Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 401 L (2024–2025), jf. Prop. 88 L (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [10:01:48]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i allmenngjøringsloven og petroleumsloven mv. (allmenngjøringslovens anvendelse på innenriks skipsfart og rettighetshaveres plikt til å sørge for norske lønnsvilkår på skip) (Innst. 401 L (2024–2025), jf. Prop. 88 L (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for saken): Vi behandler i dag et lovforslag som på overflaten kan virke rimelig – at sjøfolk i norske farvann skal ha norske lønnsvilkår. Men dette forslaget gjelder ikke norske sjøfolk, det gjelder utenlandske sjøfolk som befinner seg i norske farvann. Ingen er uenig i at norske sjøfolk skal ha trygge rammer og en lønn i tråd med det som forhandles frem mellom partene.

Jeg vil takke for ryddig komitéarbeid og svært mange tydelige høringsinnspill. Ser vi nærmere på konsekvensene, avdekkes alvorlige utfordringer som vi ikke kan overse.

EFTAs overvåkningsorgan har klart uttalt at dette lovforslaget kan være uforenlig med EØS-avtalen. Kabotasjeforordningen artikkel 3 gir flaggstaten kompetanse til å fastsette lønn for skip over 650 bruttotonn. Regjeringen velger å se bort fra denne juridiske virkeligheten, noe som kan føre til kostbare rettsprosesser og undergrave Norges omdømme som en pålitelig EØS-partner.

Denne loven kan svekke Norges posisjon som flaggstat. Det norske skipsregisteret har over flere tiår bygget opp et solid omdømme internasjonalt, basert på høye standarder, forutsigbare rammebetingelser og respekt for etablerte maritime konvensjoner. Når man ensidig vedtar en lønnsregulering som potensielt bryter med internasjonale avtaler, sender vi et bekymringsfullt signal til det internasjonale maritime miljøet. Flaggstatens primære ansvar er å sikre at skip under deres flagg overholder internasjonale standarder og konvensjoner. Samtidig er det avdekket at kontroll med denne loven på skip med utenlandsk flagg vil være vanskeligere enn for skip med norsk flagg. Den maritime næringen er global, og tillit til flaggstatens respekt for internasjonale spilleregler er fundamentalt. Når andre land ser at Norge potensielt bryter med etablerte prinsipper, kan det skape presedens for lignende ensidige tiltak andre steder, noe som vil skade den internasjonale maritime ordenen som norsk skipsfart er avhengig av.

Gjennom petroleumsskatteregimet vil staten indirekte bære en betydelig del av kostnadene på sokkelen, kostnader som ikke er tilstrekkelig utredet eller reflektert i regjeringens økonomiske analyser. Forslaget vil skape en betydelig konkurranseulempe for norsk næringsliv. NIS- og utenlandsregistrerte skip som opererer i norske farvann, vil møte en økning i lønnskostnader som uunngåelig veltes over på norske bedrifter og forbrukere.

Sjøfartsdirektoratet peker på alvorlige utfordringer med tilsyn og kontroll. Hvordan skal vi sikre at sjøfolk på utenlandske skip får utbetalt tillegget, ofte etter at skipet har forlatt norske farvann? Dette krever betydelige nye ressurser til direktoratet, uten at denne finansieringen er på plass.

Økte kostnader for sjøtransport vil selvfølgelig sørge for at godstrafikk overføres fra sjø til vei.

Vi svekker den norske modellen ved å lovfeste lønnsnivået fremfor å overlate dette til partene i arbeidslivet. Både lønns- og arbeidsvilkår reguleres i dag gjennom tariffavtaler som dekker størstedelen av norsk skipsfartsnæring.

Dette lovforslaget er dårlig gjennomtenkt, undergraver norsk næringsliv, skaper juridisk usikkerhet, kan føre til mer godstransport på vei og svekker Norges posisjon som respektert flaggstat i det internasjonale maritime samfunnet. Norske sjøfolks rettigheter er i dag godt regulert og ivaretatt. Vi må finne andre måter å ivareta utenlandske sjøfolks rettigheter på. Jeg oppfordrer derfor Stortinget til å stemme mot dette forslaget, noe Høyre akter å gjøre.

Rune Støstad (A) []: Dette er en merkedag, en milepæl, et stort og viktig steg for sjøfolkene og for et rettferdig arbeidsliv til sjøs. I dag vedtar vi at arbeid til sjøs i norske farvann og på norsk sokkel skal skje på norske vilkår, at folk som jobber der, uansett hvilket flagg skipet fører, skal ha norsk lønn, norske rettigheter og trygghet i arbeidslivet. Det skulle bare mangle.

Mange fortjener stor honnør for at vi står her i dag. Jeg vil særlig løfte fram fagbevegelsen, sjøfolkene, LO, Sjømannsforbundet og alle andre som har stått i frontlinjen i denne kampen i mange år, også når motstanden har vært hard. De har aldri gitt opp, og i dag leverer vi svaret – nå får vi rettferdigheten tilbake på dekk.

Arbeiderpartiet er stolt av å ha gått i front for denne lovendringen. Det er norsk arbeidslivspolitikk på sitt beste – trepartssamarbeid, rettferdighet og respekt for arbeid.

Men det er også grunn til undring. Ikke alle partier støtter saken i dag og et så grunnleggende prinsipp som lik lønn for likt arbeid, også til sjøs. Det overrasker. Vi kan ikke ha et arbeidsliv der rederier henter inn billig arbeidskraft for å konkurrere ut norske lønninger. Vi kan ikke ha et system der folk jobber i Norge, men får betalt som om de jobber i et lavkostland. Lik lønn for likt arbeid, det skal gjelde på havet også.

Det handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om beredskap, om å sikre maritim kompetanse i årene som kommer. Det er et signal til ungdommen, til dem som vurderer maritim utdanning, til dem som vil bygge en framtid på havet: Det er plass til dem, vi trenger dem, og vi skal sørge for at de slipper å konkurrere med lønnsnivået i lavkostland for å få jobb i sitt eget land.

Dette er en sak om verdighet, om hva slags kyst vil ha, om hvem som skal ha plass på dekk, og om hvem vi bygger framtiden for. I dag sender vi et tydelig signal: Vi bygger ikke en havnasjon på sosial dumping, vi bygger den på anstendighet, trygghet og rettferdighet. Takk til alle som har kjempet, og gratulerer til sjøfolkene, dette er deres dag.

Per Ivar Lied (Sp) []: Målet med lovforslaget er å sørgje for like lønsvilkår for arbeidstakarar på skip i norske farvatn, mellom norske hamner og på norsk sokkel. Forslaget betyr at alle arbeidstakarar på skip i norsk innanriks fart og skip som utfører tenestetilknytt næringsverksemd i norske havområde, får eit krav om norsk løn.

Over 90 pst. av all varehandel internasjonalt føregår med skip, og skipsfart er utsett for sterk global konkurranse. Det varierer, men typisk utgjer lønskostnadene ein tredjedel av kostnadene til eit skip, og internasjonalt er det fleire land som har innført ulike former for kabotasje og/eller sokkelregulering, og som stiller krav til utanlandske skip som utfører maritime tenester innanriks eller på sokkelen. Australia og Canada er eksempel på land som stiller krav om lisens og nasjonale løns- og arbeidsvilkår for utanlandske skip i innanriksfart og skip som leverer tenester på sokkelen. USA stiller krav om at skipet er amerikanskbygd, amerikanskeigd og bemanna med amerikanske sjøfolk. Halvparten av EU-landa har reglar som avgrensar marknadstilgjenget for skip frå land utanfor EU og EØS-området. Døme er Sverige og Finland. Havområda våre har stor maritim aktivitet, og mykje av dette er ikkje internasjonal transport.

Stortinget oppmoda i 2017 regjeringa om å greie ut moglegheiter for å stille krav om norske løns- og arbeidsvilkår i norske farvatn og på norsk sokkel. I 2019 blei det levert to utgreiingar om temaet, og det blei nedsett eit partssamansett maritimt utval. I 2021 oppmoda Stortinget regjeringa om å setje i gang arbeidet med å innføre krav om norske løns- og arbeidsvilkår. Det blei sendt ut eit lovforslag og eit revidert forslag på høyring i 2024. Høyringsrundane viser at det er ulike syn på konsekvensane forslaga vil ha, og om det vil auke eller gjere sysselsetjinga av norske sjøfolk lågare. Senterpartiet legg til grunn at tiltaka skal auke rekrutteringa av norske sjøfolk. Lik løn for likt arbeid også til havs.

Det er også gjort omfattande utgreiingar over fleire år, og så har dei endra forslaget både for cruise og for særlov. Senterpartiet ønskjer ei vurdering av ei grense på meir enn 14 dagar samanhengande aktivitet og 40 dagars tenester av eit skip i eit kalenderår.

Holmefjordutvalet anbefalte å innføre krav om norske løns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvatn, men samtidig å styrkje tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk. Senterpartiet føreslår difor saman med andre å fjerne makstaket i tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk, og då er forslaget teke opp. Det er også i tråd med høyringsinnspel frå kystreiarlaga og andre. Nettolønsordninga er heilt avgjerande for å sikre norske sjøfolk og reiarlag konkurransekraft og betre rekruttering til den maritime klyngja.

Presidenten []: Dermed er forslaget tatt opp.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Regjeringen foreslår i denne saken endringer i allmenngjøringsloven for å innføre et krav om norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Forslaget innebærer å pålegge rettighetshavere å sørge for at ansatte på skip har norske lønnsvilkår. Alle nordmenn som jobber på norske skip, har allerede i dag norske lønnsvilkår.

Sterk lønn til norske sjøfolk er viktig for Fremskrittspartiet. For Fremskrittspartiet er det viktig å bevare en sterk maritim næring, og da må ikke politikerne vedta lovverk som kan gi utilsiktede konsekvenser, og det er det vi frykter med dette forslaget. Fremskrittspartiet støtter intensjonen med å sikre norske sjøfolk konkurransedyktige rammevilkår og vil understreke viktigheten av å bekjempe sosial dumping og sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår i alle næringer, inkludert maritim sektor. Samtidig er det foreliggende lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad balansert med hensyn til å sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart.

Forslaget handler ikke om norske sjøfolk, men om utenlandske sjøfolk i internasjonal skipsfart, dvs. sjøfolk som hovedsakelig opererer i andre land enn Norge. Sjøfolk på utenlandske skip og på skip registrert i NIS verken bor eller arbeider i Norge, og påvirkes ikke av det norske kostnadsnivået. De fleste av disse sjøfolkene har egne inntektsskattefritak og nettolønnsordninger i sine respektive hjemland. Det innebærer at forslaget vil føre til at betydelige midler går ut av landet uten å bidra til en eneste arbeidsplass.

Samtidig er det mange uavklarte forhold og konsekvenser i forslaget. Sjøfartsdirektoratet sier at de ikke har ressurser nok til å håndheve et slikt lovverk. ESA uttalte i fjor høst at forslaget kan være i strid med EØS-avtalen. I tillegg er dette en praksis som vil være særnorsk, som svekker rederienes rammevilkår, og som i ytterste konsekvens fører til at skip flagges ut av Norge, og at den norske sjømann blir igjen på land. Fremskrittspartiet mener disse problemstillingene må være avklart før vi kan vedta lovforslaget.

Det viktigste tiltaket for å rekruttere norske sjøfolk er en sterk nettolønnsordning. Mens Fremskrittspartiet styrket ordningen i 2021, har Arbeiderpartiet og Senterpartiet latt ordningen bli spist av inflasjonen i sin regjeringsperiode. Forlengelse og endringer i nettolønnsordningen må godkjennes av ESA, og det er uavklart om lovforslaget til regjeringen får konsekvenser når nettolønnsordningen må forlenges i 2026. Å sette nettolønnsordningen på spill vil være kritisk for hele den norske maritime kompetansen.

Det er viktig å presisere at Fremskrittspartiet ikke er kategorisk motstander av forslaget, men forslaget er dårlig utredet og kan gi uønskede konsekvenser. Derfor foreslår vi å sende saken tilbake til regjeringen og heller behandle et bedre gjennomarbeidet forslag senere som både ivaretar norske sjøfolk og viser hvilke konsekvenser det vil ha for norske rederier.

Så tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Endelig får vi vedtatt at det skal være norske lønnsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. I godt samarbeid med fagbevegelsen og sjøfolk har SV jobbet for dette i elleve år. Det er på høy tid at disse lovendringene kommer på plass, og jeg vil i dag takke alle som har stått på for det i en årrekke, for sjøfolk.

Lovendringene slår fast viktige prinsipper om at norske lønninger skal gjelde både på land og i sjøen. Det skal være ryddige vilkår i norsk arbeidsliv, og norsk sokkel og norske farvann er selvsagt en del av det. Norge er en stolt sjøfartsnasjon, men skal vi forbli det, må vi også ha norske sjøfolk. La oss ikke glemme at et av de viktigste konkurransefortrinnene til norsk maritim næring er at en kan dra nytte av norske sjøfolks erfaring. En allmenngjøring av norske lønnsvilkår vil ha stor betydning for konkurransekraften til norske sjøfolk. Hvis vi skal sikre framtidig rekruttering til maritim sektor i Norge, må vi unngå at norske sjøfolk utkonkurreres av billig arbeidskraft. Det må være et mål å fortsette å skape mange arbeidsplasser med norske lønnsvilkår basert på ressursene i havet.

Jeg kan ikke se at det er noen gode prinsipielle begrunnelser for at man skal ha et annet syn på et trygt og anstendig arbeidsliv med gode lønns- og arbeidsvilkår til havs enn på land. Norge har en lang kyst og store havområder med høy maritim aktivitet, og mye av denne aktiviteten er ikke internasjonal transport, men snarere en del av norsk næringsliv og verdiskaping, og skipsfart som dekker nasjonale transport- og tjenestebehov. Det er ikke lett å forklare prinsipielt hvorfor transport av varer på veiene mellom steder i Norge skjer med norsk lønn, mens det ikke gjelder for varetransport mellom havner til sjøs.

To tredjedeler av innenriksfarten foretas av utenlandske rederier med andre flagg enn det norske. Mange av disse har helt andre lønnsvilkår enn sine norske kollegaer i samme bransje. Det gjelder også på skip i offshore-segmentet. Man kan med andre ord ha norsk lønn for oljearbeideren på sokkelen, men ikke for arbeideren på et skip i tilknytning til virksomheten.

Til spørsmålet om EØS-avtalen som blir dratt opp: Det finnes to rapporter som det vises til i innstillingen, som begge konkluderer med at det finnes et handlingsrom til å stille krav innenfor både folkeretten og EØS-retten. Selvsagt gjør det det. Dette er ikke en vesentlig begrensning av fri bevegelse, det er ganske enkelt et krav om å betale norsk lønn i tilfeller der det leveres tjenester på et område dekket av allmenngjort tariffavtale eller særlig vedtatt forskrift. Over 90 andre land i verden har nasjonale reguleringer som stiller krav til godstransporten i sine farvann.

Jeg vil avslutte med å understreke at også SV kommer til å støtte opp under og stemme for forslag om å styrke nettolønnsordningen, som vi også tidligere har fremmet forslag om.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det manglar ikkje på store ord om betydninga av nettolønsordninga og norsk skipsfart når Arbeidarpartiet og Senterpartiet reiser kysten rundt og driv valkamp. Men denne saka handlar om reell politikk som får følgjer for konkurransekrafta til norske reiarlag og norsk skipstransport, og også om at vi kan stå på trygg grunn når vi slåst for dei viktige pilarane som faktisk er med på å sikre at vi har norske sjøfolk på norske skip, spesielt då nettolønsordninga, altså tilskot til sysselsetjing av sjøfolk.

Venstre er sterkt kritisk og kjem til å stemme imot dette lovframlegget. Vi meiner det ikkje er forsvarleg å vedta det utan at det har vore ein heilskapleg gjennomgang av samspelet mellom allmenngjering og andre verkemiddel i maritim politikk, utan at det ligg føre ei skikkeleg tilrådd utgreiing av dei EØS-rettslege spørsmåla knytte til dette og ein betre analyse av kva konsekvensar dette faktisk vil få når det gjeld mogleg utflagging av norske skip til utlandet.

Det er viktig å påpeike at dette forslaget ikkje handlar om lønsvilkåra til norske sjøfolk, men om utanlandske sjøfolk i internasjonal skipsfart, med andre ord sjøfolk som hovudsakleg opererer mellom andre land enn Noreg.

Dette forslaget vil i praksis – og det er det åtvara om frå mange høyringsinstansar – bety at du får eit regime som vil følgje tett opp norske reiarlag, men som i praksis ikkje vil følgje utanlandske reiarlag like tett opp. Du får ei konkurransevriding, eit kontrollregime som rammar norske og utanlandske skip ulikt. Det gjev for det første ein reell fare for konkurransevriding, og for det andre for utflagging, og dét det iallfall med 100 pst. sikkerheit betyr, er at skipsfarten langs kysten blir dyrare, og at pengane vil gå ut av landet krone for krone utan direkte å bidra til ein einaste norsk arbeidsplass. Den ekstra prisen som no må betalast for dyrare sjøtransport, må betalast av kundane, som er industrien langs kysten, og spesielt dei i nord, som er dei som har dei lengste transportdistansane. I verste fall vil dette føre til at konkurransekrafta til sjøtransporten som transportform blir svekt. Då veit vi korleis transporten går i staden.

Det er mange sider av dette det er grunn til å vere kritisk til. Eg skulle ønskje at eit fleirtal i denne salen også la større vekt på dei vektige innvendingane som har kome blant anna frå Rederiforbundet. Med det er det gjort greie for Venstre sitt syn.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Regjeringen foreslår endringer i allmenngjøringsloven og relevant sektorlovgivning for å gjennomføre et krav om norsk lønn på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Dette er et viktig tiltak for å sørge for et rettferdig arbeidsliv til sjøs – som på land. Et rettferdig arbeidsliv til sjøs vil bidra til at næringsvirksomhet i Norge skjer på like vilkår, skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei.

Forslaget retter seg mot skipsfart som foregår i norske farvann og i tilknytning til offshore-aktivitet. For det første foreslås det at skip i innenriksfart blir omfattet av allmenngjøringsloven. Dette omfatter lasteskip som transporterer varer mellom norske havner, og cruiseskip som tilbyr reiser mellom norske havner. Arbeidstakerorganisasjoner vil kunne kreve at lønnsvilkårene som følger av landsomfattende tariffavtaler, blir allmenngjort.

For det andre foreslås det at det skal være norske lønnsvilkår på skip som yter tjenester til annen næringsvirksomhet til havs. Dette gjelder per i dag særlig petroleum og akvakultur, men forventes framover i økende grad også å gjelde tjenester i tilknytning til havvind, utvinning av havbunnsmineraler og karbonfangst og lagring. Forslaget går ut på at rettighetshavere må sørge for at ansatte på skipene som leverer tjenester, får norsk lønn.

Bakgrunnen for forslaget er dagens situasjon i norske farvann og på norsk sokkel, der skip registrert i utenlandske registre og til dels i Norsk internasjonalt skipsregister, NIS, i stort omfang utfører tjenester hvor de ansatte har et betydelig lavere lønnsnivå enn det som er vanlig i Norge.

Forslaget regulerer ikke internasjonal skipsfart, og det rokker ikke ved flaggstatsprinsippet. Det vil fortsatt være flaggstaten som har ansvaret for skipets sikkerhet og bemanning, men det innføres supplerende nasjonale regler for skip som tilbyr tjenester i Norge.

Og selv om et krav om norsk lønn kan virke begrensende på tjenestefriheten i EØS-området, vurderer vi det som et lovlig og nødvendig tiltak for å ivareta hensynet til arbeidstakerne og rettferdig konkurranse.

Norge er en stor og viktig sjøfartsnasjon. Det skal vi også være i framtiden. Men Norge er også en stor og viktig kystnasjon. Derfor må vi sørge for at arbeidstakere på skip i norske farvann og på norsk sokkel gis norske lønnsvilkår.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: Sjøfartsdirektoratet er Norges maritime administrasjon og er i likhet med resten av norsk maritim sektor i verdensklasse. I høringen i forbindelse med denne saken uttrykker direktoratet at denne lovendringen vil utgjøre et brudd med det som har vært norsk praksis, og det uttrykker en direkte bekymring for Norges posisjon som flaggstat, noe statsråden var uenig i i sitt innlegg nettopp. Direktoratet skriver: «På denne bakgrunn er Sjøfartsdirektoratet bekymret for at forslaget totalt sett vil virke negativt for Norge som flaggstat.» Videre skriver de: «En konsekvens av forslaget vil da også kunne være økt utflagging.» På spørsmål fra meg tidligere har statsråden vært uenig i denne vurderingen. Hva er det som gjør at statsrådens vurdering skal tillegges mer vekt enn den til Sjøfartsdirektoratet, som er vår fremste ekspertise på dette feltet? Er det andre ting Sjøfartsdirektoratet gjør, som statsråden mener er feil?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Først og fremst vil jeg si at jeg har full tillit til Sjøfartsdirektoratet.

Når det gjelder den saken som representanten spør om, mener jeg at det handler om å balansere Norges interesser som henholdsvis flaggstat og kyststat. Norge skal på den ene siden være en attraktiv flaggstat og legge til rette for en stor og konkurransedyktig handelsflåte. På den andre siden er det viktig at næringsvirksomhet i Norge skjer på norske vilkår, og at arbeidstakere har rettferdige og anstendige lønnsvilkår.

Jeg deler ikke Sjøfartsdirektoratets bekymring for at forslaget vil virke negativt for Norge som flaggstat. Folkerettslig er det anerkjent at kyststater kan fastsette nasjonale regler i sin innenriksfart, så reguleringen er ikke i strid med flaggstatsprinsippet. Vi vil fortsatt være en sterk pådriver for å utvikle internasjonale regler for skipsfarten og vil samtidig opprettholde gode rammebetingelser for en konkurransedyktig maritim næring i Norge.

Sveinung Stensland (H) []: Statsråden har altså tillit, men har ingen tro på det direktoratet sier i denne saken. En annen ting direktoratet har trukket frem, er hvor vanskelig det vil være å håndheve dette, spesielt for skip som er utenlandskflagget med bekvemmelighetsflagg osv. Skipene er gjerne innom norsk sektor en kort periode, så går de ut igjen, og det er ikke så lett å inspisere dem før de er ute igjen, med tanke på havnestatskontroll. Det er det eneste virkemiddelet vi har. Direktoratet sier rett ut at de trenger mer ressurser, og det var også LO enig i under høringen. Det trengs betydelig mer ressurser til Sjøfartsdirektoratet for å følge opp denne loven, hvis ikke vil det bli forskjellsbehandling mellom utenlandskflaggede og norske skip. Men det kan løses ved at statsråden sier at dette ikke skal håndheves før vi kan sikre lik håndhevelse for norskflaggede og utenlandskflaggede skip. Vil statsråden gi en slik garanti – at det ikke skal være to sett regler, ett for dem som er norskflaggede, og ett for dem som er utenlandskflaggede?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil være veldig tydelig på at jeg ikke deler direktoratets bekymring for at norske skip vil bli gjenstand for strengere kontroll enn utenlandske skip. Skip som har en tilstedeværelse i norske farvann og norske havner, vil være tilgjengelige for nasjonalt tilsyn uavhengig av om de er norske eller utenlandske. I proposisjonen legger vi til grunn at tilsyn med skip i innenriksfart vil egne seg for en risikobasert tilnærming, og det vil bl.a. kunne bety at utenlandske skip blir gjenstand for økt tilsynsaktivitet dersom det er mer sannsynlig at det forekommer brudd på reglene. Vi vil ha en god dialog med Sjøfartsdirektoratet knyttet til den konkrete innretningen av tilsynsaktiviteten, slik at direktoratet vil motta den informasjonen som er nødvendig for å utføre et effektivt tilsyn. Dette er et nytt tilsyn som vil bli innført, og man må se på hvordan man kommer tilbake til behov for ekstra ressurser i en budsjettprosess.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg får ikke svar på det spørsmålet jeg stiller, nemlig om en vil sørge for at en ikke legger seg på et strengere nivå på de norskflaggede skipene før en er i stand til å kontrollere utenlandskflaggede skip på samme måte. Hvis en kan garantere det, vil en også sørge for at det kanskje ikke blir så stor ulempe når dette lovverket kommer til anvendelse. Et eksempel: Jeg pratet med en som jobber i et rederi som leier ut båter til havvind. De skal gjøre jobber i Norge og andre land. På et oppdrag i norsk sektor vil et av deres skip få en ekstrakostnad på 3 mill. kr i måneden med den nye loven, altså 36 mill. kr i året bare på det ene skipet hvis det er inne i norsk sektor. Hvordan tror en at dette skal håndheves? Hvis en f.eks. er i Sørlige Nordsjø og gjør en jobb, er en aldri i havn. Virkemiddelet en har som flaggstat, er havnestatskontroll. Hvordan skal en følge opp at regelverket blir fulgt? Hvordan skal en sikre at de faktisk får norsk lønn fordi de tilfeldigvis befinner seg i norsk sektor?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som sagt legger vi opp til at det er Sjøfartsdirektoratet som skal føre tilsyn med allmenngjorte tariffavtaler på skipsfartens område. Det vil være et nytt tilsynsområde, dermed vil det være viktig at man etablerer og utvikler et godt tilsynsregime. Jeg er trygg på at dette er en oppgave som Sjøfartsdirektoratet har gode forutsetninger for å løse.

Som jeg sa i mitt tidligere svar, er det ingenting som tilsier at utenlandske skip skal ha mindre tilsyn. Det er en risikobasert tilnærming som ligger til grunn, og som sagt kan utenlandske skip da være like aktuelle å ha tilsyn på.

Når det gjelder sektormyndighet, er det Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet som vil ha tilsyn med kravene til rettighetshaverne.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: En sentral del av en regjerings utredning er jo å utrede økonomiske og administrative konsekvenser. Vi hadde besøk av Sjøfartsdirektoratet i høringen i komiteen, og de var svært tydelige på at dette vil bli til dels svært ressurskrevende. Regjeringen omtaler ikke det i proposisjonen i det hele tatt under økonomiske og administrative konsekvenser. Komiteen omtaler det i merknadsform, dvs. hele komiteen bortsett fra Arbeiderpartiet og SV, og merker seg at både Sjøfartsdirektoratet og ansatteorganisasjonene har pekt på at tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår fastsatt i allmenngjorte tariffavtaler for arbeidstakere på skip vil medføre et økt behov for ressurser i direktoratet. Det virker jo som at Arbeiderpartiet har en helt annen oppfatning enn alle andre i denne saken. Spørsmålet er: Hvor mye ville det koste på Sjøfartsdirektoratets budsjett hvis de skal gjennomføre disse tilsynene på en adekvat måte?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Vi er veldig tydelige på at vi erkjenner at det er en ny oppgave, det er en ny tilsynsaktivitet som er lagt til Sjøfartsdirektoratet, og her vil man jobbe med å utvikle en god modell og sørge for at dette kan skje på en god måte, og vi har også vært veldig tydelige på at dette vil bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene, og at Sjøfartsdirektoratet er i utmerket stand til å være med på å bidra til å utvikle et tilsynsregime som kunne svare på det nye tilsynet som nå vil være aktuelt.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det var i grunnen ikke så mye svar på spørsmålet mitt. Jeg skjønner at Sjøfartsdirektoratet er i stand til å vurdere dette. De har vurdert det overfor komiteen, og de har vurdert det dit hen at det vil være svært ressurskrevende, og de har i dag verken folkene eller pengene til å gjennomføre det vi i dag vedtar. Da er det fint å kunne si at Sjøfartsdirektoratet skal utvikle en modell, men det vi trenger svar på, og som statsråden må ha gjort seg opp en oppfatning rundt eller en mening om i løpet av de siste månedene, er hva dette vil koste.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg tror det er ganske naturlig at man ikke kan anslå en kostnad på et regime som skal innføres. Nå er det viktig å få på plass de prinsippene som vi legger til grunn for at du skal ha norske lønnsvilkår om du jobber til havs, eller om du jobber på land. Vi har sagt at Sjøfartsdirektoratet er de som skal være med og utvikle et nytt tilsynsregime, og vi vil vurdere de eventuelle merkostnadene i forbindelse med budsjettprosesser. Og det tenker jeg er helt naturlig. Vi kan ikke anslå en kostnad før vi har landet en modell og sett hvordan dette skal foregå. Men vi sier som sagt: Sjøfartsdirektoratet har ansvar for det som går på allmenngjorte tariffavtaler, og så har vi Havindustritilsynet og Fiskeridirektoratet som tar ansvar for det som går på sektormyndighetene.

Per Ivar Lied (Sp) []: Holmefjordutvalet anbefalte å innføre krav om norske løns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvatn, men samtidig også styrkje tilskotsordninga for sysselsetjing av sjøfolk. Utvalet var tydeleg på at det var ei samla tilråding, og at desse to tiltaka heng nøye saman. Nettolønsordninga er heilt avgjerande for å sikre norske sjøfolk og reiarlag konkurransekraft og betre rekruttering til den maritime klyngja. Vil statsråden bidra til å styrkje nettolønsordninga og tilskotsordninga for sjøfolk?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Det er et godt spørsmål, og det kan jeg vise til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjort ved flere anledninger, bl.a. var det en ganske betydelig styrking av ordningen da vi kom i regjering høsten 2021, for da lå det inne 189 000 i modellene, og vi økte det til 220 med en gang. Vi har også senere økt det 225 500 kr, så det viser i alle fall at dette er en ordning som vi er veldig opptatt av, og vi kommer til å jobbe i det videre for at den skal styrkes og ivaretas så vi sikrer rekruttering til en veldig viktig næring for Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil tilbake til temaet korleis dette regelverket skal følgjast opp og kontrollerast. Der uttrykkjer statsråden stor tillit til Sjøfartsdirektoratet, og det er jo fint. Men statsråden må også prøve å merke seg kva Sjøfartsdirektoratet sjølv seier om denne saka i skriftleg innspel, og det er at dei er sterkt bekymra for korleis dette skal følgjast opp, og at det er ein reell sjanse for at norske skip her i praksis vil bli underlagde eit strengare kontroll- og sanksjonsregime enn utanlandske skip. Og er det noko heile opposisjonen, frå Raudt via Venstre til Framstegspartiet, er einig om, er det at dette, viss det reelt skal gje like konkurransevilkår for norske og utanlandske skip, må følgjast opp med betydeleg styrkte midlar til kontroll- og tilsynsverksemd. Det er heilt nødvendig viss denne lova skal verke etter hensikta til regjeringa. Difor gjentek eg spørsmålet: Kan statsråden garantere at dette regelverket ikkje vil bli sanksjonert og sett i verk før vi kan vere heilt sikre på at det vil vere likebehandling av norske og utanlandske aktørar?

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Som jeg sa i et tidligere svar, deler ikke jeg direktoratets bekymring for at norske skip vil bli gjenstand for strengere kontroll enn utenlandske skip. Skip som har tilstedeværelse i norske farvann og i norske havner, vil være tilgjengelige for nasjonalt tilsyn, og det er min inngang til det. Er man til stede i norske farvann og i norske havner, er det der tilsynet skal ta sitt utgangspunkt. Det vil være, som sagt, en risikobasert tilnærming, og det vil igjen bl.a. kunne bety at utenlandske skip blir gjenstand for økt tilsynsaktivitet dersom det her er mer sannsynlig at det forekommer brudd på reglene. Så jeg ser ikke at det skal være noen forskjell på norske og utenlandske skip.

Presidenten []: Replikkordskifet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørnar Skjæran (A) []: Norge er en stolt sjøfartsnasjon. Det er fordi vi lærte oss å mestre havet og Arktis at Norge kom først til både Sydpolen og Nordpolen, at vi utforsket Island og Grønland, at vi finner spor etter vikingene både ved Onega og Ladoga, og ikke minst at våre forfedre oppdaget Amerika nesten 500 år før Columbus.

Norge er verdens femte største skipsfartsnasjon, og skipsfart er en framtidsnæring. Selv om havet er stort og båten kan være liten, skal lønns- og arbeidsforholdene til sjøs være ryddige, rettferdige og respekterte, som på land. Den storrengjøringen som vi lovte å gjennomføre, er like viktig på havet som på land.

Dagens skipsarbeidslov er fra 2013, og før det har vi hatt tre sjømannslover. Det var partiet Venstre som sto bak den første, i 1913, men det var Arbeiderpartiet som sto for lovforslagene i 1953, i 1975 og i 2013. Lovbehandlingen i dag føyer seg derfor godt inn i vår tradisjon for å lovfeste rettigheter for norske sjøfolk.

Fremskrittspartiet har tidligere framstilt seg som sjøfolkenes parti. I regjering fikk de lite til, og i dag viser de sitt sanne ansikt. Det er og blir redernes interesser de ivaretar på havet, i lag med Høyre.

For å sikre norsk maritim kompetanse for framtiden må vi sikre norsk lønn i norske farvann. I dag seiler utenlandske skip mellom norske havner på lønninger langt under norsk nivå. Det stopper nå. Det er viktig av flere grunner.

For det første vil norsk lønn fjerne mye av årsaken til stor sosial ulikhet om bord på skip i norske farvann. Norske sjøfolk skal ikke bli utkonkurrert på hjemmebane fordi utenlandske sjøfolk blir avspist med 30–40 kr for hver hundrelapp nordmenn tjener.

For det andre vil norske lønninger fremme et mer rettferdig arbeidsliv. Lave lønninger skal ikke være et konkurransefortrinn. Det aksepterer vi ikke på land, og det er ingen grunn til å akseptere det til havs.

For det tredje vil det skape forutsigbarhet og gjøre den maritime næringen mer attraktiv som yrkesvei for norske ungdommer. Det trengs for å opprettholde og øke norsk sysselsetting og ikke minst kompetanse i næringen.

I dag forsterker vi Norges posisjon som sjøfartsnasjon, og vi tar vare på verdigheten til en viktig næring som gjennom generasjoner har bidratt til nasjonal stolthet. Jeg vil takke de partiene som er med og utgjør flertallet her i dag.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Dette er en klassisk sak hvor målet helliger midlet, dvs. man vet egentlig ikke helt hva midlene er. Det vi alle er enige om, er at det skal være trygge rammer på sjøen, og det skal ikke forekomme sosial dumping. Alle er enige om det. Men så har regjeringen ført en slags «cherry picking» fra Holmefjord-utvalget, som gjorde et godt og grundig arbeid for noen år siden. Det alle i Holmefjord-utvalget var enige om, var at grunnmuren i den norske maritime politikken og det aller viktigste for norske sjøfolk er tilskuddsordningen – nettolønnsordningen.

Så er det ganske freidig av statsråden at hun sier at den har blitt styrket, når hun sammenligner med et budsjett som aldri ble vedtatt. Hun sammenligner med et budsjettforslag fra Høyre–Venstre–Kristelig Folkeparti-regjeringen som aldri ble vedtatt i Stortinget. Den reelle endringer i nettolønnsordningen er en svekkelse fra det som var faktisk saldert budsjett i 2021.

Det er Sjøfartsdirektoratet som er statens autoritet på dette området, og som skal følge opp regelverket. De møtte også opp i komiteens høring, og de kan rett og slett ikke forklare hvordan dette skal foregå. Det skal foregå gjennom havnestatskontroll, som Sjøfartsdirektoratet har et par hundre av i året. Så må man da vurdere hvilke skip som skal sjekkes, hvor mange skal drive med kabotasje, hvor mange skal ikke. Ved skip med utenlandsk flagg vil det sannsynligvis ikke være lønningslister å sjekke, fordi lønnen utbetales etterskuddsvis fordi man ikke vet hvor lenge skipet skal være i norske farvann. Og her kommer virkelig problemene til syne. Sjøfartsdirektoratet må da drive etterforskningsvirksomhet mot rederier og bemanningskontorer i Delhi, Jakarta, Shanghai og Kuala Lumpur. Det har ikke Sjøfartsdirektoratet verken mannskap eller kompetanse til å gjøre i dag.

Hvordan dette skal foregå, kan egentlig ingen forklare, ikke statsråden, ikke stortingsflertallet og ikke de som skal følge opp regelverket: Sjøfartsdirektoratet. De sier tvert imot at det vil bli svært ressurskrevende, og at konsekvensen kan bli forskjellsbehandling mellom skip med utenlandske flagg og skip med norske flagg. Sånn svekkes vårt flagg, og faren for utflagging øker. Sånn kan norske sjøfolk settes i fare med dette forslaget. Man aner ikke kostnadene, og det er unaturlig at man ikke vet det før saken vedtas, i motsetning til hva statsråden sier. Målet helliger middelet, men på veien til målet kan konsekvensene for mange norske sjøfolk bli veldig alvorlig.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Stortinget anmodet i 2017 regjeringen om å utrede mulighetene for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Det ble nedsatt et partssammensatt maritimt utvalg, Holmefjord-utvalget, som anbefalte at det ble innført et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann.

Det er viktig å påpeke at Holmefjord-utvalget også påpekte at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk måtte styrkes og lovfestes dersom et sånt krav ble innført, noe som en enstemmig komité også har sluttet seg til i merknads form i innstillingen. Da vil kanskje samtlige partier støtte vårt løse forslag, forslag nr. 2, om å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og fremme forslag om å lovfeste substansen i dagens nettolønnsordning for å sikre nødvendig forutberegnelighet, slik Holmefjord-utvalget anbefalte.

Proposisjonen adresserer i utilstrekkelig grad sammenhengen mellom den foreslåtte utvidelsen av allmenngjøringsloven og eksisterende refusjonsordning for sjøfolk. Refusjonsordningen for sjøfolk er etablert for å sikre konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk og norsk maritim næring. Bortfallet av tilskuddsordningen vil kunne føre til at norske sjøfolk må settes på land. Vi anser det derfor som svært risikabelt å vedta forslaget før det foreligger en sånn avklaring.

Den foreslåtte endringen i allmenngjøringsloven skaper betydelig usikkerhet rundt hvordan refusjonsordningen skal praktiseres, når også utenlandske sjøfolk kan omfattes av norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke framlagt beregninger eller analyser av de økonomiske konsekvensene dette vil ha for refusjonsordningen. Regjeringen har heller ikke vurdert hvordan dette vil påvirke en framtidig renotifisering av ordningen. Det burde regjeringen ha utredet og avklart før proposisjonen ble framlagt for Stortinget.

Det er uheldig at regjeringen fremmer forslag om endring i allmenngjøringsloven uten at saken er tilstrekkelig avklart med EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Proposisjonen berører sentrale EØS-rettslige spørsmål knyttet til fri bevegelse av tjenester og etableringsrett. Det er en betydelig risiko for at det foreslåtte regelverket kan bli underkjent av ESA eller EFTA-domstolen på et senere tidspunkt.

Flere høringsinstanser har stilt spørsmål ved lovforslagets forenlighet med internasjonale regler, særlig flaggstatsprinsippet og EØS-regelverket. Det uttrykkes bekymring for at Norge med dette lovforslaget kan utfordre veletablerte internasjonale prinsipper. Norsk Skipsmeglerforbund og flere andre aktører hevder at forslaget strider mot folkeretten og undergraver flaggstatsprinsippet. Svensk Sjöfart påpeker at forslaget tilsidesetter svenske kollektivavtaler og flaggstatens ansvar for regulering ombord på egne fartøy.

Det er også innvendinger knyttet til praktisk kontroll og håndheving. Det reises spørsmål om norske domstolers jurisdiksjon i lønnskonflikter mellom utenlandske sjøfolk og arbeidsgivere, og om havnestatskontroll er egnet til å håndheve nasjonale lønnskrav som går utover internasjonale standarder.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg er kanskje den eneste i denne salen som har hatt sjøen som arbeidsarena hele min yrkeskarriere, og som har seilt i langfart og vært underlagt tilskuddsordningen. For det er det det er: Det er ikke en nettolønnsordning; det er en tilskuddsordning.

Undertegnede synes intensjonen i forslaget fra regjeringen er god, men når man leser proposisjonen, er det svært mange usikkerhetsmomenter i dette. Derfor vil det mest naturlige være å sende en slik sak tilbake til regjeringen.

Statsråden deler ikke Sjøfartsdirektoratets bekymring om å klare å håndheve en slik lov. Da kan undertegnede dele noen erfaringer med statsråden fra et liv som statslos langs norskekysten. Der har jeg møtt utenlandsk arbeidskraft på utenlandsregistrerte fartøy som med sine ord har framholdt Norge som en av de plassene det er sjeldnest å se noen fra havnestaten om bord på inspeksjon. Kanskje det handler om ressurser. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvordan skal man da klare å gjennomføre slike kontroller, som i neste omgang ikke skal ramme norsk rederinæring, hvis det ikke er ressurser tilgjengelig til å foreta inspeksjoner som skal ivareta skip og mannskaps sikkerhet?

Representanten Bjørnar Skjæran hadde en historiefortelling. Det kunne vært like interessant å høre en historiefortelling om hvordan Arbeiderpartiet og denne salen har dolket norske sjøfolk i ryggen opp igjennom årene, men det skal jeg ikke gi.

Det som bør være innlysende, er hvorvidt man har en rekrutteringsarena for norsk ungdom til å bli sjøfolk i framtiden. Er dette forslaget, slik det ligger på bordet i dag, svaret på det? Nei, det er det ikke. Det eneste jeg kan si, etter 15–16 år i langfart, er at vi etterspurte like vilkår som de vi jobbet sammen med, og det var en nettolønnsordning. Det er den beste måten å sikre en rekrutteringsarena for norsk ungdom på.

Det er sant at det er mange skip i dag langs norskekysten som har utenlandsk flagg, sett i forhold til hvordan det var før EØS-avtalen, for det er den som gjør at vi i dag må akseptere at det er skip med utenlandske flagg langs norskekysten. Før det var det NOR-flaggede skip, Norsk ordinært skipsregister, men det ble historie med EØS-avtalen. Da må vi legge til rette for at norsk ungdom velger sjøen som arena i framtiden også. Men dette forslaget er for lite gjennomarbeidet til at man kan vedta det og vite at man ikke skader norske sjøfolk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi hører fra borgerlig side at det er et lite gjennomarbeidet forslag som ligger på bordet. Det er grunn til å minne om at det har vært jobbet med dette over mange år. Det har vært grundig utredet, og det er også en grundig behandling som ligger til grunn for Stortingets behandling. Målet er bl.a. å forhindre sosial dumping, men det viktigste er å sikre rekruttering av norsk ungdom til sjøfarten. En sjøfartsnasjon som Norge skal kunne ha egne sjøfolk som ikke blir utkonkurrert av billig arbeidskraft fra andre land.

Fra høyresiden framføres det mange praktiske motargumenter som i mine ører høres ut som vikarierende argumenter. Man burde i stedet si det som det er: Man ønsker ikke en lovendring som sikrer at det er norske lønns- og arbeidsvilkår for alle som jobber langs norskekysten.

At Sjøfartsdirektoratet må styrkes, er det også enighet om fra komiteens og flertallets side, men særlig Fremskrittspartiets plutselige vilje til å lytte til et faglige innspill fra statlig etat er jo rørende, når man hører Fremskrittspartiets manglende respekt for faglige innspill i så mange andre eksempler. Skal vi begynne å lytte til alt statlige etater sier, må Fremskrittspartiet snu i mange saker, spesielt i miljøpolitikken.

Så er vi, fra SVs side, helt enig i at nettolønnsordningen må styrkes. Det har også SV tatt kampen for, bl.a. i budsjettforhandlinger med regjeringen. Men det er grunn til å minne om at det var en borgerlig regjering som svekket nettolønnsordningen i sitt siste budsjettforslag.

Når det gjelder EØS-avtalen, må vi tørre å utfordre den. Vi, som 90 andre land, må kunne stille vilkår for hvordan vi ønsker at sjøfarten skal være langs norskekysten. Det er det god grunn til å tro at vi har rett til å gjøre, også i henhold til EØS-avtalen. Vi må ikke være redd for å utfordre den.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: På 1990-tallet var det en stor diskusjon om skipsfart og sjøfolkenes framtid i Norge. Jeg var saksordfører for saken om rederibeskatningen, og jeg er veldig stolt av det vi gjorde den gangen. Det Senterpartiet da bestemte seg for, var at et Norge uten skipsfart ikke var Norge. Et Norge uten sjøfolk er ikke Norge, og Senterpartiet sto da i spissen for rederiskatteordningen.

Vi har også hele tida vært tilhenger av tilskuddsordningen til sjøfolkene, for vi ønsker at det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår. Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Når vi nå har en situasjon hvor NOR-skip får norske lønns- og arbeidsvilkår mens NIS-skip har de arbeidsvilkår som framgår av internasjonale avtaler og lønnsnivået i sjøfolkenes hjemland, vet jo alle at det er to forskjellige verdener. Jeg er derfor veldig stolt av at Senterpartiet står på sjøfolkenes side, og at sjøfolk fra alle nasjoner skal få norske lønns- og arbeidsvilkår uavhengig av hvilke avtaler de selv har, dersom deres skip tar oppdrag i norske farvann.

Det er helt opplagt at dette vil bety økte kostnader. Det er helt i kjernen – når en betaler ut fra norsk lønns- og kostnadsnivå, vil det bety økte kostnader. Dette er akkurat den samme diskusjonen som vi har om forholdene på land. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å ha billig utenlandsk arbeidskraft fra tredjeland som jobber for lønns- og arbeidsvilkår en ikke kan leve og bo i Norge for hele tida. Så den diskusjonen vi har her, er en helt klassisk politisk diskusjon mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden, som vil ha billig utenlandsk arbeidskraft, som gjør at de yrkene blir lite attraktive for norske ungdommer, og Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, på den andre sida, som hele tida står for at vi skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Jeg er veldig stolt av det, og jeg berømmer statsråden for at hun står på den linja.

Det blir stilt spørsmål om hvordan en skal følge opp dette. Stortingets vilje skal jo følges opp av statens oppfølgingsinstitusjoner. Jeg regner med at alle de som nå har det oppfølgingsansvaret, får beskjed fra statsråden om at dette nå skal følges opp. Vi fatter ikke vedtak som er «liksomvedtak», som ikke skal bety noen ting. Det skal praktiseres, og da må en få den organiseringen og den ressursmengden som skal til for å få til det, for vi skal ha forandring. For dem som opererer i norske farvann, enten det er NOR-skip eller NIS-skip, skal det være norske lønns- og arbeidsvilkår – ferdig snakka!

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg vil starte med å takke flertallet, som nå stiller seg bak et utrolig viktig prinsipp om at næringsvirksomhet i Norge skal skje på like vilkår. Det vil være med på å skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei.

Det har blitt diskutert hvorvidt det er mange ubesvarte spørsmål i denne saken. Dette er, som det ble sagt fra representanten fra SV, et arbeid som har pågått i lang tid allerede. I 2019 ble det levert to omfattende juridiske og økonomiske utredninger om saken. Saken var også på høring i 2022 og 2024. I proposisjon har vi også grundig redegjort for lovforslaget og konsekvensene av det. Så etter mitt syn er det ikke er uavklarte spørsmål i saken som tilsier videre utredninger og avklaringer.

Jeg vil også være veldig tydelig på at regjeringen mener at kravene som er foreslått, ikke er i strid med EØS-avtalen, men derimot nødvendige for å beskytte arbeidstakere og sikre rettferdig konkurranse i maritim næring. Det kan jo ikke være sånn at bedrifter i Norge baserer seg på at innenriks sjøtransport skal utføres av utenlandske ansatte som følger lønnsnivået i den enkeltes hjemland, f.eks. Filippinene. Jeg mener dette en stor og viktig dag. Nå skal vi rulle ut lovendringer som sørger for at vi får like vilkår for lønn både på land og til sjøs.

Bjørnar Skjæran (A) []: Allerede i år 1260 ble det slått fast i frostatingsloven at «med lov skal landet bygges». Det har vi egentlig fortsatt å gjøre opp gjennom årene. Så hører jeg her at Fremskrittspartiet er bekymret for EØS-avtalen. Ja, det er jo en tradisjon vi har, at borgerlige partier aldri vil utfordre EØS-avtalen, handlingsrommet i den, og hvordan man kan manøvrere innenfor den. Der går det en skillelinje i denne salen. For Arbeiderpartiet er det helt grunnleggende at vi trenger EØS-avtalen, men vi må også utnytte handlingsrommet som ligger i den, og utvikle det.

Det som er Fremskrittspartiets historie, er at de drar føttene etter seg når det gjelder disse spørsmålene. Partiet satt i regjering fra 2013 til 2020 – sju år i regjering og ikke et spor å finne av politikk som er viktig for sjøfarten. Holmefjord-utvalget, som det har blitt vist til i flere innlegg, ble nedsatt høsten 2020, altså etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering. Det er vel det sporet vi kan finne.

Ja, nettolønnsordningen er viktig, men det er etter mitt syn ganske påfallende at det eneste Fremskrittspartiet har å by på i denne debatten, er en tilskuddsordning. «Med lov skal landet bygges» er et sitat som fortsatt står seg.

Det går en tydelig skillelinje gjennom denne salen – som vi hører også i denne debatten – mellom dem som vil lovfeste rettigheter for norske arbeidsfolk, og dem som ikke vil det. Vi har sett det når det gjelder arbeidsmiljøloven. Det er noen som konsekvent svekker det, mens andre konsekvent styrker den. Vi så det når det gjaldt drosjenæringen, og vi har sett det når det gjelder hvem som vil ta kampen mot sosial dumping i transportnæringen, enten det er til lands eller til havs. Jeg synes egentlig at denne debatten er ganske så avklarende. Posisjonene er tydelige, og det synes jeg er veldig greit. Jeg legger til grunn at sjømannsorganisasjonene og alle som er opptatt av norsk skipsfart, får med seg hvor skillelinjene går på dette her i dag.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Er regjeringens forslag rett medisin for å styrke rammebetingelsene for norske sjøfolk og for norsk maritim næring? Nei, det er det ikke. Gode lønnsvilkår på norske skip er viktig for sjøfartsnasjonen Norge. Når vi derimot skaper rammevilkår som svekker norske rederier mot utenlandske rederier, risikerer vi at norske skip flagger ut av Norge. Uten norske skip har vi heller ikke norske sjøfolk. Det er god rekruttering vi må se til for å styrke den norske sjømann. Fremskrittspartiet vil styrke rekrutteringen av norske sjøfolk gjennom konkurransedyktige rammevilkår og styrking av nettolønnsordningen. Vi foreslår derfor å fjerne taket i alle segmenter i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og fremmer forslag om å lovfeste substansen i dagens nettolønnsordning for å sikre nødvendig forutberegnelighet, som Holmefjord-utvalget sa. Jeg håper flere partier viser sitt sanne ansikt og stemmer for dette, dersom de ønsker det beste for norske sjøfolk.

Sveinung Stensland (H) []: Vi fikk nettopp en belæring fra Arbeiderpartiets parlamentariske leder om hvordan vi skal behandle norske sjøfolk. Er det ett parti som skal sitte veldig stille når det gjelder behandlingen av norske sjøfolk, er det Arbeiderpartiet. En skal ikke ha lest mye historie for å skjønne hva jeg snakker om. I den byen jeg kommer fra, er det fortsatt levende bevis på det offeret norske sjøfolk gjorde under krigen. Vi kan tenke litt på hvordan flertallet behandlet denne gruppen etter krigen.

La det bare være sagt, siden noen velger å være høye og mørke på sjøfolkenes vegne: Jeg tror ikke at denne loven gjør det så mye bedre for norske sjøfolk, for denne loven gjelder ikke norske sjøfolk. Den gjelder utenlandske sjøfolk som tilfeldigvis seiler i Norge.

Norge har i århundrer vært en stolt sjøfartsnasjon, formet av sin lange kyst og sine mange dype fjorder. Jens Evensen var Norges første og for så vidt eneste havrettsminister. Han ble kjent som havrettens far. Han var arkitekten bak den moderne havretten. Den ga Norge rettigheter til ressursene i havet og på bunnen. Jeg lurer på hva Evensen ville sagt til at Stortinget vedtar et lovverk som risikerer å rokke ved havretten, for det er nemlig det som kommer fram i høringen. Det står også i våre merknader. Egentlig lurer jeg ikke på hva han ville sagt – kanskje han ville sagt noe sånt som at når vi først begynner å rive i det internasjonale regelverket, som han selv har vært med på å skape, undergraver vi ikke bare vår egen posisjon, men hele systemet som har gitt Norge vår maritime storhet og økonomiske styrke. Det er nemlig det Sjøfartsdirektoratet sier.

Hvordan skal vi med pondus gå inn i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen og fortelle hvor skapet skal stå, som en stormakt innen sjøfarten, når vi samtidig vedtar et lovverk som rokker ved noe, før det er skikkelig avklart? Noe av det vi ber om, er å få det avklart. Kan vi ikke vente til det er avklart i ESA? Kan vi ikke få gjort et skikkelig arbeid? Nei, dette haster, for det skal ut før valget. Det er det dette handler om.

Representanten Lundteigen skal ha rett i en ting: Jobben som ble gjort på 1990-tallet med rederibeskatningen, skal vi være takknemlige for, alle vi som er glad i Norge som sjøfartsnasjon. Det er det heldigvis ingen som rokker ved her i salen.

Jeg er helt overbevist om at alle ønsker å styrke både den norske sjømann og den norske maritime sektor. Det vi må jobbe med da, er – som representanten Strifeldt var inne på – rekruttering. Det er mangel på norske sjøfolk. Marinen alene trenger 1 200 nye skipsoffiser for å bemanne de nye skipene vi nå skal kjøpe. Vi må styrke den maritime utdanningen. Vi må sørge for at flere vil stå lenger om bord. Det er det denne debatten bør handle om. Jeg er ikke sikker på at denne allmenngjøringen vil gi så mange flere norske sjøfolk, men den vil gi mange utenlandske sjøfolk betydelig høyere lønn enn de før hadde – kanskje mye mer enn de skulle hatt, når vi ser hvor lite skatt mange av dem betaler hjemme, noe som også ble påpekt under høringen.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representanten Skjæran snakka i store ord og svære vendingar om norske arbeidsfolk og at med lov skal landet byggjast, og ein kan jo bli frelst av mindre. Men det er viktig å minne om at denne saka faktisk ikkje handlar om lønsvilkåra for norske sjøfolk. Denne saka handlar om lønsvilkåra for utanlandske sjøfolk i internasjonal skipsfart, som er underlagde skattereglar og levekostnader i heimlanda sine, som kan vere veldig ulike frå korleis det er i Noreg. Mange av dei utanlandske sjøfolka det gjeld, kan ha høgare nettoløn og samtidig bu i land med betydeleg lågare levekostnader. Viss dei i tillegg skal ha krav på nettoløn tilsvarande norsk bruttoløn, vil det føre til at dei kjem vesentleg betre ut enn norske sjøfolk. Det er sjølvsagt fint og flott, det, men det handlar om noko heilt anna enn lønsvilkåra for norske sjøfolk.

Representanten Skjæran set også dette inn i ein stolt samanheng om korleis denne regjeringa etter beskjed frå LO har stramma inn arbeidsmiljølova og innleigeregelverket og endra regelverket på det eine og det andre området, akkurat slik som LO har sagt dei skal gjere. Vel, dette òg er saker som ein har gjort på einspora vis, ut frå eitt vilkår, utan å sjå heilskapen i det som skjer rundt seg. Etter f.eks. det forbodet mot innleige som blei innført, har vi på Stortinget blitt kontakta av hundrevis av sjølvstendig næringsdrivande som i praksis har fått yrkesforbod og ikkje har kunna halde på lenger med det dei har skapt som sitt levebrød, på grunn av sjablongreglar som denne regjeringa har innført for å ta tak i spesifikke problem knytte til bygg- og anleggsbransjen i Oslo. Ein har innført reglar som rett og slett har feia grunnen under moglegheita for mange, mange folk over heile landet til å skape sin eigen arbeidsplass og drive for seg sjølve. Men det har ikkje blitt lytta til. Det har ein ikkje brydd seg om fordi LO har sagt at ein skal gjere det, og så gjer ein det.

Venstre er ein stolt forsvararar av trepartssamarbeidet, men vi må aldri erstatte trepartssamarbeidet med eit topartssamarbeid, då er vi ute å køyre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Undertegnede har skrevet mang en uttalelse og mangt et forslag for å prøve å bedre rekrutteringen av norske sjøfolk. Representanten Bjørnar Skjæran mente at vi ikke hadde gjort noe for å bedre dette da vi satt i regjering. Han mente vi dro beina etter oss, og at vi ikke hadde utfordret EØS-avtalen, noe de gjør.

I mitt hode prøvde jeg å si noe om det i stad. Det er slik at før i tiden var det NOR-flaggede skip på kysten, NOR-flaggede skip i Nordsjøbassenget, på norsk sokkel. Hvis man først skulle utfordre noe, hvorfor utfordret man da ikke flagget, og sa at vi skulle ha norsk flagg? Da hadde man i alle fall sluppet å gjøre det man gjør nå, som er å lage til en konkurransevridning hvor man løfter lønnsnivået til noen som er noen dager inne på norsk sektor eller på norskekysten.

Realiteten er at det er mangel på norske sjøfolk. Ferger og hurtigbåter ligger i ro langsetter norskekysten fordi man ikke har mannskap å sette om bord. Er dette svaret – at noen får økt lønnen sin noen dager når de er inne? Nei, det er ikke det. Det er full nettolønnsordning som vil være svaret.

Jeg sa det i stad: Vi husker behandlingen av krigsseilerne og Nortraship-fondet som forsvant. Vi husker saken om krigsseileren der vi måtte få Arbeiderpartiet til å slepe bena etter seg i fjor sommer for å vedta at han skulle få en verdig slutt på livet. Sist, men ikke minst: Vi har nettopp arrangert en konvoi, en fredskonvoi, fra Norge over til England. De kom seg faktisk ikke helt til England, for de hadde spurt den norske stat om støtte til å gjennomføre konvoien, men det fikk de ikke – i alle fall kom det så sent og med et så redusert beløp at de måtte redusere konvoien.

Så det er Arbeiderpartiets måte å slepe beina etter seg på som, tror jeg, atter en gang viser seg å være gjeldende når historien skal fortelles, også om denne saken.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er i og for seg alltid både hyggelig og nyttig å få historietimer fra Bjørnar Skjæran. Onde tunger vil kanskje hevde at man kan ha forståelse for at han må trekke fram 1 000 år gamle sitater og historier, når han ikke har noe av nyere historie å vise til på egen hånd. Jeg synes også det er synd at lektor Skjæran ikke fant tid til å være i salen under hele denne viktige debatten for sjøfartsnæringen, for han stilte også noen spørsmål i sitt innlegg, bl.a. om hva Fremskrittspartiet hadde gjort for maritim næring de årene vi satt med en hånd på rattet, om det var bare nettolønnsordningen.

Vel, i det omtalte Holmefjordutvalget, som egentlig er bakgrunnen for den saken vi diskuterer i dag, sier alle parter at det viktigste for å styrke maritim næring er nettopp nettolønnsordningen, tilskuddsordningen for sjøfolk. Den ble vesentlig styrket mens Fremskrittspartiet hadde en hånd på rattet. Under pandemien fjernet man alle tak i ordningen – tak som Arbeiderpartiet nå igjen har innført for norske sjøfolk. Ordningen er i dag betydelig svekket sammenlignet med hvordan den var da Fremskrittspartiet satt med hånden på rattet.

Man kan ikke sammenligne dagens nettolønnsordning med en ordning som aldri var gjeldende, som aldri ble vedtatt i Stortinget, men det er det Arbeiderpartiet gjør. Det er en tilsnikelse å snakke om en sammenligning med en nettolønnsordning som Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti foreslo for 2022, men som aldri ble vedtatt, og som aldri hadde kommet til å bli vedtatt hvis den regjeringen hadde fått fortsette, fordi Fremskrittspartiet også fikk stoppet de forslagene i årene før.

Det er fint å vedta prinsipper, slik flere fra regjeringspartiet, også statsråden, snakker om her fra talerstolen, men man må jo ha en formening om hvordan dette skal følges opp i praksis. Stortinget kan ikke bare vedta prinsipper og så lene seg tilbake og si at resten skal Sjøfartsdirektoratet ta seg av – et direktorat som statsråden har tillit til, men hun er uenig i alt de sier. Det er en helt merkelig situasjon å stå i i Stortinget: å høre en statsråd si at hun har tillit til det direktoratet som skal følge opp saken i den praktiske hverdagen i årene som kommer, men er uenig i alle innvendinger de kommer med. De har vektige innvendinger og sier at dette kommer til å være svært krevende å få til i praksis, om ikke umulig.

Hvordan skal dette løses? Det må Stortinget få svar på før man kan vedta det som ligger foran oss.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke representanten Stensland for at han var stolt av rederiskatteordningen. Jeg var tidsvitne til den og kan bare fortelle at både Norges Handels- og Sjøfartstidende og representanten Per-Kristian Foss den gangen var aktive motstandere av rederiskatteordningen. Og hvorfor var en aktiv motstander av den? Jo, fordi den brøt med næringsnøytraliteten, som var overordnet. Det var Senterpartiet som drev igjennom og var spydspissen for rederiskatteordningen, en ordning som var helt nødvendig. Den førte til at rederiene slapp å betale skatt av sitt overskudd. Overskudd ble bare beskattet når rederne tok penger ut av rederiet. Dermed fikk rederiene en mulighet til å betale for seg, til å betale arbeidsfolkene sine. Rederiene fikk altså en mulighet, og da er det ikke urimelig at Stortinget også gir dem en plikt til å betale arbeidsfolkene, sånn at det blir balanse i det vi gjør.

Det ble spurt her hva det er som er saken. Jo, det er konkurransevilkårene for norsk ungdom som ønsker å gå til sjøs. Hvilken mulighet har de kontra den ungdommen som kommer ifra eksempelvis Filippinene, og som ønsker å gå til sjøs? Representanten Bjørlo og representanten Stensland sier at de har så gunstige kostnader i sitt hjemland at de ikke trenger høyere lønn enn det de får om bord på disse internasjonale skipene med de internasjonale avtalene. Det fører jo selvsagt til at når rederier som opererer i samme farvann, kan ha sjøfolk til en lav pris eller norske sjøfolk til en høyere pris, er det veldig enkelt å bli enig om hvem en rekke rederier da velger. Det er spørsmål om å få like konkurransevilkår. Det er spørsmål om å gi et praktisk innhold i vår skipsfartspolitikk. Vi legger gode vilkår til rette for rederiene, og da skal vi også ha gunstige vilkår for de norske ungdommene som ønsker å gå om bord.

Og dette argumentet om at det er levekostnadene i hjemlandet som skal telle med, har jeg hørt hele tida. Hele tida hører jeg at de som kommer fra Vietnam, fra Nepal, fra Østen eller fra Ukraina, kan jobbe i Norge til lavere lønns- og arbeidsvilkår. Her går det en klar skillelinje mellom høyresida i norsk politikk og Senterpartiet og venstrepartiene, som ønsker norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi legger fram en akkord som gjør at også eierne av disse virksomhetene skal få overskudd av sin virksomhet når en betaler norske lønns- og arbeidsvilkår.

Tobias Hangaard Linge (A) []: Vi kan gjerne diskutere fram og tilbake hvem i denne salen som har den stolteste historien, enten under krigen eller årene etter. Men det er nok mange partier som skal være varsomme i en sånn debatt, og når vi må gå 80 år tilbake for å finne argumenter, tenker jeg at det sier sitt.

Vi må snakke om hva denne saken faktisk handler om. Den handler om vilkår i norske farvann og at de som jobber eller bruker arbeidshverdagen sin i norske farvann, enten på norske eller utenlandske skip, skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke sånn i dag at alle de som seiler opp og ned langs vår kyst, har de gode arbeidsvilkårene som norske arbeidstakere har. Og det er helt riktig, som flere representanter påpeker: Nei, dette vil ikke nødvendigvis bedre lønns- og arbeidsvilkårene til norske sjøfolk, men det gjør at norske sjøfolk har en jobb å gå til også i framtiden. Det er jo dét denne saken handler om. Den handler om at norske sjøfolk ikke skal bli konkurrert ut av sosial dumping, av arbeidsvilkår fra Bahamas, Malta eller Caymanøyene. Det er ikke de landene skal bestemme hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde i Norge. Det skal vi bestemme i denne salen, og det er nettopp derfor vi tar grep. Vi styrker håndhevingen av norske regler i norske farvann. Vi setter ned foten for sosial dumping, og vi er tydelige: Når du opererer i Norge, skal du følge norske regler.

Dette handler om respekt for arbeidsfolk, enten de er norske eller utenlandske. Det handler om å ta tilbake kontrollen over norsk arbeidsliv, også til havs, og det handler om å sikre en maritim næring som bygger på kvalitet, sikkerhet og seriøsitet. Sjøfolk som jobber i norske farvann, skal ha en lønn å leve av, ikke en lønn å overleve på. Vi kan ikke ha et todelt arbeidsmarked der noen konkurrerer på lav lønn og sosial dumping og andre følger spillereglene. Vi har fortsatt mer å gjøre. Vi må fortsette å utvikle og forsterke regelverket, vi må sørge for at kontrollen er effektiv, og vi må stå samlet bak den norske modellen også til sjøs.

Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der det blir en tydelig grense og et skille i norsk politikk, der noen partier står på arbeidsfolks side, mens andre partier ikke gjør det. Det er dét denne saken handler om. Det har vært nok av eksempler hvor Arbeiderpartiet med flere nå tydelig står opp for arbeidsfolk, enten det er pensjon fra første krone, om det er å verne om sykelønnen, om det er å styrke det seriøse arbeidslivet. Det er dét dette handler om, og jeg er stolt over at Arbeiderpartiet står så rakrygget i denne saken, for det handler om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann, og dette blir virkelig en merkedag for norske sjøfolk. Takk.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss []: Jeg føler behov for å kommentere noen av kommentarene fra Fremskrittspartiet og Sivert Bjørnstad i særdeleshet. Det er jo heldigvis sånn at vi har et system i Norge som gjør at direktorater står i sin fulle rett til å komme med sine bekymringer og innspill i en sak som en regjering har til hensikt å legge fram. Og jeg er veldig takknemlig for kompetansen og det som kommer fra nettopp Sjøfartsdirektoratet, og har full tillit til den jobben som gjøres der. Men det betyr jo ikke at vi følger det som ble sagt der, til punkt og prikke. Og det har jeg heller ingen tro på at Fremskrittspartiet en gang, eventuelt i en ny regjering, skal gjøre med tanke på bl.a. Miljødirektoratet og de innspillene som kommer derifra.

Men til saken. Som sagt: Sjøfartsdirektoratet har erfaring og en høy kompetanse når det gjelder å føre tilsyn med norske skip og utenlandske skip i norske farvann. Og som sagt: Jeg har en stor forventning og tiltro til at Sjøfartsdirektoratet skal kunne utvikle en god tilsynsmetode for å føre tilsyn med skip i innenriksfart, og at slikt tilsyn vil egne seg for en risikobasert tilnærming.

Helt til slutt vil jeg også bare understreke at det er rederienes ansvar å sørge for at reglene følges. Vi skal nok klare få på plass et godt tilsynsregime, men rederiene har også et særskilt ansvar i denne saken. Takk.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg følte behov for å si et lignende ord fra denne talerstolen, for det må ikke oppfattes slik at de som opererer langs norskekysten, driver med ulovligheter. De fleste fartøy som ferdes langs kysten, er altså underlagt internasjonale lønnsvilkår, som framforhandles mellom rederiene og hjemlandet til disse sjøfolkene. De er underlagt dette, og dette blir kontrollert, både av havnestat, av sjømannsorganisasjoner og av ITF. Det er ikke slik som det kunne høres ut som, at det er sosial dumping, som var ordet som ble brukt. Det er ikke det. Det dreier seg om å få på plass et norsk regelverk som egentlig blir enestående i Europa.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12. Etter ønske fra næringskomiteen vil sakene nr. 13 og 14 bli behandlet under ett.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel