Stortinget - Møte onsdag den 21. mai 2025 *

Dato: 21.05.2025
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:21:08]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 5, fra representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 8, fra representanten Eivind Drivenes til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmål 9, fra representanten Kari Mette Prestrud til justis- og beredskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Else Marie Rødby.

Spørsmål 1

Bård Hoksrud (FrP) []: «I den pågående anskaffelsen fra Helfo, referanse 2025-102359, med en estimert ramme på 2,77 mrd. kr, stilles det for første gang krav om at virksomheten – ikke fagpersonene – må ha levert fristbruddtjenester til offentlig spesialisthelsetjeneste innenfor de siste tre årene.

Mener statsråden det er rimelig at fagmiljøer med lang erfaring med fristbruddordningen nå avvises fordi de sto uten avtale i forrige periode – til tross for at kompetansen er intakt og fortsatt i virksomheten?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Når det gjelder gjennomføring av fristbruddordningen, har Helsedirektoratet delegert ansvaret for anskaffelser og avtaleinngåelser med private leverandører til Helfo. Departementet har derfor innhentet svar fra Helfo gjennom Helsedirektoratet.

Helfo oppgir at kravet i anskaffelsen er at tilbyderen, det vil da si virksomheten, i løpet av de tre siste årene skal ha tilstrekkelig erfaring med utredning og behandling av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen psykisk helsevern i offentlig spesialisthelsetjeneste. Tidligere leveranser av fristbruddtjenester, leveranser under behandlingsvalg og avtaler med regionale helseforetak og helseforetak oppfyller dette kravet. Det er altså ikke et krav om at en har vært leverandør av fristbruddtjenester, men det er et krav om at tilbyderen har erfaring som oppfyller selve kvalifikasjonskravet.

En pasient med rett på spesialisthelsetjenester skal få oppfylt en rekke rettigheter som krever god kunnskap og gode systemer hos virksomheten. Virksomheten må kjenne regelverket og ha systemer for å sikre at alle ansatte i virksomheten kan utføre tjenestene i tråd med det. Det er også avgjørende at virksomheten er robust nok til å håndtere store svingninger i tilfanget av fristbruddpasienter i avtaleperioden.

Etter Helfos vurdering er det derfor nødvendig at en vektlegger dette som egenskaper ved virksomhetene når en inngår avtaler. Det handler både om erfaring med drift og om å ha erfaring med leveranse av disse helsetjenestene.

Ved eventuelle tilsynssaker er det også virksomheten som sådan og hvorvidt den har et godt og velfungerende styringssystem som står i forhold til driften, som er relevant.

Selv om enkelte ansatte har erfaring med behandling av fristbruddpasienter, vil ikke det i seg selv og per se sikre at også virksomheten som skal levere tjenesten, har den nødvendige erfaringen med drift av tjenester til rettighetspasienter og gode nok styringssystemer for dette.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er veldig merkelig når fagmiljøer som har dokumentert og har levert i mange år, nå skal bli ekskludert fordi de sto uten avtale i en periode. Det mener jeg å oppfatte at statsråden mener er greit. Regjeringen har også lansert ventetidsløftet for å redusere ventetidene. Mener helseministeren at et krav som i praksis ekskluderer leverandører med kapasitet og erfaring fra fristbruddordningen, men uten aktiv Helfo-avtale de siste tre årene, er forenlig med det målet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa, må en altså ikke ha hatt avtale med Helfo. En kan også ha hatt avtale med de regionale helseforetakene, eller helseforetakene, eller på annen måte dokumentere at man har tilstrekkelig erfaring med behandling og utredning. Det er det som er tema, og så kan man helt sikkert oppfylle det kravet på ulike måter og dokumentere det på ulike måter. Men min klare forståelse er i hvert fall ikke at det er et krav om at en har vært fristbruddleverandør. Hvis det er det, er det viktig at vi kommer til bunns i det, for det er i hvert fall ikke den informasjonen jeg har fått.

Jeg har sagt til representanten Hoksrud før at jeg synes det er prisverdig at han tar dette opp, og jeg er framover helt åpen for å se på den ordningen. Det er veldig viktig at vi har en fristbruddordning, for pasienter i Norge skal være trygge på at det er hjelp å få hvis vi ikke klarer å holde de fristene vi har satt. Men vi vet også at dette er en ordning som koster mye penger, og den har nok noen svakheter og et forbedringspotensial, så uavhengig av denne konkrete anskaffelsen mener jeg det er viktig at vi også ser igjennom ordningen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden sier det, for Dr. Dropin sier de kunne spart skattebetalerne for 400 mill. kr om de fikk lov til å inngå avtaler. De får altså ikke lov, fordi de ikke har hatt avtale med Helfo før. Det er ganske spesielt, for det er 400 mill. kr vi kunne brukt på pasientbehandling.

I Helfos fristbruddanbud står det ettertrykkelig at det er tillatt å støtte seg på underleverandører for å oppfylle kvalifikasjonskravene. Likevel har en tilbyder ble avvist, til tross for at de støtter seg på en underleverandør som tidligere har hatt en mangeårig avtale med Helfo og fortsatt behandler fristbruddpasienter etter kontraktsutløp inn i perioden som omfattes av kravet om tre års erfaring. Underleverandøren har i dag samme faglige ledelse, og denne ledelsen har også utarbeidet det aktuelle tilbudet. Mener helseministeren det da er rimelig at slik dokumentert og langvarig erfaring likevel anses som utilstrekkelig fordi behandling skjedde uten aktiv kontrakt, mens aktører med langt mindre samlet erfaring, men med aktiv avtale i perioden kvalifiserer, i motsetning til denne, som har lang erfaring?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Med forbehold, for jeg kan ikke her og nå ta stilling til enkeltaktørers påstander. De kan være rett eller gal, og det kan være nyanser imellom. Nå må denne anskaffelsen få gå sin gang i henhold til norsk lov, så kan vi etterpå vurdere om vi skal gjøre forbedringer. Jeg vil bare understreke igjen at det kravet som stilles, er at den virksomheten som leverer anbudet, må ha dokumentert erfaring med diagnosebehandling. En kan kanskje stille spørsmål ved dette, og nå gjør jeg det på generelt grunnlag. Hvis man ber om å få delta i et anbud, men i praksis kanskje har ingen eller veldig liten erfaring selv og setter alt ut til en underleverandør, kan man spørre: Er den virksomheten staten da inngår avtaler med, egentlig godt nok skikket til å håndtere den underleverandøren? Vi må altså ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. Det er store midler av skattepengene som brukes til dette.

