Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 387 S (2024–2025), jf. Dokument 8:164 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Sak nr. 31 [17:59:34]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, Terje Halleland, Helge André Njåstad og Marius Arion Nilsen om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft (Innst. 387 S (2024–2025), jf. Dokument 8:164 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): Jeg har gleden av å være saksordfører for et representantforslag som inneholder hele tre forslag til romertallsvedtak fra komiteen, og det skjer ikke hver dag. Det dreier seg om representantforslaget fra Fremskrittspartiet om fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft.

Vedtaksforslagene fra komiteen handler for det første om å gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning og å vurdere konsekvensene for fjernvarme. Det andre er en bestilling av en analyse av fjernvarmepotensialet, som innebærer foreslåtte lokasjoner, og av energikilder som anses å ha størst potensial. Det tredje forslaget til romertallsvedtak fra komiteen er at Stortinget ber om en utredning av hvordan Norge kan avlaste kraftnettet ved bruk av fjernvarme, hvor stor avlastning man kan oppnå, og hvilke besparelser dette kan resultere i for strømnettinvesteringer.

Denne enigheten handler nok om at komiteen er skjønt enige om at fjernvarme er og skal forbli en viktig del av vårt kraftsystem – kanskje enda viktigere fordi det kan avlaste og supplere det vannkraftbaserte systemet vi har.

I tillegg til disse felles vedtaksforslagene fremmes det fire mindretallsforslag, som Rødt er med på, og som jeg fremmer fra talerstolen nå.

Det er en reell bekymring, som SV også har løftet fram tidligere i denne perioden, for at måten vi håndterer norske avfallsanlegg og fjernvarmeaktører på, fører til at vi ikke får utnyttet det fulle potensialet for å bruke denne varmen lokalt og til smartere oppvarming av bygningsmassen vi tross alt har, og må varme opp på en eller annen måte. Noe av det Norge bruker mest strøm på, særlig midtvinters, er oppvarming. Dette er også en av de store effektslukerne på kalde vinterdager, og noe som påvirker dimensjoneringen av nettet. Bruk av fjernvarme reduserer effektbehovet fra strøm, spesielt i de kritiske kaldeste timene, og vil da også redusere behovet for nettinvesteringer framover, som vi vet kommer til å bli veldig dyrt, ikke minst for strømkundene.

Rødt takker Fremskrittspartiet for representantforslaget og alle partier for samarbeidet. Vi håper at vi i framtiden klarer å dra best mulig nytte av det potensialet som tross alt ligger i fjernvarme, med den energisikkerheten og frigjøringen av verdifull vannkraft det faktisk gir.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: Noreg skal kutta utslepp, skapa nye jobbar og byggja industri for framtida. Fjernvarme er ein del av heilskapen, så når samfunnet treng straum som mest, kan fjernvarme ta over for oppvarming og på den måten avlasta kraftsystemet. Det er smart bruk av energi, og det er god politikk. Potensialet er betydeleg. Energikommisjonen energiministeren sette ned, peikar på at fjernvarmeproduksjonen kan aukast til kanskje det dobbelte innan 2040. Det ville vera ei dobling av dagens produksjon. Sverige har vist at det er mogleg. No følgjer me etter med målretta politikk.

Skal me lykkast, må me rydda opp i det som hemmar utviklinga. Fjernvarmeprisen blir framleis regulert etter regelverk frå 1986. Arbeidarpartiet i regjering arbeider med ei ny prisregulering som gir føreseielegheit både for kunden og for selskapa som investerer i systemet. Det skal vera rettferdig. Straumkundar har støtteordningar i møte med høge prisar, og det skal fjernvarmekundar òg kunna ha i framtida. No føreslår regjeringa to nye ordningar som kan gje tryggleik for hushalda utan å svekkja økonomien til selskapa, og det er viktig. Me må òg bruka meir av den energien me allereie har. Spillvarme frå industrien og datasentera må i større grad utnyttast, og difor har regjeringa stilt krav om energikartlegging og vurdering av overskotsvarme. Gjennom endring i energimerkingsforskrifta vil fjernvarme no i større grad bli premiert, med ein ny vektingsfaktor på 0,45.

Fjernvarme er ei brikke i eit effektivt og fleksibelt energisystem. Arbeidarpartiet vil difor halda fram med å fjerna barrierar, sikra rettferdige vilkår og leggja til rette for at bransjen kan veksa og bidra. Det er god energi, det er god beredskap, og det er framtidsretta klimapolitikk.

Ove Trellevik (H) []: Avfallsforbrenningsavgifta er ei avgift på CO2-utslepp, og i utgangspunktet i tråd med prinsippet om at forureinaren skal betala. Det er likevel uheldige verknader av avgifta. Forbrenning av avfall til fjernvarmeproduksjon er ein ønskt aktivitet, men verken avgiftsnivået eller kvoteplikta til slike anlegg er harmonisert mellom Noreg og nabolanda. Dermed kan avgiftsforskjellen gje insentiv til eksport av avfall til svenske fjernvarmeanlegg med større kapasitet og lågare drifts- og avgiftskostnader. Difor meiner me i Høgre at regjeringa si oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 514 i Innst. 205 S for 2023–2024 kunne vore betre. Høgre er difor strålande fornøgd med at heile komiteen no er med og sikrar at regjeringa atter ein gong må gjennomgå rammevilkåra for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevriding, og samtidig vurdera konsekvensen for fjernvarme.

Utsleppa må prisast der utsleppa oppstår, i samsvar med normale grunnprinsipp i norsk og europeisk klimapolitikk. Den europeiske kvoteprisen varierer frå dag til dag. Den beste måten å oppnå likebehandling på er difor truleg å inkludera all avfallsforbrenning med innfyrt effekt på t.d. 15–20 MW i EUs kvotehandel. Alternativt må CO2-avgifta spegla kostnadsbelastinga for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg i Skandinavia over tid. Ei slik avgjerd er umogleg å ta i eit Dokument 8-forslag, men Stortinget må kunna forventa at regjeringa arbeider meir målretta for å løysa desse utfordringane enn det me har sett til no.

Marit Arnstad (Sp) []: Alle partiene her i dag ønsker en fornyet og sterkere satsing på fjernvarme, om enn på noen ulike måter. Sjøl om vi trekker paralleller til Sverige, synes jeg det er grunn til å huske at vi og Sverige har en veldig ulik historikk når det gjelder bruken av fjernvarme.

Det er et veldig stort potensial, noe energikommisjonen også har understreket. Det er sjølsagt et teoretisk potensial, men det er et mål å strekke seg etter, og hvis en klarer å realisere en del av det, vil det bety en sterk økning i bruken av fjernvarme sammenlignet med i dag.

Regulering av fjernvarmebransjen har ligget fast over mange år. Samtidig har kraftmarkedet endret seg vesentlig. Derfor er det også viktig at NVE har foretatt en utredning av prisregulering av fjernvarme. Det er åpenbart behov for å likebehandle fjernvarmekundene og strømkundene på en annen måte enn tidligere.

Regjeringen har også meldt at NVE har foreslått endringer i energiloven som kan muliggjøre en økning i inntektene for fjernvarmeselskapene, og den type lovendringer bør etter hvert legges fram for Stortinget. På samme måte bør regjeringen også – slik en samlet komité foreslår – gjennomgå rammevilkårene, slik at uheldig konkurransevridning unngås.

Forslaget vi behandler i dag, omhandler også avfallsforbrenningsavgiften. Det er ikke noen tvil om at den utgjør en svært uheldig konkurransevridning for fjernvarme. Forbrenning av avfall er den viktigste energikilden til fjernvarme. Sjøl om avgiften er en del av de samlede klimaavgiftene, har den fått noen virkelig absurde utslag. I dag er det mer lønnsomt å frakte avfallet til svenske anlegg enn å behandle avfallet lokalt, enten det er på Vestlandet eller i Trøndelag. Gjennom avgifter svekker vi altså norske avfallsanlegg og dermed fjernvarmeaktører og sender fra oss avfall som kunne ha vært en kilde til fornybar energi i Norge. Slik kan ikke prising av klimagassutslipp skje. Dette er et paradoks som bør endres. Denne avgiften er i dag om lag dobbelt så høy som i Sverige og bør derfor enten fjernes eller i det minste reduseres til svensk nivå.

Jeg må si at jeg etter å ha hørt på Høyres tordentale mot avfallsforbrenningsavgiften her i dag må spørre meg sjøl: Hvorfor kan de ikke bidra til et flertall for en faktisk reduksjon av den avgiften? I stedet er Høyre igjen en slags støttestav for Arbeiderpartiet for å utrede rammevilkårene, i stedet for faktisk å vedta en endring.

Lokal avfallshåndtering bidrar til bedre sirkulær økonomi, lavere klimagassutslipp og brensel til fjernvarme. Alle erkjenner det. Da må vi også erkjenne hva som er det virkelige problemet, og i dag er det avfallsforbrenningsavgiften.

Terje Halleland (FrP) []: Tilgang på energi har blitt et svært aktuelt tema. De fleste er enige om at vi har behov for både mer kraft og mer kraftproduksjon. Jeg tror de fleste ønsker en teknologinøytral tilnærming til kraftproduksjon, hvor oppsider og nedsider vurderes. Er det noe vi har fått med oss, er det at kraftproduksjon har sine nedsider.

Fjernvarme er en av de kraftproduksjonsmåtene som ikke har disse nedsidene. Det er vel en av de mest konfliktfrie kraftproduksjonsmåtene vi har. Når en samtidig ser det potensialet vi har innenfor fjernvarme, er det svært uheldig at vi ikke utnytter det bedre.

Det har nok litt med historikken vår å gjøre. Vi har i lang tid hatt tilgang på rikelig og rimelig fornybar kraft, og derfor har vi ikke sett behovet for å utnytte det potensialet vi har på fjernvarme. I dag er dette annerledes, og det er mangel på både kraft og kraftnett. Derfor er det viktig at vi også tar med oss fjernvarme når vi ser på økt kraftproduksjon og det store potensialet som kan utnyttes i fjernvarme.

I en mer sirkulær økonomi vil også fjernvarme kunne spille en stor rolle, med overskuddsvarme fra avfallsforbrenning og industri. Dette er energi som altfor lenge ikke har blitt utnyttet, men skal vi få til en økt satsing, må det tilrettelegges for det. Da må det ikke være større usikkerhet rundt fjernvarme, verken for produsent eller for konsument, enn hva det er rundt å bruke andre energikilder.

Fremskrittspartiet er veldig glad for at vi i dag får flertall for de forslagene det er flertall for. Det er et viktig steg i rett retning. Rammevilkår må gjennomgås om en skal få til en ønsket satsing på avfallsforbrenning og fjernvarme.

En kan mene hva en vil om en CO2-avgift på avfallsforbrenning, men det er vanskelig å argumentere for at denne avgiften øker potensialet for utbygging av fjernvarme. Det er flere problemstillinger, og det er flere som har tatt dem opp – også den problemstillingen som er mellom anlegg som er en del av kvotepliktig sektor, og dem som ikke er det. Dette kan selvfølgelig være konkurransevridende. Prinsippet om at forurenser skal betale, er bra, men er det et bra prinsipp for avfallsforbrenning? Er avfallsforbrenning et problem, eller er det en løsning på et? Her mener jeg at avgiftene burde vært lagt inn på en helt annen plass i verdikjeden.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg har lyst til å takke for et veldig godt Dokument 8-forslag som gir et viktig flertall på Stortinget. Fjernvarme har et stort potensial også i Norge. Det utgjør i dag en kraftmengde tilsvarende omtrent 7,9 TWh, som er betydelig. Nå snakker vi veldig mye om avfallsforbrenning som en varmekilde, men det er jo sjøvann, biobrensel, kloakk fra industri, varme derfra og andre kilder som også skal bidra inn i fjernvarmenettene.

Fjernvarme er en betydelig varmekilde mange steder. I Oslo er det 28 pst. av varmebehovet. Jeg er en av kundene. Samtidig er byer vi kan sammenligne oss med, f.eks. Stockholm og København, oppe i 80–90 pst. Venstre, sammen med andre partier, har derfor lagt fram et forslag om at det bør utarbeides en handlingsplan for hvordan vi kan nå et mål om å ha fjernvarme tilsvarende 15 TWh innen 2035. Det er fullt mulig å få til, men det trengs et målrettet arbeid for å komme dit. Det er det ene store temaet i denne saken: Hvordan gjør vi det større? Hvordan får vi i gang mer fjernvarme og tar det i bruk også i Norge?

Det andre, som flere har vært inne på, er den akutte situasjonen avfallsforbrenningsanleggene og flere fjernvarmeselskaper er i akkurat nå. Det handler om manglende lønnsomhet. CO2-avgiften er en av problemstillingene. Fra Venstres side er vi glad for at det er nettopp det vedtaket som nå kommer, som får et flertall, nemlig at en må se på en større helhet omkring fjernvarmeselskapene. En ting er CO2-avgiften, og en må se på hvordan denne balanseres opp mot kvotepris og situasjonen i Sverige, men avfallsforbrenningsanleggene skal også gjøre mer i årene framover.

Når det gjelder utslipp, har vi flere anlegg hvor vi trenger å se på hvordan vi kan få til karbonfangst og lagring. Klemetsrud er nå i gang med sitt, men også flere av de mindre bør innrettes. Samtidig bør man se på hvilke støtteordninger vi har for å få på plass karbonfangst og lagring, men også å prise biogene utslipp. Der bør en også ha en inntekt i avfallsforbrenningsanleggene når dette lagres.

Jeg synes det flertallet vi har her, er bra. Jeg skulle ønske det også ble flertall for en handlingsplan for å få 15 TWh (presidenten klubber) innen 2035, men det vil være noe Venstre følger opp senere.

Presidenten []: Tida er ute.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen er opptatt av å styrke fjernvarmens viktige rolle i det norske energisystemet, og jeg er glad for at Stortinget er med på det. Der fjernvarme kan erstatte kraftforbruk om vinteren, kan det redusere behovet for investeringer i kraftsystemet og virke positivt på effektbalansen vinterstid. Samtidig melder flere aktører i fjernvarmemarkedet om økonomiske utfordringer, og regjeringen jobber derfor langs flere spor for å redusere barrierer mot en god utvikling av fjernvarme.

Energidepartementet fastsatte 2. april endringer i energimerkeforskriften for bygninger som bl.a. legger bedre til rette for oppvarmingsløsninger som samspiller med kraftsystemet. Fjernvarme likestilles med effektive oppvarmingsløsninger basert på strøm gjennom en innføring av vektingsfaktorer. I regjeringens forslag til lov om norgespris og strømstønad til husholdninger legger vi opp til likebehandling av fjernvarmekunder og strømkunder. Husholdninger som bruker fjernvarme, skal også få tilgang til norgespris. Strømstønaden til fjernvarme skal ikke gå på bekostning av fjernvarmeselskapene.

Videre varslet regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025 at Energidepartementet vil vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme, og det arbeider vi med nå. Prisreguleringen er et sentralt rammevilkår for fjernvarmebransjen, og det er viktig at den er tilpasset dagens varme- og strømmarked. Jeg er opptatt av at eventuelle endringer i prisreguleringen gjøres på en måte som fortsetter å ivareta kundene som benytter fjernvarme til oppvarming.

Forurenser-betaler-prinsippet gjelder også for forbrenning av avfall, og avfallsbransjen slipper ut omtrent 1 million tonn CO2 i året. Avgiften er utformet på en måte som gjør at den belønner selskaper som reduserer sine utslipp, f.eks. ved bedre utsortering av plast eller ved på sikt å investere i karbonfangst og lagring. En utfordring flere aktører trekker fram, er at avgiften fører til økt eksport av avfall. Miljødirektoratets tall viser imidlertid at avfallsmengdene som sendes ut av landet, ikke har økt i 2023 eller 2024, men jeg kommer selvfølgelig til å følge med på utviklingen videre.

Regjeringen har også gjort andre grep som er viktige for fjernvarme. Vi har inngått en ny styringsavtale med Enova der energi igjen er en del av Enovas målstruktur, og Enova har viktige støtteprogrammer som bidrar til utviklingen av fjernvarme. Sist høst fastsatte departementet to nye forskrifter med krav til energikartlegging og gjennomføring av kost-nytte-analyse for utnyttelse av overskuddsvarme. Overskuddsvarme fra datasentre og andre virksomheter kan i mange tilfeller utnyttes som fjernvarme.

Regjeringen vedtok sist høst nye planretningslinjer som sier at kommunene skal samarbeide med fjernvarmekonsesjonærer for å utnytte lokale varmeressurser på en god måte, herunder overskuddsvarme. Regjeringen er opptatt av å styrke fjernvarmens viktige rolle i det norske energisystemet. Endringen vi har innført, og endringen vi jobber med, viser det tydelig. Jeg er glad for at en samlet komité også ønsker å utforske fjernvarmens muligheter for å legge til rette for et effektivt og godt energisystem.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ola Elvestuen (V) []: Det er mange fjernvarmeselskaper som nå sliter, og det er særlig de som bygger på avfallsforbrenning. Som jeg prøvde å si i mitt innlegg: Vi skal oppnå flere ting samtidig. Vi skal kutte klimagassutslipp, og vi skal øke materialgjenvinningsandelen av avfall. Det skal vi gjøre. Vi trenger også å lagre mer biogen CO2 – eller vi må lagre mer CO2, også det som går i avfallsforbrenningsanleggene. Det er altså mye som må vurderes samtidig, men vi har dårlig tid. Det vil si: Selskapene svarer at de ikke nødvendigvis trenger vedtak nå, men de vil trenge det allerede til høsten, når budsjettet for neste år kommer, og at det altså er endringer.

Spørsmålet er: Når man får et vedtak her om at man gjennomgår hele situasjonen for fjernvarmeselskapene, vil man kunne være i mål med å få tiltak og en sak før jul, slik at vi får dette inn i budsjettet for neste år?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Som representanten vet veldig godt: Statsbudsjettet kommer når det kommer, og innholdet i statsbudsjettet kommer når statsbudsjettet kommer.

Jeg kan likevel forsikre om at dette er en problematikk regjeringen jobber med kontinuerlig. Flere av grepene nevnte jeg i mitt innlegg. Det viser at vi fortløpende gjør tiltak for å legge godt til rette for fjernvarme i Norge. Det skal vi fortsette å gjøre framover. Et eksempel er prisreguleringen. Der leverte NVE sitt innspill 19. juni i fjor. Det er jo en prisregulering som er blitt gammel. Den har hatt sine gode historiske begrunnelser, med den tette linken som har vært til strømprisen. Nå har vi fått mange nyttige innspill i innspillsrunden. Energidepartementet jobber videre med den saken og kommer selvfølgelig til å komme tilbake til Stortinget på hensiktsmessig måte hvis det er behov for f.eks. lovendringer i forbindelse med ny regulering knyttet til pris.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 31.

Votering, se tirsdag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel