Presidenten [16:22:04 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
(Innlegg er under arbeid)
Kathy Lie (SV) [16:34:16 ] : Bibliotekene er en av de institusjonene
vi har som har høyest tillit i befolkningen. Bibliotekene har hatt
en rivende utvikling fra å være et stille sted, med bokhyller og
en streng bibliotekar som hysjet på de besøkende, til å bli et levende
senter og en viktig, gratis og åpen møteplass. Bibliotekene har
stadig fått utvidet mandat, men ikke fått utvidet rammevilkårene
i takt med dette.
Norge trenger et skikkelig løft for bibliotekene.
Forrige stortingsmelding om bibliotek er 17 år gammel, og mye har
forandret seg i løpet av denne tiden. Alle våre nordiske naboer
har satset mer på bibliotek enn oss, og samtlige har høyere bemanning.
Særlig har Sverige gjort et skikkelig løft og satset stort på bibliotek.
Dette fører til mer besøk og mange flere utlån.
Det er bra at statsråden i sitt svarbrev til
komiteen varsler en ny bibliotekpolitikk som skal gjelde fra 2026. Vi
mener jo ikke at det skal gjøres dobbeltarbeid, men vi mener det
er behov for en god plan, og at denne planen må ta inn i seg bredden
i bibliotekets samfunnsoppgaver. Vi mener også at det må defineres
hva som er de statlige oppgavene etter folkebibliotekloven.
Vi trenger en bibliotekplan med ambisjoner.
Vi trenger en satsing på bemanning, både i skole- og folkebibliotek,
for det er ikke sånn at bøkene hopper ut av hyllene og inn i de
riktige hendene av seg selv. Vi trenger en satsing på innkjøpsordningen
for alle typer litteratur, og vi trenger å få på plass skikkelige
avtaler for bibliotekenes utlån av e-bøker og lydbøker – noe vi
nå står sammen om et flertallsforslag om, og det er jeg veldig glad
for. Vi trenger å sikre at bibliotekene kan ha et adekvat utvalg
av redaktørstyrte medier tilgjengelig, og vi trenger å sikre distribusjon
av bøker i hele landet.
Vi har de siste årene snakket mye om at barn
og unge leser dårligere. Det er velkjent at det som hjelper, er
å øve, og særlig er det viktig å legge til rette for lesing på fritiden.
Ingen andre er bedre på dette enn bibliotekene. Dette gjelder imidlertid
ikke bare barn. Forleggerforeningen uttaler at stadig flere voksne
mangler grunnleggende leseferdigheter, og at det er så flaut at
mange velger å trekke seg tilbake fra arbeid og samfunnsdebatt.
Jeg har besøkt mange biblioteker og sett hvor
langt de strekker seg for å tilfredsstille publikum. På mitt bibliotek
i Lier opplever de nå at de nesten har blitt en fritidsklubb. De
arrangerer debatter, lesetimer, hobbykvelder og gamingtilbud – ja,
de har til og med kjolebyttekveld. Derfor mener jeg vi må se på:
Hva er egentlig samfunnsoppdraget, og hvilke rammer må legges til
rette for at de skal kunne oppfylle det? Det er klart at bibliotekene
i dag er presset, de har for lite folk, de har for lite plass, og
de har problemer med å skaffe nok bøker.
Jeg tar opp de resterende forslagene SV er
med på.
Presidenten [16:37:25 ]: Representanten
Kathy Lie har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Sofie Marhaug (R) [16:37:34 ] : – Jeg elsker biblioteket. Det
var der barnet mitt lærte å gå, det var der jeg kunne møte andre
voksne, bla i en avis og lufte hodet. Vi har brukt bibliotek masse
i hele barndommen til ungene, både for å låne bøker, gå på konserter
og delta på aktiviteter.
Dette er ikke mine ord – jeg har ikke mine
egne barn – men et utsagn fra en småbarnsmor som illustrerer noe av
det som er viktig og fint med biblioteker. Det er en arena som er
gratis og åpen for alle. Der møtes studenter som leser til eksamen,
småbarnsforeldre, folk som vil lese aviser og bøker på eget språk,
og pensjonister. Biblioteker brukes til konserter og arrangementer,
noen låner ut verktøy, andre kunst, og i Trondheim kan du få frø og
dyrke din helt egen blomstereng – og alt dette er gratis.
Ingen andre institusjoner er så konstante,
så inkluderende, så samlende og så opplysende som det bibliotekene
er. I mange norske kommuner er biblioteket den viktigste kulturinstitusjonen.
Det er, og skal være, en arena for kunnskap og fellesskap. Bibliotekene
følger med i tiden, tar utfordringene på strak arm og ser mulighetene
når teknologien og samfunnet har utviklet seg.
Til tross for bibliotekenes evige aktualitet
har ikke økonomien, eller den politiske viljen, vist seg å følge
like godt med i tiden. En langsiktig og helhetlig finansiering og
plan for bibliotekene må på plass, helst i går. Matvareprisene øker,
summen på regningene øker, forskjellene mellom folk øker. Å løfte
bibliotekene i den tiden vi lever i, vil være bra for alle. Her
får både barn, unge og voksne tilgang på litteratur, informasjon,
hjelp, underholdning og arrangementer, og ikke minst en lavterskel møteplass,
uavhengig av hva man har i lommeboken.
Å bygge ut bibliotekene er å bygge ut fellesskapet.
Finansiering og politikk handler også om folk. For å sikre bibliotekene
må vi være i stand til å utvikle oss, men vi er prisgitt de ansatte.
Vi må sørge for at biblioteksjefer får sikre stillinger i hele landet,
og vi må sikre at fagutdannede bibliotekarer rekrutteres til folkebibliotekene og
skolebibliotekene. Rødt stemmer selvfølgelig for forslaget fra SV.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [16:40:24 ] : Bibliotekene er viktige
for demokratiet vårt. De er grunnleggende for formidling av litteratur,
kunnskap og informasjon og er åpne og inkluderende møteplasser for
alle. Skolebibliotek og folkebibliotek spiller en særlig rolle i
å fremme leselyst. Dette er sentralt i regjeringens leselyststrategi
Sammen om lesing, som ble lansert i 2024.
De siste ti årene har nasjonal bibliotekpolitikk
vært forankret i flere bibliotekstrategier. Biblioteket var tidligere
kun et utlånssted, men har utviklet seg til også å være en inkluderende
møteplass med et tydelig formidlingsansvar. Nasjonalbiblioteket
bidrar til at biblioteksektoren utvikles og styrkes. Gjeldende bibliotekstrategi varer
ut 2025, og jeg vil i løpet av året vurdere veien videre fra 2026.
Det har nok oppstått en misforståelse om at departementet driver
og utarbeider en ny strategi. Det har man ikke tatt noen beslutning
om – noe som man også rettet i et rettebrev til Stortinget i forbindelse
med ekstremismemeldingen, der det ved en inkurie, som man pleier
å si, var sneket seg inn et punkt om at vi gjorde det –, men det
er noe vi kommer tilbake til.
Vi er bekymret for nedgangen i leseferdigheter
og leseglede blant barn og unge. Kunnskapsministeren og jeg har
samarbeidet om leselyststrategien og innført en rekke tiltak. Satsingen
Tid for lesing skal styrke skolenes arbeid med leseopplæring og
lesemotivasjon. Vi har styrket skolebibliotekene, økt tilgangen
til litteratur, bl.a. i barnehager, og styrket litteraturformidlingen. Skjermbrukutvalgets
rapport og stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» gir også viktige
føringer. Leselyststrategien skal bidra til en mer helhetlig satsing
på lesing og leselyst for barn og unge. Tiltak på tvers av sektorer
har til hensikt å styrke hverandre. Tiltakene bør nå få tid til
å virke.
Siden representantene kom med sine forslag
i mars, har vi sett nærmere på spørsmål knyttet til utlån av digitale
bøker i bibliotek. Jeg støtter komiteens tilråding og vil gi Nasjonalbiblioteket
i oppdrag å igangsette samtaler med Forleggerforeningen for å komme
fram til oppdaterte utlånsmodeller.
Jeg takker representantene for engasjementet
og kan forsikre at bibliotek, lesing og leselyst er høyt prioritert
i regjeringens arbeid.
Presidenten [16:42:50 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 18.