Jeg er glad for at ventetidsløftet virker. Fristbruddene for ventende er nesten halvert. Det er 60 000 færre som står i den såkalte helsekøen, og ventetider for både påbegynt og ventende går ned, og det er veldig bra, for da blir det færre fristbrudd framover.

Spørsmål 2

Kjersti Toppe (Sp) []: «I media har det kommet opp mange bekymringsmeldinger om situasjonen ved Nye Hammerfest sykehus. Det vises til kutt i bemanning, sprengt kapasitet og høyt sykefravær.

Kan statsråden redegjøre for situasjonen?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. I august 2024 startet det opp et reorganiseringsprosjekt i Finnmarkssykehuset. Formålet har vært å sikre at sykehuset er riktig organisert og dimensjonert. Dagens organisering er vurdert å være for kostbar å drive, sett i forhold til pasientgrunnlaget. Derfor har styret i Finnmarkssykehuset vedtatt en plan for å sikre en bærekraftig utvikling. Reorganiseringen ble vedtatt 20. desember i fjor. Etter det har det pågått en omfattende omstillingsprosess. Prosessen ble ferdigstilt i vår, og sykehuset startet opp med ny organisering 5. mai. Samtidig har Hammerfest sykehus flyttet inn i et nytt og supermoderne sykehus og har hatt full drift i perioden.

En viktig og nødvendig del av reorganiseringen i Hammerfest sykehus har handlet om økonomisk og personellmessig omstilling. Hovedvekten av tiltakene handler om å redusere bruken av kostbar arbeidskraft i form av innleie fra vikarbyrå og annen bruk av variable månedsverk. Sykefraværet ved Hammerfest sykehus har siden koronapandemien samlet ligget på 9–10,5 pst. Det er ikke bærekraftig, og derfor er det iverksatt ekstratiltak for å redusere sykefraværet. Jeg legger til grunn og forutsetter at ansatte og tillitsvalgte involveres aktivt i dette arbeidet på alle nivåer. I arbeidet med omstillingen er bl.a. bemanningen ved de døgnbemannede enhetene i Hammerfest sykehus gjennomgått. Det har resultert i et netto nedtak av tretten årsverk. Jeg må presisere at alle disse årsverkene var vakante.

Den vedtatte bemanningstilpasningen endrer verken tjenestetilbud eller beredskapsnivå. Reorganiseringen og omstillingsarbeidet endrer heller ikke på akuttsykehusfunksjonen i Hammerfest sykehus, som videreføres som tidligere. Hammerfest sykehus skal gi befolkningen det samme gode tjenestetilbudet, både akutt og planlagt, som tidligere. Og befolkningen i Finnmark skal selvfølgelig ha tilgang til like gode helsetjenester som alle andre som bor i vårt langstrakte land.

Endring og omstilling kan være krevende for alle involverte. Derfor er det så viktig at ansatte og tillitsvalgte også involveres. Vi står overfor særskilte utfordringer, spesielt i nord. Vi kan ikke bare skyve disse problemene foran oss; vi må ta tak i dem. Derfor er det viktig at dette omstillingsarbeidet får gå sin gang, slik at Hammerfest sykehus, Finnmarkssykehuset og Helse Nord er godt rustet også for framtiden, og på den måten sikrer at innbyggerne våre får det beste tjenestetilbudet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Statsråden seier at omstillinga ikkje endrar på tenestetilbodet, beredskapen eller akuttilbodet ved sjukehuset, men det omstillinga endrar på, er arbeidsforholda til dei tilsette og tilliten befolkninga har til sjukehuset. Ein ser no det som kanskje er starten på ein flukt frå sjukehuset, i og med at fleire spesialsjukepleiarar allereie har sagt opp. Andelen av totalen på intensivavdelinga er ganske stor. Viss det vert resultatet av ei såkalla nødvendig omstilling, er det veldig farefullt. Det er òg slik at dei tilsette ikkje har tillit til direktøren når det gjeld pasienttryggleik. Så det er veldig alvorlege tilbakemeldingar vi får.

Høyrde eg rett? Kan statsråden bekrefta at regjeringa meiner at omstillinga er rett medisin?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er helseforetaket som har ansvaret for å sikre befolkningen gode tjenester. Det er også de som må gjøre sine prioriteringer, men generelt mener jeg veldig bestemt at omstilling er nødvendig. Men for at omstillingen skal bli vellykket, må det være tillit i prosessene, og de ansatte og de tillitsvalgte må lyttes til, tas på alvor og tas aktivt med i prosessene. Det er helt avgjørende for å få gode resultater. En må selvfølgelig også ha gode risikovurderinger og vurdere tiltakene helhetlig og skikkelig, slik at de er til det beste for både innbyggere og ansatte.

Det er som sagt store utfordringer med å rekruttere helsepersonell i nord. De stillingene det her er snakk om, har alle vært ubesatte, altså vakante. Det har vært skyhøy bruk av innleie og vikarer. Et personale som kommer og går, er heller ikke heldig, så det at det nå gjøres tiltak for å få en mer stabil og langsiktig drift og mer forutsigbarhet også for de ansatte, med mest mulig faste egenansatte, mener jeg er en viktig og riktig utvikling.

Kjersti Toppe (Sp) []: At dette skal føra til stabil drift, set eg spørsmålsteikn ved. Når fast tilsette – som eg får inntrykk av at det er – no vel å flytta og å slutta, når verneombodet seier til media at dette er ei avdeling i oppløysing, og når det blir skipa til folkemøte i Hammerfest mot nedbygging og kutt i sjukehuset, viser det at dette ikkje er ei vanleg omstilling. Inga omstilling som eit helseføretak gjer, kan skje utan godkjenning frå helseministeren. Han kan jo gripa inn. Eg vil utfordra helseministeren på om han ikkje vil gripa inn og ta ein ny runde for å sjå at den omstillinga kjem inn i eit spor med tillit i befolkninga.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Tillit er helt avgjørende – det er jeg enig med representanten i. Departementet følger selvfølgelig med på denne situasjonen og har dialog med Helse Nord om det. Vi merker oss også det store engasjementet. Jeg har også vært på de ulike lokasjonene og snakket med helsepersonell, tillitsvalgte og verneombud og forstår både engasjementet og delvis også frustrasjonen og har stor respekt for det. Jeg synes det er veldig bra at folk engasjerer seg og sier det de mener. Samtidig kan vi ikke bare skyve disse problemene foran oss. Det er viktig at vi har nok helsepersonell, og kvalitet koster penger, men Helse Nord har altså opplyst at kostnadene ved Finnmarkssykehuset i 2023 var 48 pst. høyere enn det nasjonale gjennomsnittet for alle sykehus. Tall viser også at bemanningen var 26 pst. høyere per DRG-poeng enn det nasjonale gjennomsnittet. Vi leverer jo gode helsetjenester i resten av Norge også. Så det har altså vært et ganske høyt forbruk, og i tillegg til det sliter man med å få ta i nok personell. Da er det med jevne mellomrom lurt å se om man gjør ting på riktig måte, og å vurdere forbedringer.

Spørsmål 3

Fra representanten Sigbjørn Gjelsvik til samferdselsministeren:

«Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjennomført eit viktig oppryddingsarbeid etter Solberg-regjeringa si liberalisering av drosjenæringa, men vi er langt frå i mål med alle tiltaka som må til. Det er svært viktig med framdrift i det vidare arbeidet. Drosjeutvalet leverte i fjor sommar den andre delrapporten, og statsråden meldte for ei tid tilbake at regjeringa ville leggje fram ein proposisjon om saka som kunne handsamast i vårsesjonen.

Når vert denne proposisjonen framlagd, og kva for nye tiltak meiner statsråden er viktigast å gjennomføre?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 4

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: «NRK rapporterte 14. mai 2025 om kollektivkrise i hele landet. Kraftig kostnadsvekst fører til kutt i ruter mange steder, stikk i strid med regjeringens mål om å løfte grønn transport.

Hva vil statsråden si til innbyggerne i Rogaland, Vestfold, Telemark, Agder, Buskerud, Vestland, Trøndelag og andre steder som opplever eller risikerer store kutt i rutetilbudet?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Først vil jeg få lov til å gi uttrykk for glede over at stadig flere benytter seg av kollektivtransport. I 2024 registrerte vi 16 millioner flere kollektivreiser enn i 2023. Det er en klima- og miljøvennlig måte å ta seg fram på. I tillegg er det også arealeffektivt.

Regjeringen er godt kjent med at mange av fylkeskommunene står i en krevende økonomisk situasjon og opplever at kollektivtransporten er under press. Derfor har regjeringen bl.a. styrket fylkeskommunenes økonomi gjennom en tilleggsbevilgning på 700 mill. kr i 2024 og 700 mill. kr i 2025. Til sammen er de frie inntektene da økt med 1,4 mrd. kr i tillegg til realveksten på 1,65 mrd. kr i statsbudsjettet for 2025. Regjeringen legger også opp til en vekst i økonomien til fylkeskommunene i 2026.

Regjeringen og Stortinget har også satt av 7,7 mrd. kr i 2025 til byvekstavtaler og andre tilskuddsordninger til byområdene. En stor andel av disse midlene brukes til investeringer og drift av kollektivtransporten.

Denne regjeringen har i tillegg prioritert å signere tre nye byvekstavtaler. Vi har inngått avtale med Tromsø, vi har inngått avtale med Kristiansand, og vi har inngått avtale med Nedre Glomma-regionen. Så det er nå veldig mange av landets innbyggere i de store byene som omfattes av byvekstavtaler og de pengestrømmene som ligger der. Det legger til rette for å styrke kollektivandelen i områder hvor avtaler er inngått.

Samtidig er det veldig viktig å understreke at grunnprinsippet for finansiering av kommunene er rammefinansiering. Kollektivtransport er fylkeskommunenes ansvar. Det betyr at det er fylkene som må gjøre nødvendige prioriteringer basert på lokale behov og de rammene de har. Regjeringen har god dialog med fylkeskommunene og tar de tilbakemeldingene vi får, på alvor.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Det er ekstremt viktig for natur, for klima og for kvardagen til folk at me klarer å byggja opp kollektivtransporten i Noreg. Det betyr å prioritera kollektiv opp og andre ting ned.

Me ønskjer oss ein transportpolitikk der me kjem vekk frå bilavhengigheit, kø og nedbygging av natur, som gjer både byar og bygder kjipare og skulevegane farlegare, men det me snakkar om no, er altså innsats for å unngå kutt i kollektivtilbodet. Situasjonen er spesielt alvorleg i byregionane, som statsråden tek opp. Der vert me fleire folk, så me må prioritera enda hardare.

I Oslo-regionen gjer regjeringa heller litt av alt. Ein vil f.eks. bruka over 60 mrd. kr på ny E18, som vil føra til auka biltrafikk i Drammen, Asker, Bærum og Oslo. Samtidig er altså bussar og tog så overfylte og forseinka at kollektivreiser vert mindre attraktivt.

Er statsråden einig i at dette er krise, og at det er ein uhaldbar situasjon? Og kva har skjedd med ambisjonane om at kollektivtransporten skal ta ein langt større marknadsandel?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi har jo inngått byvekstavtaler med de store byene, og ambisjonen om å holde nullvekstmålet er veldig klar. Det betyr at veksten i transportbehov må tas med gange, sykkel og kollektiv. De fleste byområdene lykkes godt med det, så det er godt innenfor rekkevidde å nå det målet.

Vi har i statsbudsjettet for inneværende år prioritert betydelige midler til byvekstavtaler. Vi har også i Nasjonal transportplan lagt inn betydelig innsats rettet mot byene våre. Så vi leverer på politikk i den retningen.

Vi har også betydelige satsinger på jernbane, som vil ha stor betydning i byregionene våre. Vi jobber nå hele tiden, løpende, med å sette pengene i arbeid gjennom den sterke satsingen vi har lagt inn på drift, fornyelse og vedlikehold. Det vil gjøre at jernbanen også blir et bedre alternativ for alle dem som trenger å transportere seg i de store byregionene våre.

Regjeringen har absolutt en tydelig profil på å bidra til at folk reiser kollektivt.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg takkar for svaret.

Det burde vera enkelt og billig å reise miljøvenleg. I staden vert det stadig vanskelegare, og no òg dyrare. Når tala for Oslo er så gode, det er f.eks. kjempebra at rekordmange reiser grønt, er jo det resultatet av ein målretta politikk og knallharde prioriteringar med MDG i byråd i åtte år: tusenvis av nye bussavgangar, nye og betre trikkar og milevis med ny sykkelveg.

Men statsråden svarar ikkje på spørsmålet mitt. Når det no vert kutta i buss- og båtruter over heile landet, er statsråden einig i at dette er ei krise i kollektivtrafikken? Og sidan fylket allereie har prioritert milliardar av kroner til kollektiv, meiner statsråden at fylka no skal kutta meir i vidaregåande skule, vedlikehald av fylkesvegar og tannhelse for å finna desse pengane? Kor mange bussruter må leggjast ned før samferdselsministeren faktisk vil gjera noko proaktivt, og ikkje berre følgja situasjonen og vera bekymra?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Hvis representanten hadde rett i at vi bare fulgte situasjonen, hadde hun kanskje hatt et poeng, men jeg har nå redegjort for at regjeringen har styrket fylkeskommunenes økonomi i flere omganger. Jeg tror også representanten er godt kjent med at det ikke øremerkes midler til verken kollektiv, tannhelse eller videregående skole. Det er fylkespolitikerne som må prioritere mellom de ulike oppgavene, og noen ganger kan det bety at man må gjøre justeringer i tilbud.

Jeg vil ikke stå her og ta ansvaret for hva den enkelte fylkeskommune skal gjøre når det gjelder kollektiv, og hvordan de skal vekte ting opp mot hverandre. Vi må jo se på helheten, og se på at fylkeskommunene er tilstrekkelig finansiert. Det er selvfølgelig regjeringens ansvar.

Spørsmål 5

Fra representanten Hege Bae Nyholt til kunnskapsministeren:

«Utdanningsforbundet i Akershus har dokumentert at barnehagene der bare oppnår bemanningsnormen 20 pst. av åpningstida. Regjeringa har nylig lagt fram en veileder for tilstrekkelig bemanning i barnehagen. Det er mye godt i denne veilederen, men den løser ikke det underliggende problemet. Barnehagene trenger flere folk, og da trengs det mer penger til bemanning. Og staten sitter på den største pengesekken.

Hvorfor vil ikke regjeringa gjøre mer for å styrke bemanningen i norske barnehager?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trukket tilbake.

Spørsmål 6

Kari-Anne Jønnes (H) []: «Vil statsråden garantere for at eksamen blir opprettholdt som vurderingsform?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Svaret på spørsmålet er, kort og godt, ja.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Høyre også opptatt av å utvikle og ikke avvikle, men vi er tydelig på at sentralt gitt eksamen har en betydelig rolle og egenverdi. Mitt spørsmål er om Arbeiderpartiet vil være en garantist for å opprettholde sentralt gitt skriftlig eksamen i videregående skole. Arbeiderpartiet er opptatt av overgangen mellom skoleslagene – barnehage–barneskole, barneskole–ungdomsskole, ungdomsskole–videregående skole – men overgangen fra studieforberedende linjer til studier ved universiteter og høyskoler mangler omtale. Hvordan ser Arbeiderpartiet på sentralgitt skriftlig eksamens rolle i å gjøre elevene i videregående skole studieforberedte?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Som jeg har presisert flere ganger, mener jeg at eksamen er en viktig del av vurderingssystemet vårt. Jeg har dermed ingen planer om å fjerne den som sluttvurdering. Den skal bestå som sluttvurderingsform, men det kan hende at utformingen og gjennomføringen av eksamen skal justeres og endres noe på sikt. Sånne endringer vil imidlertid ikke skje over natten og ikke uten grundige vurderinger og god involvering. Eksamen er og skal fortsatt være en viktig del av vurderingssystemet vårt.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Statsråd Brenna bekreftet også for et par år siden at eksamen skal bestå som en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, men likevel omtaler Arbeiderpartiet i sitt partiprogram eksamen i skolen bare under overskriften trygg digital hverdag og er opptatt av at det må tenkes nytt rundt vurdering og eksamen på grunn av KI og andre digitale verktøy. Det skal også foretas en utredning, men vi mener at Arbeiderpartiet må være tydelig på hva det mener om eksamen, og ikke være avventende til den utredningen. Mitt spørsmål er og forblir da: Hva mener Arbeiderpartiet om sentralt gitt skriftlig eksamens rolle og egenverdi, bl.a. som en del av kvalifiseringen på studieforberedende linjer for å kunne starte og gjennomføre høyere utdanning?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener at omtalen av eksamen i partiprogrammet nettopp viser at den er kommet for å bli. Det er ingen grunnlag for å ta den vekk. Vi ønsker at den fortsatt skal være en viktig del av vurderingsgrunnlaget.

Eksamenen møter nye tider nå og framover. Det er viktig at vi opprettholder eksamenen vår som en pålitelig, rettferdig og håndterbar vurderingsform. Derfor er det også behov for å videreutvikle eksamensordningene. Det handler ikke om alternativer til eksamen, men det handler om kvalitetssikring og rettferdighet. Derfor har vi allerede satt i gang en del tiltak. Det er også bakgrunnen for at jeg i tildelingsbrevet for i år har gitt Udir i oppdrag å utrede en sikrere og forbedret eksamensordning i videregående opplæring.

Spørsmål 7

Margret Hagerup (H) []: «Norge har en kunnskapsminister som setter festen foran elevenes læring. Eksamen neste år flyttes rett og slett to og en halv uke frem for å gi russen mer tid til å feste. Støre-regjeringen velger bevisst den løsningen som Utdanningsdirektoratet, KS, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget tydelig advarer mot. De anbefaler ikke å flytte eksamen, nettopp fordi det vil få konsekvenser for elevenes læring.

Hva er det regjeringen har forstått som ikke alle disse faginstansene forstår?»

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det hadde vært spektakulært om kunnskapsministeren satte festen foran testen, slik spørsmålsstilleren her sier det. Som de fleste andre har fått med seg, gjør jeg faktisk det motsatte. Ved å flytte noen eksamener fra VG3 til tidligere i mai måned, mens andre fortsatt avholdes etter 17. mai, mener jeg mai fortsatt vil kunne utnyttes bedre til både læring, øving og eksamensgjennomføring og mindre til fest.

Jeg har vurdert ulike løsninger og hatt god dialog med både Utdanningsdirektoratet og partene i denne saken. God dialog betyr selvsagt ikke at alle er enige om alt. Jeg har fått innspill både for og imot løsningen jeg falt ned på, men både Utdanningsdirektoratets utredning, som kom ved årsskiftet, og innspill fra partene og skoleeier gjør at saken er godt opplyst. Jeg er trygg på at det vil være godt gjennomførbart å gjøre disse justeringene i eksamensplanen for 2026 innenfor de rammene som ligger til grunn for opplæringsåret.

La meg likevel føye til at jeg har forståelse for at det vil kreve endringer i rutiner og planer. Etter beslutningen om justeringene i eksamensplanen for 2026 har fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med forslag til tiltak for å kunne oppfylle årstimetallet i fag skoleåret 2025/2026. Videre har Utdanningsdirektoratet sett på tiltak som kan bidra til bedre utnyttelse av skoleåret, og dette er spørsmål det har vært jobbet med lenge, også under tidligere regjeringer.

La meg føye til at sentralt gitt eksamen ikke er et punktum for skoleåret. Elevene skal ha standpunktkarakter i alle fag, og de kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Når vi nå strekker på eksamensperioden, betyr ikke dette at opplæringen skal avsluttes før første eksamen tar til. Standpunktkarakterene skal settes ved avslutningen av opplæringen, og det er en fordel for elevene å få så god tid som mulig før disse blir satt.

De fleste ser at russetiden har utartet for mange i negativ retning, og jeg vil at russefeiringen skal ta mindre plass i eksamenstiden også i skolen, både i de avsluttende månedene før eksamen og også ellers i skoleløpet. Vi ser at russetiden for mange har startet på ungdomsskolen med ekskludering og kjøpepress. Når Arbeiderpartiet styrer skolepolitikken, skal vi legge til rette for læring, ikke for kommersielle aktører som tjener penger på at elevene bryr seg mindre om skole.

Alt henger sammen med alt. Selv om det enkleste kanskje ville være det som representanten ønsker, altså ingenting, er det ikke aktuelt for Arbeiderpartiet å gjøre ingenting. Når vi sier at vi skal gjøre norsk skole bedre, mener vi det. Vi gjør nødvendige tiltak for å få oss dit, og dette er et av mange.

Margret Hagerup (H) []: Ministerens lange svar viser jo at her er det veldig mange ting som ikke er på plass, og det er ingen tvil om at en flytter eksamen og tilpasser den til festen. En prioriterer rett og slett ikke læringen.

Læringsresultatene i skolen er for lave, og det må vi ta på alvor. Jeg synes det er vanskelig å se hvordan mindre undervisningstid, komprimert skoleår og et større press på elever og lærere vil føre til sterkere fokus på læring. Så er det sånn at eksamen ikke er et middel for å kontrollere og begrense en russefest. Det er en vurdering som skal gi vurdering av kompetansen til elevene, som de skal ha med seg inn i framtiden.

Det er, som jeg sa i mitt første spørsmål, ingen som er opptatt av kunnskap i skolen, som synes dette er en god idé. Nå får elever, lærere og skoleledere mye mer press og mindre tid til læring. Hvordan bidrar det å flytte eksamen for å tilpasse den til festen til at vi hever resultatene i skolen, og at elevene lærer mer?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Også i dag er mai den største eksamensmåneden, så det er ikke noe nytt i seg selv. Det som er nytt, er at flere sentralt gitte eksamener nå spres utover måneden. For enkelte eksamener vil det faktisk gi elevene bedre mulighet til å forberede seg enn i dag.

Margret Hagerup (H) []: Det kan jo høres ut som kunnskapsministeren vet bedre enn alle faginstansene hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Det de sier, er at det blir mindre tid til forberedelse og lang undervisningstid etter eksamen. Vi vet allerede at det er vanskelig å fylle ukene før sommerferien med læring, og det er vanskelig å forstå hvordan dette skal bli et bedre tilbud for elevene.

Rapportene fra både Udir og fylkeskommunene viser at det er stor risiko for at elevene ikke får innfridd sin rett til minstetall i fag, og at de ikke er godt nok forberedt. Det er prisverdig å høre at det skal settes ned arbeidsgrupper og sånt for å se på dette, men dette er jo noe som burde vært klart når ministeren går ut og sier at hun vil flytte eksamen for å legge til rette for festen.

Hvis regjeringen faktisk mener at læring i skolen er viktig, synes jeg det er rart at en er villig til å kompromisse på nettopp læringen. Synes kunnskapsministeren det er verdt å ofre læringen for å markere et politisk statement mot russefesten, der en gir inntrykk av at en flytter festen, mens en egentlig flytter læringen og den betaler prisen?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det enkleste hadde selvsagt vært å ikke gjøre noe med russefeiringen og den enorme ekskluderingsmaskinen den har blitt, som vi vet at påvirker elevene i så stor grad at flere opplever utenforskap og ensomhet og ikke blir inkludert i viktige fellesskap. Det begynner allerede på ungdomsskolen og enkelte steder på barneskolen.

Det setter vi ned foten for. Arbeiderpartiet vil ha mer læring og bedre læring. Vi vil sette inkludering først – og ikke minst helsen til elevene. Derfor jobber vi langs flere spor nettopp for å redusere den enorme betydningen russefeiringen har fått, etter stort kommersielt press mot enkeltelevene.

Man kan ikke stå her og si at den enorme russefeiringen og det som foregår i ukene før, ikke påvirker læringen. Selvfølgelig gjør det det, og gjerne ikke bare i de ukene, men i årene før. Og hvordan de har det, betyr noe for hvordan de presterer. Hvis det er utstrakt festing rett før eksamen, påvirker det også eksamensresultatet. Det trenger det ikke å være vanskelig å forstå.

Vi gjør altså det vi kan for å snu denne utviklingen. Det er ikke aktuelt for oss å ikke gjøre noe.

Spørsmål 8

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Eivind Drivenes til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av justis- og beredskapsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Eivind Drivenes (Sp) []: «Klima- og miljødepartementet har fremmet ett forslag om å forby ‘fremmede arter’. En av artene er veirødsvingel, som er en norsk utviklet art. Det er en viktig del av norsk plen- og grasproduksjon. Ved å forby denne arten vil vi sette norsk grasproduksjon tilbake i tid. Fjelledelgran er en av de viktigste trærne i Norsk juletreproduksjon. I dag reguleres utenlandske treslag gjennom egen forskrift til skogbruksformål.

Vil statsråden se på unntak for ordinær produksjon med veirødsvingel, og sørge for at denne forskriften om utenlandske treslag til skogbruksformål kan videreføres?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg vil takke representanten Drivenes for spørsmålet om forslag til nye fremmede arter på forbudslisten.

Miljødirektoratet sendte sist høst på høring et forslag til oppføring av 97 nye fremmede arter på listen over arter som er forbudt å innføre, utsette og omsette etter fremmede arter-forskriften. Forslaget var basert på Artsdatabankens oppdaterte fremmedartsliste fra 2023, hvor de vurderte hvilke konsekvenser ulike fremmede arter kan ha på naturmangfoldet.

Arten veirødsvingel var en av de artene som ble foreslått oppført på forbudslisten. Denne ble plassert i kategorien svært høy risiko. Veirødsvingel ble også vurdert av Artsdatabanken i 2018, og ble også da plassert i den høyeste risikokategorien. Forslaget om oppføring av nye arter på forbudslisten var på høring fram til 20. desember 2024. Det kom inn litt over 100 høringsinnspill. Flere av disse kom fra hagenæring og skogprodusenter. Miljødirektoratet jobber nå med å sammenstille og vurdere høringsinnspillene, og vil oversende en tilrådning til Klima- og miljødepartementet i september.

Basert på denne tilrådningen, vil Klima- og miljødepartementet beslutte hvilke arter som skal føres opp på forbudslisten og hvordan dette kan harmonere med annet regelverk på best mulig måte. Det er altså ikke tatt endelig stilling til dette forslaget.

Jeg oppfatter at representanten også er opptatt av at regelverket om utenlandske treslag fortsatt skal åpne for at fjelledelgran kan være del av norsk juletreproduksjon. Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har gitt tilrådning om en helt ny forskrift om utenlandske treslag, med videføring av en søknadsordning. Direktoratene har foreslått tydeligere regler for produksjonsformer med stor spredningsrisiko, og forenklinger i saksbehandlingen for produksjon med lavere risiko. Eksempler på det siste er produksjon av juletrær som høstes før de produserer frø som kan spre seg. Direktoratene har altså foreslått en løsning der fjelledelgran fortsatt brukes i norsk juletreproduksjon.

Departementet vil se på samordningen av disse to regelverkene i etterkant av direktoratenes tilrådning om nye fremmede arter på forbudslisten i september.

Eivind Drivenes (Sp) []: Takk til justisministeren for et godt svar, hun var godt forberedt.

Jeg vil tilbake til veirødsvingel som brukes av plenprodusenter. I dag er ferdigplen en svært viktig del av norsk jordbruk og ikke minst norsk hagebruk, spesielt i den byen vi er i nå – å kunne ha tilgang på en solid ferdigplen når nye anlegg etableres eller vedlikeholdes. Der er veirødsvingel kanskje en av de viktigste grunnene til at en får et godt, tett rotnett i den matten en skal flytte, og den får rask etablering. Den er slitesterk og tåler mye i forhold til alle andre grassorter som gjør at plenen slites ut ved bruk. Derfor er det viktig at vi ser på muligheter for å kunne bruke den i den produksjonen.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Takk til representanten Drivenes, som mener at justisministeren er godt forberedt. Det er ene og alene takket være klima- og miljøministeren, så er rett person kreditert.

Som jeg nettopp redegjorde for, er det ikke noen automatikk i at de artene som omfattes av forslag fra Miljødirektoratet, er de som blir forbudt. Nå jobber Miljødirektoratet med å sammenstille og vurdere høringsinnspillene. Hvilken betydning det vil ha også økonomisk om en art havner på forbudslisten eller ei, vil jeg anta går inn i de vurderingene en da gjør. Basert på den tilrådningen som kommer fra Miljødirektoratet, vil en beslutte endelig i departementet hvilke arter som skal føres opp på listen. Da er det en helhetlig vurdering som vil foretas, og bl.a. vil det bli lagt vekt på hvilke konsekvenser et forbud vil ha og mulige erstatningsarter.

Eivind Drivenes (Sp) []: Litt tilbake til fjelledelgran – 40 pst. av norsk juletreproduksjon er fjelledelgran, så den er viktig. Jeg er glad for de signalene ministeren gir, og at den faktisk er tenkt å videreføres. Det er svært viktig for norsk juletreproduksjon.

Så litt tilbake til veirødsvingel. Vi er begge to fra Sørlandet, og vi har kanskje det fremste forskningsmiljøet innen grassorter i Grimstad. Jeg vil faktisk oppfordre ministeren til å invitere sin kollega til et sørlandsbesøk i sommer og avlegge NIBIO et besøk. Der er Trygve S. Aamlid kanskje en av de fremste på grasproduksjon og veirødsvingel i Norge. Det er en oppfordring til justisministeren.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Da sier jeg: «Challenge accepted!»

Spørsmål 9

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Kari Mette Prestrud til justis- og beredskapsministeren, vil bli tatt opp av representanten Else Marie Rødby.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det er spennende med juletrær, men jeg tenkte jeg skulle spørre om noe som justisministeren har ansvar for, nemlig ungdom og narkotika:

«Før russefestivalen ‘Kaddatreffet’ i Bærum kommune 25.–26. april gikk politiet ut og advarte om at arrangementet kunne tiltrekke seg barn og ungdom og sendte brev til videregående elever. Nordre Aker budstikke omtalte brevet, og har 20. april 2025 intervjuet en tidligere Blindern vgs-elev som sa at ‘Mange tar kokain ofte. Hele tiden’. Den anonyme kildens første møte med narkotika var på ungdomsskolen.

Hvordan sikrer statsråden at barn og ungdom ikke møter på narkotika på skolen eller ved andre møteplasser for barn og unge?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Denne regjeringen er opptatt av at kjøp og salg av narkotika fortsatt skal være straffbart. Det er vår politikk, og det har vi også, som representanten vet, tydeliggjort i rusproposisjonen som er til behandling.

Det er viktig å hindre at det skapes arenaer for kriminalitet. Hvis skoler, foreldre eller andre har mistanke om slikt, bør politiet kontaktes, slik at de kan iverksette nødvendige tiltak.

Av politiets hovedstrategi framgår dette:

«Forebyggende arbeid overfor barn og unge skal gis særskilt prioritet.»

Politiet møter barn og unge på mange arenaer og får gjennom det kjennskap til ungdom som har utfordringer knyttet til kriminalitet og rus.

Det eksempelet som representanten viser til, mener jeg får fram at politiet utøver sin forebyggende virksomhet på en god måte. Deres arbeid minsker risikoen for at unge kommer i kontakt med narkotika – i dette konkrete tilfellet.

Regjeringen er opptatt av å forbedre det tverretatlige arbeidet med rusforebygging. Da må flere aktører samarbeide bedre om dette. Skole, helse, politi og andre i kommunen skal jobbe sammen for å skape gode og trygge miljøer rundt barn og unge. Et godt grep der er SLT, Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Det er etablert i ca. 200 kommuner og skal bidra til et godt samarbeid overfor barn og unge. Representanten vet helt sikkert, som jeg, at dette er noe som faktisk fungerer. Det fungerer godt, og jeg vil oppfordre til at enda flere kommuner tar det i bruk.

Arbeiderparti-regjeringen vil snu trenden hvor narkotikabruk ufarliggjøres og normaliseres. De aller fleste i Norge bruker ikke narkotika. Ungdata-undersøkelsen fra 2024 viser at 10 pst. av norske tenåringer hadde brukt hasj og marihuana, de vanligste stoffene, i løpet av det siste året – de aller fleste bare én eller noen få ganger.

Samtidig hadde Folkehelseinstituttet en undersøkelse som viste at det har vært en markant økning i bruken av kokain, fra 1,3 pst. i perioden 1995–2019 til 2,9 pst. i 2024. Det er få som har prøvd, men det er en trend, og det er en trend vi vil stoppe. Da bør vi være tydelig på at narkotika verken er vanlig, akseptert eller risikofritt. Jeg er redd for at det å snakke som om de fleste ungdommer tester narkotika, kan føre til mer bruk. Derfor er det viktig for oss å si at det er de færreste som gjør det.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det siste er jeg helt enig i. De aller fleste ungdommer tar ikke narkotika, og det må vi være flinke til å uttrykke.

Jeg vil litt tilbake til det som statsråden er inne på når det gjelder bruk og økende bruk, osv. I april meldte NRK under overskriften «Høyere kokainbruk blant russ – har eget budsjett til kokain» at en av ti videregående-elever i Oslo oppgir å ha brukt kokain det siste året. Det vises også til en artikkel som er ført i pennen av forskere fra Oslomet. En av disse er Lars Frøyland, som forteller at bruken er betydelig høyere i enkelte grupper, deriblant russen, og at bruken generelt er høyere for gutter på siste trinn. Man vet at det ikke er uvanlig med russebusser som har såkalte kokainkasser for å spleise på kokain til bussen.

Hvor bekymret er statsråden for det som framgår av forskning og slike nyhetssaker knyttet til enkeltgrupper? Og hva ser statsråden som de viktigste virkemidlene fram til neste russetid?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er svært bekymret for dette, for det er aldeles ikke risikofritt å bruke narkotika. Ved det utsetter en seg for helseutfordringer, en gjør seg mer utsatt for at det skjer uønskede hendelser, og det skaper utrygghet. For det første tenker jeg at det er viktig å være tydelig på at det er straffbart. Vi må involvere foreldre, og vi må involvere skole og nærmiljø. Politiet har som sagt dette som sin prioritet. De må bidra både til forebygging og til å kunne oppdage og reagere på det som er kriminalitet.

Else Marie Rødby (Sp) []: Takk for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden er så tydelig, og jeg opplever at vi ser likt på mye av dette.

Nå har det faktisk gått fire år siden Solberg-regjeringens rusreform så å si havarerte her i Stortinget, og vi har på mange måter fått et slags vakuum i ruspolitikken. Tilbakemeldingen er at politiet er usikre på hvilke virkemidler de har, og at tallene på narkotikasaker ute i distriktene går kraftig nedover som følge av det. Det er det vi hører. Så vi må begynne jobben med å prøve å snu dette. Den burde på en måte begynt i går.

Saken som jeg refererte til i et foregående spørsmål her, forteller også noe om hvem de ungdommene som bruker narkotika, er:

«De menneskene som gjør det like bra som alle andre på skolen. De som står opp tidlig hver dag og lever et vanlig liv. De som er fra ressurssterke hjem. De kan også ruse seg ‘hele tiden’.»

Dette forteller noe om hvor dagligdags narkotika har blitt blant ungdom, selv om vi må være opptatt av å snakke om det motsatte. Det oppleves også som at det er risikofritt. Er statsråden enig i at det haster med å få politiet til faktisk å prioritere narkotikalovbrudd framover?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Mitt svar til representanten er ja, og det er også svaret fra regjeringen i den rusproposisjonen som nå er til behandling i Stortinget. Det gjelder å være tydelig på dette er straffbart, og når det er straffbart, må det også være virkemidler for å oppdage det, oppklare det og håndheve det. Jeg mener at det vi fra regjeringens side har levert til Stortinget, også gjør det tydeligere for alle der ute, enten det er ungdommer, foreldre, politi eller rettsvesen, hvordan man skal håndtere dette.

Som kjent har jeg bakgrunn som dommer og som advokat, og jeg kan si at sett derfra ønsker en at lovgiver nå også kan ta sitt ansvar og få til gode og helst samlende endringer i straffeloven og straffeprosessloven som gjør at en nå vet hva en har å forholde seg til. Jeg er glad for at vi nå har dette til behandling, og jeg ser fram til at vi kan få landet den saken.

Spørsmål 10

Tobias Drevland Lund (R) []: «Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er svært alvorlig. NRK Nordland kunne 14. mai skrive om at over 200 norske kommuner styrer mot underskudd i 2024. Dette betyr i sin tur kutt i tjenester, sentralisering og et dårligere tilbud til folk. Det er selvsagt slik at den enkelte kommune er ansvarlig for god økonomisk styring.

Er det slik å forstå at statsråden mener dagens rammer, som også er forespeilet i kommuneproposisjonen for 2026, er nok til å gi Kommune-Norge det økonomiske handlingsrommet som sårt trengs?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen tar den krevende økonomiske situasjonen i kommunesektoren på stort alvor. I fjor stilte regjeringen opp for kommunesektoren i en veldig krevende tid, og det ble gitt tilleggsbevilgninger til sektoren på 5 mrd. kr både i 2024 og 2025. Samlet sett innebar saldert budsjett for 2025 en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 13 mrd. kr, anslått fra nivået på inntektene etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2024. Det er den høyeste realveksten i nyere tid, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 er inntektsrammen styrket med ytterligere 400 mill. kr.

Utsiktene for kommuneøkonomien i 2025 er derfor noe bedre, men samtidig tar de med seg en ubalanse med driftsutgifter som har vært høyere enn budsjettert. Det vil være et stort behov for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektsnivået gjennom prioriteringer, noe jeg vet er vanskelig for kommunene, og god økonomistyring.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2–4,9 mrd. kr for 2026. Veksten i frie inntekter vil dekke anslåtte merutgifter som følge av den demografiske utviklingen og i tillegg gi sektoren et handlingsrom på 1,3–2,0 mrd. kr.

Regjeringen bidrar med økte ressurser, men vi vet også at penger alene ikke kan løse de utfordringene kommunene står i. Kommunene må gjennom krevende omstillinger, og staten må bidra for å legge til rette for god ressursbruk. Derfor har vi også satt ned en kommisjon som skal foreslå endringer som legger til rette for at kommunene kan få et større handlingsrom til å bruke sine ressurser, både folk og penger, til det beste for gode tjenester til innbyggerne.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for svaret. Statsråden sier at penger ikke kan løse alt. Det er sant, men penger kan løse ganske mye. Kommunalkomiteen hadde i går høring om kommuneproposisjonen, der bl.a. KS deltok. KS kunne vise til tall som sa at seks av elleve kommuner styrer mot merforbruk og et negativt driftsresultat. Det er alvorlig. 50 pst. av kommunene har lite økonomisk handlingsrom, og det betyr at den trange og stramme kommuneøkonomien i flere av landets kommuner, igjen denne høsten kommer til å resultere i nye runder med skolenedleggelser, kutt i helse- og omsorgstjenester og i verste fall sentralisering. Det går med andre ord ut over tjenestene til folk der ute, utenfor denne salen som vi nå står i.

Mitt spørsmål er: Vil regjeringen ikke bare følge nøye med på situasjonen, men komme med flere grep for å bøte på den utsultingen av kommuneøkonomien som vi nå ser rundt omkring i Norge?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg anerkjenner fullt ut at veldig mange kommuner står i en svært krevende situasjon. Det er også veldig store variasjoner mellom kommunene. Noen har ganske store disposisjonsfond å tære på i en omstilling, andre har det ikke. Vi vet også at en del kommuner har hatt netto negativt driftsresultat både i 2023 og 2024.

Jeg er ikke helt med på virkelighetsbeskrivelsen om sultefôring, for det er slik at det opplegget vi har lagt fram nå, for 2026, er bedre enn snittet de foregående ti årene. Jeg mener regjeringen legger et solid bidrag til at kommunene skal kunne sikre grunnleggende tjenester, men jeg vet at det fortsatt er veldig krevende for veldig mange kommuner.

Jeg er også opptatt av at renten er en betydelig faktor for kommunene. En ansvarlig økonomisk styring der vi ikke putter for mye penger inn, betyr at vi kan bidra til å få ned renten. 1 pst. rentenedgang for kommunene er en gevinst på 3,7 mrd. kr, og det betyr også veldig mye.

Tobias Drevland Lund (R) []: Når statsråden nevner renten, hadde det også vært interessant å høre om regjeringen har tenkt å foreta grep for å få ned renten som gjeldstyngede kommuner betaler som følge av at de har høye lån, men over til en annen sak: Det er krise i kollektivtrafikken, som statsråden er kjent med.

KS har samlet inn statusoversikt fra fylkeskommunene, som viser at nye kollektivkontrakter får påslag på 25–35 pst. over det eksisterende. Det kommer på toppen av årlig netto utgiftsvekst i kollektivsektoren på ca. 1,5 mrd. kr de siste årene, noe som heller ikke blir dekket inn over rammeoverføringene. Dette resulterer igjen i kutt i rutetilbudet, og flere fylkeskommuner har nå ropt varsko. Det er Rogaland, det er Vestfold, det er Telemark, det er Vestland. Da er spørsmålet: Vil regjeringen avhjelpe fylkeskommunen og komme med en krisepakke gjennom økte overføringer for å hindre massive rutekutt over hele landet?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Opplegget vi har lagt fram nå, i kommuneproposisjonen for 2026, er veksten i frie inntekter som vi legger fram for både kommuner og fylkeskommuner. Jeg vet at det ikke bøter på den krevende situasjonen som fylkeskommunene står i når det gjelder kollektivtransport. Jeg har hatt mange møter med dem, og jeg er veldig klar over at det er krevende.

Vi baserer veksten i frie inntekter på de anslagene som ligger til grunn nå, og det er ikke noe som tilsier at det vil komme veldig store, vesentlige endringer. Når vi kommer til augustkonferansen, vil vi selvfølgelig vurdere om det er nye anslag som viser at situasjonen har endret seg. Uavhengig av det vet jeg at situasjonen i fylkeskommunene er krevende. De har ansvar for kollektivtransporten selv og må gjøre sine disponeringer. Vi har ikke varslet eller lagt opp til at vi skal komme med en egen krisepakke for kollektivtransport.

Presidenten []: Dermed er den ordinære spørretimen avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel