Stortinget - Møte torsdag den 8. mai 2025 *

Dato: 08.05.2025
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 243 L (2024–2025), jf. Prop. 51 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [11:59:47]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og privatskolelova (utvidelse av adgangen til fysisk inngripen) (Innst. 243 L (2024–2025), jf. Prop. 51 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Himanshu Gulati (FrP) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet.

Dette er en proposisjon som adresserer de økte tilfellene av vold og uro som vi har sett i norske klasserom. Proposisjonen foreslår å innføre lovregler om ansattes adgang til å bruke fysisk inngripen dersom det er for å avverge at noen blir utsatt for psykiske krenkelser, slik som mobbing, trusler og trakassering, eller dersom noen ødelegger eller vesentlig forstyrrer opplæringen for andre elever.

Komiteen står samlet bak de tiltakene som foreslås i proposisjonen. Så er det også noen andre forslag som får flertall, som handler om kompetansehevingstiltak og utarbeidelse av veileder. Jeg vil i den sammenheng, på vegne av Fremskrittspartiet, orientere om at Fremskrittspartiet også vil stemme for innstillingens punkt B I. Vi hadde ikke gått inn i dette i komiteen, da vi trodde at B II ivaretok det som står i B I, men vi ser at de er litt ulike, så jeg melder om at vi støtter begge deler.

Så vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet uttrykke stor bekymring for den situasjonen som vi har sett de siste årene, med økt vold og trusler. En av fire lærere i grunnskolen sier nå at de er utsatt for vold og trusler. Vi har over 100 meldinger om avvik hver eneste skoledag, og vi hører en del bekymringsfulle historier fra hele landet. Vi mener at dette har krevd tiltak. Vi har fremmet en rekke tiltak de siste årene, som alle har blitt nedstemt, med unntak av ønsket om mer statistikk. Vi mener at vi ikke har sett nok handlekraft når det gjelder nødvendige tiltak.

Det er bra at denne proposisjonen kommer. Det også bra at det kom en proposisjon som ga lærerne mulighet til å gripe inn i farlige situasjoner, men det er etter vår mening nødvendig med en rekke andre tiltak for å hindre at de kommer i disse farlige situasjonene. Både skole–hjem-samarbeid, det å gi lærerne mer myndighet til å være sjef i klasserommet, det å innføre bl.a. innsatsteam på sterkt belastede skoler, og det å ha faste rutiner på hvordan vi reagerer på ulike hendelser, er ting som hadde gitt effekt. Vi ser også at noen steder i landet har de klart å snu trenden fra økning til nedgang. Jeg vil trekke fram bl.a. Bergen, hvor noen av de tiltakene som jeg nå har nevnt, er blitt innført og har snudd trenden.

Fremskrittspartiet har en rekke forslag, men jeg kommer til å ta et eget innlegg hvor jeg redegjør for disse og fremmer disse.

Øystein Mathisen (A) []: Arbeiderpartiet fører en skolepolitikk for en trygg og god skolehverdag for alle barn og unge. Derfor har vi lagt fram disse endringene i opplæringsloven og privatskoleloven som gir skolene bedre verktøy og rutiner for å beskytte elevene mot mobbing, trusler og trakassering. Det handler om å sikre et godt læringsmiljø, der både elever og ansatte føler seg trygge – hver eneste skoledag.

Endringene vi har foreslått, åpner for at ansatte – som siste utvei – kan bruke fysisk inngripen for å beskytte elever mot psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser som forhindrer et godt skole- og læringsmiljø. Vi mener dette er nødvendig i noen situasjoner, men det må alltid skje under strenge vilkår og med klare rammer. Fysisk inngripen skal være siste utvei, og det må gjennomføres på en måte som ivaretar elevenes rettssikkerhet. Vi har tillit til at lærere og andre yrkesgrupper i skolen kan praktisere dette på en god måte.

Skolen må alltid være et sted der elevene føler trygghet for hvordan de blir møtt av voksne. Derfor legger vi stor vekt på at ansatte må ha nødvendig kompetanse, gode rutiner og tilgang på veiledning i krevende situasjoner. Det er avgjørende for at tiltakene som tas i bruk, er faglig forsvarlige og står i forhold til situasjonen.

Disse endringene er viktige for å klargjøre hva som er ansattes muligheter i svært vanskelige situasjoner i skolen. Mange har følt på en utrygghet for akkurat dette. Det har vi nå ryddet opp i. Vi har kommet med to lovendringer, som vi har fått på plass: et tydelig regelverk med fokus på forebygging, dokumentasjon og meldeplikt i ettertid. Dette gir skolene et bedre grunnlag for å skape trygge rammer for alle sammen i skolesituasjonen.

Nå er det viktig at regelverket følges tett opp. Vi må evaluere hvordan dette fungerer i praksis, og sørge for at hensikten med lovendringen – at elevene skal være trygge, og at lærerne skal ha et godt arbeidsmiljø, og at vi skal få et bedre læringsmiljø – faktisk oppnås.

For Arbeiderpartiet er en trygg skole en forutsetning for at vi skal ha elever som lærer, og som trives i fellesskap. Dette er vårt ansvar, og det skal vi sikre.

Margret Hagerup (H) []: Mange som jobber i skolen, beskriver det som givende, men også utfordrende. Ingen dager er like. Elevene kommer med ulike talenter, ulik bakgrunn og ulike faglige og sosiale forutsetninger. Skolen skal bidra til at elevene kan mestre livet og arbeidslivet, og spiller en viktig rolle i å utjevne forskjeller. Skolen skal være en trygg arena for læring.

De fleste lærere møter daglig elever de har et godt og nært forhold til. De blir også viktige forbilder for mange av elevene sine. Likevel vet vi at mange lærere møter frustrerte, grenseløse og utagerende elever. Flere melder om slag, trusler og lugging, som også kan føre til sykemeldinger.

Det er viktig med et lovverk som rammer inn dette. Opplæringsloven skal balansere flere hensyn. På den ene siden står elevens rett til en trygg skolehverdag uten krenkelser, på den andre siden står barns rett til personlig integritet og vern mot unødvendig maktbruk.

Det rettslige grunnlaget for bruk av tvang og makt i skolen har vært uklart. En utredning fra Universitetet i Tromsø i 2018 pekte på at lovgiver har to valg: enten late som at tvang ikke skjer, eller underlegge tvangen effektiv kontroll.

Høyre mener det er riktig at lovverket nå tydeliggjøres ytterligere, gjennom utvidelse av adgangen til fysisk inngripen ved psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen. Tydeliggjøringen av bestemmelsen skal sikre alle elever en trygg læringssituasjon, hvor utagerende atferd fra enkeltelever kan avverges før situasjonen eskalerer.

Barn er en særlig sårbar gruppe som har krav på spesiell beskyttelse. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barnets utvikling på sikt, noe som krever særlig aktsomhet. Samtidig ser vi at psykiske krenkelser kan ha stort skadepotensial for barn og unge som utsettes for dette. I avveiningen mener vi at hensynet til barnet som utsettes for psykiske krenkelser, veier tungt.

Høyre vil understreke at lærere skal bruke det minst inngripende alternativet, og at ethvert fysisk inngrep skal opphøre så snart situasjonen er under kontroll. Komiteen er tydelig på at lovreguleringer skal være til barnets beste.

Kriteriet «vesentleg forstyrrar opplæringa» kan være krevende å forholde seg til. Vi mener derfor at regjeringen på egnet måte må avklare og tydeliggjøre vilkårene og innholdet i det foreslåtte vesentlighetskravet.

Det er bra at et flertall peker på behovet for kompetanseheving i forbindelse med denne lovendringen, for det er viktig at skolene har gode rutiner og nødvendig opplæring og veiledning i håndtering av krevende situasjoner. Det må en høyere bevissthet til rundt bruk av makt og tvang i skolen, selv om det brukes i relativt begrenset grad i dag.

Høyre vil bidra til et regelverk som både sikrer alle elever en trygg skolehverdag, gir lærerne en tydelig ramme å forholde seg til, og ivaretar sårbare elevers rettssikkerhet og integritet. Det er viktig for både elever og lærere.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Margret Hagerup har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Fra Senterpartiets ståsted er dette en sak det er bred enighet om i Stortinget. Det er også slik at vi har en felles interesse på tvers av partier av å bidra til klargjøring knyttet til praksis for fysisk inngripen og ikke minst de rammene som både elever og lærere møter i skolen – særskilt da i disse krevende situasjonene som vi nå lovregulerer gjennom proposisjonen og denne innstillingen.

Jeg vil vise til innstillingen fra i fjor, hvor komiteen samlet pekte på behovet for grunnlag og rammer rundt dette med fysisk inngripen. Dette er sånn sett en oppfølging av det og en videre utvidelse knyttet til hvilke tilfeller hvor ansatte kan bruke fysisk makt, og viktigheten av å forebygge det. At dette i utgangspunktet er siste utvei, er utrolig viktig å framheve.

Selv om det er en samlet komité som går inn for lovendringen og en samlet komité som peker på behovet for veiledning, har vi en del forbehold knyttet til usikkerhet og innspill som er kommet under arbeidet med proposisjonen. Det er et flertall som ber om at man setter i gang med kompetansehevingstiltak. Jeg vil vise til helsevesenet, hvor det gjerne er krav om kursing før man har adgang til å gripe fysisk inn, mens det her i utgangspunktet er en hjemmel som åpner for denne muligheten så fort den innføres.

Det er ellers slik at Senterpartiet står alene om noen forslag. Jeg må si jeg undrer meg litt over at ikke flere partier blir med på anmodningen om å be om en evaluering etter tre år fra innføringen av hjemmelen i fjor. Det var en samlet komité som i innstillingen i fjor skrev at vi skulle ha følgeforskning, og et flertall som i dagens innstilling peker på at man skal kunne evaluere for å sikre at det fungerer etter hensikten. Derfor ønsker Senterpartiet at det nettopp bør tidfestes og være en konkret bestilling som regjeringen kommer tilbake på. Det står vi altså alene om, og det forundrer jeg meg over.

Ellers har Senterpartiet foreslått en omvendt lovformulering hvor man definerer at man ikke skal gripe inn fysisk med mindre man ikke har noe annet alternativ. Det er vi også alene om å fremme i innstillingen. Det mener vi ville vært en bedre lovregulering knyttet til intensjonen Stortinget har. Samtidig står vi nødvendigvis trygt og godt i tilrådingen, og det er fordi vi ser behovet for reguleringen. Vi ser behovet for å definere at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø, og at en eksempelvis ikke skal behøve å ta ut en hel klasse fra et klasserom på grunn av en enkeltelev som utagerer. Vi må skape trygge rammer i klasserommet og sikre at dette håndheves på best mulig måte.

Presidenten []: Vil representanten ta opp forslag?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Ja, det vil jeg.

Presidenten []: Da har representanten Marit Knutsdatter Strand tatt opp forslagene fra Senterpartiet.

Grete Wold (SV) []: Alle skal ha et trygt og godt klassemiljø. Barn lærer ikke om de ikke er trygge, og lærerne får ikke undervist godt om de ikke har det bra på jobb. For at det skal være mulig, må læreren og laget rundt ha tid og tillit til å følge opp elevene tett og kunne skape gode relasjoner for å forebygge uro og vansker.

For SV er prioriteringen av ressurser og økt handlingsrom for læreren og andre ansatte i skolen det viktigste vi kan gjøre for å sikre gode læringsmiljøer og gode arbeidsforhold. Så ser vi at økende vold og forstyrrelser i skolen oppleves som et problem, og det må vi politisk forholde oss til.

Det er et behov for å tydeliggjøre regelverket. Ingen lærere skal være usikre på hva de kan gjøre for å få kontroll på en situasjon. For å avverge skade må man unntaksvis kunne gripe inn fysisk, og læreren må kunne handle raskt og være sikker på hvilket handlingsrom hen har.

Når det er sagt: Fysisk inngripen må alltid være siste utvei og skal så langt som overhodet mulig unngås. I alle klasserom finner vi sårbare elever som har erfaringer med seg som gjør det fullstendig uforsvarlig å bruke fysisk makt. Det er derfor avgjørende at læreren er trygg i sin rolle, kjenner eleven godt og har god støtte i hvordan hen skal møte den enkelte elev.

Læreren og laget rundt har ansvaret for den enkelte elev, men har også ansvar for de andre i undervisningssituasjonen, og et ansvar for at alle mottar en god og adekvat undervisning. Det er fullt forståelig at dette er krevende, og det er derfor helt avgjørende at en har mulighet for bistand, og gode kolleger rundt seg når det trengs.

For oss er dette en krevende sak. Vi er ikke i klasserommet, i gymsalen eller i skolegården, og vi må derfor lytte til dem som er der – både lærere, miljøarbeidere og elevene selv. Vår jobb er å legge til rette slik at de som står i de krevende situasjonene, har de rammene og den tryggheten de trenger for å gjøre en god jobb. Alle som jobber i skolen, vil at elevene skal trives og lære.

Fysisk inngripen skal ikke erstatte nok lærere, flere yrkesgrupper i skolen og godt universelt utformede skoler som forebygger uønsket atferd. Barns rett til utdanning må ligge til grunn, og det gjelder både det barnet som må flyttes, og de barna som forstyrrer om det ikke gripes inn. De avveiningene er det kun læreren som kan foreta, og alle må derfor ha tilstrekkelig kompetanse, en god veileder og rutiner for videre oppfølging. Da viser jeg til de forslagene som SV er med på å fremme her i dag.

Dette er lovendringer som krever at man følger nøye med, og i samarbeid med partene der ute kreves det evaluering og at man justerer slik at alles rett til en trygg skolehverdag ivaretas i framtidens skole.

Med det tar jeg opp det forslaget SV har sammen med Rødt, og jeg kan nevne at vi ikke støtter det løse forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Representanten Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jeg har sagt til det kjedsommelige at skolen er vår viktigste fellesarena for barn og unge, men jeg kommer til å si det igjen, fordi det er sant. Hundre tusener av barn møter opp hver dag på store byskoler, på små grendeskoler, på slitte skoler, på nye skoler. Hundre tusen ansatte møter dem i klasserommet, på SFO og i skolegården. Skolen er et sted for både danning og utdannelse, og alle barn har rett på trygge læringsmiljøer. Det er nødvendig både for trivsel og for læring, men dessverre er det ikke alltid sånn.

Rødt mener det er en hovedregel at fysisk inngripen skal unngås, og at det er gjennom nok ansatte og muligheten til å bygge gode relasjoner med elevene man best kan bygge gode læringsmiljøer, uten krenkelse og uro.

Tid og tillit er nøkkelen til å følge opp elever som strever, men det kreves også økt bemanning. I dag har læreren ofte store klasser, mange oppgaver og liten tid til å følge opp de elevene som trenger det. Rødt har gjentatte ganger tatt til orde for å øke bemanningen i skolen, men har ikke hatt stortingsflertallet med seg på det.

Vi vil også understreke at det er barnets beste som skal være det førende prinsippet, men at det må gjelde både for de barna som utagerer, og de øvrige barna i klassen. Barn er avhengige av voksne når maktforholdene er ujevne. Det må vi aldri glemme.

Det er derfor bra at det nå kommer en avklaring knyttet til fysisk inngripen. Lærere og ansatte i skolen har behov for trygghet og støtte i utøvelsen av sitt yrke, slik at de kan utøve jobben sin til det beste for elevene.

Rødt er enig med Utdanningsforbundet om at det er nødvendig å sikre en kompetanseheving i skolen med hensyn til denne endringen. Det trengs veiledere om hvordan forebygge inngripen, og vi ber derfor regjeringen sørge for en grundig strategi for implementering av endring av opplæringsloven, med en utvidelse av adgang til fysisk inngripen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: I dag kan ansatte gripe inn for å avverge at en elev krenker noen fysisk eller skader eiendom. Regjeringen foreslår å utvide denne adgangen til to nye situasjoner. Vi foreslår at ansatte skal ha adgang til å gripe inn fysisk hvis det er nødvendig for å avverge at en elev utsetter en person for psykiske krenkelser. Det kan f.eks. være truende oppførsel eller filming. Vi foreslår også at ansatte skal kunne gripe inn fysisk hvis det er nødvendig for å avverge at en elev vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.

Skolen skal være et sted der elever og ansatte er trygge, der de trives og lærer. Psykisk vold kan være like alvorlig som fysisk vold. For at elever skal trives og lære i klasserommet, er det viktig at enkeltelever ikke får ødelegge undervisningen for resten av klassen. Målet med forslagene er økt trivsel og læring og en trygg skolehverdag for elever og ansatte.

Jeg vil understreke at adgangen til fysisk inngripen er og skal være snever. Dagens regler fastslår at det kun kan gripes inn fysisk når andre tiltak ikke er tilstrekkelige, og at det fysiske inngrepet ikke skal gå lenger enn nødvendig og må stå i rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas. Disse rammene vil også gjelde for inngripen mot psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen. Det samme gjelder regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.

Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen lærere ønsker å måtte gripe inn fysisk. Derfor er det så viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at sånne situasjoner oppstår. Samtidig skal både ansatte og elever vite at å gripe inn fysisk er et lovlig virkemiddel i gitte situasjoner.

Dette forslaget er en del av en helt nødvendig opprydding i den ødeleggende usikkerheten Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen skapte for ansatte i skolen da de innførte kapittel 9 A i opplæringsloven i 2017. Arbeiderpartiet i regjering har gitt lærerne tilbake sikkerheten for at grunnløse anklager ikke meldes videre, at de skal ha rett på å bli hørt hvis elever varsler på dem, og at lærere selvsagt skal være trygge på at de skal kunne undervise om kontroversielle temaer. Dette var helt nødvendige lovendringer for å sikre at lærerne får tilbake den autoriteten de skal ha i klasserommet.

Det er også viktig at vi trygger ansatte i skolen for at de skal kunne gripe inn fysisk når det er helt nødvendig for å ivareta tryggheten og sikkerheten. Vi mener forslaget som debatteres i dag, er en viktig styrking av trivsel og rettssikkerhet for elever, lærere og andre ansatte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Takk til statsråden for et godt innlegg og for klargjøring. Jeg har rett og slett lyst til å stille spørsmål knyttet til evalueringen og hvordan statsråden ser for seg at vi kan følge opp og sikre at håndheving av utøvelsen av dette blir etter intensjonen – det er jo krevende allerede i dag. Det er noe av problemstillingen. Vi håper at dette skal bidra til å trygge de ansatte, trygge elevene, at det ikke skal bli økt konflikt, men mindre konflikt. Hvordan ser statsråden på evaluering? Er det eventuelt noe mer hun vil legge til knyttet til oppfordringen som kommer fra Stortinget når det gjelder veiledning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Takk for et godt spørsmål. Representanten kan være helt sikker på at departementet vil følge med på hvordan reglene fungerer. Vi vet også at andre nordiske land er interessert i det vi har gjort, og følger dette med stor interesse.

Når det gjelder å etablere en strategi for hvordan dette skal implementeres, er det allerede ivaretatt gjennom støtte til innføring hos Utdanningsdirektoratet. Det pågår nå, og det er også lovet veiledning fra Udir. Dette skal skje på en god og trygg måte for de ansatte.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg lurer på om statsråden kan være enda mer konkret knyttet til evalueringen, for det å følge tett er vi jo glad for, og det er en tydelig beskjed å få. Men i forrige innstilling, fra i fjor, peker vi på følgeforskning. Det stiller nødvendigvis krav til et forskningsmiljø eller forskningsmidler for å få det i gang. En evaluering vil også kreve et selvstendig arbeid og igangsettelse. Har statsråden eventuelt noe mer konkret å melde enn å følge dette tett på det nåværende tidspunkt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det var det jeg svarte i det første svaret. Dette er nybrottsarbeid på mange måter. Det er interessant for mange å følge med på, og jeg skal gjøre det jeg kan for at dette skal skje på en god måte, og ikke minst åpne for å kunne gjøre endringer hvis vi ser at det er behov for tilpasninger for at dette kan bli enda bedre.

Himanshu Gulati (FrP) []: NRK hadde en sak før påske om at foreldrene tok ut alle elevene i en klasse på skolen, og lot dem være hjemme fordi det var en person i klassen som skapte mye bråk og utfordringer. Vi har sett lignende saker – bl.a. fra Eidsvoll, men også flere andre steder – hvor det er en eller to personer som dessverre skaper mye bråk og uro, og har en uakseptabel atferd som går utover mange elever over lengre tid, slik at de får sin skolehverdag og trivsel ødelagt.

Jeg ønsker å spørre statsråden om hun mener at vi i dag har gode nok hjemler til å flytte på elever som over lang tid utfører omfattende forstyrrelser overfor andre medelever. Mener hun hjemlene i dag er gode nok, men at kommunene ikke praktiserer å benytte seg av hjemlene i slike alvorlige saker?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Utfordringene representanten viser til, er det veldig viktig at tas tak i. Hvilke tiltak som passer, vil variere knyttet til den enkelte situasjon. Kommuner og fylkeskommuner har anledning til f.eks. å opprette ulike former for alternative skoletilbud. Av og til kan det beste for eleven være å flytte over til en annen skole, for å få et mer tilpasset tilbud eller for rett og slett å skifte klassemiljø. Det er imidlertid vurderinger skolen og skoleeier gjør sammen med eleven og de foresatte.

Jeg er opptatt av å gi skoleeierne det handlingsrommet de trenger for å kunne velge de tiltakene de selv mener er mest virkningsfulle. Det er den klare meldingen fra meg. Jeg ønsker ikke å detaljstyre hvordan dette skal gjøres, men jeg er opptatt av at vi f.eks. nå har gitt midler til såkalte beredskapsteam, nettopp for å kunne hjelpe skoler å jobbe mer forebyggende der de ser det er problemer, og følger det spent nå.

Himanshu Gulati (FrP) []: Selv om vi dessverre har ganske mange alvorlige saker i norsk skole, fattes det ganske få vedtak om skolebytte. I de få vedtakene som fattes, ser vi også at statsforvalter ofte går inn og snur en del av vedtakene. Jeg har snakket med flere statsforvaltere som sier at de i flere av disse sakene har forståelse for at noe trenger å gjøres, men de mener at terskelen i loven for å vedta og pålegge skolebytte er ganske høy.

Jeg lurer på om ministeren mener at terskelen i dag er for høy for å pålegge skolebytte, eller om den er god nok for å ivareta bl.a. disse alvorlige situasjonene jeg nevner.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg har ikke fått indikasjoner på at terskelen oppleves som for høy. Jeg vet at det har blitt gjort i enkelte kommuner rundt omkring i landet, når det har vært behov for det. Jeg er selvsagt åpen for å kunne vurdere det dersom det er tilfellet at det oppleves som et problem.

Det jeg er opptatt av, er som sagt at vi skal jobbe forebyggende, men det er også dette med å kunne gi informasjon ved skolebytte eller mellom skoler, f.eks. i overgangen fra ungdomsskole til videregående. Der er jeg opptatt av at det skal være informasjon om hvilke typer elever som kommer som f.eks. utøver vold, men også kan ha andre problemer. Det er noe jeg jobber med, nettopp for å kunne sikre en enda bedre forebygging, og at skolen som da mottar denne eleven, kan være best mulig forberedt.

Grete Wold (SV) []: Takk til statsråden for en god innledning til det som jo er et krevende område. Vi har alle de beste intensjoner. Vi vet at vi skal ivareta de barna som strever med å finne plassen sin klasserommet, men vi må selvsagt også ta vare på alle medelevene og læreren oppi dette. Da er det veldig viktig at læreren har god kompetanse og trygghet i rollen sin. Det er viktig at man har gode rammer, og at man har en veileder som også er så tydelig som det er mulig å få til. Dette er forslag SV fremmer i denne saken. Jeg lurer på: Er statsråden allerede i gang med arbeidet for å sikre nettopp både det med kompetanse og trygghet i en veileder?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Ja, proposisjonen inneholder både veiledning og eksempler på hvordan forslaget skal forstås. Det går klart fram av ordlyden i lovforslaget at andre tiltak må være forsøkt først. Det framgår også klart i proposisjonsteksten, hvor det er presisert at mer nærliggende tiltak for å få slutt på en forstyrrelse må være forsøkt først, og vi har varslet at det vil bli utarbeidet veiledning til disse reglene, bl.a. på side 26 i proposisjonen.

Utdanningsdirektoratet vil utarbeide veiledningsmateriell om regelverket. Det er rett rundt hjørnet, om ikke fullt i gang allerede, men første må dette nå vedtas. Det er det viktigste, og jeg er veldig glad for den støtten SV har vist.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Raja (V) []: Fysisk inngripen er et følsomt og vanskelig tema, og jeg tror det er mange her som husker og vet godt at barn og unge er definert som en særlig sårbar gruppe etter norsk rett, i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Det gjelder alle barn, både dem det utageres mot, og dem som utagerer.

Barn er avhengige av voksne, at vi skal ivareta deres behov, og de har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser og forstå og tolke omgivelsene – det kan jo faktisk voksne også ha utfordringer med. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barns utvikling på sikt. Det kreves derfor særlig aktsomhet ved utøvelse av tvang mot barn.

Tøffe situasjoner oppstår i klasserommet og i skolegården. Da står vi igjen med to valg: enten late som at tvang ikke skjer, eller at vi som lovgivere underlegger tvangen regler og effektiv kontroll. Bruk av tvang og makt i skolen bør samtidig utløse en effektiv kontroll. All tvangsbruk bør systematisk kunne evalueres. Det bør kunne fattes vedtak som vurderes av noen utenfor situasjonen. Ikke minst bør elever og foresatte få prosessuelle rettigheter. Derfor har vi i Venstre i denne saken fremmet en rekke forslag for å supplere innrammingen av fysisk inngripen.

Utredningsgrunnlaget for forslagene vi behandler i dag, ble iverksatt mens Venstre fortsatt satt i regjering og hadde ansvar for Kunnskapsdepartementet. Tilbake i 2018 mottok departementet en utredning om rettslig grunnlag for ulike typer tvang og makt i skolen. Utredningen konkluderte med at det rettslige grunnlaget for bruk av tvang og makt overfor elever er uklart og mangelfullt. Det gjaldt både regler for å forebygge tvangsbruk, regler om hvordan eventuell bruk skal skje, og krav til saksbehandling.

Det er alvorlig at det rettslige grunnlaget for å bruke tvang og makt har vært mangelfullt. For å kunne verne om barns rettssikkerhet er vi avhengige av et regelverk som er klart, kan etterprøves og gir elevene prosessuelle rettigheter.

For Venstre er det viktig å understreke at formålet med å tydeliggjøre og regulere adgangen til å gripe inn fysisk ikke er at det skal utøves mer makt eller tvang overfor elever i norsk skole, men at regelverket skal ramme inn tvangsbruk. Det gjør det mer forutsigbart, og det gjør det mer rettsriktig. Det er dette som er utgangspunktet for at Venstre støtter forslagene, men jeg tror vi bør advare mot at disse tiltakene alene vil løse utfordringene som vi ser i norsk skole og norske klasserom. Dette er en innramming for håndtering. Den klassen som sliter, eller den eleven som utagerer, kommer vi lengre i å hjelpe med å ha ekstra lærer i klasserommet, og at lærer faktisk har tid til å hjelpe elevene sine.

Himanshu Gulati (FrP) []: Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, har utfordringene med vold og trusler i den norske skolen eskalert kraftig de siste årene. For å møte dette trenger vi handlekraft og en rekke tiltak som gir skoleledelsen og lærerne en bred verktøykasse for å møte problemstillingen. Vi må gjøre læreren til sjefen i klasserommet igjen, og da må også læreren ha virkemidlene for å få til dette.

De forslagene som vi vedtar i dag, er bra, men det er ikke tilstrekkelig. Det er spesielt én ting vi i Fremskrittspartiet er opptatt av, og det er å snu det som dessverre har blitt en praksis i norsk skole, nemlig at rettighetene til én eller noen få personer som ødelegger for alle andre, ofte står sterkere enn rettighetene til alle de andre i klasserommet, som får sin skolehverdag, læring og trivsel ødelagt. Nå er det ikke noe mål i seg selv å flytte på noen fra en klasse. Tvert imot: Når elever gjør feil, enten det er rampestreker eller større feil, så skal de læres hva som er riktig, og fortsette i miljøet, men dessverre ser vi eksempler der noen med utagerende, omfattende, langvarig, problematisk atferd får lov til å ødelegge skolegangen til mange andre i klassen over lengre tid.

Jeg nevnte et eksempel fra Asker i stad, som NRK meldte om før påske, hvor én elev gjorde at foreldrene holdt hele resten av klassen hjemme. Det finnes dessverre også andre slike eksempler, hvor utfordringene, bråket, uroen får lov til å fortsette over flere år uten at det tas tak i. Det kan vi ikke akseptere. Vi kan ikke akseptere at én eller noen få personer får lov til å ødelegge for alle andre.

Derfor fremmer Fremskrittspartiet en rekke forslag, som jeg tar opp her. De går ut på at der man dessverre har saker med langvarige og omfattende forstyrrelser, må det være lettere å løfte dem som skaper denne uroen, ut av klasserommet – av hensyn til alle de andre elevene, men også av hensyn til den som står for denne atferden, for det er jo et rop om hjelp. Derfor foreslår vi også et eget tilbud med egen oppfølging for dem som har den type problematisk atferd over tid, og som trenger oppfølging. Dette vil være viktig for å snu på den omvendte rettferdigheten vi dessverre ser mange steder i Skole-Norge, nemlig at rettighetene til den som lager bråk, står sterkere enn rettighetene til alle de andre, som er der for å lære.

Fremskrittspartiet har også fremmet et løst forslag, som jeg også vil ta opp. Det går på at vi ber regjeringen avklare dersom noen av våre internasjonale forpliktelser eller konvensjoner står i veien for å pålegge skolebytte ved nødvendighet, på bakgrunn av de erfaringene og tilbakemeldingene vi har fått om at terskelen i loven i dag oppfattes som for høy.

Presidenten []: Da har representanten Himanshu Gulati tatt opp de forslagene han refererte til.

Øystein Mathisen (A) []: Jeg vil takke komiteen og statsråden og berømme for den gode debatten vi har hatt både her i salen og i foranledningen før debatten her, gjennom saksbehandlingen i komiteen. Dette er en sak som for mange er utfordrende å snakke om og diskutere. Det er mange hensyn som må tas. At vi nå har et så stort flertall som vi har i denne saken, og at mange har lyttet til ansatte i skolen sine fortellinger, ønsker og behov for en tydeliggjøring, er positivt når flertallet blir så tydelig som det blir.

Fra representanten Gulati fra Fremskrittspartiet tas det opp behovet for ytterligere tiltak for å skape gode skolemiljøer og for å bekjempe mobbing og uro i klassene. Derfor er det bra at denne regjeringen har tredoblet tilskuddet til skolemiljøteam. Det er et tiltak som vi vet funker, og et tiltak som nå får betydelig økte tilskudd for å kunne hjelpe flere skoler med å skape de gode læringsmiljøene der alle sammen skal føle seg trygg og ha gode forutsetninger for å lære på skolen.

Vi er også enig i at vedtaket vi nå gjør her, må følges opp i ettertid. Da er det bra at ministeren er så tydelig på det og sender de signalene, og vi har en komité som har samlet seg rundt en formulering på dette. Når dette skal komme tilbake og å tallfeste med år er ikke nødvendig; det som er viktig, er at vi er enige om å følge utviklingen tydelig, at et bredt flertall i komiteen står bak det, og at vi har en felles målsetting om å skape en tryggere, bedre skole der alle elever lærer og trives på en god måte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er veldig bra at komiteen har hatt en grundig behandling av denne saken, og at det har vært høringer gjennom flere runder.

Jeg har lyst til å knytte en kommentar til representanten Gulatis innlegg. Det er viktig med en tydelig lov, men ikke alt kan vedtas. Det aller viktigste vi kan gjøre for at alle unger – uavhengig av bakgrunn, uavhengig av utfordringer, uavhengig av hvilket nivå de er på – får en trygg og god skoledag, der alle unger får lov til å lære, mestre og trives på skolen, er gjennom godt samarbeid og godt skoleeierskap. Vi som er opptatt av kunnskap, må også være opptatt av trivsel.

Unger er forskjellige, og derfor kan vi ikke bare vedta paragraf etter paragraf for å ramme inn hvordan vi skal håndtere det. Det er mye bra i Fremskrittspartiets forslag, men jeg tror vi når lengst gjennom godt samarbeid mellom skole og foreldre, mellom politisk nivå og administrativt nivå i kommunen, gjennom systematisk kvalitetsarbeid, gjennom å bygge laget rundt læreren, gjennom å sørge for at rektor får være pedagogisk leder på sin skole, og gjennom å sørge for at det er tverrfaglighet rundt elevene.

Så må vi huske på at det er mange elever som har en stor og tung ryggsekk, ikke bare den fysiske man har med seg på skolen, men mange unger har opplevd ulike ting. Det betyr at unger reagerer ulikt på fysisk inngripen eller på ordbruk, og det må vi som politikere også ta innover oss.

Derfor er jeg glad for at komiteen har landet på det den har gjort, derfor er jeg glad for at regjeringen har levert den innstillingen den har gjort, og jeg er glad for Fremskrittspartiets engasjement. Jeg tror vi i fellesskap skal lande gode løsninger, men jeg er hellig overbevist om at det er gjennom samarbeid og langsiktighet, og at en trenger trygge og tydelige politikere som skaper handlingsrom og trivsel for både ansatte og unger i skolen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel