv sa, det som var statsråd Sandes syn i den saken, og også hvilken beslutning han ville fatte, men det var altså mitt ansvar å vurdere saken og fatte et vedtak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Representanten Geir Inge Lien forklarte litt om kor vanskeleg det kan vere å delta i kommunestyret og så vidare med den kommunestrukturen som er for desse to øyane. Eg bur i nærområdet der, og eg kan bekrefte at sånn var det også for oss før vi fekk vegforbindelse på Nordøyane, så viss eg skulle delta i kommunestyret i Ålesund, måtte eg overnatte. For meg er det blitt veldig viktig i denne saka her, i tillegg til at det er eit innbyggjarinitiativ og at Statsforvaltaren i Møre og Romsdal har støtta grensejusteringa.

Eg vil utfordre statsråden litt på akkurat det med å delta i kommunestyret, det øverste organet i kommunen, opp mot det at Ålesund kommune, som har over 50 000 innbyggjarar, kanskje har eit stort demografisk overtall i forhold til ein sånn liten utkant. Er det eit problem at innbyggjarane må overnatte for å delta på kommunestyremøte?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg har stor forståelse for de argumentene – at bl.a. det å delta i kommunestyre og folkevalgte organer med lange avstander er hensyn som kan være argumenter imot den beslutningen jeg har fattet. Likevel, som jeg har sagt tidligere: Det er summen av flere hensyn som gjør at jeg mener det er riktig at de skal forbli en del av Ålesund kommune. For min del har jeg også lagt stor vekt på innbyggernes bruk av kommunale tjenester i dag. De får kommunale tjenester fra den kommunen de bor i, og det er også – slik jeg forstår saken, og det har jeg også satt meg grundig inn i – kortere reisevei til flere av de kommunale tjenestene de mottar i dag. Jeg har altså stor forståelse for de synspunktene som gjør at det er argumenter imot, men det er summen av de ulike hensynene som jeg har lagt vekt på når jeg har landet der jeg har landet.

Tobias Drevland Lund (R) []: Statsråden nevnte lokaldemokratiet i sitt innlegg. Da er det jo interessant at hvis man ser på innbyggerundersøkelsen, har 75 pst. av disse innbyggerne sagt at de ønsker seg over til nettopp Aukra. Jubelen var veldig stor da de fikk beskjed om at mange års arbeid nettopp resulterte i at statsforvalteren hadde tilrådd at de skulle over til Aukra. Alt lå til rette for og var klart for at det skulle skje, men så kom statsråden på statsrådskontoret og snudde 180 grader.

Mitt spørsmål er rett og slett: Hva er det statsråden har skjønt, som ikke innbyggerne der oppe har skjønt? Og hva er den viktigste og mest tungtveiende grunnen for å snu for statsråden i dette viktige spørsmålet for disse menneskene det gjelder?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er det som er så fint med demokratiet vårt, at selv om vi mener ulike ting, betyr ikke det at den ene parten verken har skjønt ting eller har feil standpunkt, men at det går an å være uenig om ulike saker.

Først og fremst, og jeg har også sagt det nå, betyr lokaldemokratiet for meg at innbyggerne skal få si sitt, at de skal få lov til å delta i lokaldemokratiet, og at vi har innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger, men for meg betyr også det lokale selvstyret og det folkevalgte organet veldig mye. Det skal tungtveiende grunner til for at jeg skal gjøre beslutninger som går imot kommunestyret i den typen saker. Det har vært et argument som jeg har lagt vekt på. Samtidig har jeg også, som jeg har sagt, lagt vekt på hvorvidt det er store fordeler med hensyn til tilgangen på gode kommunale tjenester ved den grensejusteringen, og det har jeg ikke sett at det er.

Heidi Greni (Sp) []: Statsforvalteren har vært helt tydelig i sitt svar på at det er store fordeler om de hadde fått flyttet over til Aukra. Det er der de hører til, det er der de har sine tjenester. Det ville gjort det enklere for dem. Det ville gjort det enklere for dem å delta i lokaldemokratiet, det ville blitt mye kortere vei til kommunale tjenester, de ville hatt en helt annen tilhørighet. Statsforvalteren er veldig tydelig på at de hører bedre til der.

Statsråden sier i sitt innlegg at det høres ut som det er mye arbeid for både administrasjonen og den politiske ledelsen i Ålesund å grensejustere langt under 1 promille av innbyggerne over. Hadde det vært et kraftverk, havbruksfondmidler eller noe involvert i dette, kunne jeg for så vidt forstått det, men dette er en bagatellmessig justering som ikke vil ha betydning for resten av Ålesund.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Det er litt ulike argumenter for det som handler om reisevei til kommunale tjenester og tilgang til kommunale tjenester her. Det er kortere reisevei til flere av de kommunale tjenestene de mottar i dag, enn om de skulle mottatt tjenestene sine i Aukra kommune. Jeg skjønner likevel at innbyggerne ønsker å knytte seg til en annen kommune.

Ja, Ålesund kommune har stått i kontinuerlig omstilling i veldig mange år, og det er snakk om en relativt sett liten grensejustering her. Likevel krever det kapasitet og ressurser for å gjennomføre grensejusteringer.

Først og fremst har jeg vært opptatt av å lytte til lokaldemokratiet. Det er et kommunestyre som også har sagt sitt. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er i ulike saker uenige med Statsforvalteren. Jeg hører det legges stor vekt på Statsforvalteren her, men slik er det, apropos flere innsigelsessaker også diskutert her. Noen ganger er vi enige med Statsforvalteren, andre ganger er vi uenige med Statsforvalteren.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Som alenerepresentant for Pasientfokus Finnmark må jeg votere i alle saker her på Stortinget når jeg er i salen. Det betyr at jeg også må sette meg inn i de ulike sakene som behandles. Det tar tid, men jeg gjør det, for det er en demokratisk plikt jeg har. Det gjør jeg selv om sakene ikke angår mitt valgdistrikt.

I dag skal vi se på saken om justering av kommunegrensene slik at Ona–Husøya og Sandøya blir grensejustert over til Aukra kommune. Partiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet danner et flertall som gjør at de som er berørt, ikke blir hørt. Det lyttes ikke til tilrådingen fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal heller, fra 6. desember 2024.

I statsrådens uttalelse, siste setning, står det: «Nå er jeg opptatt av at Ålesund kommune kan fortsette den viktige jobben med å bygge og utvikle kommunen og levere gode tjenester til innbyggerne sine.»

Statsråden er så opptatt av at Ålesund kommune, den kommunen med flest innbyggere og størst velgermasse, skal få viljen sin, mens Ona–Husøya og Sandøya sine folk ikke blir hørt. Er det et demokrati? Er det slik at det er antall velgere i Ålesund versus Ona–Husøya og Sandøya som gjør at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet ikke verdsetter befolkningen som blir mest berørt av dette?

Akkurat som Ålesund er en kommune som jobber for å utvikle kommunen og levere gode tjenester, er vel Aukra, med sine 3 600 innbyggere, også opptatt av å bygge og utvikle kommunen og levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det er vel ikke bare Ålesund som gjør det? Eller er det sånn at statsråden mener at Aukra fokuserer mindre på det enn Ålesund kommune?

Jeg tok fram kartet i helga og så på reiseavstandene. Fra Ona til Ålesund er det med få unntak en reisetid på mellom tre og fire timer. Prisen for ferge, hurtigbåt og buss er mellom 320 og 430 kr. Fra Ona til Aukra er det flere daglige fergeruter. Fergen er gratis for passasjerer og for kjøretøy. Hele turen tar i underkant av 1 time og 40 minutter. Er det noen som kan forklare meg fornuften i at vi skal tvinge innbyggerne på Ona–Husøya og Sandøya til å tilhøre en kommune de ikke føler seg kulturelt sammenvevd med, i tillegg til at de skal bruke både penger og timevis i reisetid tur/retur for å komme seg til kommunesenteret i Ålesund?

Fremskrittspartiet har slagordet «For folk flest». Folk flest bor over hele landet, og de vil ha rett til medbestemmelse.

Pasientfokus stemmer for mindretallsforslaget fra Senterpartiet, SV og Rødt, og vi stemmer mot tilrådingen til flertallet i komiteen. Jeg tenker det er lov til å snu. Det har vi sett den siste tiden i andre saker, at partiene har snudd og sendt sakene tilbake, så jeg utfordrer dere til å gjøre et løft for lokaldemokratiet, for distriktene. Ålesund klarer seg godt uten de øykommunene.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg vil utfordre statsråden på en del momenter i denne saken.

Først trekker en fram de økonomisk og administrativt krevende prosessene for Ålesund. Det er snakk om under 1 promille av innbyggerne. Min egen kommune gjennomførte grensejustering for et års tid siden. Det utløste kun store ressurser hos Kartverket. De måtte flytte grensen. I kommunene var det ingen som verken administrativt eller politisk syntes det var noen stor belastning. Det ble ikke merket verken i administrasjonen eller politisk. Det er heller ikke snakk om at en mister kraftinntekter eller havbruksinntekter. Det har ingen store konsekvenser for restkommunen Ålesund. Det er snakk om en minimal grensejustering.

I NRK 7. februar sa statsråden:

«No er det på tide å bli ferdig med reversering, oppsplitting og grensejustering og bruke tid og krefter på å gi innbyggjarane gode tenester.»

I dag sa statsråden ja til at Valen/Bogen i Nærøysund grensejusteres til Bindal kommune. Var ikke tiden for grensejustering over lell? Eller er det bare folk i Møre og Romsdal en ikke bør lytte til? Jeg må bare understreke at Senterpartiet er utrolig glad for at statsråden har sagt ja til den grensejusteringen og lytter til folket der.

Jeg vil også trekke fram Orten, som i 2020 ble grensejustert til Aukra, nettopp fordi de har Aukra som sin hverdagsregion. Orten ligger noen få minutter med båt fra de øyene som nå ønsker å få akkurat det samme.

Mange her har påpekt muligheten til å delta i lokaldemokratiet, og statsråden trakk også fram lokaldemokratiet som en viktig premiss. Her er det ingen som har mulighet til å delta i lokaldemokratiet. Alle på disse øyene har lengre reisetid til et kommunestyremøte enn flertallet av oss som sitter i salen her i dag, har reisetid for å komme hit til Stortinget, meg selv inkludert. Da må vi tenke oss om når det gjelder hvilken mulighet de har til å delta i lokaldemokratiet. Den er ikke til stede i det hele tatt.

Slik jeg har forstått det, var avgjørelsen allerede tatt av forrige statsråd. Hva var det som gjorde at statsråden i løpet av to dager fikk så mye ny kunnskap at en ville reversere det vedtaket som statsråd Sande hadde formidlet til innbyggerne? Har statsråden vært på befaring i området? Har statsråden involvert innbyggerne i sitt nye vedtak?

Sverre Myrli (A) []: I grensedebatten vi er inne i, brukte jeg i det første innlegget mitt tid på å prate om at her har grensene vært endret mange ganger opp gjennom tiden. Det er argumenter som taler imot og argumenter som taler for den ene og den andre løsningen.

Det kanskje mest interessante – eller hva slags begrep jeg skal bruke – er at den gamle fogderigrensen mellom Romsdal og Sunnmøre, som jeg nevnte i det første innlegget mitt, og som er blitt brukt som et argument i debatten tidligere, faktisk var riksgrense en gang i tiden. Etter freden i Roskilde i 1658 måtte Danmark-Norge avstå Trondhjems len til Sverige. Romsdalen tilhørte Trondhjems len, altså fulgte riksgrensen mellom Norge og Sverige fogderigrensen mellom Sunnmøre og Romsdal, over Harøya. Slik var det også på Midøya, som jeg nevnte i det første innlegget mitt. Så må det riktignok sies at riksgrensen gikk der i bare to år. Etter freden i København i 1660 ble Trondhjems len tilbakeført til Danmark-Norge.

Nå må vi se framover. Nå må det finnes løsninger her. Representanten Lund sa at det er snakk om 43 innbyggere. Jeg har notert i et møte vi hadde om saken, at det ble sagt at det var 48 innbyggere. Om det er 43 eller 48 er ikke det store temaet. Engasjementet er prisverdig, men når problemet med å reise på kommunestyremøter blir brukt som argument i flere innlegg, vil jeg vel anta at det er begrenset hvor mange av de 43 eller 48 innbyggerne som skal sitte i kommunestyret i Ålesund kommune. Jeg skjønner åpenbart at det er problematisk, men jeg tror dessverre det er mange i Norge som har lang og kronglete reisevei til kommunesenteret sitt, om de skal delta på kommunestyremøter eller andre ting, og det får en håpe at det finnes løsninger på.

Det finnes gode argumenter for at øyene vi prater om, Ona og Sandøya, skal tilhøre Aukra kommune. Det finnes også veldig gode argumenter for at de skal bli værende i Ålesund. Som jeg sa i det første innlegget mitt: Denne saken dreier seg om et spørsmål det er opp til regjeringen å avgjøre – justering av grenser mellom kommuner. Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å endre på det. Det hadde vi heller ikke gjort om forrige statsråd hadde fattet et annet vedtak, noe som altså ikke ble gjort. Dette er regjeringens ansvar. Skulle vi ha endret på denne ansvarsfordelingen, burde vi ha endret på loven, og det er vi ikke for. Nå må vi bli ferdige med denne saken.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg først starte med å si at jeg er veldig begeistret for representanten Myrlis historiekunnskaper. Det skal jeg ikke utfordre ham på. Det er, som Myrli var inne på i hvert fall mot slutten av sitt innlegg, sånn at dette handler om framtiden, dette handler om nåtiden. Nå er det sånn at disse innbyggerne, et stort flertall på 75 pst., gjennom en innbyggerundersøkelse har sagt at de ønsker seg til Aukra. Riksgrensen og andre fogderigrenser kan gå både her og der, dette er snakk om hva man burde lagt til rette for når vi i nåtiden har en situasjon hvor flere ønsker seg over til en annen kommune.

Jeg vil belyse det som flere har vært inne på, nettopp hvor utrolig vanskelig det er og som nærmest gjør at man blir ekskludert fra å engasjere seg politisk i sin egen kommune i Ålesund hvis man bor ute på disse øysamfunnene. I 2025 ble stort sett alle kommunestyremøter i Ålesund lagt til torsdager mellom kl. 17og 21, mens siste ferje fra Finnøy ut til Ona riktignok gikk kl. 21. Finnøy er for ordens skyld en og en halv time fra Ålesund. Om man ikke disponerer egen bil, går siste buss fra Ålesund kvart over fem, altså et kvarter etter at kommunestyremøtet i Ålesund har startet. Det lar seg ikke gjøre. På Aukra derimot tilpasses kommunestyremøtene etter ferjeavgangene.

Det er som representanten Myrli sa, at det riktignok ikke er sånn at alle på disse øysamfunnene kommer til å sitte i kommunestyret i Ålesund. Det er jo et eget problem, et selvstendig argument for hvorfor det er viktig at disse tilhører Aukra, nettopp for å tilgjengeliggjøre lokaldemokratiet mer for dem og gjøre det lettere å delta i kommunestyret i f.eks. Aukra, som blir kortere reisevei og kortere reisetid. Men jeg mener at det også understreker viktigheten av at vi lytter til innbyggerne her. Det er 200 km reisevei, altså 6 timer. Det krever overnatting for å delta i kommunestyremøtet. Jeg bor i Kragerø i Telemark, og jeg reiser kortere enn det disse hadde gjort hvis de skulle i kommunestyremøte i Ålesund. Jeg synes det er problematisk.

Man kan spørre seg: Hvorfor skal vi bruke stortingssalen til dette? Det ble sagt at departementet har loven på sin side til å kunne avgjøre dette. Ja, men enkelte partier, som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, nølte ikke med å tvangssammenslå kommuner og fylker over en lav sko over hele Norge på bakgrunn av vedtaket Stortinget fattet og ble enige om i møterom ut mot de sene nattetimer, som endret norgeskartet dramatisk. Dette er ikke snakk om det samme, dette er snakk om en liten grensejustering som 75 pst. av innbyggerne har bedt om. Vi burde ha hørt på dem.

Geir Inge Lien (Sp) []: Først til representanten Myrli: Sjølv om det er berre nokre og førti innbyggjarar, bør ein ikkje utelukke moglegheita til å kunne delta i lokaldemokratiet. Er det det Arbeidarpartiet vil? Det er eit forferdeleg rart resonnement, spør ein meg.

Eg må seie til statsråd Kjersti Stenseng med tanke på å lytte til lokaldemokratiet: Lokaldemokratiet i Aukra har sagt at dei gjerne vil ta imot. Etter at dei fekk telefon frå statsråd Erling Sande, var dei veldig begeistra i Aukra – og ikkje minst på øyane. Dei stod med opne armar og ville ta imot. Dei var til og med ute der den dagen kontrabeskjeden kom.

Dette betyr mykje. Det er ikkje så rart når ein no snakkar om å lytte til folket, og så vert det ikkje gjort – i ei så lita sak, men ei stor sak for dei det gjeld. 75 pst. av befolkninga på øyane har sagt ja. Det har vore gjort gode utgreiingar, og då synest eg òg at ein frå politisk hald kan lytte til det, for det som er gjort her no, fortel lite grann om moglegheita folk har til å få tenester. Eg vert ikkje forundra når eg høyrer på Høgre her i dag – stort, større, størst. Det skal sikkert helst ikkje vere nokon tenester ute på Harøya eller nokon plass, men helst i Ålesund, antakeleg, då vert det effektivt. Vi i Senterpartiet vil ta i bruk heile landet. Det er eit stort og langstrekt land vi har, og vi ønskjer busetjing overalt. Det er ei enorm verdiskaping ute på kysten og i innlandet, langs heile landet vårt.

Vi i Senterpartiet aktar å lytte til folket og folkeviljen. Vi er veldig glade for at statsråd Stenseng sa at no skal vi ikkje ha fleire omkampar, no skal vi ikkje ha nokre fleire slike kommunedelingar. Så ser vi at grensejustering no har vorte gjort mellom Nordland og Trøndelag. Det er vi glade for, det støttar vi fullt ut, som Heidi Greni sa.

For oss i Senterpartiet vert dette likevel ei sak. Eg ser ikkje på dette som tapt, eg tenkjer at dette er ei sak som er viktig. Så det kjem vel fleire forhandlingar – kanskje – mellom Arbeidarpartiet og Senterpartiet i framtida. For oss er dette ei viktig sak. Vi lytta til folket. Eg må seie at eg er forundra over statsråden, som her seier at ho lytta til eitt kommunestyre – men ho lytta ikkje til statsforvaltaren, ho lytta ikkje til det andre kommunestyret, og ho lytta heller ikkje til folkeviljen. Det synest eg er forunderleg og rart. Eg skjønar ikkje konklusjonen. Eg har lese konklusjonen som er skriven frå statsråden, og eg må seie at då burde ho faktisk ha landa på det andre standpunktet. At statsråden landa på det som vart gjort, er for meg forunderleg, og eg håpar at innbyggjarane på Ona og på Sandøya vil få ønsket sitt innfridd i framtida.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg tenkte eg skulle få ha siste ord, men det ser eg at eg ikkje får – her kjem to etter meg – men eg vil no ta dette som mitt siste innlegg og takke for ein god debatt uansett.

Eg synest det er litt trist at denne saka blir blanda inn i store fylkesdelingar og stor kommunereform, for dette er ei lita sak, og eg tenkjer det er ei sak der ein lett kunne ha teke omsyn til dette fleirtalet på desse øyane. Eg tenkjer òg at det hadde gått veldig bra også for Ålesund kommune om dei ikkje hadde desse øyane i sitt område i framtida, for eg er heilt overtydd om at Aukra vil ta godt vare på innbyggjarane og gje gode kommunale tenester, uansett kva kommune ein høyrer til.

Eg har òg fått med meg at det er ei frykt i gamle Sandøy kommune på Harøya, der dei er redde for at tenestene deira skal bli svekte viss denne grensejusteringa blir gjort. Det synest eg òg er litt samanblanding av saker som eg tenkjer ikkje nødvendigvis er avgjerande for at ein skulle få dei gode tenestene som ein har på Sandøytunet, med den tilrettelegginga som er der, for Ålesund kommune har prøvd å gjere ein del for at ein skal ha nærmare tenester for den – nær sagt – satellitten som er ute på Harøya.

Med dette avsluttar eg mitt siste innlegg i denne saka. Eg synest det er synd at ein ikkje kan lytte til eit slikt innbyggjarinitiativ og dei utgreiingane som er gjorde av statsforvaltaren i denne saka, og gå inn for ei kommunegrensejustering – som ikkje er ei stor sak.

Mudassar Kapur (H) []: Aller først: La meg starte dette innlegget med å si at selvfølgelig har jeg og Høyre stor forståelse for at det er delte meninger om saken – i slike saker er det ofte sånn. Samtidig mener jeg, og det mener også Høyre, at det er et viktig prinsipp at det er regjeringen som avgjør denne typen saker. Jeg har også stått i salen og vært i debatter hvor regjeringen har bestemt noe om en kommunegrense som har vært vanskelig – for politikere i Høyre også, for den saks skyld – men vi har en lov i landet som alle partiene har sluttet seg til.

Det bringer meg over til hvorfor jeg har tegnet meg til dette innlegget. Jeg synes faktisk at representantene fra Senterpartiet, SV og Rødt og flere av dem som støtter dette forslaget, ikke kan kritisere dem som stemmer imot forslaget, når de samtidig heller ikke fremmer et forslag om å endre loven. Både SV, Senterpartiet og Rødt mener at dette ansvaret ligger hos regjeringen, gjennom lov, og de har ikke fremmet noen lovendringsforslag.

Det man da skylder innbyggerne, er faktisk å gjøre rede for det at man har en mening om denne saken, men at man ikke er villig til å gjøre det som trengs i lovverket for å kunne ha agert annerledes. Da står man igjen med det man ofte gjør i veldig mange slike saker, med det jeg vil kalle renspikket posørvirksomhet, i stedet for å være ærlig om hvorfor Stortingets flertall stemmer som de gjør, særlig når man ikke har fremmet et eget forslag.

Jeg vil også si at jeg la merke til at representanten Drevland Lund skrøt av Myrlis historiekunnskaper, som gikk langt tilbake i tid. Jeg må innrømme at jeg ikke kan gi det samme skrytet til Drevland Lunds historiekunnskaper, selv om han ikke beveget seg så langt tilbake i tid, men bare tilbake igjen til region- og kommunereformene, som han presterte å gjengi fullstendig feilaktig. Det er altså veldig fint at representanten holder seg unna historieleksjoner fra Stortingets talerstol.

Jeg vil bare avslutte med å si at Høyre fra starten av – i tillegg til at vi holder på dette prinsippet i denne saken – har vært imot å drive reverseringer. Særlig Senterpartiet er i denne saken så opptatt av lokaldemokratiet, og det er veldig spesielt når det kommer fra et parti som var villig til å endre loven for å prøve å tvangsoppløse Kristiansand. Heldigvis sa befolkningen nei.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg tegnet meg også delvis for å korrigere det som er historieforfalskning og forsøk på å skrive historier som rett og slett ikke er korrekte.

La oss ta det første først: Kommunereformen Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen gjennomførte, var i all hovedsak frivillige kommunesammenslåinger. Det har i etterkant blitt stående igjen som en bra reform, en fornuftig reform, en riktig reform og en reform som i høyeste grad var påkrevet. Den var i all hovedsak basert på frivillighet.

Det snakkes om regionreformen, og man tar det omtrent i samme munn som når man snakker om kommunereformen. Det var ikke den samme reformen. Det var Venstres reform, og det er Venstre som må ta ansvaret for den. Det var aldri noe Fremskrittspartiet var med på å initiere. Tvert imot har vi hele tiden vært skeptisk til regionreformen. Jeg vil bare korrigere historiebeskrivelsen til Tobias Drevland Lund. Jeg må også si meg litt enig i representanten Birgit Oline Kjerstads beskrivelse av at det kanskje ikke er denne saken det er naturlig å gjøre til en sak som handler om kommunereform og regionreform. Det er en helt annen skål, men rett skal være rett: Kommunereformen var en suksess, regionreformen «not so much».

Hadia Tajik hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg skal ikke forlenge debatten mye. Poenget mitt er at det er to helt forskjellige ting. Dette er en grensejustering av noen og førti innbyggere som ønsker seg til en annen kommune. Det er ikke en vidtgående endring av kommune- og fylkesgrensene i Norge. Enkelte partier advarer nå sterkt mot å gjøre en liten grensejustering fra Stortingets initiativ, der man har to statsforvaltere som har tilrådd dette, og et stort flertall blant det geografiske området man snakker om – 75 pst. – har gått inn for å dra til en annen kommune. Dette er ikke det samme. Jeg synes likevel det var litt vittig å se at enkelte partier synes det er greit å endre fundamentalt på norgeskartet, men de synes det er veldig vanskelig å grensejustere en kommune over til en annen kommune. Det var det som var meningen med mitt innlegg.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se tirsdag 6. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel