Bård Hoksrud (FrP) [11:32:30]: Fremskrittspartiet mener at den ordningen man har hatt med MFU, var en veldig god ordning som fungerte bra etter intensjonene. Men det betyr at helseministeren nå avlyser Helsedirektoratets definisjon av hva som er søte pålegg. Ifølge Helsedirektoratet er det en rekke norskproduserte produkter med norske råvarer – som Gildes kokte skinke, Priors kalkunfiletpålegg, Mills kaviar og Mills grønnsakspostei, Stabburets leverpostei, makrell i tomat og laksepålegg og en rekke andre pålegg alle i Norge vanligvis anser som nokså sunne – som Helsedirektoratet har ønsket å forby. De står i listen over ting man ikke har lov til å drive reklame for.

Kan statsråden bekrefte at han egentlig har avlyst Helsedirektoratets definisjoner, eller er det sånn at det kan komme når veilederen man ofte peker på, eventuelt kommer?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:33:28]: For å ta det første først, er det helt riktig at MFU har vært viktig og er viktig, og jeg håper bransjen vil videreføre det engasjementet bransjen har for at barn og unge skal ta sunne valg og ha muligheten til å ta sunne valg. MFU-ordningen hadde også noen åpenbare svakheter, og en av dem er at den var frivillig, og at det ikke fikk konsekvenser for aktører som ikke fulgte disse retningslinjene.

Jeg tror det er veldig mange seriøse, hardtarbeidende, langsiktige, flotte næringsmiddelbedrifter der ute som er opptatt av å følge reglene, og det er jo ikke helt rettferdig at det da finnes andre aktører som kan bryte disse retningslinjene uten at det får noen konsekvenser. At vi nå løfter det inn i en forskrift, gjør jo at det er like spilleregler. Det bør være bra for alle de seriøse aktørene, som det heldigvis er flest av, og de heier vi på.

Så kan jeg bare svare igjen at de påleggene som representanten her henviser til, ikke er en del av denne forskriften. Det kommer veldig tydelig fram i produktlisten. Her må vi ikke bidra til å spre feilinformasjon, noen av oss. Det er heller ikke det representanten gjør.

Bård Hoksrud (FrP) [11:34:32]: Jeg sprer ikke noen feilinformasjon. Jeg ber statsråden om å oppklare, for det er åpenbart misforståelser ute i bransjen. Så er det sånn at dagens statsminister også forsøkte å innføre denne loven forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering. Da ble det stoppet fordi det ble masse rot og utfordringer med det. Som kjent var både ESA og flere EU-land – Italia, Spania og Østerrike – kritiske til flere elementer i den forskriften, som også er i den endelige forskriften.

Mener statsråden at det er tilstrekkelig å utbedre uklarhetene i ESA som flere har påpekt, og at det reelle innholdet i reglene framgår i en veileder, og at også europeiske aktører skal lete der for å finne svar?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:35:14]: Jeg mener at forskriften er tydelig, og produktlisten er det som gjelder. Når det er snakk om disse søte påleggene, er som sagt produktlisten mer presis og beskrivende enn bransjens egen ordning, som representanten er veldig for. Her må vi ikke lage et problem som ikke eksisterer. Det er helt greit å være imot denne forskriften, og jeg skjønner at det er mange sterke aktører som har ulike interesser for å mene det de gjør. Det respekterer jeg i et demokrati, det er helt greit.

Min jobb er å beskytte barn og unge, og det er et tiltakende problem at barn og unge opplever et utidig kjøpepress. Vi har økende folkehelseproblemer i befolkningen. Barn og unge sier jo selv at de ikke ønsker å bli utsatt for dette kommersielle kjøpepresset, og at det stadig pushes usunne produkter på barn helt ned i tidlig alder. Det er det regjeringen nå tar tak i, og det hadde jeg håpet at representanten og Fremskrittspartiet også var enig i – at det er våre barn og unge vi setter først, og at det er viktigere enn interessene til de enkelte næringsaktørene.

Mímir Kristjánsson (R) [11:40:40]: Når hele utbyggingen av SUS er ferdig, kan vi godt feire sammen, men fram til det er det jo noen flere spørsmål. Jeg takker for et klart svar – at det ikke er aktuelt med noen ekstra kompensasjon i denne perioden. Selv om det hele veien har vært planlagt en etappevis utbygging, har det skjedd noen uforutsette ting på veien: krig i Ukraina, dyrtid og enorme økninger i byggekostnadene. Det har bidratt til å forsinke både byggetrinn 1 og de ulike delene av byggetrinn 2. Det som nå er problematisk, er at så lenge sykehuset må ha delt drift, vil de både slite med å selge de gamle bygningene, som jo er en forutsetning for å komme i mål med byggetrinn 2, og de vil også måtte gjøre nødvendige oppgraderinger og oppussinger i lokaler som de egentlig skal flytte ut av, fordi de må bli der i noen år til.

Hva vil statsråden si til dem som jobber på sykehuset, og til dem som er pasienter der, som er bekymret for at dette vil gå ut over det tilbudet som innbyggerne i Stavanger-regionen får?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:41:45]: Vi må ta alle tilbakemeldinger fra helsepersonell, tillitsvalgte og verneombud på alvor, og jeg har som sagt vært på SUS, sett nye SUS og lyttet til de innspillene som har kommet. Det er derfor jeg er veldig glad for at vi nå er i gang med del 2. Det er riktig, som representanten sier, at det har skjedd mye i verden de siste årene, men helt fra 2017, da byggetrinn 1 ble besluttet – det er åtte år siden – har det vært klart at dette skulle skje i flere etapper. Den forutsigbarheten og langsiktigheten som representanten etterlyser, har vært tydelig kommunisert hele veien. Vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for at det er gode rammer for sykehusene våre, slik at de kan gjøre de utbyggingene og investeringene som er nødvendig, men den viktigste oppgaven i den økonomiske politikken nå er fortsatt å få prisveksten ned samtidig som vi holder arbeidsledigheten lav og får sysselsettingen opp. Da må vi også prioritere ressursene på en god måte, slik at vi ikke bidrar til å skape et annet utviklingsbilde enn det vi nå er i ferd med å lykkes med.

Mímir Kristjánsson (R) [11:42:49]: Jeg må innrømme at jeg håper det ikke var mange her inne som i 2017 så for seg den alvorlige situasjonen som skulle være på sykehusene i Norge i 2025, for i så fall har de som har sittet her mellom 2017 og nå, gjort en relativt dårlig jobb. Det er nå ganske mange alvorlige beskjeder som kommer, ikke bare fra SUS, men fra sykehus over hele landet, om store mangler, om mangel på ressurser og om problemet med at store investeringer går ut over driften. Det er jo det som er nøkkelspørsmålet her – hvordan man kan verne om driften i en periode hvor man bygger nye sykehus som alle er enige om at man skal ha, og at man sikrer at ikke den byggeprosessen går ut over det daglige helsetilbudet som alle i Stavanger-regionen får. I det første svaret sitt sa statsråden at balanseringen mellom investering og drift ligger til helseforetakene. Ser ikke statsråden det som en ansvarsfraskrivelse som helseminister å la helseforetakene finne ut av dette alene?

Statsråd Jan Christian Vestre [11:43:50]: Nei, på ingen måte, for det er den styringsmodellen et bredt flertall i Stortinget over mange år har vært enig om at skal gjelde. Det er en styringsmodell som sikkert har noen svakheter og ting vi kan diskutere å utbedre, men som i stort har fungert veldig godt. Jeg deler ikke helt den veldig negative beskrivelsen av hvordan det står til. Jeg opplever at det er veldig mye i Helse-Norge som fungerer veldig bra. Jeg er veldig glad for at Helse vest og Helse Stavanger har gjort en kjempejobb med å få ned ventetidene. Jeg er veldig glad for at nye SUS snart åpner. Det blir et sykehus i internasjonal toppklasse med flotte fasiliteter, veldig avansert medisinskteknisk utstyr og en skikkelig god arbeidsplass for de ansatte. Det investeres i de ansatte, og det er kjempeviktig. Jeg er også glad for at Helse vest har god kontroll på økonomien sin, for som alle andre offentlige virksomheter må også de sørge for at de bruker de pengene som er satt av, og som skattebetalerne finansierer.

Det er veldig mye som er positivt. Det må vi ta med oss. Vi får sammen jobbe framover for gode rammebetingelser for helsetjenestene, slik at de også kan gjøre nødvendige investeringer.

Nikolai Astrup (H) [11:48:23]: Det var ikke mange konkrete forbedringer finansministeren kunne liste opp, til tross for at han har skrevet til Stortinget at han er åpen for å vurdere forbedringer i formuesskatten. Jeg har lyst til å spørre finansministeren en gang til: Hvilke konkrete forbedringer mener statsråden bør gjøres i formuesskatten, og hvilke utfordringer er det han ser med formuesskatten? Vi er vel kjent med regjeringens syn på kostnaden ved å fjerne den, men hvilke utfordringer ser han at skatten har?

La meg ta et eksempel. Han nevner at regjeringen vil gi noe betalingsutsettelse for dem som har problemer med å betale skatten grunnet kortsiktige likviditetsutfordringer, men dersom man er en teknologibedrift som prioriterer vekst over inntjening, som de gjerne gjør, kan denne likviditetsutfordringen vare i svært mange år. Er det en utfordring finansministeren vil erkjenne at formuesskatten bringer med seg?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:49:25]: Som jeg sa i svaret mitt, er alle skatter en belastning for dem som betaler det. Det trengs ikke stor analytisk kapasitet for å komme til den konklusjonen. Det som krever litt kapasitet, er hvordan man skal finansiere eventuelle kutt i skatter som er en belastning for dem som betaler dem. Der mener jeg faktisk at det er en veldig stor fordel om Høyre er villig til å sette seg ned og diskutere hvordan de tingene skal finansieres.

Det kan i prinsippet være utgiftskutt. Høyre har ikke vist særlig evne til å kutte utgifter når de har sittet i regjering. Det kan selvfølgelig også være å øke andre skatter, slik vi har gjort i andre skatteforlik, som har bidratt til vesentlig forbedring i skattesystemet tidligere. Da må de store partiene på Stortinget samle seg, ikke bare om det som er godbitene, kutte noen skatter, men også samle seg om noen av de vanskelige belastningene av eventuelt å øke noen andre skatter.

Invitasjonen til å være med i den prosessen står ved lag. Det er synd at Høyre avviste det tidligere i vinter, men jeg oppfatter det slik at Høyre er åpen for en sånn debatt etter valget – bedre sent enn aldri. Da er vi klare for å sette oss ned, men vi kommer om til å sende et forslag til forbedring på høring snart.

Nikolai Astrup (H) [11:50:37]: Jeg forsøker her å starte en dialog nettopp om hvilke forbedringer vi kan gjøre sammen, men finansministeren viser seg å være ute av stand til å komme med noen andre forbedringsforslag enn en utsettelse av betalingen. Det vil være til svært liten hjelp for dem som f.eks. driver vekstbedrifter, som over mange år kanskje har en teoretisk høy verdi, og derfor må betale mye i formuesskatt, men som ikke har inntekter.

Dette fører også med seg at en god del gründere har valgt å forlate landet for å bygge selskapene sine fra utlandet, rett og slett fordi det norske skattesystemet ikke er forenlig med å bygge den type bedrifter fra Norge. Ja, man kan starte her, men å skalere selskapet er vanskelig når det skal beskattes av teoretiske papirverdier, lenge før de kan omsettes i inntekter som kan brukes til å betale skatt. Et eksempel på dette er jo Spotify, som aldri kunne vært startet i Norge. Dette er et selskap som ble startet i 2008, og er verdt veldig mye, men har altså i løpet av 15 år ikke tjent penger.

Ser finansministeren at dette er en utfordring hvis vi skal legge til rette for denne type selskaper også i Norge?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:51:45]: Vi har et høyt nivå på nyetableringer i Norge. Det er mange gründere i Norge, og jeg er veldig glad for det. Vi har et skattesystem i Norge som er annerledes enn det man har i Sverige. Det er riktig at mange land rundt oss ikke har formuesskatt, men de aller fleste land rundt oss har betydelig arveskatt, og de har betydelig høyere kapitalskatt på eiendom. Sverige har f.eks. over 30 pst. arbeidsgiveravgift, mer enn dobbelt så høy arbeidsgiveravgift som den høyeste satsen i Norge. Jeg tror faktisk det er en større belastning for gründere at de får en stor ekstraskatt på det å ansette folk.

Det å ta ut én skatt og sammenligne er feil, vi må se på helheten i skattesystemet. Det er det regjeringen inviterer til, at vi skal sitte ned med Høyre, men da må vi altså se på både mulige lettelser og hvordan de lettelsene skal finansieres. Vi kan ikke fortsette slik Høyre gjorde sist gang de var i regjering, og bare grenseløst økte oljepengebruken for å finansiere de gode tingene de ønsket. Det er altså hvordan vi finansierer disse tingene som er det vanskelige, ikke å kutte skatter.

Kirsti Bergstø (SV) [11:55:52]: Norske investeringer er i banker som finansierer bosettinger, i bulldosere som ikke bare bygger bosettinger, men også river ned palestinske hjem. Da vi møttes i Politisk kvarter på mandag, sa finansministeren at oljefondet skal trekkes ut av selskap som med stor sannsynlighet bidrar til folkerettsbrudd. Utfordringen er at Etikkrådet selv sier at de ikke skal forholde seg til folkeretten i sine vurderinger, som vi hører nå at de skal. Jeg vil gjerne be finansministeren rydde opp i denne uklarheten og gjøre det klart om Etikkrådet må og skal forholde seg til folkeretten, og hva det betyr. Det er særlig viktig nå, sett i lys av brevet fra FNs spesialrapportør for okkuperte palestinske områder, som i sterke ordelag ansvarliggjør de norske investeringene i nettopp de okkuperte områdene.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:56:52]: Slik vi har lagt opp dette systemet, vedtar vi fra Finansdepartementets side, basert på forankring og tilslutning i Stortinget, retningslinjer for Etikkrådet, som så går igjennom ulike selskaper og kommer med sine anbefalinger til Norges Bank, og de fatter det endelige vedtaket. Det er ingen tvil om at det de da skal legge vekt på, er om selskaper med stor sannsynlighet bryter folkeretten, f.eks. medvirker til ulovlig okkupasjon av Vestbredden, og så trekker man seg ut av de selskapene. Det har skjedd, og det kommer helt sikkert til å skje, eller man kan gå ut fra at det også vil skje i framtiden med flere selskaper. Men vi er opptatt av at det skjer på den ryddige, ordentlige måten som Etikkrådet og Norges Bank legger opp til, at ikke regjeringen vurderer enkeltselskaper, men gir retningslinjer som Etikkrådet og Norges Bank så følger opp.

Kirsti Bergstø (SV) [11:57:52]: Jeg vil be om at man går nærmere inn i retningslinjene og forhindre at Norge bidrar til å investere i okkupasjonen, og være helt trygg på at vi trekker oss ut nå. Da vi møttes til debatt på mandag, sa finansministeren at Norge ikke investerer i våpen som selges til Israel og brukes mot palestinerne i okkupasjonen og folkemordet som pågår. En ekspertgruppe nedsatt av FN har trukket fram oljefondet som eksempel på fond som nettopp investerer i selskap som leverer våpen til Israel. Vi snakker om investeringer på 67 mrd. kr i våpenselskap, og disse investeringene økte i fjor, kan vi se. FN-ekspertene advarer om risiko for å bli medskyldig i krigsforbrytelser med den typen investeringer som oljefondet har. Vil finansministeren gi instruks til Norges Bank om umiddelbart å trekke investeringer i selskap som har våpen som Israel bruker i sitt folkemord i Gaza?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:58:55]: Norges Bank og Etikkrådet har instruks, det vil si retningslinjer, om at vi ikke skal investere i selskaper som leverer våpen til Israel. Vi har også gått igjennom selskapene – Etikkrådet har gått gjennom selskapene – og funnet at vi er ute av de aller fleste selskapene allerede på grunn av forbudet mot å ikke investere i selskaper som produserer atomvåpen. Så er det enkelte andre selskaper man har trukket seg ut av, og det vil alltid være noen gråsoner om komponenter, om elektronikk og annet. Da er retningslinjene klare, og så må Etikkrådet gjør sine vurderinger. Men reglene er for det første at vi ikke selger norske våpen til Israel. Det andre er at pensjonsfondet ikke investerer i selskaper som leverer våpen til Israel.

Maren Grøthe (Sp) [12:04:09]: Jeg takker for svaret. Vi er enige om at fylkesveier er et fylkeskommunalt ansvar, men jeg forventer jo at når det er så store nasjonale grep som påvirker fylkesveiene, bør man tenke på om vi også bør bære kostnadene av det nasjonalt. Det burde vært slik.

Jeg er glad for at vi sammen har fått på plass mer penger både til fylkesveier og til fylkeskommuner de siste årene. Samtidig vet vi veldig godt at fylkeskommunene ikke akkurat har en overflod av penger, og at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier allerede er på mellom 86 mrd. kr og 89 mrd. kr. I tillegg øker det hvert eneste år. Dette er et av flere lignende eksempler i Norge, så da vil jeg likevel spørre statsråden: Er man ikke villig til å være med og se på løsninger for å kompensere for disse ødelagte fylkesveiene utover den ordinære rammen til fylkeskommunen?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:04:58]: Jeg tror det er et viktig prinsipp å holde fast ved at vi finansierer infrastruktur, tiltak og prosjekter på en slik måte at de som har ansvaret for noe – i dette tilfellet fylkesveiene – også er de som prioriterer hvilke tiltak som skal gjennomføres, i henhold til den rammen de har. Det at vi faktisk har økt bevilgningene til fylkesveier, og det at vi planlegger for en videre vekst i bevilgningene gjennom Nasjonal transportplan, gjør jo at fylkeskommunene også får et noe større økonomisk handlingsrom til å gjøre de løftene som er nødvendige.

Jeg skal være den første til å erkjenne at det er store behov over hele landet. Det er mange investeringer som skal gjøres i årene framover. Det er viktig at landet vårt er bundet sammen på en god måte, at det er trygt å kjøre bil og ferdes i kollektivtrafikken i bygdene, akkurat slik det er i byene. Vi har jo opprettet denne nye tilskuddsordningen for militær mobilitet på fylkesvei nettopp for å kompensere for noen av disse kostnadene som kommer, og det tror vi kommer til å virke etter hensikten.

Maren Grøthe (Sp) [12:06:00]: Jeg er glad for at statsråden er enig i at fylkesveinettet er veldig viktig. Vi i Senterpartiet mener også at fylkesveier er avgjørende både for bolyst og for næringsliv i fylkene våre. Likevel ser vi dessverre at de sakker akterut. Som jeg nevnte tidligere, er vedlikeholdsetterslepet nå på opp mot 89 mrd. kr, og det øker dessverre hvert eneste år. Til tross for økte bevilgninger til fylkene ser vi at rammene blir for små.

Jeg kan nevne i fleng bare fra mitt valgdistrikt: På mandag var jeg med en entreprenør og så på hullene i fv. 65 mellom Halsa og Ringdal, som det nå ikke kan drives vintervedlikehold på fordi veien er for dårlig. Vi har fv. 30 mellom Støren og Røros og fv. 710 mot Agdenes. Også i min egen grend er det en fylkesvei som gjerne skulle ha vært asfaltert.

Slik kunne vi nok ha fortsatt i veldig, veldig mange fylker rundt om, så jeg lurer likevel på om statsråden anerkjenner behovet, og at vi ikke har kommet langt nok når det gjelder fylkesveier. Hva vil man gjøre for å få på plass et fylkesveiløft i årene som kommer?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:07:03]: Jeg mener at Nasjonal transportplan, som Stortinget har sluttet seg til, og som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen la fram sammen, er et løft for fylkesveiene, for den varsler varige bevilgningsøkninger til dette formålet. Det følger vi nå lojalt opp, bl.a. med budsjettøkningene for 2025, som jeg redegjorde for. Dette handler også om rammefinansieringen til fylkene våre, at de får større handlingsrom til å kunne prioritere viktige oppgaver. En viktig oppgave fylkeskommunene har, er nettopp å eie, drifte, vedlikeholde og utvikle fylkesveinettet, og det vet jeg mange fylkespolitikere også er opptatt av.

Vi kommer til å fortsette denne innsatsen, men det vil jo alltid være behov. Vi blir aldri ferdig med å bygge veier i Norge, både fordi demografien endrer seg, og fordi befolkningsmønster og atferd endrer seg. Det vil oppstå nye behov, også knyttet til sikkerhet og beredskap, og vi må også vedlikeholde og oppgradere det vi allerede har. Så dette vil være en kontinuerlig prosess som vi må prioritere i årene framover.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:12:17]: Det er hyggelig at statsråden nevner de mange prosjektene som Solberg-regjeringen satte i gang. Dessuten luktet det nylagt asfalt over hele Helgeland da vi bygde ut 50 pst. mer riksvei enn de rød-grønne.

Vi har altså flertallsvedtak i NTP som regjeringen ser helt bort fra, om tidlig oppstart av E10 i Lofoten – det er turistinnrykk der på smale og rasutsatte veier – og krysningsspor på Ofotbanen. Stoltenberg sa at det var viktig sikkerhetspolitisk. Det følges ikke opp. I tillegg gjelder det fylkesveiene, hvor vi har et enormt etterslep i Nordland, og hvor det er flertallsvedtak på at vi trenger mer penger til det.

I tillegg er E6 Saltdal, som regjeringen sa de skulle få fart på, altså lagt helt sist i prioriteringen fra Statens vegvesen til etter 2030 en eller annen gang. Det er helt i det blå. Siste sjanse er revidert nasjonalbudsjett i morgen. Hva kommer til Nordland til disse prosjektene da?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:13:18]: Jeg må nesten minne representanten om hva han stilte spørsmål om, og det var om Støre-regjeringens såkalte nedprioritering av Nordland ikke kjenner noen grenser. Nå har jeg akkurat redegjort for samferdselsprosjekter, infrastrukturprosjekter, på godt over 50 mrd. kr som nå gjennomføres i Nordland. Det er jeg veldig glad for, for det er et viktig fylke, og det er store behov. Vi følger opp både Nasjonal transportplan og andre forpliktelser. Dette er også en viktig del av nordområdesatsingen til denne regjeringen. Så det er grunnleggende og beviselig galt og fare rundt med påstander om at Nordland blir nedprioritert.

Vi er klar over at det er store behov også i årene framover. Det er det i Nordland som i alle de andre fylkene og i landsdelene. Derfor har vi lagt fram en nasjonal transportplan som et bredt flertall i Stortinget har sluttet seg til, og som inneholder ganske klare forpliktelser for hva vi skal prioritere i årene framover. Det er også en realistisk plan som vi håper kan gjennomføres, og det i kombinasjon med økte investeringer i kommunene og fylkeskommunene, gjør også at det blir mer rom for å prioritere samferdsel framover.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:14:24]: Solberg-regjeringen la opp til en høy prioritering av Nordland rett og slett på grunn av de store geografiske avstandene kombinert med at det er et av de største eksportfylkene i landet. For at vi skal få verdiskaping som kommer hele landet til gode, trenger vi mye samferdsel. Jeg registrerer at statsråden ikke svarer på de prioriteringene i NTP som regjeringen da igjen ser bort fra.

Man skulle tro at det mest akutte, Nordlandsbanen, hvert fall skulle bli prioritert. Jeg er veldig spent på om det kommer penger til Nordlandsbanen i revidert nasjonalbudsjett i morgen. Hadde det vært den regulære jernbanen gjennom et fylke som ikke hadde vært oppe og gått et annet sted i landet, hadde det ikke vært akseptert. Jeg snakker med masse folk som tar kontakt og er veldig frustrert over det. I tillegg er det bedrifter som får dagmulkter fordi at de ikke får levert varer, og vi vet også at nattoget ikke kommer fram. Det kommer i gang rundt 2030 engang. Hva vil statsråden gjøre med det?

Statsråd Jan Christian Vestre [12:15:27]: Som jeg redegjorde for i det første svaret, gjennomføres det nå en rekke tiltak og prosjekter knyttet til Nordlandsbanen, som både handler om å utbedre og modernisere det vi har, og også nye, store anskaffelser og investeringer, bl.a. nye tog, elektrifisering, nytt signalsystem, som også vil bidra til færre feil og avvik. Så det investeres jo stort, og det er behov også framover.

Selvfølgelig har regjeringen alle intensjoner om og har jo så langt vist at vi følger opp Nasjonal transportplan. Problemet med de foregående nasjonale transportplanene, som også representantens parti, Høyre, har et stort ansvar for, er at det har vært planer som har vært urealistiske, ikke mulig å gjennomføre. Det har skapt stor usikkerhet, ikke minst i Distrikts-Norge om hva som faktisk kommer, og hva som ikke kommer. Denne regjeringen har hvert fall vært ærlig på hva vi kan prioritere og har lagt fram en plan som er en plan som skal gjennomføres.

Jeg kan ikke si hva som står i revidert nasjonalbudsjett i morgen, men vil understreke at hovedformålet i finanspolitikken nå er å få prisveksten ned, samtidig som vi holder ledigheten lav og sysselsettingen høy.

Eivind Drivenes (Sp) [12:20:20]: Jeg takker statsråden for svaret. Kvåsfossen leverte sin søknad komplett innen fristen, og de hadde dokumentert sin fagkompetanse – nåværende og ønske om framtidig hvis de ble villakssenter for framtiden. De har kanskje et av de fremste miljøene innenfor fiskeforvaltning på Sørlandet tilknyttet seg. Det er det ingen andre som kan skilte med. Kvåsfossen har to kommunestyrevedtak, begge kommunene i Lygnavassdraget. De har fylkeskommunens og statsforvalterens støtte. Det har ikke alle andre.

Ministeren nevnte styresammensetning. Det skulle være et eget styre for hvert villakssenter. Det var ikke krav om at det skulle være lokale med i den utstrekning som det tydeligvis blitt lagt vekt på, så jeg skjønner ikke helt at kriteriene er blitt fulgt.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:21:26]: Jeg er enig med representanten i at dette har vært to gode søknader. Derfor har avveiningen mellom de to gode søknadene heller på ingen måte vært enkel.

På Kvåsfossen består styret av representanter fra to eiere, LOGO AS og Natur Norge AS. Med det mener vi at de har mindre lokal forankring enn styret fra Mandalselva, som ble etablert på initiativ fra flerbruksplanen for Mandalsvassdraget, og som består av sju personer, bl.a. elveeiere og personer fra kommune og næringsliv. Vi har støttet direktoratet i valget. Vi mener det er ett forhold knyttet til målene og kriteriene for ordningene som kan bidra til å skille de to gode søknadene. Jeg vil gjenta: Dette er ingen enkel vurdering mellom de to. Det har vært to gode søknader, og så har vi, ut fra hensynet til geografisk representasjon, f.eks., likevel vært nødt til å ta et valg mellom de to.

Eivind Drivenes (Sp) [12:22:27]: Besøkstall var jo et av kriteriene. Der er Kvåsfossen langt foran mange av de andre søknadene. Et av kravene var at det skulle være tilknytning mot skole og den type ting, og Kvåsfossen har veldig mange skoleklasser og lærere på opplæring. De har også alt nå, før de søkte, innfridd åpningstidene på 1 000 timer og 150 dager i året, og de har et godt utredet prosjekt. Det er velutprøvd. Den norske offentligheten har vært med og satset 22 mill. kr inn i anlegget, i tillegg til privat kapital. Dette er kanskje en av de fremste turistattraksjonene i regionen Lister. Jeg skjønner ikke at de har kunnet ramle sånn ut. Jeg lurer egentlig på om det er et litt mer politisk vedtak enn et faglig fundert vedtak.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:23:24]: For å ta det siste til slutt: Jeg legger til grunn at Miljødirektoratet fatter faglig funderte vedtak. Det er det faglig funderte vedtaket til Miljødirektoratet som departementet har bekreftet.

Jeg har forståelse for perspektivet knyttet til f.eks. høye besøkstall, og det er i og for seg et relevant argument å trekke fram i denne sammenhengen. Så vil jeg peke på at det under ordningen ikke er noe krav til besøk av et gitt omfang utover at det må være et tilstrekkelig besøksgrunnlag. Det er også grunn til å forvente at Kvåsfossen, som til nå har hatt en vedvarende statlig medfinansiering, f.eks. vil kunne operere med en annen bemanning og åpningstid enn senteret ved Mandalselva, som til nå har vært drevet på dugnad. Men igjen: Dette er ingen enkel avveining. Det er to gode søknader som har kommet, og departementet har vært nødt til å ta et valg mellom de to.

Svein Harberg (H) [12:27:34]: Først vil jeg bare minne om at denne fossen ligger nær tettstedet Kvås, og det er Kvåsfossen villakssenter vi snakker om.

Så hører jeg at statsråden er opptatt av at disse nå er autorisert, og at det er en faglig vurdering. Ja, det skjønner jeg at statsråden må forholde seg til. Jeg synes Drivenes på en god måte stilte spørsmål ved noen av de faglige vurderingene, og det underlige er at statsråden ser helt bort fra det som har vært før – nå skal vi liksom begynne med blanke ark. Det har vært en ordning for å få på plass villakssenteret, finansiert gjennom Nasjonalt villakssenter. Kvåsfossen var helt sentral i det. Det er det eneste senteret i Norge som kan vise villaksen i laksetrapp i sitt senter. Det er det senteret som har fått det til, og som er etablert, og som det er investert i. De investeringene og det kompetansemiljøet skal vi se bort fra for å starte helt på nytt. Synes det naturlig?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:28:39]: For det første må jeg få lov til å si at jeg stiller meg noe undrende til deler av den kritikken som dette stammer fra. Den gjennomgangen man har gjort av navngitte tilskuddsposter på statsbudsjettet, der man bevisst har tatt en overgang fra å gi direkte tilskudd over statsbudsjettet – over til f.eks. en autorisasjonsordning, slik vi nå får på plass for de nasjonale villakssentrene – det oppfatter jeg er en retning som også Høyre har stilt seg bak.

Det betyr nødvendigvis at vi må gjennomføre åpne søknader, som i dette tilfellet, hvor det kan være flere kvalifiserte enn det det er grunnlag for å gi støtte til. Det er ikke enkelt, og det har jeg forståelse for. Det kan komme inn flere gode søknader i en region – som har skjedd i dette tilfellet – men da må vi også akseptere konsekvensene, som er at vi må velge mellom noen av de gode søknadene som har kommet inn.

Svein Harberg (H) [12:29:40]: Dette har ikke noe å gjøre med hva Høyre mener om slike ordninger, eller ikke. Dette har å gjøre med overgangen fra noe som er blitt etablert – med offentlig støtte – for at det skal etableres senter for publikum, der de skal kunne oppleve og lære om villaksen i sitt rette miljø. Det eneste stedet i Norge hvor de kan det, er på Kvåsfossen villakssenter. Ingen av de andre har laksen i laksetrapp. De har dem i et akvarium. Ingen av de andre kan på samme måte vise det som er noe av hensikten med hele ordningen. Den overgangen er det som blir kritisert. Jeg har også sammenlignet disse kriteriene på de forskjellige sentrene, og når det sies «geografisk spredning», så er det jo ikke stor geografisk forskjell på Kvås og Mandal.

Vil statsråden se på om det går an å utvide ordningen, slik at vi kan ha fem kvalifiserte villakssentre?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:30:39]: Hovedpoenget med å ha geografisk spredning er jo nettopp at vi ikke skal ha for mange sentre i én region, slik at vi legger til grunn at folk kan være med og lære om villaksen i hele landet vårt.

Jeg har stor respekt for at representanten i sin vurdering kommer til en annen konklusjon enn det Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har kommet fram til. Samtidig har ikke jeg noe behov i denne saken for å snakke ned senteret i Mandalselva. Jeg opplever at det er et veldig godt senter, som har alle forutsetninger på plass for å kunne være med og være et nasjonalt villakssenter, ta sin del av ansvaret for at folk både får oppleve, kjenne til og lære om villaksen vår.

Så skjønner jeg at en slik prioritering ved en endring der vi får på plass en autorisasjonsmodell, kan være krevende. Det har jeg stor respekt for, men jeg mener likevel det valget vi har gjort i denne saken, er riktig.

Sofie Marhaug (R) [12:35:15]: Tusen takk for svaret. Det er jo veldig alvorlige avvik som her beskrives. Politikere i Norge er ofte veldig stolte av de ti oljebudene, og oljebud nr. 4 sier jo «at utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern». Det er kanskje det siste som har blitt brutt her.

Samtidig har Stortinget nylig åpnet for at man skal lyse ut 26. konsesjonsrunde i neste stortingsperiode. Vi vet ikke akkurat hvor det blir, men det kan jo være snakk om lenger nord i Barentshavet, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak – områder som har det felles at det er større konflikter, både med eksisterende næringsvirksomhet og med sårbar natur.

Mitt første oppfølgingsspørsmål er om statsråden er bekymret for tilsvarende ulykker hvis man åpner opp for oljeleting på nye og mer sårbare steder.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:36:21]: Dette er en hendelse jeg selvfølgelig ser svært alvorlig på. Vi har et strengt regelverk i Norge, og det regelverket skal følges. Heldigvis følges stort sett regelverket. Vi har nå en bedre miljøsituasjon knyttet til olje- og gassproduksjon i Norge enn i mange andre land. Som jeg sa i mitt første svar: Dette er den første hendelsen vi kjenner til hvor råolje fra norsk sokkel har nådd land.

Vi har også viktige virkemidler for å sørge for at de områdene som er særlig sårbare, blir tatt vare på på en god måte. Vi har de helhetlige forvaltningsplanene, hvor vi gjennom Stortinget setter områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten, nettopp for å unngå skade på verdifull og sårbar natur. Der gjorde vi viktige endringer i den forrige revideringen, og jeg er sikker på at det blir relevant å diskutere de områdespesifikke rammene også ved den neste revideringen av den helhetlige forvaltningsplanen.

Sofie Marhaug (R) [12:37:23]: Tusen takk for svaret. Det jeg lurer på, og som jeg gjerne vil ha et litt tydeligere svar på fra statsråden, knytter seg til bekymringen ved tilsvarende ulykker hvis vi åpner opp for oljeleting og produksjon i nye og enda mer sårbare områder. Det er helt riktig at Norge sammenlignet med andre land, i hvert fall i perioder, sikkert har hatt en bedre forvaltning enn mange andre, også av hensyn til miljøet, men denne ulykken viser oss jo nettopp at dette også kan skje i Norge. Det er, som statsråden også sa, første gang det treffer land. Det er jo en påminnelse om at dette kan skje i Norge.

Da lurer jeg på f.eks. Nordland VI, utenfor Lofoten, som mange partier ivrer for å åpne. Hvis vi hadde hatt en tilsvarende ulykke der, hva ville vært miljøkonsekvensene av det?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:38:26]: Det er det, sikkert forståelig nok, vanskelig for meg å kunne svare på på stående fot. Som representanten kjenner godt til, stemte ikke mitt parti for 26. konsesjonsrunde i Stortinget, og vi har også tydelige vedtak på at vi ikke ønsker å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassaktivitet.

Så er jeg opptatt av at vi alltid skal ha områdespesifikke rammer som reflekterer risikoen ved å drive aktivitet i ulike områder. Det er arbeidet som vi i Norge har klart å forvalte på en helhetlig og klok måte gjennom de helhetlige forvaltningsplanene. Det er bakgrunnen for at vi f.eks. utvidet området rundt Bjørnøya, og at vi har satt strengere krav til petroleumsvirksomheten i Barentshavet. Det er nettopp for å sørge for at vi begrenser risikoen for at det skjer hendelser som kan påvirke den sårbare naturen vår.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:42:36]: Takk for svar. FAU-leder Ekhøy sier videre: «[b]lant annet er rus blitt et tiltakende problem», «[d]et kommer voksne folk som selger ved skoleslutt, og det dannes møteplasser», «[d]ette forgreiner seg fra byene» og «[d]ette ønsker vi å observere og se hva vi kan forhindre».

I Innlandet er et stort narkotikanettverk nylig avdekket. I det senere har vi sett flere saker med forgreininger til kriminelle nettverk i Sverige, også i Stavanger, omtalt av Stavanger Aftenblad. Politiet slår fast at narkotika er driveren til mye annen alvorlig kriminalitet, som statsråden understreker her.

Hvor bekymret er statsråden for at ungdom i Stavanger, Biri og andre steder utsettes for narkotika og narkotikasalg og kan havne videre i alvorlig kriminalitet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:43:28]: Denne typen eksempler er det ingen som ønsker velkommen, og den har heller ingen plass i vårt land. Jeg tror mange av oss kan føle på en utrygghet når vi hører om den typen eksempler, ikke minst på vegne av barna våre.

Nå er mine barn relativt unge fortsatt, men tanken på hvilket samfunn jeg ønsker at de skal vokse opp i, den tryggheten de skal ha for å unngå å bli møtt av personer som f.eks. tilbyr narkotika eller prøver å rekruttere dem til narkotikasalg, skal vi alle kunne kjenne på. Nettopp derfor mener jeg det er så bra at våre partier har funnet sammen om å styrke innsatsen mot den organiserte kriminaliteten, herunder gjengkriminaliteten. Det er et ekstremt viktig tiltak nettopp for at alle skal kunne føle på den tryggheten, og at vi skal unngå den typen eksempler som trekkes fram i spørsmålet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:44:28]: Alvoret er understreket, og midlene er i og for seg bevilget, men det er fortsatt spørsmål rundt politiets rom til å bruke strafferettslige virkemidler. I mars skrev Rogalands Avis om en mann som var dømt til et og et halvt års fengsel for store mengder amfetamin. Samtidig la politiet i april fram en tilstandsrapport der Sør-Vest politidistrikt kom høyere ut på ungdomskriminalitet enn Agder og Vest politidistrikter. Narkotikatellingen går ned hos politiet, mens Ungdata tilsier økt bruk i regionen statsråden er fra. Politiet peker på endret praksis rundt strafferettslige reaksjoner rundt narkotika som årsak.

For ungdom i Rogaland, i Oppland og ellers: Vil statsråden sikre at de strafferettslige reaksjonene for narkotika igjen gjør at politiet kan slå ned på og etterforske og forebygge at flere møter narkotika?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:45:25]: Regjeringen er svært opptatt av at politiet skal ha de verktøyene i verktøykassen som de trenger for å kunne bekjempe dette problemet på en effektiv måte. Det er bakgrunnen for at vi, som jeg nevnte i mitt første svar, bl.a. gir politiet tydelige hjemler, f.eks. til å kunne henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesakssporet. Det er et nytt forebyggende virkemiddel. Som alle vet, er det å forebygge i mange tilfeller det mest effektive tiltaket.

Jeg er også kjent med at flere har trukket fram at det kan være usikkerhet og utydelighet om hvilke virkemidler politiet faktisk har. Det har regjeringen vært opptatt av å klargjøre. I den grad det har vært den typen uklarhet rundt politiets hjemler, opplever jeg at det er avklart på en god måte, etter regjeringens lovproposisjon til del to av rusreformen.

Ingjerd Schie Schou (H) [12:49:59]: Takk til statsråden for svar, og for anerkjennelse av resultatportalen. Hvis klipp-og-lim er det vanlige, må man jo komme vekk fra det og finne andre løsninger, og det finnes tekniske løsninger i stedet for å legge det vekk. Faktum når det gjelder norsk bistand, er at vi i Norge i fjor brukte 55,7 mrd. kr av norske skattebetaleres penger. Det er 2,9 mrd. kr mindre enn året før, en nedgang på 5 pst. Internasjonalt går det også den samme veien, med nedgang. Så vidt jeg husker fra de tallene som ble framlagt i går, gikk internasjonal bistand ned med 7 pst. USA nær halverer sin støtte, og de har stått for så mye som halvparten av det som har vært av bistands- og utviklingsmidler. Mange andre land reduserer også.

Da er det viktig å tenke nytt og annerledes, men også tenke at dokumentasjon er viktig. Vil statsråden gå vekk fra klipp-og-lim-prosjektet og finne andre løsninger, når ideen er god?

Statsråd Åsmund Aukrust [12:51:05]: Vi går definitivt bort fra den forrige regjeringens modell, som var klipp-og-lim. Vi jobber med en tilskuddsportal hvor alt dette skal kunne komme som informasjon ut, så det er det som er regjeringens veldig klare ambisjon. For min del er det høyt på min agenda å få informasjon ut. Jeg tror det er spesielt viktig i den tiden vi er i nå, hvor vi ser at det er mange angrep på bistand. Jeg vil si at tallene som ble formidlet i går, viser at Norge er i verdenstoppen av bistand, og bistanden vår har økt. Det som er unntaket, er den ettårs ekstrabevilgningen til den sør-pakken som kom fra et så å si enstemmig storting i forbindelse med lanseringen av Nansen-programmet.

Samtidig er det ingen tvil om at internasjonal bistand står overfor veldig store utfordringer med de store bistandskuttene som gjøres, og jeg ser fram til å gå inn i en valgkamp hvor dette også kan bli resultatet i Norge – den potensielle regjeringspartneren til Ingjerd Schou, Fremskrittspartiet, har foreslått å kutte en tredjedel av norsk bistand. Her har jeg gode resultater å vise til, så jeg gleder meg til spennende diskusjoner med Høyre og Fremskrittspartiet i valgkampen om dette temaet.

Ingjerd Schie Schou (H) [12:52:13]: Ja, de internasjonale tallene, men også de norske tallene, tilsier at vi må vite mer, også om hvilken effekt bistanden har. Sånn sett er resultatportalen helt avgjørende og høyst viktig. For Høyres del vil vi innrette bistanden slik at vi oppnår størst mulig effekt og også bidrar til systemendringer i landene som vi engasjerer oss i. Vi mener også at antall mottakerland bør begrenses, og at bistanden må ha en mest mulig geografisk og tematisk konsentrasjon. Digitalisering og ny teknologi kan være med og bidra til dette, og i tillegg kommer samarbeid med andre land som er innenfor de samme prosjektene som Norge har, og ikke minst også en forventning til utviklingsorganisasjonene om at de ikke skal jobbe parallelt, men i større grad samordne seg og jobbe sammen.

For første gang er Europa største mottakerregion for norsk bistand. Det kommer jeg ikke til å kritisere, mye av dette går til Ukraina. Afrika får noe, men på langt nær så mye. Uansett: Hvordan ser tidsperspektivet ut for statsråden når det gjelder resultatportalen?

Statsråd Åsmund Aukrust [12:53:21]: Som sagt: Resultatportalen har vi lagt vekk. Resultatportalen kommer ikke til å komme opp å gå igjen. Jeg tror at Høyre her har forelsket seg i verktøyet, ikke i ideen om hva man skal oppnå. Det vi skal oppnå, er å få mer informasjon om resultatet av norsk bistand, og jeg mener at den daværende høyreregjeringens resultatportal var et veldig dårlig egnet verktøy – som det viste seg å være – og veldig ineffektiv bruk av skattebetalernes bistandspenger. Jeg er tilhenger av at bistandspengene skal brukes så effektivt som mulig, og da var resultatportalen en dårlig måte å gjøre det på.

Likevel: Vi står som sagt overfor veldig store utfordringer i internasjonal bistand, og jeg ser fram til at Norge her skal være en stemme som går mot strømmen, men det fordrer at det er dagens flertall som fortsetter. Fremskrittspartiet har foreslått å kutte en tredjedel av norsk bistand over natten, og vi ser at også Høyre gjennomfører store kutt i sin bistand. Det tror jeg blir en dårligere bistand, og det er med på å gjøre Norge og verden mindre trygt. Dette gleder jeg meg til å ha mange debatter om, og jeg vil takke Ingjerd Schou for å reise viktige utviklingsdebatter her i Stortinget.

Geir Jørgensen (R) [12:58:18]: Jeg takker for svaret, men jeg ble ikke spesielt klokere av det. Mennesker lever jo ikke av korn alene. I Meld. St. 10 for 2024–2025, vedtak 560, som var enstemmig her i Stortinget, lyder det:

«Stortinget ber regjeringa ha ei kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.»

Vi har opplevd en nedgang i antall sauer, nedgang i storfekjøttproduksjonen, på ammeku og på svin. Vi klarer ikke å se i statens tilbud til bøndene i de pågående forhandlingene – som var 1,2 mrd. kr lavere, altså under halvparten av det bøndene krevde – at regjeringen og staten der innfrir det stortingsvedtaket, som var enstemmig. Vil matproduksjonen gå opp eller ned i Nord-Norge etter dette oppgjøret?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [12:59:24]: Når det gjelder etter oppgjøret, er det viktig å si at det er jordbruket og staten sammen som vil finne fram til en eventuell løsning. Men hvis vi skal svare her ut fra tilbudet – som det lyder i representanten Jørgensens hovedspørsmål – er det slik at vi ikke lever av korn alene, som representanten helt korrekt sier. Det var derfor jeg også nevnte frukt, grønt og potet. For Nord-Norge er det spesifikt foreslått helt nye tiltak. Det gjelder bl.a. på svin, som representanten nevnte, for å sørge for at det kan investeres i fornying av bygg som skal være med på å produsere svin i Nord-Norge for de neste tiårene. Det er likeledes en helt ny ordning for rekruttering av unge folk som vil starte med matproduksjon i Nord-Norge, i Troms og Finnmark, med rekrutteringskvote. Det er foreslått i dette tilbudet, nettopp ut fra tankegangen om at det er et stortingsvedtak som vi skal følge opp – som representanten Jørgensen helt korrekt sier – og fordi denne regjeringen er svært opptatt av landbruk i hele landet.

Geir Jørgensen (R) [13:00:25]: I krig og krise er det helt avgjørende at vi en desentralisert matproduksjon i hele landet. Problemet for oss her i Norge er ikke statsfinansene. Problemet er jo at vi har altfor mange bønder som legger ned, og at vi har altfor få som ser det likt å gå med unge krefter inn i landbruket når de ser hvordan foreldrene har slitt gjennom år. Da er spørsmålet: Når vi har så klare vedtak her i Stortinget om hva vi vil, og hvor vi skal hen, og vi har et jordbruksoppgjør som pågår nå – jeg respekterer at statsråden ikke kan gå inn i detaljene i hva det forhandles om – da vil jo Stortinget få en ny rolle her framover, når vi har så klare mål, og vi ser at det er så stor misnøye ute i Landbruks-Norge og en stor forventning om at Stortinget må gripe inn. Er ikke forhandlingsinstituttet truet, med et så lavt tilbud som staten har kommet med?

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [13:01:34]: Slik det står i tilbudet, ligger Stortingets vedtak til grunn for det som en til enhver tid legger til grunn på forhandlingsbordet. Det er slik det har vært i den norske forhandlingsmodellen helt siden Gerhardsen-regjeringen, da vi fikk hovedavtalen for jordbruket, som for øvrig feirer 75-årsjubileum i år.

Representant Jørgensen har et veldig viktig poeng: at vi må få unge krefter inn i jordbruket. Derfor er det en glede for meg å kunne opplyse her på Stortinget i dag at for første gang på mange år går gjennomsnittsalderen til norske bønder ned. Det viser en vilje blant unge folk til å investere i denne viktige næringen, for Norges trygghet og beredskap. Det er nettopp de tiltakene vi ønsker å bidra med, for en enda sterkere framtid, også i bl.a. Nord-Norge, når vi foreslår en rekrutteringskvote. For i andre deler av landet ser vi at det er kø for å få investeringsmidler, og vi ønsker interesse i hele Norge.