Presidenten [18:23:38 ]: Etter ynske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [18:24:07 ] (ordfører for saken):
I forbindelse med Meld. St. 25 for 2022– 2023, om mineralvirksomhet
på norsk kontinentalsokkel – åpning av areal og strategi for forvaltning
av ressursene, ga Stortinget sin tilslutning til en åpning av et område
på kontinentalsokkelen. Her er intensjonen å legge til rette for
en kunnskapsbasert forvaltning av norske havbunnsmineraler. Her
skal hensynet til miljø og sikkerhet legges til grunn i alle faser
av virksomheten. Det er også noe som flertallsforslagene legger
til grunn og poengterer.
Den siste tids utvikling når det gjelder den
sikkerhetspolitiske situasjonen når det gjelder Europas tilgang
på kritiske mineraler, framhever viktigheten av framdriften i det
som kan bli et nytt eventyr for Norge. Det grønne skiftet er avhengig
av det, digitaliseringen er avhengig av det, og forsvarsteknologien
er avhengig av det.
Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen og
for forslaget, som løfter spørsmål om en spennende framtidsnæring.
Ove Trellevik (H) [18:25:21 ] : Noreg si stegvise tilnærming
i leiteprosessen for havbotnmineral er at det først vert gjeve løyve
til leiting med eit fastlagt arbeidsprogram bestemt av myndigheitene.
Krava inneheld prosjektspesifikke miljøundersøkingar og biologisk kartlegging.
Når dette lisensarbeidsprogrammet er gjennomført, kan det søkjast
om løyve til utvinning. Prosessen er godt beskriven i havbunnsmineralloven, vidare
i Meld. St. 25 for 1922–1923 og i Stortinget si innstilling i saka.
I denne prosessen vert det både høyringar, samarbeid og kunnskapsdeling
mellom statlege myndigheiter og næringsaktørar. Kunnskapen om økosystemet
i djuphavet er framleis svært mangelfull. Samarbeid mellom alle
interessentar er nøkkelen til betre kunnskap.
Utvinning av mineral frå havbotnen kan i framtida verta
ei ny og viktig næring for Noreg og samtidig bidra til å sikra den
globale tilgangen på viktige metall og mineral. Difor er det viktig
å koma i gang med konsesjonsprosessen. Det er synd at Høgre og Framstegspartiet ikkje
får fleirtal for dette i dag. Eg tek likevel opp dei forslaga Høgre
er med på å fremja.
Ein føresetnad for mineralutvinning er at ressursane
kan haustast på ein lønsam måte, med akseptabel grad av miljøpåverknad.
For å få avklart dette er opningsprosessen som Stortinget nyleg
vedtok, avgjerande. Han legg grunnlaget for å starta ei vurdering
av område slik at andre aktørar enn staten også kan leita, og når
kunnskapsgrunnlaget eventuelt skulle tilseia det, kan det utvinnast
mineral.
Det vil krevja ytterlegare kunnskapsinnhenting
før ein eventuelt kan godkjenna utvinning. Det handlar altså om
å skaffa meir kunnskap om miljøkonsekvensane før ein startar med
utvinning. Difor er det viktig å koma i gang med konsesjonsprosessane.
Presidenten [18:27:26 ]: Då har representanten
Ove Trellevik teke opp dei forslaga han refererte til.
Marit Arnstad (Sp) [18:27:47 ] : Norge har lange tradisjoner
for å bruke havet til fiske, til energi og til transport. Nå står
vi overfor en ny mulighet, som handler om mineraler knyttet til
havbunnen. Det er mineraler som Europa i økende grad trenger for
å gjøre seg selvforsynt på ting som er viktige for forsvarsindustrien
og i overgangen til en grønnere framtid, så det er i norsk interesse
å være langt fremme med å utvikle denne næringen. Vi har kompetanse,
vi har teknologi som vi kan bygge videre på, og Norge har også et
forvaltningssystem som har alle forutsetninger for å utvikle denne
næringen på en god og trygg måte.
Senterpartiet støtter derfor forslagene som
understreker nettopp det, at konsesjonsprosessen må bygge på et
solid faglig grunnlag, at miljøkravene skal være høye, og at vi
trenger en vurdering av om dagens regulering og tilsyn er godt nok
rustet for en slik virksomhet. Dette er viktige signaler, og det
er naturlig at Stortinget tydeliggjør sine forventninger til regjeringen
i det videre arbeidet.
Senterpartiet er positiv til å lyse ut en konsesjonsrunde
for havbunnsmineraler, men vi er imot å forhaste oss. Derfor gir
vi heller ikke flertall til Høyre og Fremskrittspartiets forslag
i dag. Det er viktig å huske at dette er den aller første konsesjonsrunden
på et helt nytt område. Å sidestille dette med petroleumsvirksomheten, som
bygger på over 50 år med operativ erfaring, er etter vår mening
en lite treffende sammenligning. Dette er upløyd mark, og det viktigste
nå må være å sikre en trinnvis og kunnskapsbasert tilnærming. Det
kommer vi til å trenge, for her må vi ha det faglige i orden. Her
kan vi komme til å være nødt til å kjempe imot et EU som i sin havstrategi,
som nylig er framlagt, ønsker et forbud mot denne næringen.
Senterpartiet mener at Norge skal jobbe aktivt
for å utvikle denne næringen, samtidig som vi setter høye standarder
overfor oss selv. Det er mulig å være både framtidsrettet og forsiktig
samtidig, og når vi nå går videre med havbunnsmineraler, bør vi
gjøre det på en måte som tåler å bli sett tilbake på, som vi kan
stå for i ettertid, og som vi kan ta en fight med EU på.
Terje Halleland (FrP) [18:30:07 ] : Dette stortinget vedtok
i fjor, i 2024, et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet for å åpne deler av norsk kontinentalsokkel
for kommersiell leting og utvinning av havbunnsmineraler. Det var
et veldig godt samarbeid den gangen mellom fire partier som førte
til det forliket og den enigheten, men ved første anledning valgte
dessverre regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet,
å selge dette forliket i budsjettforhandlingene med SV.
Det er ikke så lenge siden vi diskuterte elektrifiseringen
av Melkøya og kraftløftet for Finnmark her i salen. Da var Arbeiderpartiet
usedvanlig høy og mørk på hvor mye en kunne stole på Arbeiderpartiet
og inngåtte avtaler. Det gjaldt tydeligvis ikke i denne saken. Men
rett skal være rett: Det er det andre regjeringspartiet som springer
enda fortere fra avtaler fra sin tid i regjering. Så det var med
håp om at Senterpartiet kunne gjøre det samme i denne saken som
de gjorde i 26. konsesjonsrunde. For det er ikke slik, som representanten
Arnstad sier, at det er mindre ødeleggende for tilliten til næringslivet
å utsette framdriften i denne saken enn det hadde vært å gjøre det
for petroleumsnæringen. Her kunne Senterpartiet vært med og rettet
opp og sikret forutsigbarhet for videre framdrift med havbunnsmineraler
i Norge.
Det er viktigere enn noen gang at vi får tilgang
til mineraler, og Norge har her en unik mulighet. Behovet for mineraler
er stort, og det vil bare øke i tiden framover, samtidig som vi
opplever sårbarhet i samfunnet når det er mangel på råvarer, eller
når råvarene ikke er tilgjengelige for alle, på like vilkår.
Den stormaktrivaliseringen som vi opplever
nå, øker risikoen for at tilgangen på råvarer og mineraler vil bli
utfordrende framover. Det bør bekymre flere enn de partiene som
er positive til utvinning av havbunnsmineraler.
Norge har store muligheter, men vi har samtidig
et stort ansvar. Utvinning av havbunnsmineraler er en lovende næring,
som vi tror kan skape både verdier og arbeidsplasser i Norge. For
å lykkes med dette er det viktig å tilrettelegge og skape forutsigbarhet
for de selskapene som nå er villige til å satse. Vi vet hvor viktig
det er med forutsigbare rammevilkår for næringsaktørene, og spesielt
i en ny næring som er helt i starten.
Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten [18:33:02 ]: Då har representanten
Terje Halleland teke opp dei forslaga han refererte til.
Ola Elvestuen (V) [18:33:12 ] : Jeg vil bare si at fra Venstres
side er vi like imot den åpningsprosessen for havbunnsmineraler
som flertallet har satt i gang, nå som vi har vært tidligere. Vi
stemte imot, og vi vil også stemme imot flertallsinnstillingen i
denne saken. Det vi ønsker, er at Norge skal jobbe mer aktivt internasjonalt i
den internasjonale havbunnsmyndigheten ISA for et moratorium.
Jeg må si at jeg er overrasket de innleggene
som nå har vært, som jeg synes ikke tar inn over seg den særstillingen
som Norge har inntatt når det gjelder å utvinne havbunnsmineraler,
for der står vi veldig alene, og jeg vil komme tilbake til hvem
vi står sammen med.
Det er slik, som det ble nevnt tidligere her,
at tidligere har vi fått tydelige avstemninger i EU-parlamentet som
er mot den prosessen som Norge har satt i gang. I Nordisk råd har
det vært flertall mot den prosessen som Norge har satt i gang. Og
som det ble nevnt her tidligere: I EUs Ocean Pack, som vel legges
fram i disse dager, går de også tydelig imot åpning av utvinning
av havbunnsmineraler og vil ha et moratorium. I den internasjonale havbunnsmyndigheten
er det heller ingen åpning for utvinning. Der er det fortsatt diskusjonen
om moratorium som gjelder.
Hvem er det vi nå ellers står sammen med? Det
landet som er best posisjonert for å ta en lederrolle for å utvinne
havbunnsmineraler, er Kina. Det er det ingen tvil om. Mener vi at
Norge skal være en døråpner også for dette internasjonalt? Venstre
er helt imot at vi skal gjøre det.
Den andre aktøren nå er USA. USA er ikke medlem
i den internasjonale havbunnsmyndigheten, men har nå en prosess
på gang, med president Trump, om en mulig åpning for havbunnsmineraler
og utvinning i det som er Clarion–Clipperton zone. Da utfordrer
de hele havrettskonvensjonen, for dette er noe som ISA er sterkt
imot, og som det reageres på internasjonalt. Men Norge sier ingenting.
Skal vi være i en posisjon hvor vi ikke reagerer når havrettskonvensjonen
utfordres, så er det en helt ny posisjon for en norsk regjering
å ta. Og er det noe jeg mener vi har en interesse av – Norge, som
den havnasjonen vi er – er det at internasjonale regler skal følges.
Det er absolutt noe som vi har en interesse av.
Helt til slutt: Kritiske mineraler, ja, det
trenger vi, men da burde vi jo sette i gang med den prosessen på Fensfeltet
så raskt som vi kan, men det gjør regjeringen ikke.
Så vil jeg ta opp det forslaget som Venstre
er en del av.
Presidenten [18:36:18 ]: Då har representanten
Ola Elvestuen teke opp det forslaget som han refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:36:28 ] : Regjeringen
har som mål å forvalte norske havbunnsmineraler på en kunnskapsbasert
og bærekraftig måte, slik forvaltningsstrategien Stortinget har
sluttet seg til, legger opp til.
Den senere tid med økte geopolitiske spenninger
viser hvor viktig det er for Vesten med en diversifisert og pålitelig
forsyning av kritiske mineraler. Derfor mener jeg at land som Norge,
som har lang erfaring med en kunnskapsbasert og forsvarlig ressursforvaltning,
og som har et ressurspotensial, bør utforske mulighetene for å utvinne
disse ressursene på en bærekraftig og trygg måte.
Utviklingen i verden i dag gjør det enda viktigere
for Norge å gjennomføre den vedtatte forvaltningsstrategien og gjennomføre
konsesjonsrunder og tildeling av tillatelser. Kun gjennom det kan
vi få avklart om norske havbunnsmineralressurser er utvinnet forsvarlig,
og kun hvis det kan skje bærekraftig, vil det være en lønnsom kilde
til å dekke de globale behovet for kritiske metaller. Jeg er glad
for at forslagsstillerne deler disse vurderingene.
Regjeringen har igangsatt den 1. konsesjonsrunden for
havbunnsmineraler. Det skjedde gjennom å sende på høring forslag
til utlysning av områder i juni 2024. Ved behandling av statsbudsjettet
for 2025 fattet Stortinget vedtak om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for
mineralvirksomhet på havbunnen i 2024/2025. Det forholder regjeringen
seg til, og en utlysning som vil være neste skritt i 1. konsesjonsrunde,
vil derfor skje først i neste stortingsperiode.
Regjeringen har imidlertid ikke stanset arbeidet med
havbunnsmineraler – tvert imot. Jeg mener vi har nyttet tiden godt.
Energidepartementet jobber videre med å få på plass mer detaljerte
reguleringer for virksomhetens første fase, og fem forskrifter under
havbunnsmineralloven er under utarbeidelse og har vært på offentlig
høring. Tre av disse hører til under departementet, mens de to andre
sorterer under henholdsvis Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.
Vi behandler nå høringsinnspillene, og vi tar sikte på å ferdigbehandle
forskriftene i løpet av august.
Samtidig satses det betydelig på videre miljø-,
og ressurskartlegging i statlig regi. Det benyttes 150 mill. kr til
å samle miljøer og ressursdata i åpningsområdet i inneværende år.
Det vil legge til rette for en effektiv og skrittvis utforskning
av næringen, og det vil også bidra til en styrking av statens kunnskapsgrunnlag,
som selvfølgelig er helt kritisk i utforskningen av hvordan dette kan
skje, og hvordan det kan skje på en bærekraftig måte. Forvaltningsstrategien
som Stortinget har sluttet seg til, legger opp til en balansert,
skrittvis utvikling av våre havbunnsmineralressurser, der all aktivitet
skal være forsvarlig og bærekraftig, og strategien svarer etter
mitt syn ut de punktene som representantene fra Fremskrittspartiet
i utgangspunktet reiser. Regjeringen følger nå opp strategien skritt
for skritt. Det er viktig for Norge, og det er også viktig for våre
allierte.
Presidenten [18:39:28 ]: Det vert replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [18:39:44 ] : Det er ingen naturområder i
verden vi kan mindre om og vet mindre om enn de enorme havbunnsarealene,
som er både i norske og i internasjonale farvann.
Det er ingen andre land som har vedtatt en
åpningsprosess som Norge inn i disse områdene. Som jeg nevnte, er
Kina det som er best posisjonert. Nå er det en åpningsprosess via
USA inn i internasjonale farvann, også i Amerikansk Samoa. Det er
de første. Det er de vi står sammen med nå.
Da blir mitt spørsmål: Mener statsråden at
det er riktig av Norge å gjennomføre disse prosessene, å være den
første til å gå igjennom døren, og da sammen med USA med deres ledelse
nå og med fordel Kina.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:40:49 ] : At andre land
går videre med sine prosesser, mener ikke jeg er et argument mot
at Norge skal gjøre sitt. Tvert imot, jeg mener at det er et argument
for at Norge skal gå videre med sine prosesser, nettopp fordi vi
er en av de nasjonene som har vist at vi klarer å ha en skrittvis utvikling,
og også at vi klarer å si nei hvis det ikke går an å gjøre det på
en bærekraftig og forsvarlig måte. Så det mener jeg i utgangspunktet
er en fornuftig tilnærming.
Jeg er også uenig i perspektivet om hva en
åpningsprosess egentlig omfatter og inkluderer. For det er ikke sånn
at vi har gitt næringer og næringsaktører en blankofullmakt til
faktisk å drive med utvinning, men vi har åpnet for at de også kan
være med og engasjere seg i utforskningen av ressurspotensialet,
av miljøkonsekvensene, av hvordan dette kan gjennomføres. At de
også skal være med og finansiere det, gitt at det er de som faktisk
på sikt potensielt kan tjene penger på denne næringen, mener jeg
er rett og rimelig. Det er helt riktig, og det er bra at det skjer
i et samspill mellom det offentlig og det private.
Ola Elvestuen (V) [18:41:52 ] : Men det er ingen andre land
som har åpnet for muligheten til utvinning ennå. Det er det ingen
som har gjort. Nå i juni er det en stor havrettskonferanse, FNs
havkonferanse i Nice, der dette helt klart også kommer til å bli
et stort tema, ikke minst fordi USA utfordrer havretten gjennom
presidentdekret og åpner for at de kan gi tillatelse i internasjonale
farvann, som det jo juridisk sett etter havretten er den internasjonale
havbunnsmyndigheten som har det juridiske grunnlaget som må være.
Mitt spørsmål er: Dette reageres det sterkt
på internasjonalt. Så vidt jeg vet har Norge ennå ikke sagt noe. Vil
Norge i og under FNs havkonferanse, og ellers også internasjonalt,
være tydelig på at at en åpning fra USAs side i internasjonale farvann
vil være helt uakseptabelt?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:42:59 ] : Det enkle svaret
er at vi jobber for en internasjonal utvikling på dette området,
i tråd med prinsippene i havrettskonvensjonen, som bruker det systemet
som ligger her i dag. Det er Norge opptatt av, og det vil Norge
fortsette å forsvare.
Og så igjen: Andre land presser på for åpning,og
andre land presser på for at dette skal skje på en bestemt måte.
Gitt det som bakteppe mener jeg at det er desto større grunn for
Norge til å være med og finansiere forskning, miljøkartlegging og
en del av det grunnlaget som vi trenger for faktisk å kunne ta stilling
til hvordan denne næringen kan drive, og om de kan drive. Så er
det fortsatt sånn at selv om vi har åpnet et område for aktivitet,
er det ingen som i dag har sagt at vi står rede til å godkjenne
et arbeidsprogram for faktisk utvinning av mineraler. Det trengs
mange år med arbeid før vi kommer dit, og det er også grunnlaget
for norsk forvaltning.
Ola Elvestuen (V) [18:44:03 ] : Norge er jo en sterk forkjemper
for havretten, havrettskonvensjonen. Den er viktig for oss, og den
har vært det gjennom mange år.
Det som nå skjer, altså i Clarion-Clipperton
Zone i Stillehavet, er at det gjennom et presidentdekret er vist vilje
til å tillate utvinning av havbunnsmineraler. Det er det The Metals
Company som har søkt om. Dette utfordrer hele den internasjonale
havrettskonvensjonen, som USA er det eneste landet som ikke har
skrevet under. Det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten, ISA,
som har myndigheten og er tildelt den fra FNs side. Da blir mitt
spørsmål igjen: Vil Norge bare snakke om hva vi gjør, eller vil
vi ta en tydelig posisjon sammen med resten av det internasjonale
samfunnet, og at denne tillatelsen ikke kan gis fra USAs side?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [18:45:09 ] : Det er vanskeligere
for meg å si det tydeligere enn at vi mener at de prinsippene som
gjelder under havrettskonvensjonen, og som Norge er opptatt av å
følge, skal gjelde, og vi har vært tydelige på det framover i tillegg.
Så er grunnen til at jeg er opptatt av å snakke om hva vi gjør, hva
USA ensidig gjør eller hva Kina ensidig gjør, eller hva andre land
måtte gjøre ensidig på dette området. Vi kan være tydelige i internasjonale
fora på hvordan denne forvaltningen skal se ut og skje. Men jeg
mener faktisk at fordi at vi har en prosess i Norge, for vi har
staket ut en skrittvis kurs framover, så har vi faktisk mer troverdighet
i disse prosessene til å si noe om hvordan forvaltningen på dette
området faktisk bør se ut, hva som må være ivaretatt før vi eventuelt
på en opplyst måte kan ta stilling til om vi kan klare å utvinne
mineraler fra havbunnen på en trygg og god, bærekraftig forsvarlig måte,
og derfor er det vi kan gjøre på hjemmebane også viktig i denne
saken.
Presidenten [18:46:09 ]: Då er replikkordsikftet
omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr.
32.